Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed
og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og
lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness
Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud
og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt,
Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og
fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslaget i Dokument 8:66
S (2024–2024) om å styrke logopeddekningen. Komiteen viser
til at helse- og omsorgsministeren har uttalt seg om forslaget i
brev til komiteen av 22. januar 2024. Helse- og omsorgsministeren
har bedt om innspill fra Kunnskapsdepartementet knyttet til forslagene
som angår ansvarsområdet til forsknings- og høyere utdanningsministeren.
Brevet fra helse- og omsorgsministeren følger som vedlegg til denne
innstillingen. Komiteen viser til at
det er avholdt skriftlig høring i saken og 13 skriftlige høringsinnspill
fra institusjoner og enkeltpersoner, ble mottatt innen fristen. Høringsinnspillene
er tilgjengeliggjort på stortinget.no.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne fremmer fem forslag som skal styrke logopeddekningen
i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens
svarbrev.
Disse medlemmer viser
til at flere av forslagene angår ansvarsområdet til forsknings-
og høyere utdanningsministeren.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
og Pasientfokus er bekymret for den nåværende underfinansieringen
og ressursmangelen ved logopediutdanningene i Norge. Disse medlemmer påpeker at den økonomiske
situasjonen og stillingsstoppen ved flere universiteter truer kvaliteten
på utdanningen. Disse medlemmer mener
det er kritisk å sikre tilstrekkelige ressurser for å opprettholde
høye standarder i utdanningen, spesielt med tanke på det økende behovet
for kvalifiserte logopeder i både helse- og opplæringssektoren.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det må foretas en økning i finansieringen
til utdanningsinstitusjonene og etableres et femårig utdanningsløp
for å møte internasjonale standarder.
Gitt den høye etterspørselen etter logopedtjenester oppfordrer disse medlemmer til å øke antall studieplasser
i logopedi. Det er høyt søkertall til studiet, og gjennomføringsgraden
ved alle studiestedene er høy.
Disse medlemmer mener
også at logopeder bør innlemmes i autorisasjonsordningen. Disse medlemmer påpeker at mangelen på
autorisasjon ikke bare er en trussel mot pasientsikkerheten, men også
mot kvaliteten på logopediske tjenester generelt. Autorisasjon vil
sikre at kun kvalifiserte fagpersoner kan jobbe som logopeder, noe
som vil styrke pasientsikkerheten og tjenestekvaliteten. Disse medlemmer mener at Norge bør følge
etter andre europeiske land og innføre autorisasjon for logopeder.
Disse medlemmer er
opptatt av at alle skal ha lik tilgang til nødvendige helse- og
opplæringstjenester uavhengig av bosted eller økonomisk situasjon.
Det uttrykkes bekymring for avviklingen av kommunale logopedtjenester
og at dette skaper uønsket variasjon i tilbudet på tvers av kommunene. Disse medlemmer mener derfor forslaget
om å gjøre logopedtjenester til en lovpålagt oppgave for kommunene
vil sikre at tjenestene opprettholdes, og at kvaliteten på tjenestene
blir ivaretatt i tråd med nasjonale faglige retningslinjer.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus mener det er nødvendig med et sterkere
samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, helse- og opplæringssektoren, og
relevante fagorganisasjoner for å sikre at logopediutdanningen er
tilpasset framtidige behov. Dette inkluderer å ta innspill fra fagmiljøer
om hvordan praksisperiodene best kan organiseres for å maksimere studentenes
læring og forberedelse til arbeidslivet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at logopedi er et svært bredt fagfelt. Slagrammede som har utfordringer
med å snakke, pasienter med MS, pasienter med Parkinson sykdom,
pasienter med strupekreft, folk med stemmevansker, og barn og unge
med språkvansker er blant gruppene som har behov for logopedtjenester. Disse medlemmer viser til at en rekke
høringsinstanser mener det over lang tid har vært en utfordring
at det er uklare ansvarsforhold mellom utdanningssektoren og helsesektoren.
Det kunstige skillet mellom helse og opplæring har ifølge Norsk Logopedlag
vært til hinder for en effektiv og hensiktsmessig organisering og
finansiering av logopediske tjenester. De mener det er behov for
å styrke, samle og videreutvikle logopedtjenesten, ikke bygge videre
på og forsterke et skille mellom opplæring og helse. Disse medlemmer støtter dette og viser
til at det for brukere og pasienter er likegyldig om de mottar logopedtjenester på
bakgrunn av helse- eller utdanningslovgivning.
Disse medlemmer støtter
LHLs påpekning:
«Mangel på logopedhjelp kan få store
psykologiske, sosiale og helsemessige konsekvenser for den enkelte pasient,
men også betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser. Mange vil ikke
kunne gå tilbake til jobb uten opptrening eller rehabilitering hos
logoped, og det vil igjen føre til økt behov for helsetjenester
og velferdsordninger.»
Disse medlemmer understreker
behovet for å investere i forskning og innovasjon for å sikre at
Norge holder tritt med internasjonal utvikling innen logopedi. Dette
vil ikke bare forbedre kvaliteten på utdanningen, men også bidra
til utviklingen av nye behandlingsmetoder som kan komme pasientene
til gode.
Disse medlemmer påpeker
spesielt behovet for å sikre at logopedtjenester er tilgjengelige
i hele landet, inkludert i distriktsområder. Dette kan innebære
spesielle tiltak for å tiltrekke og beholde logopeder i disse områdene,
som for eksempel tilbud om spesialisering, støtte til videreutdanning,
eller andre økonomiske incentivordninger.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus legger vekt på behovet for
å styrke og forbedre logopediutdanningen, autorisasjonen, og tilgjengeligheten
til logopedtjenester for å sikre høy kvalitet og likeverdige tjenester
for hele befolkningen.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
og Pasientfokus fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
en sak for Stortinget om tiltak for å styrke logopedtjenesten i
kommunene, og vurdere logoped som kjernekompetanse og lovpålagt
tjeneste.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i sin
gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning
av helsepersonell, om å innlemme logoped i autorisasjonsordningen.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra
til at masterprogrammet i logopedi ved NTNU får grunnfinansiering fra
Kunnskapsdepartementet, slik øvrige logopediutdanninger får.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man kan sikre og
styrke framtidig utdanning av logopeder. Dette innebærer: å sikre
lik finansiering av logopediutdanningen ved utdanningsstedene, plassere
utdanningen i riktig finansieringskategori (2), og vurdere behovet
for en femårig utdanning i logopedi.»
«Stortinget ber regjeringen om å
gi Statped et spesialoppdrag slik at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten
og Statped kan opprettholdes for stemmevanskefeltet. Statped må
også kunne ta imot henvisninger vedrørende voksne med ervervede
språk- og talevansker, ikke bare fra skoleverket (PPT eller voksenopplæring),
men også fra helsevesenet (herunder privatpraktiserende logopeder).»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt har merket seg Riksrevisjonens
nylig framlagte rapport Dokument 3:12 (2023–2024) Rehabilitering
i helse- og omsorgstjenestene. Rapporten viser at nesten ingenting
har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i
2012. Tiltakene har ikke gitt resultater, og Riksrevisjonens nye
undersøkelse viser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt
kompetanse på området. En undersøkelse utført av LHL Hjerneslag
og Afasi (Slagnytt & Afasiposten nr. 3 – 2023), tyder på at
hver tredje kommune er uten logopedtilbud til voksne.
Riksrevisjonens hovedkonklusjoner i Dokument 3:12
(2023–2024) er:
-
«- Mange pasienter
får ikke de rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten.
-
- Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunehelsetjenesten fungerer flere steder ikke til det beste
for pasientene.
-
- Der det er svakheter i rehabiliteringstjenestene
får dette store konsekvenser for pasientenes helse, arbeidsevne,
familieliv og fritid.
-
- Styringen av rehabiliteringstjenestene
er mangelfull på alle nivåer.»
For disse medlemmer er
dette en god grunn til å be regjeringen fremme en sak for Stortinget
om tiltak for å styrke logopedtjenesten i kommunene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
mangeårige engasjement for en styrket logopedtjeneste og setter pris
på dette representantforslaget.