Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Marte Eide Klovning og Mona Nilsen, fra Høyre, Tage Pettersen og Tore Grobæk Vamraak, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til at hensikten med lovproposisjonen er å sikre utvalget som er nedsatt til å granske utenlandsadopsjoner til Norge, tilgang til informasjon som er nødvendig for at utvalget skal kunne utføre sine oppgaver på en forsvarlig og rettssikker måte.

Komiteen viser til at et overordna formål med arbeidet er å få svar på om det har vært ulovlige eller uetiske forhold i sammenheng med utenlandsadopsjoner til Norge. Utvalget skal undersøke om systemet for adopsjoner til Norge har vært forsvarlig. Dette inkluderer spørsmål om regelverk og praksis. Utvalget skal se på om hensynet til rettssikkerhet og menneskerettslige forpliktelser, inkludert barnets beste, har vært ivaretatt. Målet er videre å lære av eventuelle svakheter i systemet. Gjennomgangen skal gi et grunnlag for lovutvikling og utvikling av praksis for kontroll og tilsyn. Hovedproblemstillingen for utvalget er å undersøke om norske styresmakter har hatt god nok kontroll med utenlandsadopsjoner, og avdekke om det har skjedd ulovligheter ved adopsjoner til Norge.

Komiteen viser til at det er bedt om skriftlige innspill i saken, men at det ikke har kommet noen innspill.

Komiteen legger til grunn at det er helt sentralt at utvalget gis et best mulig grunnlag for å granske utenlandsadopsjoner til Norge. Det innebærer at utvalget har behov for tilgang til informasjon som er relevant og nødvendig for å oppfylle utvalgets mandat.

Komiteen viser til at utvalget skal granske adopsjoner på systemnivå, men skal også gå inn i et utvalg av konkrete enkeltsaker. Disse enkeltsakene vil omfatte en stor mengde taushetsbelagte og sensitive personopplysninger. Utvalget kan også ha behov for annen taushetsbelagt informasjon for å utføre oppdraget sitt. Videre viser komiteen til at departementet har sett hen til hvordan lignende utvalg og kommisjoner har blitt regulert, slik som Partnerdrapsutvalget, Nav-granskningsutvalget og Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Komiteen viser til at lovforslaget åpner for at utvalget kan behandle personopplysninger som er nødvendige for formålet med utvalgets arbeid, uten samtykke fra den som opplysningene gjelder. Komiteen viser til § 4 i lovforslaget og det faktum at bestemmelsen ikke medfører noen begrensning i den registrertes rett til å klage og bruke rettsmidler etter personvernforordningen kapittel 8.

Komiteen viser til § 4 andre ledd, som innebærer et unntak fra den registrertes rett til innsyn i personopplysningene om vedkommende etter personvernforordningen artikkel 15, dersom det kreves en uforholdsmessig stor innsats å gi innsyn. Dette innebærer at den registrerte fortsatt har rett til innsyn i opplysninger om vedkommende selv etter personvernforordningen artikkel 15, dersom det ikke krever en uforholdsmessig stor innsats å gi vedkommende innsyn. Utvalget skal foreta en konkret vurdering av om det er forholdsmessig å gi innsyn eller ikke.

Komiteen viser til at utvalget som behandlingsansvarlig selv tar ansvar for at de personopplysningene utvalget behandler, er adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålene de behandles for. Komiteen viser til at utvalget og enhver som utfører arbeid for det, har taushetsplikt.

Komiteen merker seg at utvalget skal legge til rette for mest mulig åpenhet i arbeidet sitt, at enkeltpersoner skal kunne ta kontakt med utvalget, og at utvalget skal ha et system for å kunne ta imot opplysninger fra privatpersoner og bruke disse som bakgrunn for arbeidet. Utvalget skal også sørge for innspill fra og dialog med aktuelle aktører, inkludert organisasjoner for adopterte, adopterte som ikke er knyttet til en organisert gruppering og adoptivforeldre. Utvalget kan også motta opplysninger fra granskingsutvalg mv. fra andre land, men det ligger i utgangspunktet utenfor utvalgets mandat å dele opplysninger om enkeltsaker i forbindelse med granskinger av adopsjoner i opprinnelseslandene. Komiteen legger til grunn at det er en adgang til, og ikke en plikt, å gi utvalget nødvending opplysninger.

Komiteen viser til at det følger av lovforslaget § 5 at opplysninger som utvalget har mottatt i forbindelse med arbeidet, ikke skal kunne brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak, eller som dokumentasjon i tilsynssaker som kan gi grunnlag for reaksjoner mot enkeltpersoner.

Komiteen viser til at det framgår av lovforslaget § 6 første ledd at loven skal tre i kraft straks, og det følger av bestemmelsens andre ledd at lovforslaget § 2 og § 4 oppheves når utvalget har avsluttet sitt arbeid.