Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Marte Eide Klovning og Mona
Nilsen, fra Høyre, Tage Pettersen og Tore Grobæk Vamraak, fra Senterpartiet,
Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet,
Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra
Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til at hensikten med
lovproposisjonen er å sikre utvalget som er nedsatt til å granske utenlandsadopsjoner
til Norge, tilgang til informasjon som er nødvendig for at utvalget
skal kunne utføre sine oppgaver på en forsvarlig og rettssikker
måte.
Komiteen viser til
at et overordna formål med arbeidet er å få svar på om det har vært
ulovlige eller uetiske forhold i sammenheng med utenlandsadopsjoner
til Norge. Utvalget skal undersøke om systemet for adopsjoner til
Norge har vært forsvarlig. Dette inkluderer spørsmål om regelverk
og praksis. Utvalget skal se på om hensynet til rettssikkerhet og
menneskerettslige forpliktelser, inkludert barnets beste, har vært
ivaretatt. Målet er videre å lære av eventuelle svakheter i systemet. Gjennomgangen
skal gi et grunnlag for lovutvikling og utvikling av praksis for
kontroll og tilsyn. Hovedproblemstillingen for utvalget er å undersøke
om norske styresmakter har hatt god nok kontroll med utenlandsadopsjoner,
og avdekke om det har skjedd ulovligheter ved adopsjoner til Norge.
Komiteen viser til
at det er bedt om skriftlige innspill i saken, men at det ikke har
kommet noen innspill.
Komiteen legger
til grunn at det er helt sentralt at utvalget gis et best mulig
grunnlag for å granske utenlandsadopsjoner til Norge. Det innebærer
at utvalget har behov for tilgang til informasjon som er relevant
og nødvendig for å oppfylle utvalgets mandat.
Komiteen viser til
at utvalget skal granske adopsjoner på systemnivå, men skal også
gå inn i et utvalg av konkrete enkeltsaker. Disse enkeltsakene vil
omfatte en stor mengde taushetsbelagte og sensitive personopplysninger.
Utvalget kan også ha behov for annen taushetsbelagt informasjon
for å utføre oppdraget sitt. Videre viser komiteen til
at departementet har sett hen til hvordan lignende utvalg og kommisjoner
har blitt regulert, slik som Partnerdrapsutvalget, Nav-granskningsutvalget
og Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Komiteen viser til
at lovforslaget åpner for at utvalget kan behandle personopplysninger
som er nødvendige for formålet med utvalgets arbeid, uten samtykke
fra den som opplysningene gjelder. Komiteen viser til
§ 4 i lovforslaget og det faktum at bestemmelsen ikke medfører noen
begrensning i den registrertes rett til å klage og bruke rettsmidler
etter personvernforordningen kapittel 8.
Komiteen viser til
§ 4 andre ledd, som innebærer et unntak fra den registrertes rett
til innsyn i personopplysningene om vedkommende etter personvernforordningen
artikkel 15, dersom det kreves en uforholdsmessig stor innsats å
gi innsyn. Dette innebærer at den registrerte fortsatt har rett
til innsyn i opplysninger om vedkommende selv etter personvernforordningen
artikkel 15, dersom det ikke krever en uforholdsmessig stor innsats
å gi vedkommende innsyn. Utvalget skal foreta en konkret vurdering
av om det er forholdsmessig å gi innsyn eller ikke.
Komiteen viser til
at utvalget som behandlingsansvarlig selv tar ansvar for at de personopplysningene utvalget
behandler, er adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig
for formålene de behandles for. Komiteen viser
til at utvalget og enhver som utfører arbeid for det, har taushetsplikt.
Komiteen merker
seg at utvalget skal legge til rette for mest mulig åpenhet i arbeidet
sitt, at enkeltpersoner skal kunne ta kontakt med utvalget, og at
utvalget skal ha et system for å kunne ta imot opplysninger fra privatpersoner
og bruke disse som bakgrunn for arbeidet. Utvalget skal også sørge
for innspill fra og dialog med aktuelle aktører, inkludert organisasjoner
for adopterte, adopterte som ikke er knyttet til en organisert gruppering
og adoptivforeldre. Utvalget kan også motta opplysninger fra granskingsutvalg
mv. fra andre land, men det ligger i utgangspunktet utenfor utvalgets mandat
å dele opplysninger om enkeltsaker i forbindelse med granskinger
av adopsjoner i opprinnelseslandene. Komiteen legger
til grunn at det er en adgang til, og ikke en plikt, å gi utvalget
nødvending opplysninger.
Komiteen viser til
at det følger av lovforslaget § 5 at opplysninger som utvalget har
mottatt i forbindelse med arbeidet, ikke skal kunne brukes som bevis
i en senere straffesak eller sivil sak, eller som dokumentasjon
i tilsynssaker som kan gi grunnlag for reaksjoner mot enkeltpersoner.
Komiteen viser til
at det framgår av lovforslaget § 6 første ledd at loven skal tre
i kraft straks, og det følger av bestemmelsens andre ledd at lovforslaget
§ 2 og § 4 oppheves når utvalget har avsluttet sitt arbeid.