Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen,
fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen,
fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen
og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank
Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre,
André N. Skjelstad, viser til representantforslag Dokument
8:69 S (2023–2024) fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve,
Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Himanshu Gulati
om oppheving av endret veinormal.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne mener at «den beste løsningen for både trafikksikkerhet
og kapasitet er at hovedveier bygges ut med fire felt som kan håndtere
den trafikkveksten som vil komme». Komiteen viser
til at forslagsstillerne som en konsekvens av dette vil at regjeringens
godkjenning av endringer i veinormalen må oppheves.
Komiteen viser til
statsrådens svarbrev av 30. januar 2024. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen. Komiteen merker
seg at bakgrunnen for de nye veinormalene er Stortingets vedtak
som ble gjort gjennom behandlingen av Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet
2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), der det ble presisert at regjeringen
i forbindelse med vurderingen av veiporteføljen i NTP opp mot en
effektiv gjennomføring og oppfølging av klimamålene, også skulle vurdere
veinormalene.
Komiteen merker
seg at Statens vegvesen sine forslag til endringer i veinormalene
har vært ute på høring og at de endrede veinormalene godkjent av
Samferdselsdepartementet, er basert på høringsinnspill og anbefalinger
fra fagmyndigheter.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, vil understreke
at endret veinormal innebærer større fleksibilitet ved planlegging
og utbygging av veinettet. Ny veinormal endrer ikke mulighetene
for å bygge firefelts motorvei, men legger blant annet til rette
for at man også kan vurdere hastighetsklasser 90 km/t og 100 km/t
på denne type vei. Dette har det også vært mulig å gjøre innenfor
tidligere veinormaler, men det betinget en egen fraviksbehandling
i Vegdirektoratet.
Flertallet er opptatt
av å vise til at fleksibilitet i veinormalen vil føre til at man
i veiprosjekter får bedre effektivitet og fremdrift, flere muligheter
for fornuftig arealbruk og det legger til rette for løsninger som
i større grad tar hensyn til klima og miljø.
Komiteens medlemmer
fra Høyre er svært fornøyd med at de nye veinormalene ikke
endrer terskelen for å bygge firefelts motorveier. Disse
medlemmer ønsker ikke nedskalering av veiprosjekter, det må
fortsatt bygges for fremtiden, men mer fleksibilitet i veinormalene
vil gi bedre effektivitet og fremdrift, som også gir mer fornuftig
bruk av pengene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er behov for rask videre
utbygging av et høyhastighetsveinett, som binder landsdelene sammen
og som gir god kapasitet og trygghet. Etableringen av Nye Veier
AS har gitt raskere, mer sammenhengende og rimeligere utbygging
av høyhastighetsveier med fullverdig kapasitet og sikkerhet. Disse medlemmer er bekymret for virkningen
av forringet veinormal på både kort og lang sikt. Endringene vil
gi veiutbygginger med dårligere kapasitet og lavere sikkerhet. Erfaring
tilsier at bygging av to/trefelts veier relativt raskt innhentes
av trafikkveksten. Dette gir igjen kapasitetsutfordringer og man
må bygge veien på nytt med full kapasitet. Den nye veinormalen gir
derfor dårlig forvaltning av både veibudsjett og naturen.
Disse medlemmer er
forbauset over at forslag om at nye hovedveier i tiden som kommer
skal kunne ha dårligere kvalitet enn hva som har vært situasjonen de
siste årene, kommer fra statens fagorgan for veisaker. Disse medlemmer finner grunn til å bemerke
at det etter regjeringsskiftet har vært en negativ utvikling når det
gjelder alvorlige ulykker og at det må legges til grunn at forhold
ved veiens kvalitet er en medvirkende faktor til dette. Det må videre
legges til grunn at veksten i veitrafikken for både person- og varetransport
vil øke i årene som kommer.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen ikke er konsekvent i sine vurderinger av egne
veinormaler når regjeringen fortsetter å kaste vekk skattebetalernes midler
på planlegging av firefelts vei under Romsdalsfjorden i Møreaksen-prosjektet,
til «hele» 2 292 biler i døgnet. Samtidig økes grunnlaget for firefeltsveier
til 15 000 biler på veier med både 12 000, 13 000 og 14 000 biler
i døgnet. Disse må dermed klare seg med to/trefelts vei, veier som
er utgått på dato innen kort tid.
Disse medlemmer finner
grunn til å bemerke at forringelsen av veinormalen må settes inn
i en helhet av regjeringens vei- og kjøretøypolitikk. Ikke bare
skal nye veier kunne få dårligere standard og kapasitet. Hovedveiutbyggingen
skal også reduseres. Samtidig øker vedlikeholdsetterslepet for riksvei
i 2024 med 1,2 mrd. kroner, ifølge svar på budsjettspørsmål nr.
162 fra Fremskrittspartiets Stortingsgruppe.
Disse medlemmer registrerer
med bekymring at regjeringen vil redusere ressursbruken i veisektoren samtidig
som både bompenger og kjøretøyavgifter økes kraftig. AP-SP regjeringen
har gjeninnført bilen som avgiftspolitisk melkeku. Bilistene får
tilbake et riksveinett i fortsatt forfall, samtidig som antall nye
hovedveiprosjekter blir færre. Veier som blir bygd skal få mindre
kapasitet og svakere sikkerhet.
Disse medlemmer vil
avvise regjeringens beslutning om veinormal samt premissene for
beslutningsgrunnlaget, og fremmer følgende forslag,
«Stortinget ber regjeringen oppheve
godkjenning av Statens vegvesens forslag til endret veinormal.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er svært fornøyd med at Samferdselsdepartementet
ba Statens vegvesen gå gjennom veinormalene. Veinormalene legger
føringer for hvordan nye veier skal bygges. De påvirker derfor ressursbruken
i sektoren og hvor mye penger som er igjen til å utbedre og vedlikeholde
de veiene vi har. Veinormalene har mye å si for hvor stor påvirkning
veiene har på natur, matjord, friluftsområder og klima.
Dette medlem mener
at fleksibiliteten i veinormalene må brukes til å redusere tapet
av matjord og natur, og til å holde utbyggingskostnadene nede. Situasjonen
i dag er den stikk motsatte. Flere veier bygges og planlegges med
en overdimensjonert standard, flere av dem i strid med eksisterende
veinormaler. Sosialistisk Venstreparti fikk gjennomslag for en gjennomgang
av veinormalene i nasjonalbudsjettet for 2022. Formålet var å se
på muligheten for å hente klimagevinster og kutte kostnader blant
annet ved å endre terskelen for når man bygger firefelts veier. Dette medlem er svært glad for at det
ble konkludert med at man kan bygge to/trefelts-vei på veier med
mer trafikk enn tidligere tillatt.
Dette medlem er
fornøyd med regjeringens endringer i veinormalene. Nye motorveier
skaper mer privatbilisme og økte klimagassutslipp. De er arealkrevende,
de bygger ned matjord og sårbar natur, og er svært dyre også for
privatpersoner i form av bompenger. Dette
medlem mener man er nødt til å vri de store summene bort fra
firefelts motorveier og bruke dem på trygge hverdagsveier.
Likevel er dette medlem svært
kritisk til at de nye veinormalene ikke endrer terskelen for å bygge
store firefelts motorveier. Dette medlem mener
åpningen for å bygge firefeltsvei ved årsdøgntrafikk (ÅDT) under
15 000, bør fjernes. Innslagspunktet for bygging av firefelts motorvei
er i dag en ÅDT på 12 000. Mens man i Norge bygger firefelts motorveier
ved en forventet ÅDT på 12 000 kjøretøy, og tidvis også ved en ÅDT
på 6000, bygger Sverige tofeltsvei med midtdeler og forbikjøringsfelt
på strekninger med inntil 15–20 000 kjøretøy i døgnet. I Tyskland
bygger man så brede veier først ved en ÅDT på 18 000. Sammenlignet
med land Norge liker å sammenligne seg med, er 12 000 et svært lavt
innslagspunkt for motorvei.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke innslagspunktet
for bruk av firefelts motorvei fra årsdøgntrafikk (ÅDT) på 12 000
kjøretøy til 15 000 kjøretøy.»