Komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen
og Torstein Tvedt Solberg, frå Høgre, Turid Kristensen og Tage Pettersen,
frå Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, frå Framstegspartiet,
Silje Hjemdal,frå Sosialistisk Venstreparti, Kathy
Lie, og frå Venstre, leiaren Grunde Almeland, viser til representantforslaget
om føreseielegheit for frivilligheita. Forslaget understrekar frivilligheita
si viktige rolle i samfunnet og at ordninga med momskompensasjon
er hefta med uføreseielegheit. Dette i motsetning til kommersielle
aktørar, som ikkje betaler moms på sine innkjøp. I representantforslaget vert
det foreslått å gjere momskompensasjonen for frivilligheita regelstyrt
for 2025.
Komiteen har ikkje
hatt eiga høyring i saka, men har mottatt fleire utsegner om representantforslaget. Komiteen viser til kultur- og likestillingsministeren sitt
svarbrev til komiteen av 28. januar 2024, der det blir bekrefta
at full momskompensasjon til frivillige organisasjonar er gitt i
2021, 2022 og 2023, i tillegg til at det i budsjettet for 2024 er
lagt til rette for full kompensasjon til desse. Det vert vidare
vist til at ordninga er styrkt med nesten 700 mill. kroner sidan
2022, og at ordninga er det viktigaste verkemiddelet for å styrke
heile breidda av frivillig sektor, og for å legge til rette for
aktivitet og deltaking i heile landet. Regjeringa legg opp til justeringar av
ordninga, og spørsmålet om regelstyring vert sendt på høyring sommaren
2024.
Medlemene i
komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til at
frivilligheita bidreg med aktivitet, læring og inkludering i alle
delar av landet. Gjennom idretten blir fysisk aktivitet, folkehelse og
samhald i alle lokalsamfunn sikra. For å støtte opp om frivillige,
aktive og tilskodarar, og bidra til tilgjengelegheit for alle, er
spelemidla gjennom einerettsmodellen og momskompensasjonsordninga
dei viktigaste økonomiske statlege bidraga. Desse
medlemene vil i den samanhengen vise til at regjeringa har
sørga for å styrke og sikre spelemidla med oppfølging av Prop. 220 L
(2020–2021), Lov om pengespill (pengespilloven), og gjennom å gi
full momskompensasjon frå 2021.
Vidare viser desse medlemene til
at regjeringa for tredje år på rad sørgjer for full momskompensasjon, og
at ramma for ordninga med dette er auka med heile 750 mill. kroner
samanlikna med regjeringa Solberg sitt siste budsjettforslag.
Desse medlemene ser
fram til gjennomgangen til regjeringa av momskompensasjonsordninga,
under denne både avgrensingar og regelstyring. Dette for å sikre
at ordninga blir meir føreseieleg.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at disse partiene
vil sikre en god og forutsigbar ordning med momsrefusjon for drift
av frivilligheten. Regjeringen Solberg startet opptrappingen av
momskompensasjonsordningen og sørget for en kraftig styrking av
ordningen fra ca. 1 mrd. kroner til ca. 1,9 mrd. kroner. Disse medlemmer er tilfredse med at dagens
regjering har fortsatt å styrke ordningen og at organisasjonene
de siste årene i praksis har fått full momskompensasjon i forhold
til innsendte søknader.
Disse medlemmer anerkjenner
hvor viktig aktiviteten til frivilligheten er for både enkeltmennesker og
lokalsamfunn, og hvordan frivilligheten bidrar til både meningsfulle
aktiviteter, verdifulle bidrag til gode tjenester og bedre livsvilkår,
god folkehelse, inkludering og høy tillit mellom folk.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at statsråden i sitt svarbrev
til komiteen skriver at regjeringen legger opp til at det sommeren 2024
vil bli sendt på høring forslag til justeringer i momskompensasjonsordningen
for frivilligheten, herunder spørsmålet om regelstyring. Disse medlemmer ser frem til resultatet
av denne høringen og til å behandle spørsmålet videre når saken
foreligger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, vil også vise til at frivillige aktører som Fontenehusene,
Hopeful m.fl. har fått avslag på sine søknader om momskompensasjon,
i motsetning til tidligere års søknader. Avslagene har blant annet
vært begrunnet med at deres virksomheter også kommer det offentlige
til gode.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmet i Innst.
14 S (2023–2024) følgende forslag:
«Regjeringen bes vurdere justeringer
i forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner
for å sikre at flere humanitære organisasjoner igjen kan inkluderes
som søknadsberettiget i ordningen. Konkret må det sees på ordlyden
om at det ikke gis kompensasjon til virksomhet som kommer ‘offentlige
oppgaver til gode’, jf. forskriften § 3 tredje ledd, bokstav f,
og videre at det ikke gis kompensasjon til virksomhet som det offentlige
kan ‘påvirke eller legge føringer for’, jf. § 3 tredje ledd, bokstav
e.»
Dette forslaget var begrunnet med at man må
sørge for et enkelt regelverk som sikrer forutsigbar og rettferdig
finansiering til både små og store organisasjoner innen ideell og
frivillig sektor. Forslaget fikk dessverre ikke flertall. Nå har
komiteen likevel fått informasjon om at regjeringen skal sende på
høring forslag til justeringer i ordningen over sommeren 2024, og
at avgrensning mot offentlige oppgaver vil bli et sentralt tema
i videre arbeid med ordningen. Disse medlemmer ser også
frem til resultatet av den kommende høringen med forventninger om
at justeringene vil rette opp i det som må ha vært en utilsiktet
konsekvens av endringen av forskriften som ble gjennomført i 2019.
Medlemene i
komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet registrerer
at dei dåverande regjeringspartia Høgre, Venstre og Framstegspartiet, som
gjennomførte forskriftsendringa, no åtvarar mot konsekvensane ho
fekk.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er enig med Venstre og Høyre
i at det er svært uheldig at flere organisasjoner og ideelle stiftelser som
tidligere har mottatt tilskudd fra spillemidlene, nå får avslag
på søknadene sine med begrunnelsen at de driver virksomhet som kommer
det offentlige til gode. I prinsippet kunne man si at enhver frivillig
organisasjonsaktivitet gagner det offentlige gjennom sitt samfunnsnyttige
arbeid. Forslaget som ble fremmet av disse partiene i forbindelse
med Innst. 14 S (2022–2023), var et godt forslag om å rydde opp
i en utilsiktet effekt av en forskriftsendring som skjedde mens
disse partier satt i regjering. Dette medlem slutter
seg til ønsket og forventningen om at nåværende regjering vil fremme
forslag om å gjøre de justeringene som er nødvendig for å sikre
at dette blir ryddet opp i, slik at de organisasjonene dette har
rammet, igjen blir søknadsberettiget og kan få en mindre sårbar
økonomisk situasjon.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet mener at merverdiavgift på frivillig
aktivitet er en hemsko for sektoren. Derfor har Fremskrittspartiet
i mange år jobbet for regelstyrt momskompensasjon, slik at ordningen
er forutsigbar og rettferdig. Etter en sterk opptrapping av kompensasjonen
under regjeringen Solberg, og videre opptrapping under dagens regjering,
har det de siste årene i praksis vært full kompensasjon. Det er derfor
lite grunn til å utrede regelstyrt kompensasjon før det innføres.
Dette medlem vil
derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2024 med
forslag om å gjøre ordningen for merverdiavgiftskompensasjon for
frivillige organisasjoner regelstyrt og med løpende søknadsfrist
og utbetaling av kompensasjon gjennom året.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser
til at frivilligheten utgjør en enormt viktig rolle i samfunnet.
Ikke bare sørger den for at viktige oppgaver blir løst, frivilligheten
sørger også for å skape fellesskap og tilhørighet. Derfor er det
også helt på sin plass at frivilligheten får en kompensasjon for
moms de betaler på varer og tjenester, i likhet med kommersielle
aktører som heller ikke betaler moms på sine innkjøp. Slik blir innkjøp
av redningsutstyret for den frivillige aktøren verken dyrere eller
billigere enn innkjøp av redningsutstyr for den kommersielle aktøren.
Dessverre er denne ordningen heftet med en uforutsigbarhet for de
frivillige aktørene som den kommersielle aktøren ikke trenger å
bekymre seg for. Disse medlemmer mener
at så lenge ordningen med momskompensasjon for frivilligheten ikke
er regelstyrt, og aktørene ikke vet før utgangen av året hvor mye
de vil få, er ordningen uforutsigbar. Næringslivet er på sin side
sikret en forutsigbar momsrefusjon på innkjøp. Frivilligheten trenger den
samme forutsigbarheten.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at for årene 2021,
2022 og 2023 sikret et stortingsflertall bestående av Sosialistisk Venstreparti
og regjeringspartiene full momskompensasjon for organisasjonene
gjennom nysalderingen på høsten. Det er bra, og det har betydd mye.
Men uten regelstyring er det opp til enhver sittende regjering å
gjøre dette eller å la være. I praksis har dette medført at staten har
gratis rentefrie lån hos frivilligheten, mens organisasjonene taper
renteinntekter på sine midler.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser
til at full regelstyrt momskompensasjon er noe regjeringen lovet
i Hurdalsplattformen. Men løftet har så langt ikke blitt innfridd.
Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner kom derfor i fjor med
et massivt opprop til statsminister Jonas Gahr Støre om en forutsigbar
kompensasjon for moms. Så lenge størrelsen på momskompensasjonen
er avhengig av politiske vedtak i hvert statsbudsjett og en eventuell
oppfølging i saldert budsjett, er ikke situasjonen løst.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ser positivt på at
kultur- og likestillingsministeren i sitt svarbrev til komiteen har
varslet at et forslag til endring i momskompensasjonsordningen vil
bli sendt ut på høring sommeren 2024, og at dette blant annet vil
inneholde temaet regelstyring. Disse medlemmer vil
understreke at et forslag som sendes ut på høring, likevel ikke
er en lovnad om at regelstyring vil bli innført. Disse
medlemmer mener det derfor er viktig at Stortinget vedtar
at regjeringen skal sørge for de nødvendige endringene i momsregelverket
for frivilligheten og foreslå regelstyrt momskompensasjon i forbindelse
med statsbudsjettet for 2025 for å sikre at dette faktisk skjer.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for nødvendige endringer i momsregelverket og foreslå regelstyrt momskompensasjon
for frivilligheten i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»