Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Camilla Maria Brekke, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise
Madland og Even A. Røed, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal
Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie
Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud
og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra
Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad,
og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslag i Dokument
8:54 S (2023–2024) om å stoppe veksten av private helseforsikringer
og unngå amerikanisering av helsevesenet. Statsråd Trygve Slagsvold
Vedum og statsråd Jan Christian Vestre har uttalt seg om forslaget
i brev til komiteen av hhv. 3. januar og 5. januar 2024. Komiteen besluttet å ikke gjennomføre
høring i saken.
Komiteen viser til
at statsråd Trygve Slagsvold Vedum uttaler seg om forslag om omsetningsavgift
på private helseforsikringer for å styrke den offentlige helsetjenesten.
Statsråd Jan Christian Vestre uttaler seg om å avvikle bruken av
privat helseforsikring i statlige selskaper, og bruke eierskapet
aktivt til å hindre et todelt helsevesen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, og Kristelig
Folkeparti, merker seg at statsråd Vedum i sitt svarbrev viser
til at regjeringsplattformen har som mål å innføre en omsetningsavgift
for private helseforsikringer for å hindre en todeling av helsevesenet og
redusere bruken av helseforsikring. Flertallet viser
til at statsråden påpeker at en eventuell avgift på privat helseforsikring
bør avvente utredningen fra Avkommersialiseringsutvalget.
Flertallet merker
seg videre at statsråd Vestre i sitt svarbrev peker på at det over
tid har vært bred politisk enighet om sentrale rammer og prinsipper
for den statlige eierutøvelsen som er i tråd med allment anerkjente
eierstyringsprinsipper. Flertallet viser
også til at det i svarbrevet påpekes at det er selskapets styre
og daglig ledelse, ikke staten som eier, som er ansvarlig for forvaltning
og daglig drift av selskapene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsråd Trygve Slagsvold
Vedum sitt svarbrev, hvor det vises til at regjeringspartiene i
Hurdalsplattformen ønsker å innføre en omsetningsavgift for å hindre
en todeling av helsetjenesten, og å redusere bruken av privat helseforsikring. Disse medlemmer viser også til at regjeringen
har satt ned Avkommersialiseringsutvalget, for nettopp å kunne utrede
hvordan en kan redusere uønsket kommersiell drift av de skattefinansierte
velferdstjenester.
Disse medlemmer vil
understreke at regjeringens mål er en sterk offentlig helsetjeneste
som er styrt av felleskapet og finansiert over skatteseddelen, for
å hindre økte sosiale, økonomiske og geografiske forskjeller, slik
at en kan skape likeverdige helsetjenester over hele landet. Videre
vil disse medlemmer påpeke at alle som
er bosatt i Norge har helseforsikring gjennom sitt obligatoriske
medlemskap i folketrygden.
Disse medlemmer vil
også understreke at å redusere etterspørselen etter helseforsikring
ikke i seg selv vil føre til kortere køer i den offentlige helsetjenesten.
Å korte ned køene i helsetjenesten handler om å sikre god økonomi
til daglig behandling, drift samt vedlikehold. Videre innebærer
det at helsetjenestens ansatte har gode arbeidsforhold og at de
sikres hele stillinger og får mulighet til kompetanseutvikling.
Disse medlemmer vil
også vise til statsråd Jan Christian Vestre sitt svarbrev, hvor
det påpekes at i Norge er det bred politisk enighet om utøvelsen
av statlig eierskap. Allment anerkjente prinsipper for eierstyring har
bidratt til forutsigbarhet både for selskaper og markedet. Disse medlemmer vil også peke på at staten som
eier har forventninger til sine selskaper, det handler om bærekraft,
effektivitet og sektorpolitiske mål. Da Stortinget behandlet eierskapsmeldingen,
Meld. St. 6. (2022–2023) Et grønnere og mer effektivt eierskap -
Statens direkte eierskap i selskaper, var det et stort flertall som
stilte seg bak. Eierskapsmeldingen er tydelig på at det statlige
eierskapet ikke skal brukes til å fremme annet enn statens mål som
eier. Videre vil disse medlemmer vise
til statsråd Vestre sitt svarbrev, hvor det påpekes at det er styret
og daglig ledelse som er ansvarlig for daglig drift av selskapene
og ikke staten som eier. Samtidig vil disse
medlemmer understreke at det ikke er nødvendig med private
helseforsikringer og at arbeidsgivere ikke kan bruke helseforsikringer
som en erstatning for et godt HMS-arbeid. Disse
medlemmer er kjent med at private helseforsikringer er fremforhandlet
i lønnsavtaler med den enkelte ansatte og fagforeningene i selskapene.
Det er derfor ikke ønskelig eller mulig å politisk ta bort fremforhandlede
rettigheter for de ansatte.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at omfanget
av private helseforsikringer ikke skal øke. Pasienter skal ikke
ha behov for helseforsikringer for å få nødvendig helsehjelp. Disse medlemmer mener den viktigste oppgaven
som må løses for å unngå at mennesker tegner helseforsikring, er
å sikre innbyggernes tillit til en tilgjengelig offentlig helsetjeneste,
med kortere ventetider. Disse medlemmer viser
til at når det gjelder utviklingen i bruk av private helseforsikringer
var det størst og kraftigst økning i etterspørselen i 2010 og 2011, under
den rødgrønne regjeringen. Disse medlemmer mener
ikke at en omsetningsavgift løser utfordringene representantforslaget
peker på og legger til grunn at det med omsetningsavgift på private
helseforsikringer menes en særavgift på omsetning av private helseforsikringer.
En særavgift på omsetningen av private helseforsikringer vil øke
prisen på slike forsikringer og kan dermed bidra til å redusere
omfanget av private helseforsikringer. Redusert omfang av private
helseforsikringer vil imidlertid ikke gi en bedre offentlig helsetjeneste.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener
at hvis formålet er å bedre den offentlige helsetjenesten vil det
være mer målrettet å øke bevilgningene til den offentlige helsetjenesten
i statsbudsjettet. Det er ikke behov for å innføre nye avgifter
for å øke satsingen på den offentlige helsetjenesten. Disse medlemmer merker seg at finansministeren
i sitt svarbrev understreker at å legge avgift på helseforsikringer
ikke nødvendigvis vil påvirke etterspørselen etter private helsetjenester,
men at det kan føre til at flere velger å kjøpe private helsetjenester
direkte i stedet for å finansiere tjenestene gjennom private helseforsikringer. Disse medlemmer deler fullt ut finansministerens synspunkt
på at en avgift heller ikke korter ned køene i den offentlige helsetjenesten,
og at bedrifter fortsatt kan se seg tjent med å finansiere private
helsetjenester til de ansatte. Disse medlemmer er
bekymret for regjeringens uforutsigbare økonomiske styring av sykehusene
gjennom sine to første år i regjering. Flere sykehus risikerer å
gå med underskudd, det varsles kutt i pasientbehandlingen, sykefraværet
er høyt, bruken av innleid hjelp er høy og sykehusene har lavere
aktivitet enn det som er normalt. Det går ut over pasienter som venter
stadig lenger på helt nødvendig helsehjelp. Disse
medlemmer mener den største utfordringen er at lange ventetider
gjør at pasienter føler seg tryggere om de tegner egen helseforsikring
eller betaler behandling privat selv. Disse
medlemmer er også uenig med forslagsstillerne om at Stortinget
skal legge føringer for statlige selskapers mulighet til å tilby
sine ansatte helseforsikring, og merker seg at regjeringspartiene
også deler denne oppfatning.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til
at staten og kommunene har ansvaret for å sikre likeverdige helsetjenester
til befolkningen i hele landet. Disse medlemmer mener
det ikke er urimelig at folk velger private helseforsikringer og
private helsetjenester når offentlige helsetjenester ikke er tilgjengelige,
men plasseres uten hensyn til demografi, geografi, avstander og værforhold,
og når helsetilbud legges ned på steder der det er behov for helsetjenester,
og det ikke er mangel på fagfolk. Disse medlemmer mener at det ikke
er syke mennesker som skal ta ansvar for å være solidariske med
offentlige helsetjenester, når det innebærer at de må reise over
lange avstander, stå i lange køer, og få lengre sykemeldingsperioder. Disse medlemmer vil peke på at det er
svært kostnadskrevende for private bedrifter å rekruttere, ansette
og lære opp vikarer for ansatte som står i lange sykemeldinger.
Det er mer praktisk og kostnadsbesparende for bedriftene å gi ansatte private
helseforsikringer som sikrer dem rask behandling og kortere sykemeldingsperioder.
Disse medlemmer er
enig i at det ikke er ønskelig med en såkalt amerikanisering av
helsevesenet. Det er imidlertid ikke den enkelte som har behov for
helsetjenester sitt ansvar å hindre en slik utvikling. Det er offentlige
myndigheters ansvar å sikre at de offentlige helsetjenestene er
så gode at målet om likeverdige helsetjenester over hele landet
nås, og at det dermed ikke er behov for ekstra forsikringer utover
medlemskap i den norske folketrygden.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til forslaget om å innføre omsetningsavgift
på private helseforsikringer og avvikle bruken av disse i statlige
selskaper, noe disse medlemmer ikke
støtter. Disse medlemmer finner det
merkelig at det er foreslått å fjerne ansattegoder i statlige selskaper,
goder som gir ansatte bedre vilkår enn loven. Disse medlemmer er
tydelig imot en slik politikk, da dette vil virke som en straff
mot arbeidstakere hvis arbeidsgivere tilbyr gode arbeidsforhold
og ekstra fordeler. Videre påpeker disse medlemmer at
rask tilgang til behandling ikke bare gagner den enkelte ved å få
dem raskere tilbake i arbeid. Dette har også positive samfunnsøkonomiske
effekter.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at mennesker som blir syke får tilgang til behandling raskt,
både for å unngå unødig smerte og for å komme raskt tilbake i jobb.
Mange har i dag privat helseforsikring gjennom arbeidsgiver, og
ytterligere skatter og avgifter vil kun føre til at forsikringen
blir dyrere for den enkelte og for arbeidsgivere som tilbyr forsikring
i sine arbeidsavtaler.
Disse medlemmer påpeker
at private og ideelle aktører ofte har vist seg å drive kostnadseffektivt
og innovativt, noe som kan føre til bedre tjenester og bedre teknologi. En
sunn konkurranse mellom offentlig og privat sektor kan stimulere
til forbedringer gjennom gjensidig læring og utvikling.
Disse medlemmer mener
at valgfrihet og individualisering er sentrale aspekter i denne
debatten. Privat helseforsikring tilbyr individene muligheten til
å velge alternative behandlingsmetoder og raskere tilgang til spesialistbehandling,
noe som er en viktig rettighet. Begrensninger i disse forsikringene
kan tolkes som et inngrep i den personlige friheten. Fra et økonomisk
perspektiv, påpeker disse medlemmerat
privat finansiering av helsevesenet gjennom helseforsikringer kan
avlaste det offentlige helsebudsjettet. En omsetningsavgift på private
helseforsikringer vil ikke bare øke kostnadene for individer og
bedrifter, men kan også ha bredere negative økonomiske konsekvenser.
Det disse medlemmer er
bekymret for, er regjeringens og resten av venstresidens kamp mot
private aktører. Spesielt ser disse medlemmer konsekvensene
av avvikling av fritt behandlingsvalg, en beslutning som nettopp
skaper grobunn for et todelt helsevesen. Disse
medlemmer mener man er mer opptatt av hvem som gir tjenesten
enn av at pasientene får hjelp og behandling.
Disse medlemmer viser
videre til en sak i VG 1. mars 2023, med tall fra Finans Norge,
som viste at 79 000 nordmenn hadde kjøpt egen helseforsikring i 2022.
I 2020 var tallet rundt 65 000. Dette er tall som gjelder alle forsikringsselskap
i Norge. Det påpekes i artikkelen at det i Norge er nesten 750 000
som har privat helseforsikring.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at det
offentlige helsevesenet må styrkes slik at alle er sikre på at de
får den hjelpa de trenger, når de trenger det, uavhengig av økonomi
og bosted. Framveksten av helseforsikringer og kommersielle aktører
skaper et todelt helsevesen med et skille i helsetilbudet basert
på hvor mye du har på konto eller hvor du jobber. Dette er veien
til en amerikanisering av helsevesenet.
Disse
medlemmer viser til at ved utgangen av 2022 hadde om lag 748 000
personer privat helseforsikring. De aller fleste av disse får forsikringen
dekket av arbeidsgiver. Ifølge en oversikt Klassekampen har publisert
(klassekampen.no, 11. april 2023) har 32 av 70 statseide selskap
privat helseforsikring for sine ansatte. Disse
medlemmer merker seg at statsråd Vestre i sitt svarbrev peker
på at det er selskapets styre og daglig ledelse, ikke staten som
eier, som er ansvarlig for forvaltning og daglig drift av selskapene.
Dette fjerner likevel ikke muligheten for politisk styring av samfunnsmessige
hensyn. Som kommentar til utstrakt bruk av helseforsikringer uttrykte
nestleder i LO bekymring for et klassedelt helsevesen, og påpekte
at det er rom for politisk styring. Disse
medlemmer deler bekymringen og er enig i at staten som eier
har et ansvar for at det offentlige helsevesenet ikke blir svekket,
og å motvirke forskjeller i helsetilbudet.
Disse medlemmer mener
at det er mulig å benytte seg av rommet for politisk styring og
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avvikle
bruken av privat helseforsikring i statlige selskaper, og bruke
eierskapet aktivt til å hindre et todelt helsevesen.»
Disse medlemmer ser
med bekymring at andelen av befolkningen som har privat helseforsikring
har økt kraftig de siste 20 årene. Det kan være et uttrykk for at
flere opplever behov for en ekstra sikring for tilgang til helsetjenestene,
og er et sterkt signal til arbeidet som må gjøres for å trygge befolkningen
med et godt tilgjengelig helsetilbud. Disse
medlemmer viser videre til Sykehusutvalgets utredning NOU
2023: 8, Fellesskapets sykehus - Styring, finansiering, samhandling
og ledelse, hvor de skriver at denne utviklingen kan bidra til å
svekke oppslutningen rundt en offentlig finansiert helsetjeneste
på sikt. I rapporten står det:
«Utvalget mener det også er en utfordring
at privat helseforsikring kan gi mer forbrukerstyrt etterspørsel etter
spesialisthelsetjenester, i stedet for at henvisninger baseres på
medisinsk indikasjon. Pasienter med helseforsikring kan båndlegge
tid hos fastlegen, og på samme måte vil det offentlige helsevesenets
oppfølging av pasienter som initielt er behandlet privat, beslaglegge knappe
ressurser.»
Disse
medlemmer viser til at Legeforeningen i flere år har hatt
kampanjen «Gjør kloke valg» som tar sikte på å redusere undersøkelser
og behandling som pasienter ikke har nytte av og som i verste fall
kan skade. På kampanjesiden står det:
«En undersøkelse fra Danmark viser at
selv om allmennlegene forbinder private helseforsikringer med overbehandling
og ulikhet i helse, føler mange seg presset til å henvise pasienter
med slike forsikringer til undersøkelser og behandlinger som ikke
er medisinsk indiserte.»
Disse medlemmer merker
seg at statsråd Vedum i sitt svarbrev viser til at en eventuell
avgift på privat helseforsikring bør avvente utredningen fra Avkommersialiseringsutvalget.
Det er en utredning som har blitt forsinket, og har resultert i
at flere forslag som handler om å begrense kommersialisering av
velferdstjenestene har blitt utsatt uten at det blir tatt stilling
til forslagenes innhold. Disse medlemmer finner
det forvirrende at statsråden i sitt brev først påpeker at det er
regjeringens vedtatte politikk å innføre en omsetningsavgift på
private helseforsikringer, og deretter argumenterer mot den samme
politikken. Statsråd Vedum skriver i sitt svarbrev
«En avgift på helseforsikring kan redusere
etterspørselen etter visse forsikringsprodukter, men ikke nødvendigvis
påvirke etterspørselen etter private helsetjenester.»
Disse medlemmer påpeker
at finansministeren tar utgangspunkt i at nærmest like mange som har
helseforsikring i dag, heller vil bruke private enn offentlige helsetjenester
om de ikke hadde helseforsikring. Dette gir inntrykk av en svekket
tro på at statsrådens egen regjering kan styrke helsetjenesten slik
at folk vil foretrekke offentlige helsetjenester framfor å betale for
private tjenester av egen lomme.
Disse medlemmer viser
til et representantforslag fra representantene fra Arbeiderpartiet
fra 2020 (Dokument 8:154 S (2019–2020)) der de skriver at helseforsikringer
er
«en sterk driver for en todeling av helsetjenesten,
fordi det gjør at betalingsevne og ikke helsefaglige prioriteringer
avgjør om man får hjelp.»
I samme forslag viser de til daværende helse-
og omsorgsminister Bent Høie sin uttalelse om at
«hvis alle med jobb har privat helseforsikring,
kan det undergrave hele den norske helsetjenesten.»
Disse beskrivelsene er minst like treffende
i dag, og det understreker behovet for tiltak for å snu utviklingen.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre
en omsetningsavgift på private helseforsikringer for å styrke den
offentlige helsetjenesten.»