Kultur- og likestillingsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer i pengespilloven.

Forslaget går ut på å lovfeste at Lotteritilsynet kan pålegge internettilbydere å gjennomføre DNS-blokkering av et nettsted, dersom nettstedet tilbyr pengespill som er rettet mot det norske markedet uten tillatelse, jf. ny § 32 a i pengespilloven.

Forslaget må ses i forlengelse av de vurderinger som ble gjort i Prop. 220 L (2020–2021), hvor det ble konkludert med at man i stedet for å fremme et forslag om DNS-varsling, skulle sende på ny høring et forslag om DNS-blokkering. I høringen var de fleste høringsinstansene positive til forslaget om en hjemmel om slik blokkering.

Formålet med forslaget er å begrense tilbudet av pengespill uten norsk tillatelse av hensyn til sårbare spillere og et ønske om å styrke enerettsmodellen som statens sosialpolitiske og kriminalpolitiske virkemiddel på pengespillområdet.

Departementet påpeker at DNS-blokkering, til tross for at det kan omgås ved hjelp av ulike verktøy som VPN-tjenester, vil skape en høyere terskel for å besøke et nettsted som tilbyr pengespill uten tillatelse, fordi brukeren vil måtte foreta seg noe aktivt for å omgå blokkeringen. Dette skiller seg fra DNS-varsling, hvor brukeren simpelthen kan klikke seg videre til det uregulerte pengespilltilbudet. Det at prosessen for å besøke det uregulerte pengespilltilbudet blir mer tungvinn, gjør at man også mer effektivt kan hindre nyrekruttering til slike spilltilbud.

For at et pålegg om DNS-blokkering skal kunne gis, må hensynene som taler for at pålegget gis, veie tyngre enn ulempene pålegget vil medføre.

I proposisjonen gir departementet en vurdering av lovforslagets forenlighet med EØS-rettens regler om frihet til å tilby tjenester. Departementet konkluderer med at forslaget er i tråd med kravene som er oppstilt i EFTA-domstolens og EU-domstolens praksis, i den forstand at det er begrunnet i allmenne hensyn, at det er et egnet og konsistent tiltak, og at det heller ikke går lenger enn nødvendig for å nå det tilsiktede beskyttelsesnivået.

Departementet har også vurdert den nye bestemmelsen om DNS-blokkering opp mot ytrings- og informasjonsfriheten. Departementet ser det slik at bestemmelsen oppfyller lovkravet, forfølger et legitimt formål og er nødvendig og proporsjonal vurdert opp mot ytringsfrihetens funksjon i et moderne samfunn. Den nye bestemmelsen er derfor ikke i seg selv i strid med ytrings- og informasjonsfriheten etter Grunnloven og EMK. Det må imidlertid i tillegg foretas en konkret vurdering i den enkelte sak hvorvidt et pålegg er forenlig med Grunnloven § 100 og EMK art. 10.

Departementet anser det som hensiktsmessig at pålegg om DNS-blokkering og vedtak om oppheving av slikt pålegg etter den foreslåtte bestemmelsen følger forvaltningslovens alminnelige saksbehandlingsregler. Det bør også inntas en forskriftshjemmel hvor det kan gis nærmere bestemmelser om pålegg om og gjennomføring av DNS-blokkering. Her kan det blant annet gis nærmere regler om saksbehandlingen ved pålegg dersom det på et senere tidspunkt skulle vise seg å være behov for det. I tillegg kan det bli behov for å gi forskriftsbestemmelser om selve den tekniske og praktiske gjennomføringen av DNS-blokkeringen.

I høringsnotatet av 21. september 2021 ble det foreslått at internettilbyderne som del av DNS-blokkeringen, skulle sende brukerne som forsøker å besøke et nettsted som tilbyr pengespill uten tillatelse, videre til en landingsside.

Departementet foreslår i proposisjonen at landingssiden skal eies og driftes av internettilbyderne, og ikke av Lotteritilsynet, som det opprinnelig ble foreslått i høringsnotatet av september 2021. Dersom landingssiden legges til internettilbyderens server, vil personopplysninger om brukerne som forsøker å kontakte nettstedet som DNS-blokkeres, samt andre opplysninger om kommunikasjon og nettrafikk, være beskyttet av ekomregelverket som internettleverandørene er underlagt. Internettilbyderne er for eksempel underlagt taushetsplikt om andres bruk av elektronisk kommunikasjon.

I proposisjonen foreslås det også å endre § 33 i ny lov om pengespill, slik at Lotteritilsynet kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre at pålegg etter den foreslåtte bestemmelsen i § 32 a om DNS-blokkering blir oppfylt.

Lovforslaget vil kunne medføre økonomiske kostnader for internettilbyderne som pålegges DNS-blokkering. Departementet påpeker at kostnader forbundet med å gjennomføre DNS-blokkering etter pålegg fra myndighetene er noe internettilbydere må regne med som en naturlig følge av sin virksomhet. Det vises videre til at internettilbyderne allerede har nødvendige tekniske løsninger på plass som en konsekvens av pålegg om blokkering etter åndsverksloven.

Forslaget om å innføre mulighet til å pålegge DNS-blokkering er et nytt virkemiddel for Lotteritilsynet. Lotteritilsynet kartlegger allerede pengespillselskaper som retter seg mot det norske markedet og tilbyr pengespill uten norsk tillatelse. For Lotteritilsynet vil merarbeidet ved innføring av DNS-blokkering være å dokumentere hvordan konkrete nettsted bryter norsk lov, utforme pålegg, følge opp overfor spillselskap og internettleverandører, samt eventuelle forberedelser til klagebehandling og domstolsbehandling. Med tanke på hvor mange nettsted som tilbyr pengespill uten norsk tillatelse til nordmenn, vil dette kunne være et relativt omfattende arbeid, særlig de første årene. Det samme gjelder for Lotterinemnda, som også vil måtte opparbeide seg praksis på området. Det antas at antallet klagesaker vil være høyere de første årene og at arbeidsbyrden derfor vil være størst i den første tiden etter at lovbestemmelsen trer i kraft.

Proposisjonen inneholder også et forslag om å oppheve lov 21. juni 2013 nr. 97 om endringer i den nå opphevede medieeierskapsloven, samt et forslag om å oppheve § 9 i lov 18. desember 2020 nr. 153 om økonomisk støtte til mediene. Bakgrunnen for sist nevnte forslag er at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 2023 (Prop. 1 S (2022–2023)) vedtok å avvikle distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark fra og med 2023.