Samferdselsdepartementet fremmer i proposisjonen
forslag til endringer i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport
med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova). Forslaget til endringer
er knyttet til regelverk som gjelder drosjetransport.
Forslaget til endringer i yrkestransportlova
gjelder innføring av krav om sentraltilknytningsplikt for drosjeløyvehavere,
krav om sentralløyve for å drive drosjesentral med tilhørende plikter
for sentralen, og justering i løyveplikten for drosjeløyve.
Formålet med endringene er å bidra til å ivareta
et tilfredsstillende drosjetilbud, hvit økonomi, personsikkerhet
og forbrukervern. Forslaget om sentraltilknytningsplikt for drosjeløyvehavere
er en deloppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 84 (2022–2023)
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2023.
Det blir i proposisjonen foreslått følgende
endringer relatert til drosjetransport:
Departementet foreslår å tilføye i § 9 første
ledd at løyveplikten for drosje gjelder der løyvehaveren har mål
om fortjeneste. Dette innebærer at virksomhet som ikke har mål om
fortjeneste, ikke vil være omfattet av løyvekravet selv om de driver
transport mot vederlag.
Departementet foreslår at det i § 9 første ledd
tredje punktum fremgår at også enkeltstående transporter omfattes
av løyveplikten når tilbudet blir rettet mot allmennheten på offentlig
plass eller via digitale plattformer (pirattaxivirksomhet).
Endringen i § 9 andre ledd første og andre punktum innebærer
at den som har drosjeløyve må være tilknyttet en drosjesentral og
at løyvehaver får en rapporteringsplikt til sentralen.
I § 9 andre ledd tredje punktum foreslår departementet
at løyvehaver skal sikre at betaling for drosjetjenester registreres
i taksameteret og rapporteres til en sentral.
I § 9 andre ledd fjerde punktum forslår departementet
at løyvemyndigheten kan gi dispensasjon fra kravene i § 9 andre
ledd på vilkår som blir nærmere fastsatt i forskrift.
Departementet foreslår å innføre løyveplikt
for drosjesentralen, og å fastsette objektive krav for løyve for drosjesentralen.
De objektive kravene innebærer at det stilles krav til etablering,
økonomi og vandel, samt at sentralen skal ha en daglig leder, jf.
forslag til ny § 9 b første og andre ledd.
Departementet foreslår videre at fylkeskommunen skal
være løyvemyndighet for sentralløyve, jf. endring i § 12 andre ledd.
Departementet foreslår ny § 9 c som regulerer
sentralen sine plikter til å samle inn, lagre og sende inn informasjon.
I forslag til ny § 9 d foreslår departementet
å fastsette krav om at hver drosjesentral skal ha en klageordning, og
at hver drosjesentral skal sørge for at en tilstrekkelig andel av
drosjene som er tilknyttet sentralen er utformet eller utstyrt for
transport for personer med nedsatt funksjonsevne.
I forslag til ny § 9 e foreslår departementet
at løyvemyndigheten får hjemmel til å gi unntak fra de enkelte pliktene
som ligger på sentralene jf. §§ 9 c og 9 d.
Departementet foreslår at løyvemyndighetene
etter ny § 9 f første punktum kan treffe vedtak om retting der sentralen
ikke etterlever de krav og plikter som følger av ny §§ 9 b, 9 c
og 9 d. Bestemmelsens andre punktum fastsetter at løyvemyndighetene
skal sette en tidsfrist for retting. Videre gir tredje punktum løyvemyndigheten
hjemmel til å trekke tilbake løyvet for å drive drosjesentral dersom
rettingspålegget ikke etterleves.
Forslag til ny § 9 g innebærer at Samferdselsdepartementet
kan gi nærmere forskrifter om krav til drosjesentral og pliktene
til sentralen etter yrkestransportlova.
Yrkestransportlova §§ 19 og 20 første ledd foreslås opphevet.
Forslaget om en justering av rammene for løyveplikten etter ny § 9
innebærer at de unntakene som i dag følger av § 19 om persontransport
knyttet til arbeidsforhold i helse- og omsorgssektoren og § 20 første
ledd om samkjøring, blir overflødige.
Det foreslås å presisere i § 21 at Samferdselsdepartementet
kan gjøre unntak fra de enkelte løyvekravene for særskilte transporter.
Endringen i yrkestransportlova § 35 nytt andre punktum
gir Samferdselsdepartementet hjemmel til å stille krav i forskrift
for transportvirksomhet som kan drives uten løyve.
Departementet foreslår å endre § 37 a slik at
det fremgår av ordlyden at kravet om kjøreseddel gjelder for førere
i løyvepliktig persontransport etter yrkestransportlova §§ 4, 6
og 9.
Departementet foreslår videre å skille mellom
yrkestransportlova §§ 4 og 9, slik at § 4 bare gjelder for transport
med kjøretøy registrert for mer enn 9 personer, og § 9 kun gjelder
for kjøretøy registrert for inntil 9 personer. Departementet foreslår
å bytte ut ordet «kan» med ordet «skal» i § 4 andre ledd for å tydeliggjøre
at tildeling av løyve skal skje på objektive vilkår og uten bruk
av skjønn. Forslaget endrer ikke rettstilstanden for transport med
kjøretøy registrert for mer enn 9 personer.
Departementet foreslår i lovens del II en hjemmel for
departementet til å gi nærmere overgangsregler for gjennomføring
av loven.
Lovforslaget er i hovedsak i samsvar med forslagene i
NOU 2023:22 På vei mot en bedre regulert drosjenæring. Delutredning
I.
Departementet gjør i proposisjonen oppmerksom på
at det er foretatt en omnummerering av enkelte av forslagene til
bestemmelser i yrkestransportlova kapittel 2 fra og med § 9 d, sammenliknet
med forslagene i NOU 2023: 22. Bakgrunnen for dette er at departementet
i proposisjonen ikke går videre med utvalgets forslag til § 9 d
og at utvalgets forslag til § 9 g andre ledd, foreslås flyttet til
en egen bestemmelse i ny § 9 e. Den nye nummereringen fremgår av
lovforslaget i kapittel 8.
Det fremkommer i proposisjonen at det er en
rekke grunnleggende utfordringer i dagens drosjemarked. Blant annet
er tilbudet til kundene ikke tilfredsstillende alle steder og til
alle tider, myndighetene mangler informasjon om markedet og aktørene,
mange aktører etterlever ikke gjeldende regelverk og forbrukervern
er ikke godt nok ivaretatt. Utfordringene gjelder i ulik grad i
de ulike delmarkedene. Utfordringene er nærmere beskrevet i NOU
2023: 22 kapittel 6 og 7.
For nærmere bakgrunn og omtale av de enkelte
lovendringene vises det til proposisjonen.