1.4.3 Styringen og samordningen av datadelingen fungerer ikke godt nok til å løse sektorovergripende utfordringer
I Innst. 84 S (2016–2017) til Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere
hverdag og økt produktivitets er transport- og kommunikasjonskomiteen
det som viktig med sterkere styring og samordning der oppgaveutførelsen
involverer flere virksomheter, forvaltningsnivåer eller sektorer.
I meldingen trekkes Kommunal- og moderniseringsdepartementets ansvar
som koordinator for digitalisering av offentlig sektor fram. Denne
samordningsrollen innebærer også å identifisere sektorovergripende
utfordringer og å initiere, koordinere og følge opp tverrgående
tiltak. Komiteen mener Norge trenger et sterkt mandat for en bred, samlende
IT-politikk som samtidig ivaretar behovet for fleksibilitet og raske
endringer.
En viktig satsing i arbeidet med datadeling
og -gjenbruk i det offentlige er arbeidet med de syv livshendelsene
som omtales i digitaliseringsstrategien. Riksrevisjonen vurderer
arbeidet med de syv livshendelsene som et positivt tiltak for å
få mer effektive og brukervennlige tjenester. Ansvaret for dette
arbeidet er fordelt på seks departementer, og flere av prosjektene
er sektorovergripende. For å få til god framdrift er det avgjørende
at alle aktørene prioriterer arbeidet med livshendelsene. Det krever
god styring på tvers av sektorer. Felles styring og finansiering
kan bidra til at dette arbeidet prioriteres høyere.
Digitaliseringsdirektoratet har det utførende
ansvaret for livshendelsen «dødsfall og arv». For å få framdrift i
arbeidet er direktoratet avhengig av leveranser fra andre virksomheter
og etater. Ifølge Digitaliseringsdirektoratet prioriterer andre
aktører dette arbeidet for lavt. Dette gjør at direktoratet må være
pådriver for å få de andre virksomhetene til å levere sine bidrag.
Manglende finansiering er også et hinder for gjennomføring av tiltak.
Kommunal- og distriktsdepartementet forvalter
IT-politikken i all hovedsak gjennom Digitaliseringsdirektoratet.
I tråd med digitaliseringsstrategien for 2019–2025 arbeider direktoratet
for at offentlig sektor skal utnytte potensialet i deling og bruk
av data til å lage brukervennlige tjenester. Flere oppgaver skal
løses digitalt og som sammenhengende tjenester. For å hjelpe virksomhetene
i arbeidet med å dele og gjenbruke data har Digitaliseringsdirektoratet
utarbeidet flere verktøy og veiledere. Flere virksomheter trekker
fram Nasjonalt ressurssenter for deling og bruk av data som et viktig
virkemiddel i arbeidet med å få til juridiske avklaringer. Undersøkelsen
viser også at mange virksomheter bruker verktøyene som Digitaliseringsdirektoratet
har utarbeidet, og vurderer dem som nyttige. Digitaliseringsdirektoratet
uttaler imidlertid at virksomhetene i varierende grad bruker de
tilgjengelige verktøyene.
De enkelte fagdepartementene har ansvar for
å prioritere og gjennomføre tiltak på egne sektorområder. En forutsetning
for at data skal deles og gjenbrukes effektivt, er at arbeidet med
dette blir prioritert og gjennomført i den enkelte sektor. Riksrevisjonens
gjennomgang av 19 tildelingsbrev viser at 12 av dem omtaler deling
og gjenbruk av data, og 5 av tildelingsbrevene inneholder rapporteringskrav
knyttet til arbeidet med deling eller gjenbruk av data. I spørreundersøkelsen
svarer to tredeler av direktoratene at de blir oppfordret av overordnet
departement til å prioritere arbeid med deling og gjenbruk av data.
Dette tyder på at arbeidet med å dele data ikke er tilstrekkelig
prioritert i forvaltningen.
Som beskrevet ovenfor er det krav i Digitaliseringsrundskrivet
om at statlige virksomheter skal registrere informasjon om sine
data i Felles datakatalog. Digitaliseringsdirektoratet mener at
disse kravene burde tas inn i tildelingsbrevene da direktoratet
ikke ser Digitaliseringsrundskrivet som et tilstrekkelig virkemiddel
for å få virksomhetene til å bruke Felles datakatalog. Dette kan,
sammen med at det ikke er tydelig nok hva som skal registreres,
være med på å forklare hvorfor bruken av Felles datakatalog ikke
er mer utbredt. At kravene i Digitaliseringsrundskrivet ikke blir
fulgt opp, kan være en forklaring på hvorfor en ikke er kommet lenger
med deling og gjenbruk av data. Fordi arbeidet med deling og gjenbruk
av data ligger utenfor virksomhetenes kjerneoppgaver, har de få
insentiver til å arbeide med datadeling. Det er derfor viktig at
departementene følger opp sitt ansvar for å få underliggende virksomheter
til å etterleve kravene til datadeling for å oppnå mer effektiv forvaltning.
Riksrevisjonen vurderer at departementenes styring ikke er tydelig
nok for å nå målene om økt deling og gjenbruk av data.
Siden datadeling er krevende arbeid som går
på tvers av virksomheter og sektorer, ser Riksrevisjonen samordning
og styring som helt sentralt dersom en skal nå målet om å dele og
gjenbruke mer data i forvaltningen. Gevinstene kan komme i andre
sektorer enn hos dem som tilrettelegger og tar kostnadene ved deling. Flere
av etatene som er intervjuet, ønsker at arbeidet med datadeling
og -gjenbruk skal styrers mer på tvers av sektorene. De viser blant
annet til at det trengs flere finansieringsmekanismer som kan bidra
til samarbeid på tvers, mer samordning av tildelingsbrev med felles
oppdrag til underliggende etater og mer samarbeid knyttet til regelverksutvikling
for mer datadeling. Manglende samarbeid og samordning mellom departementene kan
føre til at arbeidet med deling og gjenbruk blir fragmentert og
ikke målrettet nok. Mangel på formelle krav fra departementene,
kombinert med tid- og ressurskrevende arbeid i datadelingsprosjekter,
kan føre til at arbeidet med datadeling blir nedprioritert, noe
som gjør det vanskeligere å ta ut gevinstene for både det offentlige,
næringslivet og privatpersoner.
I caset Tilda er manglende prioritering en av
forklaringene på at enkelte av tilsynsetatene som var med i planprosessen,
har trukket seg fra samarbeidet. Det er også vanskelig å få prioritert
et område der det ikke er like enkelt for virksomheten å se hvilke
gevinster den vil få ved å dele data.
Virksomhetene rapporterer ikke på omfanget av deling
av data. Det gjør at det mangler styringsinformasjon om hvilke data
som kan deles mellom offentlige virksomheter. Riksrevisjonen vurderer
at tydeligere krav om datadeling og -gjenbruk ville styrket sektorenes og
etatenes oppmerksomhet om arbeidet. En konsekvens er at Kommunal-
og distriktsdepartementet og de andre departementene ikke har god
oversikt over utviklingen av deling og gjenbruk av data.
Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende
at Kommunal- og distriktsdepartementet gjennom styring og i samarbeid
med de andre departementene ikke har lagt bedre til rette for å
dele og gjenbruke data innad i offentlig sektor. For at data skal
deles og gjenbrukes i forvaltningen, er det behov for god samordning.
Dette gjelder både styring, finansiering, regelverksutvikling og
begrepsharmonisering. Mangelfull samordning av området kan føre
til at utviklingen av gode digitale løsninger ikke blir gjennomført
på grunn av mangelfull prioritering i en sektor som de andre aktørene
er avhengige av.