1.4.1 Helsepersonell opplever fordeler ved de elektroniske kurvesystemene, men flere forhold gjør det arbeidskrevende å overholde lovpålagte oppgaver
Helsepersonell som yter helsehjelp, skal nedtegne eller
registrere opplysninger i en journal for den enkelte pasient. Journal-
og informasjonssystemer (kliniske IT-systemer) inneholder pasientopplysninger
som er viktige i forbindelse med helsehjelp. For at helsepersonell skal
kunne gjøre sine lovpålagte plikter og oppgaver på en forsvarlig
måte, er det viktig at journal- og informasjonssystemene støtter
pasientforløp i klinisk praksis og være lett å bruke og å finne
fram i. Videre er god brukskvalitet i IT-løsninger en forutsetning
for at helsepersonell kan utføre sine oppgaver mest mulig effektivt og
tilfredsstillende.
Helsepersonell må ofte forholde seg til flere
IT-systemer, men hvor mange IT-systemer de må forholde seg til,
varierer etter typen avdeling, helseforetak og helseregion. Disse
systemene er også i varierende grad integrerte (det vil si at informasjon
i et system overføres automatisk til et annet system).
Riksrevisjonen har undersøkt nærmere elektroniske kurvesystemer.
Kurvesystemene er et sentralt klinisk IT-system i spesialisthelsetjenesten.
Riksrevisjonen har også undersøkt hvordan de elektroniske kurvesystemene samvirker
med andre kliniske IT-systemer. Kurvesystemene brukes til å dokumentere
pasientopplysninger og informasjon om legemidler for innlagte pasienter.
Undersøkelsen viser at sykepleiere som bruker kurvesystemet
Meona (Helse Vest) og MetaVision (Helse Sør-Øst, Helse Nord), er
mest tilfredse med kurvesystemene. Et flertall av disse (henholdsvis
78 pst. og 66 pst.) opplever at kurvesystemet fungerer godt for
dem. Blant legene som bruker disse systemene, svarer halvparten
at kurvesystemet fungerer godt. Samtidig opplever mer enn én av
fem leger at kurvesystemene fungerer dårlig. Nesten én av tre er
verken fornøyd eller misfornøyd.
Brukerne av Helseplattformen ved St. Olavs hospital HF
er i mindre grad tilfredse. Tre av fire leger og rundt halvparten
av sykepleierne opplever at Helseplattformen fungerer nokså dårlig
eller svært dårlig. Disse resultatene må ses i lys av at da undersøkelsen
ble gjennomført, hadde Helseplattformen bare vært i bruk i fire–fem måneder.
I tillegg er Helseplattformen et mer omfattende IT-system som påvirker
flere arbeidsprosesser enn dem som gjennomføres i et kurvesystem.
Dette kan ha påvirket brukeropplevelsen til helsepersonellet.
I undersøkelsen kommer det fram eksempler på fordeler
som elektroniske kurvesystemer kan ha:
-
Dokumentasjonen blir
mer tilgjengelig for flere samtidig og følger pasienten mellom avdelinger
og sykehus i samme helseforetak. Den er også tilgjengelig for alt
helsepersonell uavhengig av hvor de befinner seg.
-
Helsepersonell slipper å tyde dårlig håndskrift
– dette bidrar til bedre kvalitet på dokumentasjonen.
-
Når opplysninger registreres riktig, er
det bedre dokumentasjon på hva som er blitt gjort av legemiddelforordninger
og administrering, pleie og behandling. Det blir også tydeligere
hvem som har gjort hva, og når.
-
Informasjon fra noe medisinskteknisk utstyr
blir høstet automatisk til pasientjournalen. Dette kan spare tid.
Selv om helsepersonell trekker fram
flere mulige fordeler med de elektroniske kurvesystemene, viser
undersøkelsen at det er forhold ved alle kurvesystemene som gjør
at helsepersonell, både de som er fornøyd, og de som er mindre fornøyd,
opplever dårlig brukskvalitet. Undersøkelsen viser at disse forholdene
påvirker hvordan helsepersonell får utført sine lovpålagte oppgaver.
Hvor utfordrende disse forholdene er, avhenger av typen elektronisk
kurvesystem, hvilken avdeling de ulike legene og sykepleierne jobber
ved, og hvilke arbeidsoppgaver de har.
Forsvarlige journalsystemer skal ifølge loven
legge til rette for at relevante og nødvendige opplysninger blir tilgjengelige
for helsepersonell på en rask og effektiv måte, det vil si at helsepersonell
har tilgang til rett informasjon til rett tid. Undersøkelsen viser
at IT-systemene i varierende grad legger til rette for at helsepersonell
har enkel tilgang til relevante og nødvendige opplysninger som de
trenger i pasientbehandlingen.
De utfordrende forholdene kan handle om at helsepersonellet
opplever å bruke mye tid på å lete etter informasjon om pasienten
fordi informasjonen står flere steder og er uoversiktlig. Det varierer
også i hvilken grad de opplever at kurvesystemene gir god oversikt
over nødvendige pasientopplysninger som legemidler og vitale parametere.
Andre utfordringer med tilgangen til opplysninger er at det tar
lang tid å logge på, datasystemene er trege, og det er liten tilgang
til pc.
Journal- og informasjonssystemene skal også
legge til rette for at helsepersonell får gjort sine lovpålagte oppgaver
med å registrere relevante og nødvendige opplysninger i en journal
for den enkelte pasient. Informasjonen i journalen skal videre være
fullstendig, nøyaktig og gyldig.
Undersøkelsen viser at enkelte
opplysninger om pasientene må registreres flere ganger, enten i
flere ulike systemer eller flere steder i samme system. Videre mangler
det god funksjonalitet for å overføre medikamentlister ved utskrivning.
For brukere av MetaVision overføres ikke data fra sprøyte og infusjonspumper
automatisk til datasystemet. I tillegg oppgir helsepersonell at
en type avvik som kan oppstå når de bruker IT-systemene, er at informasjon
kan bli registrert på feil pasient. Nær halvparten av legene og
tre av ti sykepleiere som brukte MetaVision og Meona, hadde opplevd
å ha hatt feil pasient på skjermen den siste uka.
Utfordringer med å registrere pasientopplysninger kan
påvirke pasientsikkerheten, blant annet fordi det er mulighet for
feilregistreringer. Undersøkelsen viser også at de kliniske IT-systemene
ikke legger godt nok til rette for gjenbruk av data, noe som medfører
unødvendig ressursbruk fordi helsepersonell må registrere informasjonen
på nytt i systemene.
Journal- og informasjonssystemene skal legge
til rette for at helsepersonell oppfyller sine forpliktelser til å
sørge for at riktig legemiddel gis til riktig pasient, i riktig
dose, til riktig tid og på riktig måte. Undersøkelsen viser at leger
opplever utfordringer med å ordinere legemidler på en tilfredsstillende
måte til pasientene ved hjelp av kurvesystemene. Ordinering er tidkrevende,
og systemene har ikke god nok funksjonalitet for å ordinere på en
lett og riktig måte. Dette gjelder særlig for komplekse ordineringer.
Lav brukskvalitet ved ordinering gir risiko for feil ordineringer.
Dette bekreftes ved at sykepleiere opplever feil i forordningene
når de skal dele ut legemidlene.
Undersøkelsen viser videre at brukere av Helseplattformen
opplever større utfordringer enn brukere av Meona og MetaVision
på flere områder. Brukere av Helseplattformen rapporterer om særlig
store utfordringer med
-
å lete etter informasjon
om pasienten og finne fram i systemet
-
å få god oversikt over viktig informasjon
som medikamenter og pasientens vitale parametere
-
å ordinere på en god måte, det vil si å
finne riktig medikament i riktig formulering og styrke, og flere gir
også uttrykk for at det krever mange klikk å ordinere medisiner
-
å rette opp i feil i systemet
Brukere av Helseplattformen opplever
videre en del utfordringer som er særegne for dette systemet, blant
annet at pasientens journal er låst når de trenger tilgang til denne,
og at de må be om tilgang til journalnotater skrevet av andre for
sine pasienter. Samtidig opplever brukere av Helseplattformen dobbeltdokumentasjon,
registrering av informasjon på feil pasient og treghet i noe mindre
grad enn brukere av Meona og MetaVision.
Undersøkelsen viser også at enkelte typer avdelinger
– som blant annet kvinneklinikkene – opplever større utfordringer.
Dette henger sammen med at de må forholde seg til flere IT-systemer
når de behandler pasienter. Utfordringene oppstår både når helsepersonellet
registrerer opplysninger, og når de skal få tilgang til opplysninger.
Undersøkelsen viser også at avdelinger som bruker kurvesystemene
som opprinnelig var utviklet for andre typer avdelinger, enten sengepost
eller intensivavdeling, opplever at dette er utfordrende. For eksempel opplevde
intensivavdelinger som tok i bruk et kurvesystem utviklet for sengepost,
mangler når de skulle gjøre komplekse ordineringer. Sengepostavdelinger
opplevde at kurvesystemet som var utviklet for intensivavdelinger,
var mer uoversiktlig til deres bruk.
Teknologi skal brukes på en slik måte at arbeidstakerne
ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger.
Undersøkelsen viser at helsepersonell i alle regioner opplever belastning
fordi de må kompensere for svakheter i IT-løsningene – blant annet
ved å dobbeltsjekke at informasjonen er korrekt, for å hindre at det
går ut over pasientsikkerheten. Flere forteller at de kliniske IT-systemene
gir usikkerhet og bekymring. Denne belastningen oppleves som særlig
krevende for helsepersonell ved St. Olavs hospital HF.
Etter Riksrevisjonens mening er kurvesystemene
og andre kliniske IT-systemer et viktig bidrag i digitaliseringen
av spesialisthelsetjenesten. Selv om mange helsepersonell opplever
at kurvesystemene gjør arbeidshverdagen lettere, er det etter Riksrevisjonens
vurdering flere forhold ved de kliniske IT-systemene som ikke godt
nok hjelper helsepersonell i deres arbeidshverdag slik at de får
utført sine lovpålagte oppgaver i pasientbehandlingen. Dette gjelder
særlig legemiddelhåndtering.
Videre er det også en utfordring at de kliniske
IT-systemene ikke gir helsepersonell god oversikt eller enkel tilgang
til informasjon. Dette gjelder særlig for Helseplattformen.