Søk

Innhold

18. Nærings- og fiskeridepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet og jobber for å

  • skape flere grønne og lønnsomme arbeidsplasser

  • styrke investeringene på fastlandet

  • øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030 og

  • kutte klimagassutslipp med 55 prosent innen samme år.

Ifølge budsjettforslaget for 2022 er regjeringens overordnede mål i nærings- og fiskeripolitikken størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

I tillegg til å styre og følge opp 20 underliggende etater og 9 tilknyttede virksomheter er Nærings- og fiskeridepartementet statens største eierskapsforvalter med eierandeler i 28 ulike selskaper. Departementet har ansvar for statens sentrale eierskapsenhet, som er et ressurs- og kompetansesenter både for eget og andre departementers direkte eierskap.

I 2022 ble eierskapet i Equinor ASA og Petoro AS overført fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Petoro AS forvalter Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).

I 2022 ble Kystverket overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet.

18.1 Konklusjoner for Nærings- og fiskeridepartementet

18.1.1 Sammendrag

  • Statsregnskapet for Nærings- og fiskeridepartementet er i det vesentlige riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskapene, med unntak av regnskapet for Brønnøysundregistrene, er riktig avlagt.

  • Riksrevisjonen har ingen nye saker.

  • Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere saker om

    • Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering av offentlige tjenester – kritikkverdig, saken følges videre

    • ny registerplattform og informasjonssikkerheten ved Brønnøysundregistrene – saken følges videre

    • etats- og virksomhetsstyringen av Havforskningsinstituttet – saken avsluttes.

18.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2023–2024) kapittel 18 om Nærings- og fiskeridepartementet.

Komiteen merkar seg at statsrekneskapen for Nærings- og fiskeridepartementet i det vesentlege er riktig avlagt og presentert. Komiteen registrerer at auken i driftsutgifter og nybygg og anlegg for 2022 i hovudsak kjem av at forvaltninga av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) vart overført frå Olje- og energidepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet i 2022. Komiteen registrerer at inntektspostane til Nærings- og fiskeridepartementet for 2022 er betydeleg høgare enn utgiftspostane. Driftsinntekter omfattar inntektsføring av driftsresultatet på 528,7 mrd. kroner frå Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Dette er inntekter som inngår i netto kontantstraum frå petroleumsverksemda, og som vert overført til Statens pensjonsfond utland.

Komiteen tek til etterretning at Nærings- og fiskeridepartementet har gjeve tilfredsstillande forklaringar på alle postar der rekneskapen avvik vesentleg frå løyvinga. Det største avviket mellom budsjett og rekneskap på departementet sitt område i 2022 var utlån. Innovasjon Norge har lånt ut 4 mrd. kroner mindre enn budsjettert, Eksportkredittordninga 1,4 mrd. kroner mindre og Eksportfinansiering Norge 0,4 mrd. kroner mindre.

Komiteen tek til etterretning at ubrukte midlar frå 2022 på departementet sitt ansvarsområde vart overførte i samsvar med løyvingsreglementet sine føresegner.

Komiteen merkar seg at Riksrevisjonen har gjennomført revisjon av 45 årsrekneskap på departementet sitt ansvarsområde. Alle årsrekneskapane for departementet og underliggjande verksemder er riktig avlagt med unntak av rekneskapen frå Brønnøysundregistra, der 113,6 mill. kroner i tilbakebetalt overkompensasjon frå to kompensasjonsordningar for verksemder som er økonomisk ramma av koronatiltak, er feilaktig godskrivne tilskotskapittelet og difor gjev feil klassifisering i løyvingsrekneskapen.

Komiteen viser til omtalen av Stortingets føresetnader for gebyrfinansiering av offentlege tenester i kapittel 1.5 om tverrgåande saker i denne innstillinga.

18.2 Oppfølging av ny registerplattform og informasjonssikkerheten ved Brønnøysundregistrene

18.2.1 Sammendrag

Konklusjon

Riksrevisjonen vil følge saken videre.

Brønnøysundregistrene har fremdeles utfordringer med å gjennomføre prosjektet for ny registerplattform (BRsys).

Brønnøysundregistrene har iverksatt mange tiltak for å styrke virksomhetens styringssystem for informasjonssikkerhet. Det er per i dag for tidlig å vurdere hvordan tiltakene blir implementert.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet.

18.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonen vil følgje saka om ny registerplattform og informasjonstryggleiken ved Brønnøysundregistra vidare av di Brønnøysundregistra framleis har utfordringar med å gjennomføre BRsys-prosjektet etter at prosjektet no har vorte mindre og fått ein lengre tidshorisont. Komiteen registrerer at Nærings- og fiskeridepartementet og Brønnøysundregistra prioriterer desse oppgåvene, men at Riksrevisjonen meiner det er for tidleg å vurdere om tiltaka vil vere tilstrekkelege for å nå måla som er sett.

18.3 Oppfølging av etats- og virksomhetsstyringen av Havforskningsinstituttet

18.3.1 Sammendrag

Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Riksrevisjonen vurderer at tiltakene som er gjennomført i virksomhetsstyringen i Havforskningsinstituttet og i Nærings- og fiskeridepartementets etatsstyring på sikt vil kunne bidra til bedre styringsinformasjon om Havforskningsinstituttets måloppnåelse, effektivitet og resultater.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet.

18.3.2 Komiteens merknader

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har avslutta saka.

Forrige kapittel
Neste kapittel