Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Steinar Krogstad, Øystein Mathisen, Lise Selnes
og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og
Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og
Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae
Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen mener det
er viktig å sikre en god rådgivnings- og karriereveiledningstjeneste
for kunne å bistå elevene når de skal ta viktige valg for videre
utdanningsløp.
Komiteen viser til
at ikke alle elever får tilgang på god nok informasjon til å ta
veloverveide utdanningsvalg. Når så mange som 22 pst. av elevene
oppgir at de ikke opplever å få god nok informasjon, viser det et
behov for å styrke rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten
ytterligere.
Komiteen viser til
at samfunnet er under stadig utvikling, noe som fører til en stadig
endring av kompetansebehovet. Elevenes karrierevalg står sentralt
i hvorvidt samfunnet får tilgang på relevant arbeidskraft for å løse
oppgavene innenfor både offentlig og privat sektor.
Komiteen viser til
at kunnskapsbaserte råd styrker elevenes muligheter til å ta informerte
og veloverveide utdanningsvalg. Stadige endringer i muligheter og oppgaver
for fremtiden medfører at funksjonen som rådgiver krever god kompetanse
i å kunne veilede elever. Elevene må derfor bli møtt av rådgivere
som ikke bare har veiledningskompetanse, men også innsikt i utdannings-
og arbeidsmarkedet.
Komiteen viser til
at det er gjennomført en styrking av rådgivertjenesten i noen kommuner
med gode resultat, der samarbeidet mellom rådgiver, lærer og ledelse
har gitt økt kompetanse. Et utvidet samarbeid også med Nav, oppfølgingskontor
og arbeidslivet vil gi økt kompetanse og bedre kvaliteten på rådgivningen.
Komiteen mener at
minoritetsrådgivere har en viktig rolle i skolen og bidrar positivt
til å forebygge utfordringer som elever med minoritetsbakgrunn kan oppleve.
Det er avgjørende at denne oppgaven ikke svekkes i et flerkulturelt
samfunn.
Komiteen viser til
statsrådens uttalelse, der hun stiller seg bak forslagsstillernes
intensjoner, og hvor hun viser til at regjeringen jobber med disse
spørsmålene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler intensjonen bak representantforslaget
om behovet for å gi alle elever og lærlinger en god karriereveiledning. Disse medlemmer viser til at Direktoratet
for høyere utdanning og kompetanse har det nasjonale faglige ansvaret
for karriereveiledning i skolen. En viktig del av oppdraget er å
gi støtte til skoleeiere til utvikling av kvalitet i tjenesten gjennom
nettverksarbeid, kunnskapsutvikling, formidling og utvikling av
ressurser som kan heve kvaliteten og bidra til læring på tvers.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at forslagene
i representantforslaget har fått bred støtte i den skriftlige høringen,
blant annet fra Norsk Lektorlag, NHO, Rådgiverforum, Skolelederforbundet
og Skolenes landsforbund.
Disse medlemmer understreker
at behovet for å endre og styrke karriereveiledningen er påpekt
gjennom en rekke utredninger. Det vises blant annet til Liedutvalget,
som utredet fullføringsreformen. De skrev blant annet:
«Utvalgets forslag til en ny videregående
opplæring krever at ungdom og voksne får god karriereveiledning på
et tidlig tidspunkt. Utvalget mener at fylkeskommunen må få et større
ansvar for å ivareta karriereveiledningen. Dette innebærer at fylkeskommunen
må jobbe tett opp mot kommunene og grunnskolene i arbeidet. Informasjonsflyten
om elevene må bli bedre.»
Disse medlemmer er
opptatt av at en nødvending opprustning av karriereveiledningen,
særlig i ungdomsskolen, må sees i sammenheng med øvrig reformarbeid
i skolen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å sikre
en rådgivningstjeneste som sikrer tilstrekkelig og relevant karriereveiledning
til alle elever på ungdomsskolen og særlig på 10. trinn. Det å ta
valg for fremtiden er krevende, spesielt når man er ung og ikke
har full oversikt over alle muligheter og alternativ. Med et samfunn
og arbeidsliv som endres kontinuerlig, kreves det at en rådgiver
har oppdatert kunnskap og kompetanse på rådgivning. For å kunne
lykkes med det må rådgiver ha tilstrekkelig utdanning, kjennskap
til arbeidslivets aktører som Nav og opplæringskontorene og tid
til å lytte og veilede den enkelte tilstrekkelig.
Komiteens medlem
fra Venstre vil berømme forslagsstillerne for å løfte et viktig
tema. Det er ingen tvil om at det er viktig å sørge for tilstrekkelig
med ressurser og kvalitet i karrierveiledningen i skolen. Slik forslagsstillerne
redegjør for, er det viktig at elever får tilstrekkelig kunnskap
og informasjon om hvilke muligheter som finnes for videre utdanning
og yrkesvalg. Overgangen mellom ungdomsskole og videregående er særlig
sårbar for elever, og det viktig med et godt samarbeid mellom skoleeiere
i kommuner og fylkeskommuner for å sørge for at denne overgangen
blir så god som mulig. Det å ha tilstrekkelig tilgang til og fokus
på kvalitet i karriereveiledningen er en viktig del av dette arbeidet.
Dette medlem mener
at det er svært viktig at elever får kvalifiserte råd om utdanningsvalg,
jobbmuligheter og arbeidsmarkedet. Dette er avgjørende for at elevene
skal kunne ta gode valg, og for å motvirke feilvalg, omvalg og frafall. Dette medlem mener at det må være et
utstrakt samarbeid mellom de ulike karriereveilednings- og rådgivningstjenestene,
og viser til at Venstre i regjering arbeidet for at det ble lagt
til rette for økt samarbeid mellom ulike aktører på veiledningsfeltet.
Dette medlem mener
også at det er viktig å ha høy kvalitet i tilbudet som møter elevene,
og vil peke på at det skulle utvikles et eget rammeverk med kompetansestandarder
for rådgivere og karriereveiledere i skolen.