Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Runar Sjåstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Per Ivar Lied, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:36 S (2023–2024) om tiltak for å bedre helsen til oppdrettsfisk. Komiteen viser til fiskeri- og havministerens brev av 21. november 2023 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at sjømat er en viktig eksportnæring for Norge. Komiteen er opptatt av at all sjømat skal produseres under sunne og humane forhold.

Komiteen viser videre til NOU 2023:23, Havbruksutvalgets gjennomgang av en helhetlig forvaltning av akvakultur i Norge, hvor fiskehelse og fiskevelferd også er tema. Nærings- og fiskeridepartementet har sendt Havbruksutvalgets utredning på offentlig høring, med høringsfrist 2. januar 2024. Komiteen viser videre til Riksrevisjonens rapport i Dokument 3:12 (2022–2023) Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen, som er til behandling i Stortinget.

Komiteen noterer seg at statsråden i ovennevnte brev mener intensjonen i forslagene allerede er ivaretatt i dagens regelverk, henholdsvis gjennom matloven og dyrevelferdsloven og tilhørende forskrifter, og at det er varslet en dyrevelferdsmelding i 2024.

Under komiteens behandling av representantforslaget har det kommet inn fire høringsinnspill fra henholdsvis Tekna, Forbrukerrådet, Dyrevernalliansen og NOAH.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, understreker at norsk sjømat er underlagt strenge regler og kontroll før varene når forbrukerne. Flertallet presiserer at helsen til oppdrettsfisken bør forbedres, men at sykdomsmerking av matvarer ikke vil være et effektivt tiltak etter denne hensikten.

Forbrukere skal være trygge på at all mat de konsumerer, er underlagt strenge krav. Sykdomsmerking kan føre til tvil om dette og i ytterste konsekvens forvirre forbrukere. Flertallet mener Mattilsynets kontrollfunksjon og tilsyn spiller en viktig rolle i å sørge for mattrygghet.

Videre viser flertallet til at statsråden har varslet en helhetlig gjennomgang av bransjen i en egen havbruksmelding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsbudsjettforliket for 2024, hvor Mattilsynets budsjetter fikk en realøkning på 20 mill. kroner, blant annet for å styrke arbeidet med fiskehelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at oppdrettsnæringen er en viktig næring for norske distriktsarbeidsplasser og norsk eksport. Disse medlemmer mener en god fiskehelse er viktig for å bevare norsk oppdrettsnærings posisjon som en tilbyder av fisk av høy kvalitet. Disse medlemmer påpeker at det gjennom lovverket allerede finnes en rekke kvalitetskrav til næringen. Disse medlemmer viser til at det i 2024 vil legges frem en helhetlig dyrevelferdsmelding, der disse medlemmer forventer at også dyrevelferd knyttet til oppdrettsnæringen tas opp og behandles.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at fiskehelsen i norsk oppdrett ikke er god nok. Det er grundig dokumentert i NOU 2023:23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping. Fiskehelsen må bedres betraktelig.

Disse medlemmer viser til at oppdrettsnæringen er en avgjørende næring for mange lokalsamfunn og den nasjonale økonomien. Næringen er svært utsatt for omdømmerisiko, og vedvarende dårlig fiskehelse kan ha store konsekvenser for næringens omdømme og dermed norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at det er et grunnleggende prinsipp at forbrukerne bør ha så mye informasjon om produksjonsforholdene som mulig, også når fisken er trygg å spise. Forskning fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO viser at nordmenn er opptatt av dyrevelferd, og at forbrukerne ønsker å vite hvordan maten de spiser, har levd. En økende andel av forbrukerne er skeptiske til velferden til oppdrettsfisk. Forbrukere ønsker seg større åpenhet i oppdrettsbransjen.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti for statsbudsjettet 2024 og til Stortingets vedtak nr. 77 i forbindelse med behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024), hvor Stortinget ba regjeringen bidra til at forbrukerne får relevant informasjon om helse, velferd og miljøstatus i norsk matproduksjon, ved å vurdere frivillig sykdomsmerking av oppdrettsfisk i butikk i løpet av 2024.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at utbrudd og konsentrasjoner av bakterien Listeria monocytogenes i flere år har vært et omdømmeproblem for norsk oppdrettsnæring i utenlandsmarkeder og kan utsette forbrukere for helserisiko både i Norge og i utlandet.

Disse medlemmer viser til at NRK 16. desember 2023 meldte om hvordan konsentrasjoner av bakterien Listeria monocytogenes i ikke-varmebehandlede lakseprodukter har ført til flere sykdomsutbrudd i Norge og Europa. Et stort listeriautbrudd i 2022 ved Lerøy Smögen Seafoods i Sverige førte til at 19 mennesker ble alvorlig syke og 7 døde. Både det svenske Livsmedelsverket og det norske Mattilsynet har sporet listeriastammen ved anlegget i Smögen til Lerøy Midt sine slakterier i Norge.

Videre vil disse medlemmer vise til at Mattilsynet ved en tilsynskampanje i 2021 avdekket konsentrasjoner av listeria ved 18 pst. av de kontrollerte slakteriene. Disse medlemmer viser til at Listeria monocytogenes er en bakterie som finnes vidt utbredt i naturen og miljøet rundt oss, men som med andre helse- og forurensningsproblemer i oppdrettsnæringen, kan konsentrasjonen av biomasse og manglende kontroll føre til forekomster av så store konsentrasjoner av Listeria monocytogenes at det kan utgjøre et matvaresikkerhetsproblem og en risiko for deler av befolkningen.

Disse medlemmer mener at påfølgende ledd i matproduksjon som mottar råstoff fra lakseslakterier med forekomster av listeria, bør gjøres oppmerksomme på utbrudd over en viss terskel. Det samme bør forbrukere. En opplysningsplikt om utbrudd videre i produksjonskjeden vil gi matprodusenter bedre muligheter til å forholde seg til utbrudd og muligheter for forbrukere i risikosonen til å velge bort produkter. En slik plikt vil også gi lakseslakterier et insentiv til å motarbeide listeria-utbrudd.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en plikt for lakseslakterier til å varsle videre til neste ledd i produksjonslinjen eller til kjøper ved påvisning av Listeria monocytogenes i egen overvåkning.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til sammen med oppdrettsnæringen og Mattilsynet å utarbeide bransjeretningslinjer for Listeria monocytogenes i oppdrettsnæringen.»