Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, May Britt Lagesen, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal,
lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig
Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet,
Aleksander Øren Heen, Kenneth Engvoll Løland og Hans Inge Myrvold,
fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie
Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne,
Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad,
viser til at det i 2013 ble gitt tillatelse til utbygging av vindkraft
på Storheia og Roan på Fosen. De to vindkraftverkene ligger i vinterbeiteområdet
til Fosen reinbeitedistrikt, hvor to siidaer har reindrift.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
viser til at Høyesterett 11. oktober 2021 slo fast at konsesjonsvedtaket krenket reindriftssamenes
rett til utøvelse av kultur etter artikkel 27 i FNs konvensjon om
sivile og politiske rettigheter.
Flertallet viser til det 18. desember
2023 ble inngått en minnelig avtale mellom Sør-Fosen sijte og Fosen Vind
DA. Flertallet viser
til at denne avtalen blant annet forplikter staten til å gjennomføre
en prosess med sikte på å skaffe til veie et tilleggsareal for vinterbeite som
kan stilles til reindriftens disposisjon, samt at reindrifta får
vetorett i spørsmålet om rettighetshaverne kan søke om at konsesjonen
skal videreføres utover inneværende konsesjonsperiode. Den inngåtte
avtalen innebærer videre at det etter avtalepartenes vurdering ikke
foreligger en krenkelse av artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile
og politiske rettigheter. Flertallet mener det er viktig
at det er kommet til en enighet. Flertallet viser videre til
at saken fortsatt ikke er løst, over to år etter at dommen kom,
da det ennå ikke foreligger noen løsning i saken mellom Nord-Fosen
siida og Roan Vind.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti, viser til at Høyesterett 11. oktober
2021 slo fast at konsesjonsvedtaket krenker reindriftssamenes rett
til utøvelse av kultur etter artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile
og politiske rettigheter. Disse medlemmer viser til det 18. desember
ble inngått en minnelig avtale mellom Sør-Fosen sijte og Fosen Vind
DA. Disse medlemmer viser
til at denne avtalen blant annet forplikter staten til å finne erstatningsareal
som ikke brukes av reindrifta i dag, samt at reindrifta får vetorett
i spørsmålet om konsesjonen skal videreføres utover inneværende
konsesjonsperiode. Disse
medlemmer mener det er viktig at det er kommet til en enighet. Disse medlemmer viser
videre til at menneskerettighetsbruddet på Fosen fortsatt ikke er
fullt ut reparert, over to år etter at dommen kom, og at det ennå
ikke foreligger noen løsning for nordgruppa. Disse medlemmer viser til forslaget
fra Rødt om å be regjeringen stille saksbehandling av alle vindkraftprosjekter
i samiske reinbeiteområder i bero, frem til det er oppnådd enighet
med de berørte reinbeitedistriktene om reparasjon av menneskerettighetsbruddet
på Fosen.
Disse medlemmer viser videre
til at menneskerettighetsbruddet på Fosen fortsatt ikke er fullt
ut reparert, over to år etter at dommen kom, og at det ennå ikke foreligger
noen løsning for nordgruppa.
Videre
viser komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti til uttalelser fra Landbruks-
og matdepartementet 12. januar 2023 om 420 KV-linja fra Skaidi til Hammerfest
hvor departementet skriver at NVE understreker i sine folkerettslige
vurderinger at grensen for hvor stor belastning de berørte reinbeitedistriktene
tåler er nær, fordi de ikke kan drive reindrift på samme måte som
før.
Disse medlemmer viser til at
Landbruks- og matdepartementet antar at denne vurderingen er basert
på NVEs forutsatte påvirkning basert på kunnskapsgrunnlaget. Som
det framgår av innstillingen, er dette kunnskapsgrunnlaget usikkert.
Etter Landbruks- og matdepartementets oppfatning må dette bety at
det er risiko for at man vil komme i et folkerettsbrudd ved tiltaket,
for eksempel dersom fremtidig forskning avdekker en større påvirkning
på tamrein enn hva NVE legger til grunn, samt i konklusjonen skriver:
«Hovedinntrykket
til LMD er at man igjennom prosessen har hatt et sterkt fokus på
reindriften gjennom dialog og konsultasjoner, og at man har vurdert
de sentrale momentene som gjør seg gjeldende i saken. Videre er
inntrykket at man har skaffet seg mye kunnskap og en god oversikt
over reindriften i område.
Allikevel vil LMD
at OED særlig vurderer det overnevnte. Rettsutviklingen, jf. særlig
Fosen-saken, tilsier at man bør være varsomme med å gi tillatelse
til tiltak dersom det foreligger usikkerhet knyttet til om tiltaket
vil stride mot folkeretten.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til svarbrev fra olje- og energiminister Terje Aasland til
komiteen datert 13. oktober 2023, hvor det vises til at i april
2019 ble behandlingen av alle nye vindkraftprosjekter stanset fram
til Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen
var behandlet av Stortinget, og i påvente av nye regler for konsesjonsbehandlingen. Flertallet viser
til at regjeringen åpnet for at behandling av konsesjonssøknader
kunne gjenopptas, og klagesaker sluttbehandles i 2021, og at det
i april 2022 ble åpnet for at behandlingen av meldinger om nye vindkraftprosjekter
kunne starte opp igjen dersom vertskommunen samtykket til det.
Flertallet viser at Stortinget
har behandlet forslag om innlemming av planlegging og bygging av
vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven (Prop. 111 L (2022–2023)),
hvor det ble gjort endringer i energiloven og plan- og bygningsloven. Flertallet viser
til at konsesjonssøknader til vindkraftverk som inneholder dokumentasjon
på medvirkning fra reindriften i utredningen og en avtale om avbøtende
og kompenserende tiltak, som følge av lovendringen nå vil bli prioritert
i konsesjonsbehandlingen framfor søknader som ikke har god dokumentasjon
på disse forholdene. Dette mener flertallet tydeliggjør betydningen
av at de som ønsker å søke om konsesjon til vindkraftverk bør gå
i dialog med de samiske interessene i området. Flertallet viser til at innlemming
av vindkraft i plan- og bygningsloven utløser forslag til områderegulering
for vindkraftverk i samiske områder, og nå også konsultasjonsplikt for
kommunene. Dette gir Sametinget og andre representanter for samiske
interesser ytterligere muligheter til å medvirke til og påvirke
prosessen for søknader om nye vindkraftverk. Flertallet viser til at en
rekke større utbyggingsprosjekter av fornybar energi som vindkraftverk,
vil kunne ha negative konsekvenser for ulike allmenne og private
hensyn, og kan være konfliktfylte i samiske reinbeiteområder. Hensynet
til samisk reindrift er således en av flere interesser som kan påvirkes
av vindkraftverk, og som skal avveies i konsesjonsbehandlingen der
det er relevant. Flertallet er
enig i at konsesjonsbehandling av søknader med konsekvensutredninger
er vårt viktigste verktøy for å avdekke hvilke interesser et energianlegg
kan påvirke og at det er gjennom konsekvensutredninger og grundige
konsesjonsprosesser man får avdekket hvilke konkrete konflikter
et tiltak kan ha med andre interesser, og om det eventuelt er mulig
å avbøte eller kompensere for negative virkninger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at Høyesterett den 11. oktober 2021
avsa en dom som omhandlet Storheia og Roan vindkraftverk på Fosen.
Storheia og Roan vindkraftverk ligger innenfor området til Fosen
reinbeitedistrikt. Høyesterett kom til at konsesjonsvedtakene innebærer
et brudd på menneskerettighetene fordi de krenker reindriftssamene
på Fosen sin mulighet til å dyrke sin kultur.
Flertallet viser til at reindriftens
tilgang på beiteareal kan komme i konflikt med en rekke ulike samfunnsinteresser,
som bygging av boligfelt, tog- og veitraséer, arealer for industriformål,
bygging av kraftledninger og ulike typer kraftverk, herunder vindkraftverk. Forslaget
som behandles, tar til orde for stans av vindkraftprosjekter i reinbeiteområder
uten at det er klart definert hvilket geografisk område det omfatter.
Det gis eksempler i forslaget på en del vindkraftprosjekter som er
i planleggingsfasen, som det er søkt konsesjon om, eller som er
ferdigstilt slik som Øyfjellet. Flertallet registrerer at forslagsstillerne
utelukkende er opptatt av å stanse vindkraftprosjekter, men ikke
av å stanse andre prosjekter som kommer i konflikt med beiteareal
i reinbeiteområder. Eksempelvis er forslagsstillernes parti tilsynelatende
positive til fortsatt utredning og igangsetting av eksempelvis bygging
av en Nord-Norge-bane, som er et av de mest arealinngripende foretakene
i reinbeiteområder og prosjektet møter motstand fra samiske aktører.
Flertallet understreker at
det i prisområdene i Nord-Norge og Trøndelag, hvor det også er reindriftsinteresser,
står hundrevis av bedrifter i kø for tilgang på nettkapasitet og
kraft som de er avhengig av for å skape flere jobber, næringsutvikling
og grønn omstilling. En stadig svakere kraftbalanse truer regionen
med en sterk økning i strømprisen dersom det ikke kommer ny kraftproduksjon.
Videre utvikling av prosessindustrien i nord er også avhengig av
mer kraftproduksjon. Vindkraft på land, der det er lokal aksept
for det, er den raskeste og rimeligste måten å styrke kraftbalansen
på i regionen i et perspektiv frem mot 2030. Forslaget som behandles,
hvis vedtatt, vil forsinke utbygging av fornybar energi og dermed
kunne ha negative konsekvenser for den nordlige landsdelen i form
av høyere strømpriser og negativ utvikling for jobb- og verdiskaping.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at regjeringen
har tidligere fremhevet et mål om å finne frem til løsninger som
gjør at vindkraft og reindrift kan sameksistere. Regjeringen ønsker
at våre nordligste fylker skal ha de samme mulighetene for bosetning,
næringsutvikling og forsyningssikkerhet for energi som resten av
landet. En god og grundig konsesjonsprosess er en viktig forutsetning
for at man får gjort riktige vurderinger av om det skal gis konsesjon
til vindkraftverk eller ikke.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Høyre i januar 2023, allerede før Fosen-saken
ble aktualisert i media, innkalte olje- og energiministeren til en
interpellasjon i Stortinget om den saken. Høyre uttrykte da, og
har gjentatt, at det er kritikkverdig at Fosen-saken fremdeles ikke
er løst mellom regjeringen og berørte parter etter så lang tid og
at dette er problematisk i et rettsstatsperspektiv. Samtidig er
det regjeringens ansvar å finne en løsning som ligger innenfor rammene
av Norges folkerettslige forpliktelser og som samtidig legger til
rette for fremdeles utvikling i nord, også i områder med reinbeite.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til partiets syn om at vindkraftutbygging på
land skal gjøres etter plan- og bygningslovens bestemmelser, etter
vedtak i det enkelte kommunestyre. Disse medlemmer mener at hensynet
til samiske interesser – herunder reindrift – ikke skal ha vetorett over
utviklingsplaner, men behandles på lik linje med andre interesser
og hensyn som måtte oppstå.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at regjeringen den 8. august 2023 offentliggjorde
sin beslutning om å godkjenne de endrede utbyggingsplanene (endret
PUD/PAD) for Snøhvit Future-prosjektet og om å gi konsesjon til
ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn og 132 kV-ledning fra
Hyggevatn til Melkøya. Regjeringen har som målsetting at den fornybare
kraftproduksjonen i Finnmark innen 2030 skal øke minst like mye
som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG på 350 MW.
Disse medlemmer understreker
at Sametinget mener de ikke er blitt konsultert om vedtaket om elektrifisering
i henhold til myndighetenes konsultasjonsplikt i samiske saker.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har meldt at prosjekter for nett og kraft ikke skal
gå på bekostning av reindriftens rettigheter etter artikkel 27 i konvensjonen
om sivile og politiske rettigheter (SP27). Likevel vet man at planlagte
kraftprosjekter allerede truer reindriften flere steder i Finnmark.
I Lebesby kommune er det for eksempel en stor konflikt rundt de
planlagte vindkraftanleggene Davvi og Laksefjord, hvor reinbeitedistrikt
13 (Lágesduottar) har uttalt at en utbygging av Davvi vil bety kroken
på døra for deres reindrift.
Lenger sør i det
samiske reinbeiteområdet, som på Sjonfjellet i Rana og på Øyfjellet
i Vefsn, er det også store konflikter mellom reindrift og vindkraft.
Vindkraftverket på Øyfjellet er bygd i flytteleien til Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt,
noe som gjør at man i distriktet ikke får gjennomført sesongflyttinger.
Heller ikke her har utbygger og reinbeitedistrikt blitt enige om
avbøtende tiltak, og konflikten skal behandles i tingretten våren 2024.
Disse medlemmer viser til at
utbygging av vindkraft i reinbeiteområder fører til store konflikter
og bryter enkelte steder med menneskerettighetene. To år etter Fosen-dommen
har ikke staten klart å følge opp dommen tilstrekkelig eller reparere
menneskerettighetsbruddet. I en situasjon hvor man vet at utbygd
vindkraft bryter med menneskerettigheter, og nye prosjekter kan
føre til nye brudd på SP 27, mener forslagsstillerne at det er uansvarlig
å åpne for nye vindkraftprosjekter i samiske reinbeiteområder.
I et notat fra NVE
til OED, sitert i EnergiWatch 29. august 2023, skriver NVE-sjef
Kjetil Lund at:
«Det viktigste budskapet
i notatet er dette: Samtlige av konsesjonssakene i Finnmark er krevende
og har lav framdrift. Dette skyldes både at flere av sakene krever tilleggsutredninger
fra tiltakshaver, omfattende vurderinger av miljø- og naturinngrep,
og krevende prosesser mot reindriftsinteressene. Dette er det viktig
å ta med i betraktningen, når man politisk skal vurdere ambisjonsnivået
man vil uttrykke for framdrift i konsesjonssakene i Finnmark.
Konsultasjoner med
reindriftsinteressene blir vanskeligere og mer tidkrevende, da det
fra reindriftens side henvises til de pågående prosessene på Fosen.
Dette gjør at en dialog med mål om å få til gode løsninger med gode
avbøtende tiltak for reindriften blir krevende og er svært ressurskrevende.
Det er svært ressurskrevende for NVE, men også for de berørte partene.
For reindrifta er det nå flere driftsenheter som er involvert i
mange ulike arealprosesser.»
Disse medlemmer vil vise til
at menneskerettighetene i sin tid ble innført for å sette terskler
for hvordan myndigheter kan behandle innbyggere. Disse medlemmer understreker
at menneskerettighetene er nedfelt i norsk lov, og de gjelder også
i saker der etterlevelse av menneskerettighetene ikke vil være opportunt
for regjeringa. Selv om regjeringa enda ikke har avklart hvordan
Fosensaken skal følges opp på en måte som er akseptabel for reindrifta
og innenfor folkerettslige terskler, har regjeringen fortsatt et
ansvar for at det ikke begås nye menneskerettighetsbrudd andre steder.
Disse medlemmer mener at man
mangler gode verktøy for å hindre lang saksbehandling av saker som åpenbart
vil bli avslått på grunn av konfliktnivået med reindrift eller naturverdier.
NVE har selv nylig etterlyst lovhjemmel til å gi tidlig avslag på
åpenbart altfor konfliktfylte konsesjonssøknader, istedenfor å måtte
saksbehandle alle søknader fullt ut. Kommunene har nå fått hjemmel
til å stanse områderegulering for vindkraft i en tidlig fase, men
det er ikke nok.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram lovforslag som gir NVE hjemmel til å
gi tidlig avslag på konsesjonssøknader som åpenbart står i konflikt
med reindrifts- og naturinteresser.»
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stille saksbehandling av alle vindkraftprosjekter
i samiske reinbeiteområder i bero frem til det er oppnådd enighet
med de berørte reinbeitedistriktene om reparasjon av menneskerettighetsbruddet
på Fosen.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiets
merknader om at planlegging og bygging av vindkraftverk er innlemmet
i plan- og bygningsloven, og vil vise til at disse endringene ikke
gir reindriften god nok beskyttelse. Det ser vi av konfliktene som
nå oppstår i Finnmark som følge av vedtaket om elektrifisering av
Melkøya.
Videre vil dette medlem vise
til medlemmene fra Høyres påstand om at Rødt er positive til en
fortsatt utredning og igangsetting av Nord-Norge-banen. Dette medlemvil
understreke at partiet ikke vil støtte bygging av banen på enhver
trasé, og det vil være viktig at banen legges på en slik måte at
den ikke berører samiske interesser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre skriver i sine merknader at vindkraft på land er den raskeste
og rimeligste måten å styrke kraftbalansen i nord på. Dette medlemmener
at det trengs mer kraft også i nord for å kutte utslipp og skape
nye arbeidsplasser, men mener at potensialet innenfor energieffektivisering
og andre, mer miljøvennlige måter å produsere mer energi på, som
solkraft, biogass, oppgradering av vannkraft etc. er stort nok til
å kunne si nei til bygging av mer vindkraft. Dette medlemvil også understreke
at kraftbehovet i nord blir unaturlig høyt med elektrifiseringen
av Melkøya, som ikke kan regnes som et klimatiltak globalt.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til kunnskapsgrunnlaget
i Nasjonal ramme for vindkraft, som ble utarbeidet av NVE i 2019. Disse medlemmer viser
også til den tilhørende temarapporten om «Reindrift og annen samisk
utmarksbruk» og notatet «Det folkerettslige vernet av samiske interesser
i konsesjonsbehandlingen». Disse medlemmer påpeker at
Nasjonal ramme for vindkraft ikke er politisk behandlet, men mener
likevel at kunnskapsgrunnlaget i denne bør brukes i det videre arbeidet
for utbygging av vindkraft, og for avgrensning av videre vindkraftutbygging
i Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ikke gi tillatelser til nye vindkraftprosjekt i
samiske reinbeiteområder før det pågående menneskerettighetsbruddet
på Fosen er opphørt.»