Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Eigil Knutsen, Tellef Inge Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Bjørnar Skjæran og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Helge Orten og Michael Tetzschner, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til rettebrev fra finansministeren av 24. november 2023, som følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser videre til at regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2024 § 3-4 behandles i Innst. 131 S (2023–2024).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til enighet mellom partiene om hovedlinjene for grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Dette innebærer følgende endringer i regjeringens forslag:

• 1. Effektiv sats for grunnrenteskatten er 25 pst.

• 2. For nye kraftanlegg utbetales skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt når anlegget blir satt i drift og Skatteetaten har gjennomført kontroll av fastsatt skatt. Frem til utbetaling fremføres negativ grunnrenteinntekt med rente. Det forutsettes at ESA godkjenner ordningen.

• 3. For eksisterende kraftanlegg skal inngangsverdien for avskrivbare driftsmidler oppjusteres med 40 pst. i forhold til regjeringens forslag, oppad begrenset til 85 pst. av historisk kostpris. Den oppjusterte inngangsverdien skrives av lineært i grunnrenteskatten over fem år.

Flertallet påpeker at viktige mål for den nye grunnrenteskatten er at Norge skal ha rimelig og nok kraft, mest mulig skånsom utbygging av vindkraften, at man kan gjennomføre det grønne skiftet, og at fellesskapet og lokalsamfunn får ta del i verdiene som oppstår ved bruk av felles naturressurser. Norge skal fortsatt være et forutsigbart og attraktivt land å investere i.

Norges første vindkraftpark ble åpnet allerede i 1991, og vindkraft står nå for over ti pst. av Norges kraftproduksjon i et normalår. For å få fart på utbyggingen, ble det i 2012 innført grønne sertifikater og fra 2015 gunstige avskrivningsregler i selskapsskatten. Siden den gang har rask teknologisk utvikling gjort utbygging av vindkraften langt mer økonomisk lønnsom. Allerede i 2020 la Meld. St. 28 (2019–2020) grunnlaget for at en del av verdiskapingen skulle tilfalle kommunene lokalt. Nå legges grunnlaget for at vindkraften skal bidra ytterligere økonomisk til fellesskapet nasjonalt og lokalt, slik som produksjonen av vannkraft har gjort i mange år. Målet er forutsigbare rammevilkår som legger til rette for lønnsomme investeringer og trygghet for dem som skal investere. Utviklingen av næringen må skje innenfor bærekraftige rammer.

Flertallet er derfor enige om å redusere skattesatsen, etablere en utbetalingsordning for nye kraftverk og forbedre overgangsordningene for eksisterende kraftanlegg. Forbedrede overgangsordninger innebærer at eldre kraftanlegg får trekke fra mer av sine historiske investeringskostnader i skatten. Redusert skattesats innebærer at selskaper som skal betale grunnrenteskatt vil sitte igjen med en større andel av overskuddet.

Flertallet viser til at de foreslåtte endringene i beregning av inngangsverdi og avskrivningsregler er overgangsordninger ved innføringen av grunnrenteskatten på landbasert vindkraft, og at de kun skal få effekt i grunnrenteskatten, herunder beregnet selskapsskatt i grunnrenteskatten, og ikke i alminnelig inntektsskatt.

Flertallet viser videre til at utbetalingsordningen ikke kan tre i kraft før ESA har godkjent løsningen.

Flertallet viser til Finansdepartementets brev datert 14. desember 2023. For et tenkt kraftverk som var marginalt lønnsomt på beslutningstidspunktet i 2019, kan nåverdien av kontantstrøm fra og med 2024 være om lag den samme med og uten grunnrenteskatt som vist i figuren (i mill. 2024-kroner) nedenfor.

Figur: Illustrasjon av effekten av overgangsordninger for selskapets nåverdi av gjenværende kontantstrøm etter skatt ^{1, 2}

¹ Med 2023-regler menes at anlegget er omfattet av skatt på alminnelig inntekt med lineære avskrivninger for historiske investeringer, samt produksjonsavgift på 2,3 øre/kWh fra 2024.

² Det er forutsatt at selskapet har sikret kraftprisen for halvparten av produksjonen i hele anleggets levetid til moderat pris.

I brevet anslår departementet på kort sikt ikke noe netto proveny fra grunnrenteskatten. Provenyet anslås til null påløpt i 2024. Full årsvirkning for 2024 anslås til -1760 mill. kroner, ned fra -550 mill. kroner i Prop. 2 LS (2023–2024), og inkluderer verdien av beløp som fremføres fra 2024 og reduserer fremtidige inntekter.

Flertallet viser videre til at innføringen av skatten med virkning fra 1. januar 2024 kan reise spørsmål om tilbakevirkning og forholdet til tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Bakgrunnen er at skatten innføres med virkning fra 1. januar 2024, som er før tidspunktet for siste gangs lovbehandling og vedtakelse i Stortinget. Det kan stilles spørsmål ved om forslaget får tilbakevirkende kraft fordi siste gangs behandling og endelig vedtakelse i Stortinget først gjøres etter det tidspunktet loven gis virkning. Flertallet viser imidlertid til at første gangs behandling gjøres før ikrafttredelse, og at siste gangs behandling er berammet til svært kort tid etter årsskiftet. Innholdet i loven har vært kjent for selskapene som omfattes.

Flertallet har vurdert høringsinnspillene om at skatten ikke er i tråd med tilbakevirkingsforbudet. Flertallet slutter seg til departementets vurdering av dette spørsmålet i proposisjonen, og viser til at skattesatsen er satt ned og at overgangsordningene er gjort lempeligere i forbindelse med Stortingets behandling, slik at de økonomiske konsekvensene for eksisterende anlegg avhjelpes ytterligere, sammenlignet med regjeringens forslag.

På bakgrunn av det ovenstående er flertallet av den oppfatning at innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med virkning for inntektsåret 2024 ikke er i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.

Flertallet understreker at et bredt flertall på Stortinget nå står samlet bak systemet for grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Dette gir forutsigbare rammevilkår for næringen. Dersom senere erfaring viser at det er nødvendig å gjøre justeringer i skatten, er partiene enige om å søke bred enighet med hverandre.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

Skatteloven ny § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3 skal lyde:

• 3. Inntektsårets skattemessige avskrivninger for driftsmidler som er knyttet til vindkraftproduksjonen beregnes på følgende måte:

  • a. For skattepliktig som for inntektsåret 2023 eller tidligere inntektsår ikke har avskrevet driftsmidlene etter §§ 14-40 til 14-43 med maksimale satser, reduseres grunnlaget for avskrivninger som om maksimale satser var benyttet.

  • b. For driftsmidler ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, som har vært avskrevet etter de særskilte bestemmelsene i § 14-51, skal grunnlaget for avskrivninger etter første punktum fastsettes som om driftsmidlene ikke har vært avskrevet etter § 14-51, men med maksimale satser etter §§ 14-40 til 14-43.

  • c. Beregnet grunnlag for avskrivninger etter a. og b. multipliseres med 1,4. Samlet grunnlag for avskrivninger kan likevel ikke overstige 85 pst. av anskaffelsesverdien for anleggets fysiske avskrivbare driftsmidler. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift.

  • d. Beregnet grunnlag for avskrivninger etter c. avskrives med like store årlige beløp over fem år.

Det ses bort fra avskrivninger for driftsmidler som omfattes av bokstav a nr. 6 første punktum.

Skatteloven ny § 18-10 tredje ledd bokstav b skal lyde:

• b. I beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt skal en særlig beregnet selskapsskatt for det grunnrenteskattepliktige vindkraftanlegget, føres til fradrag. Ved beregningen medtas de samme inntekts- og kostnadsstørrelsene som brukes ved fastsettelse av grunnrenteskatten. Kostnader til driftsmidler skal likevel avskrives etter skattelovens alminnelige regler, og fradras i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Grunnlaget for avskrivninger for driftsmidler ervervet før 1. januar 2024 fastsettes på samme måte som i bokstav a nr. 3 a. til c. Driftsmidler som avskrives etter § 14-51 i alminnelig inntektsskatt skal likevel avskrives med samme beløp som i alminnelig inntektsskatt, mens den oppjusterte delen etter bokstav a nr. 3 b. og c. avskrives etter skattelovens alminnelige regler. Beregnet negativ selskapsskatt fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår uten rente.

II

Skatteloven § 18-10 fjerde ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

Istedenfor fremføring utbetales skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt for nye vindkraftanlegg på land når anlegget blir satt i drift og Skatteetaten har gjennomført kontroll av fastsatt skatt. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift.

III

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Endringene under II trer i kraft fra Kongen bestemmer.»

Flertallet slutter seg for øvrig til regjeringens forslag til endringer i skatteloven i Prop. 2 LS (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at partienes primærstandpunkt var at grunnrenteskatten kun burde omfatte nye kraftverk, og innrettes slik at den virker investeringsnøytralt. Disse medlemmer et godt fornøyd med at det er enighet om et skattesystem som gir investeringsnøytralitet for nye kraftverk, men konstaterer at det ikke var mulig å danne flertall for å unnta eksisterende kraftverk fra grunnrenteskatten. Disse medlemmer er likevel tilfreds med at et bredt flertall nå foreslår betydelige forbedringer for eksisterende verk sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag, og vil blant annet vise til næringens tydelige innspill om viktigheten av et bredt forlik.

Disse medlemmer ber regjeringen om noe tid evaluere kontraktsunntaket for kraft som leveres i henhold til kjøpekontrakt mellom uavhengige parter inngått i perioden 2024 til 2030, og da vurdere om unntaket bør være en fast ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at økte inntekter fra grunnrenteskatt over tid kan legge til rette for at vridende skatter reduseres og bidra til finansering av velferdssamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Støre de siste årene har kommet med flere endringer i skatte- og avgiftspolitikken, deriblant innført høyprisbidrag, økt satsen for grunnrente på vannkraft, innført en ekstraordinær midlertidig arbeidsgiveravgift, innført grunnrenteskatt på havbruk, i tillegg til generelle skatte- og avgiftsøkninger som blant annet rammer næringslivet og bedriftseiere hardt. Flere av skattegrepene har vært overraskende, delvis hatt tilbakevirkende kraft, samt vært preget av dårlige prosesser.

Disse medlemmer registrerer at en konsekvens av politikken som har blitt ført, er at «politisk risiko» har blitt et begrep som nevnes når investeringsbeslutninger skal gjøres, både blant norske og utenlandske investorer. Norge har i lang tid vært et land som har vært kjent for forutsigbarhet og stabile rammevilkår, mens man nå opplever en usikkerhet som handler både om generelt skattenivå, om bruken av tilbakevirkende kraft, i tillegg til at det også begynner å komme spørsmål om hvorvidt andre næringer som eksempelvis havvind, havbruk til havs og fiskeri også risikerer å få grunnrenteskatt i de kommende årene.

Disse medlemmer ønsker primært et teknologinøytralt skatteregime hvor vindkraft skal likebehandles med vannkraft, men sett i lys av den uforutsigbare politikken som har blitt ført de siste årene, etterlyser disse medlemmer en mer helhetlig diskusjon rundt grunnrente, skattepolitikk og en næringspolitikk som skal bidra til å styrke Norges konkurransekraft og være et attraktivt land å investere i, før man fatter nye beslutninger om store endringer i skattepolitikken.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Prop. 2 LS (2023–2024) Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft sendes tilbake til regjeringen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt slutter seg til regjeringens lovforslag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

Ny § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3 skal lyde:

• 3. Inntektsårets skattemessige avskrivninger etter §§ 14-40 til 14-43 av driftsmidler som er knyttet til vindkraftproduksjonen. For driftsmidler som avskrives etter § 14-51 skal satsene i § 14-43 benyttes. For skattepliktig som for inntektsåret 2023 eller tidligere inntektsår ikke har avskrevet driftsmidlene med maksimale satser, reduseres grunnlaget for avskrivninger som om maksimale satser var benyttet. For driftsmidler ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, som har vært avskrevet etter de særskilte bestemmelsene i § 14-51, skal grunnlaget for avskrivninger etter første punktum fastsettes som om driftsmidlene ikke har vært avskrevet etter § 14-51, men med maksimale satser etter §§ 14-40 til 14-43. Det ses bort fra avskrivninger for driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum.

Ny § 18-10 tredje ledd bokstav b skal lyde:

• b. I beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt skal en særlig beregnet selskapsskatt for det grunnrenteskattepliktige vindkraftanlegget, føres til fradrag. Ved beregningen medtas de samme inntekts- og kostnadsstørrelsene som brukes ved fastsettelse av grunnrenteskatten. Kostnader til driftsmidler knyttet til vindkraftproduksjon som utgiftsføres umiddelbart etter bokstav a nr. 5 første punktum, skal likevel avskrives etter skattelovens alminnelige regler, og fradras i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Beregnet negativ selskapsskatt fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår uten rente.»

Disse medlemmer mener regjeringens opprinnelige forslag var en god og balansert grunnrenteskatt og støtter innføring av denne grunnrenteskatten. Disse medlemmer mener de nye overgangsordningene er for rause, og at en altfor stor andel av verdiene vil bli gitt til vindkraftverk i sør og øst, som har hatt svært store inntjeninger med de svært høye strømprisene.

Disse medlemmer viser til at om lag 90 pst. av den norske vannkraftproduksjonen er offentlig eid. Dette har skjedd fordi det er et krav at minimum to tredjedeler av vannkraften skal eies av enten staten, fylkeskommunene eller kommunene. En rekke norske kommuner og fylkeskommuner får hvert år en betydelig sum penger fra kraftselskapene som brukes til offentlig velferd. Dette gjør at vannkraften kommer fellesskapet til gode både direkte gjennom overskudd og indirekte gjennom skatt.

Disse medlemmer understreker at for vindkraften som bygges ut på land og til havs, er det ikke et tilsvarende lovverk, selv om man benytter seg av en allmenn ressurs som består av områder, vind og i stor grad natur. I dag ser man at stadig flere av vindkraftverkene kjøpes opp av utenlandske interesser. Store formuer er blitt til ved å sikre seg rettighetene til et område og en konsesjon for så å selge det videre lenge før anlegget er satt i drift. Med en slik kapitalisering på rettighetene i flere runder blåses verdiene opp, og det er fare for at fellesskapet må ta regningen til slutt. Om lag 67 pst. av landets vindkraftanlegg er eid fra utlandet, og 42 pst. av disse kan knyttes til skatteparadiser. Vindkraften burde ha et tilsvarende krav om offentlig eierskap som vannkraften.

Disse medlemmer vil vise til flere aspekter ved vindkraftsektoren gir behov for ytterligere åpenhet, blant annet fordi kraftselskap er pålagt å tilbakeføre anleggene til naturlig tilstand etter endt konsesjonsperiode. Dersom selskapene ikke har kapital til å gjennomføre tilbakeføringen, trengs informasjon om eiere og andre som kan stilles ansvarlige. Åpenhetskravene bør derfor gjelde i forbindelse med konsesjonstildeling og ved endringer i konsesjonen eller eier-/finansieringsskifte. Konsesjonsoverdragelse til nye eiere bør heller ikke godkjennes uten fremleggelse av nevnte informasjon under.

Disse medlemmer mener at norske vindkraftselskap bør pålegges å oppgi/beskrive:

• reelle rettighetshavere som har 5 pst. eller høyere eierandel

• eierkjeden som knytter selskapet til bakenforliggende eiere (reelle rettighetshavere)

• fullstendig konsernstruktur bakover i eierkjeden

• detaljerte opplysninger om finansiering (lån, obligasjoner og lignende). Dette inkluderer långiver, størrelse på lån (lånebeløp, renter, løpetid) og eventuelle interessefellesskap i konsernet med långiver og investorer dersom lån kommer fra fond eller lignende

Disse medlemmer mener en grunnrenteskatt er avhengig av tillit og aksept i samfunnet. Det er derfor viktig at staten ikke får store inntekter fra anlegg hvor konsesjonsvedtakene bryter med menneskerettighetene, men at inntektene går til å reparere menneskerettighetsbruddet og å ivareta de som rammes av det.

Disse medlemmer mener en mulig metode for å fryse slike inntekter kan være å bevilge et beløp tilsvarende netto grunnrenteskatt som utgift over statsbudsjettet som avsetning til et statlig fond hvor midlene blir stående til et visst tidspunkt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en metode for å fryse inntektene fra grunnrenteskatt fra vindkraftanlegg, hvor rettsvesenet har konkludert med at konsesjonsvedtaket bryter med menneskerettighetene og vindkraftanlegg som har pågående saker i rettssystemet hvor brudd på menneskerettighetene anføres.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det i regjeringens forslag er gitt unntak i grunnrenteskatten for langsiktige, fysiske leveringsavtaler inngått fra og med september 2022. Dette unntaket er midlertidig fram til 2030. Dette medlem viser til regjeringens beskrivelse av forslaget, hvor det står:

«Som for industrikraftunntaket i grunnrenteskatten på vannkraft forutsettes det at unntaket for langsiktige fastpriskontrakter i 2024–2030 skal gjelde kontrakter mellom uavhengige parter. For at en fastprisavtale skal gi vindkraftselskapet den ønskede sikkerhet for salgsinntektene, må prissikring inngås med en uavhengig part. Videre er kravet om uavhengige parter viktig for å unngå tilpasninger som kan redusere grunnrenteskatten. Et kontraktsunntak fremover i tid for parter som ikke er uavhengige, kan gi sterke insentiver til å uthule grunnrenteskatten ved å flytte kraftoverskudd til virksomhet som kun ilegges selskapsskatt, eller eventuelt ikke betaler skatt. Et slikt unntak kan derfor også påvirke næringsstrukturen ved at det kan bli mer lønnsomt å bygge ut vindkraft for aktører som driver blandet virksomhet.»

Dette medlem understreker viktigheten av at det kun er avtaler mellom uavhengige parter, og ikke avtaler hvor for eksempel kraftforbruker inngår i et konsortium e.l. som eier vindkraftanlegget det er inngått fastprisavtale med. Dette kan, slik departementet skriver i proposisjonen, påvirke næringsstrukturen på en måte som ikke er formålstjenlig.

Dette medlem viser til omtalen av egenkraft i Prop. 2 LS (2023–2024):

«For vannkraftverk gjelder et unntak for ‘egenkraft’. Dette er kraft som forbrukes i skattyters egen produksjonsvirksomhet, eller i selskap i samme konsern. I dette unntaket legges ikke avtaleprisen til grunn, men i stedet en sjablongmessig fastsatt markedspris. Bruk av kraft i egen produksjonsvirksomhet har etter det departementet er kjent med ikke vært aktuelt ved vindkraftutbygginger til nå, og temaet er ikke vurdert i høringen av grunnrenteskatt på vindkraft. […]»

Dette medlem legger til grunn at også vindkraft som egenkraft eventuelt må betale grunnrenteskatt basert på spotpris, og at et slikt tilfelle ikke kommer inn under unntaksreglene i grunnrenteskatten. Dette medlem mener at noe annet kan innebære forskjellsbehandling, for eksempel om en bedrift med egenproduksjon av vindkraft får en gunstigere beskatning enn en bedrift som har inngått en kraftavtale med en part som ikke er uavhengig.

Dette medlem forventer at regjeringen rapporterer tilbake til Stortinget dersom regjeringen finner det nødvendig å foreslå andre endringer i lovteksten for å sikre at vindkraft som egenkraft betaler grunnrenteskatt basert på spotpris.