I Norge har flere næringer eksklusiv tilgang
til verdifulle naturressurser, som vannkraft-, petroleums- og havbruksnæringen.
En slik eksklusiv tilgang kan gi opphav til en ekstraordinær avkastning
(grunnrente). Prinsippet om at fellesskapet skal ha en andel av
avkastningen ved utnyttelsen av fellesskapets naturressurser som
gir ekstraordinær avkastning, har tjent Norge godt. I Hurdalsplattformen
er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få
en rettferdig andel av verdien som skapes ved å utnytte fellesskapets
naturressurser. Grunnrente gir uttrykk for skatteevne, og skattlegging
av grunnrente virker derfor omfordelende. I tillegg kan grunnrente
som oppstår ved utnyttelsen av naturressurser, skattlegges relativt
høyt uten at skatten svekker insentivene til å ta ressursene i bruk.
Inntekter fra nøytrale grunnrenteskatter kan benyttes til å holde vridende
skatter lavere og dermed gjøre skattesystemet som helhet mer effektivt.
Vindkraftnæringen har eksklusiv tilgang til
verdifulle arealer for næringsvirksomhet. Ved å utnytte en stedbunden
naturressurs kan vindkraftnæringen oppnå grunnrente, dels på grunn
av at vindforholdene i Norge er gunstige, dels fordi ressurstilgangen
er begrenset av konsesjonssystemet. Ifølge Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE) er vindressursene i Norge blant de beste
i Europa. Deres analyser indikerer at landbasert vindkraft nå i
gjennomsnitt er blant de mest kostnadseffektive teknologiene for
utbygging av ny kraft. Det er forventet at kraftprisene på sikt
vil ligge over anslått levetidskostnad for landbasert vindkraft.
Dette gjelder særlig for vindkraftanlegg i Sør-Norge, men også for
anlegg i Nord-Norge. Det ventes dermed grunnrente i næringen over
tid. De nærmeste årene vil kraftkjøpere realisere deler av grunnrenten
gjennom historiske fastprisavtaler.
Det har allerede blitt bygget ut mye vindkraft
på land i Norge, og normalårsproduksjonen fra vindkraft utgjør i
dag om lag 17 TWh. Dette tilsvarer om lag 11 pst. av samlet kraftproduksjon.
Nær 85 pst. av kapasiteten ble satt i drift i årene 2017–2022. Dette
må blant annet ses i sammenheng med pliktige elsertifikater og særlig gunstige
midlertidige avskrivningsregler.
Regjeringen mener tiden er inne for å innføre grunnrenteskatt
på landbasert vindkraft. Det er bedre å innføre en grunnrenteskatt
nå, med romslige overgangsordninger for anlegg som allerede er bygd
ut, fremfor å vente til et senere tidspunkt etter at næringen er
blitt mer moden, og det kan bli mer krevende å innføre grunnrenteskatt.
Det vises til Skatteutvalgets utredning (NOU 2022: 20) Et helhetlig
skattesystem, som peker på flere utfordringer med for sen innføring
av grunnrenteskatt. Innføring av en nøytral grunnrenteskatt nå vil
gi næringen forutsigbare rammebetingelser og legge forholdene til
rette for utbygging av lønnsom vindkraft i årene fremover. Grunnrenteskatten
vil tilpasses lønnsomheten i det aktuelle vindkraftanlegget og vil
ikke svekke insentivene til å investere i nye vindkraftanlegg.
Den 16. desember 2022 sendte regjeringen et
forslag om grunnrenteskatt på vindkraft på høring. I høringsnotatet
ble det lagt opp til ikrafttredelse fra 2023, men dette skulle vurderes
nærmere. Det kom om lag 140 innspill i høringsrunden. Flere av dem
motsatte seg ikrafttredelsestidspunktet. I revidert nasjonalbudsjett 2023
orienterte regjeringen om utsatt ikrafttredelse, og at regjeringen
tok sikte på å fremme et lovforslag i løpet av Stortingets høstsesjon
2023, med virkning fra 2024.
Regjeringen foreslår i denne proposisjonen å
innføre grunnrenteskatten med virkning fra og med inntektsåret 2024.
Forslaget bygger på hovedtrekkene i forslaget som har vært på høring,
men med noen endringer. Effektiv skattesats foreslås satt til 35
pst., som er noe lavere enn i høringsforslaget. Det foreslås også
justeringer som skal sikre en god overgang til grunnrentebeskatning
for eksisterende vindkraftanlegg og en rimelig balanse mellom grunnrenteskatt
og bruttoskatter. Blant annet foreslås det at inngangsverdien for
historiske investeringer skal kunne beregnes etter ordinære saldoavskrivningsregler
for alle eksisterende vindkraftanlegg. Regjeringen mener dessuten
det er rimelig at eksisterende vindkraftanlegg kompenseres for at
inngangsverdien av historiske investeringer avskrives over tid, gjennom
fradrag for en venterente. Det foreslås i tillegg en unntaksregel
for fysiske kraftavtaler i de første årene etter innføring.
Den foreslåtte grunnrenteskatten er utformet
som en kontantstrømskatt med umiddelbare fradrag for nye investeringer.
Skatten vil omfatte vindkraftanlegg som består av mer enn fem turbiner,
eller som har samlet installert effekt på 1 MW eller høyere. Dette
er samme grense som for dagens konsesjonsplikt etter energilovforskriften
§ 3-1.
Inntektene fra kraftproduksjon skal som hovedregel
verdsettes til spotmarkedspris, men med visse unntak som spesifiseres
nærmere i kapittel 5.6 i proposisjonen. Til fradrag kommer kostnader
som regulært følger av vindkraftproduksjonen. Tilsvarende som i
grunnrenteskatten for vannkraft kan en grunnrenterelatert selskapsskatt
fradragsføres i grunnrenteinntekten.
Det foreslås, bl.a. ut fra kontrollhensyn, ikke
en utbetalingsordning for negativ grunnrenteinntekt. I stedet kan
negativ grunnrenteinntekt fremføres med risikofri rente og komme
til fradrag i fremtidig positiv grunnrenteinntekt for det enkelte
vindkraftanlegg. Ved opphør av virksomhet vil staten utbetale skatteverdien av
eventuell negativ grunnrenteinntekt. Samlet innebærer dette at investor
har sikkerhet for å få utbetalt skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt.
I nåverdi vil denne løsningen være likeverdig med en utbetalingsordning.
Regjeringen vil sikre at lokalsamfunn skal få
en rettferdig andel av inntektene fra vindkraften. Samtidig er det
ønskelig med stabile inntekter for kommunene. Produksjonsavgiften
ble innført 1. juli 2022 og vil gi stabile inntekter til vertskommunene.
Den foreslås økt til 2,3 øre/kWh, samtidig som naturressursskatten
omtalt i høringsnotatet ikke innføres. Dette bidrar til at betydelige
inntekter fra vindkraftanlegg tilfaller vertskommunene. Med regjeringens
forslag vil minst halvparten av grunnrenteskatteinntektene gå til
kommunene gjennom produksjonsavgiften og en ekstra bevilgning i
år med høy grunnrente. I tillegg har vertskommunene mulighet til
å skrive ut eiendomsskatt for vindkraftanlegg.
Regjeringen mener at vindkraftproduksjon bør komme
interesser som berøres negativt av vindkraftutbygging, til gode.
Regjeringen tar sikte på at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av
vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift
og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken.
Det er behov for å utrede ordningen nærmere. Blant annet må det
vurderes hvilke konkrete formål som skal tilgodeses og hvordan midlene
skal fordeles. Regjeringen vil komme tilbake med et forslag og detaljerte
bestemmelser i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024.
Innføring av grunnrenteskatt legger til rette
for at fellesskapet vil ta del i verdiene som realiseres gjennom produksjon
og utbygging av lønnsom vindkraft på land. Fremtidig proveny er
i sin natur svært usikkert og vil avhenge av en rekke forhold, som
utviklingen i kraftprisene og kostnadene. På kort sikt trekker romslige
overgangsordninger provenyet vesentlig ned. På lengre sikt vil imidlertid
provenyet forventes å øke ettersom virkningen av overgangsordningene
blir mindre og provenyet i større grad vil reflektere den positive
grunnrenten i næringen. På svært usikkert grunnlag anslås bruttoprovenyet
fra den foreslåtte grunnrenteskatten til om lag 300 mill. kroner
påløpt i 2024. Påløpt produksjonsavgift anslås til om lag 390 mill.
kroner, og kan trekkes fra krone for krone i positiv fastsatt grunnrenteskatt
fra og med 2024. For 2024 anslås det å redusere statens påløpte
nettoproveny til om lag 150 mill. kroner. Provenyet fra grunnrenteskatten
for inntektsåret 2024 bokføres i sin helhet i 2025. Det bemerkes
at flere anlegg vil ha negativ beregnet grunnrenteinntekt og ubenyttet
fratrekk for betalt produksjonsavgift i 2024. Begge deler kan fremføres, noe
som vil redusere provenyet senere år. Når også dette tas hensyn
til, vil den fulle årsvirkningen av forslaget for 2024 bli lavere
og anslås til -550 mill. kroner.
Innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
vil innebære økte kostnader for skattemyndighetene i 2023 og 2024
til å utvikle systemløsning og utarbeide informasjons- og veiledningsmateriell
og til opplæring. Videre vil Skatteetaten ha varige kostnader til
informasjon og veiledning, drift av systemløsning og saksbehandling,
herunder fastsetting og kontroll. For vindkraftprodusentene vil
systemer måtte tilpasses for å sikre riktig innberetning av nødvendige
opplysninger til skattemeldingen. Dette vil påføre produsentene
administrative kostnader.
Departementet viser til forslag til nye bestemmelser i
skatteloven §§ 9-3, 18-1, 18-10 og 18-11. Departementet foreslår
at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2024.
Om vindkraftnæringen (kapittel 2), gjeldende
rett (3), høring (4), departementets vurderinger og forslag (5),
fordeling av inntekter mellom stat og kommune mv. (6), økonomiske
og administrative konsekvenser (7) samt ikrafttredelse (8) er nærmere
omtalt i proposisjonen.