Direktiv (EU) 2022/2381 – innhold, virkeområde
og EØS-relevans
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2022/2381 om
jevnere kjønnsrepresentasjon blant styremedlemmer i børsnoterte
selskaper ble vedtatt den 23. november 2022. Direktivet er basert
på Europakommisjonens forslag fra 2012. Direktivet er EØS-relevant. Gjennomføring
av direktiv (EU) 2022/2381 i norsk rett vil kreve lovendring. Det
er dermed nødvendig med Stortingets samtykke til godkjennelse av
EØS-komiteens beslutning, jf. Grunnloven § 26 andre ledd.
Direktivet gjelder for selskaper med aksjer
som er tatt opp til handel på et regulert marked, jf. artikkel 3
nr. 1. Etter artikkel 2 gjelder direktivet ikke for det som etter direktivet
er definert som små eller mellomstore selskaper. Små og mellomstore
bedrifter er definert som selskaper med under 250 ansatte og som
har årlig omsetning under 50 mill. euro eller årlig balanse (eiendeler, egenkapital
og gjeld) under 43 mill. euro.
Direktivet stiller opp to alternative krav til
kjønnsrepresentasjon i styret i børsnoterte selskaper. Det første
alternativet er at begge kjønn skal være representert med minst
40 pst. i styret i børsnoterte selskaper, jf. artikkel 5 nr. 1 bokstav
a. Kravet gjelder for styremedlemmer som ikke står for den daglige
ledelsen av selskapet. Alternativt skal hvert kjønn representere
minst 33 pst. av alle styremedlemmer, jf. artikkel 5 nr. 1 bokstav
b. Dette kravet gjelder for styremedlemmer som også står for den
daglige ledelsen av selskapet. Bakgrunnen for at direktivet stiller
opp to alternative vilkår, er at ulike EØS-stater har ulike krav
til ledelsesstrukturer i børsnoterte selskaper. I noen stater skal
børsnoterte selskaper ha et ledelsesorgan og et kontrollorgan («to-nivåsystemet»),
mens ledelses- og kontrollfunksjonene i andre stater er lagt til
ett selskapsorgan («ett-nivåsystemet»), jf. fortalen punkt 31.
Direktivets krav til kjønnsrepresentasjon gjelder alle
styrets medlemmer, inkludert styremedlemmer valgt av og blant selskapets
ansatte, jf. artikkel 3 nr. 3. Ifølge fortalen punkt 33 er det opp
til den enkelte EØS-stat hvordan kravet til kjønnsrepresentasjon
skal oppfylles når en viss andel av styrets medlemmer skal velges blant
selskapets ansatte. Kravene i artikkel 5 om at hvert kjønn skal
være representert med minst 40 pst. av styremedlemmene, kan anvendes
separat for henholdsvis styremedlemmer valgt blant de ansatte og
styremedlemmer valgt av selskapets eiere, jf. artikkel 12 nr. 2
og fortalen punkt 33.
Selskaper som ikke oppfyller kravene til kjønnsrepresentasjon
i styret etter artikkel 5 nr. 1 bokstav b, skal fastsette individuelle
mål for å bedre kjønnsrepresentasjonen, jf. artikkel 5 nr. 2. Slike
selskaper skal også fastsette kriterier for å tilpasse prosessen
ved valg av styremedlemmer, jf. artikkel 6 nr. 1. Styremedlemmer
skal velges på bakgrunn av klare og nøytralt formulerte kriterier
som er fastsatt i forkant av rekrutteringsprosessen. Selskapene
skal også begrunne hvorfor kravet til kjønnsrepresentasjon ikke
er oppnådd, jf. artikkel 7 nr. 2. EØS-statene skal innføre sanksjoner
for selskaper som ikke følger kravene i artiklene 5 nr. 2, 6 og
7. Sanksjoner kan for eksempel bestå av bøter eller at valg av styremedlemmer
erklæres ugyldig, jf. artikkel 8.
EUs medlemsstater har frist til 28. desember
2024 med å gjennomføre direktivets bestemmelser i nasjonal rett.
Kravene til kjønnsrepresentasjon i styrer skal gjelde for selskaper
i EU fra 30. juni 2026. Direktivet gjelder til 31. desember 2038.