Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed
og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og
lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness
Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud
og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt,
Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og
fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til representantforslagene i
Dokument 8:260 S (2022–2023) om å skape et mer demensvennlig samfunn.
Statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslagene i brev til
komiteen av 11. oktober 2023.
Komiteen viser til
at det har vært gjennomført skriftlig høring i saken. Komiteen mottok
fire skriftlige innspill, fra Nasjonalforeningen for folkehelsen,
«Firepartssamarbeidet» om musikkterapi, Norsk Ergoterapeutforbund
og Den norske tannlegeforening.
Komiteen merker
seg statsrådens svarbrev og at flere av forslagene er omtalt i Meld.
St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Komiteen viser til at regjeringen melder
at de vil fortsette å følge opp Demensplan 2025. Eldre skal være
trygge på at fellesskapet stiller opp og regjeringen følger opp.
Komiteen merker
seg at regjeringen har lansert flere verktøy som vil bidra til bedre
utredning og oppfølging av personer med demens. Videre har Demensplan 2025
slike verktøy, og Nasjonalt senter for aldring og helse har en egen
veiviser for demens. Dette skal gjøre det lettere for helse- og
omsorgspersonell å planlegge, organisere og gjennomføre gode helse-
og omsorgstjenester for personer med demens samt deres pårørende. Komiteen registrerer videre at e-læring
om basal demensutredning for leger og annet helsepersonell er under
utarbeidelse, samt også et program for personsentrert omsorg og
miljøbehandling.
Komiteen merker
seg at det er behov for å vurdere organiseringen av demensutredningen
i spesialisthelsetjenesten, og at samarbeidet med kommunene må styrkes.
Det er viktig at pasienter under utredning av demens ikke opplever
uberettiget variasjon i utredningstilbudet. Å sikre bedre diagnostisering
og oppfølging av pasienter med demens og sikre godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten
og den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil bidra til et mer
sammenhengende pasientforløp.
Komiteen viser til
at stadig flere kommuner nå har hukommelsesteam eller demensteam.
Det gjaldt 88 pst. av alle kommuner i 2022. Om lag halvparten av
norske kommuner tilbyr brukeropplæring og dagaktivitet. Demensplan
2025 vil også stimulere til lavterskel møteplasser for sosiale,
kulturelle og fysiske aktiviteter. Dette er viktig om eldre skal
kunne bo hjemme lenger og være sjef i eget liv også når helsen skranter.
Komiteen merker
seg at regjeringen løfter fram støtte og avlastning til pårørende
ved å følge opp «Vi – de pårørende», regjeringens pårørendestrategi
og handlingsplan for 2021–2025. Et av hovedtiltakene i handlingsplanen
er tilskuddsordningen «helhetlig støtte til pårørende med krevende
omsorgsoppgaver». Komiteen merker seg
videre at ordningen skal legge til rette for at kommunen utvikler
modeller for å bedre pårørende sin situasjon i tillegg til å synliggjøre
og anerkjenne pårørende. Tilskuddsordningen stimulerer til lokal
aktivitet som mestringskurs, veiledningssamtaler og møteplasser.
Mer forutsigbarhet, bedre informasjon til pårørende og medvirkning
er viktig. Komiteen registrerer at det
også er satt av midler til å opprette og teste modeller for fleksible
kommunale avlastningstilbud for pårørende, og at det arbeides med
pårørendeavtaler.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
og Pasientfokus, viser til at demens er en sykdom som over
tid fører til endringer av kognitive funksjoner, som for eksempel
hukommelse, språk og orienteringsevne. Flertallet viser
til at det ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse antas at
101 000 mennesker lever med en demenssykdom i Norge i dag, men når
en lever lenger og det blir flere eldre, vil også flere utvikle
sykdommen i årene fremover. Det antas at det hvert år er 10 000
nye mennesker som får en demensdiagnose, og i 2050 antas det at
238 000 mennesker vil ha en demenssykdom. Flertallet mener
at når det blir en stor økning i antall mennesker med en demenssykdom,
er det viktig at samfunnet legger til rette for gode og forutsigbare
tilbud, både for hjemmeboende og beboere på sykehjem og for pårørende.
Flertallet viser
til at det å få en demenssykdom kan være vanskelig, og mange forteller
om fortvilelse, frykt, sorg og usikkerhet. Flertallet mener
det fortsatt er for lite åpenhet og kunnskap om demenssykdom i samfunnet.
Det gjør at mange kommer for sent i kontakt med helse- og omsorgstjenesten
for å få informasjon og hjelp. Det er viktig å legge til rette for
at mennesker med en demenssykdom fanges opp til rett tid, og at hjelpetilbudet
er godt og tilpasset.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus peker
på at vi stadig ser flere unge mennesker som blir demenssyke, noe
som gjør at det må etableres tilbud som ivaretar gruppen unge demente. Disse medlemmer viser til viktigheten
av at kommunene er fremoverlente og tar grep for å møte økningen
i antallet demente, som vi vet vil bli kraftig i årene fremover.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har
lagt frem Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu
trygt heime. Målsettingen med reformen er at eldre kan mestre livet
og ha en trygg og verdig alderdom. Å skape og bidra til et mer aldersvennlig
og demensvennlig samfunn er et sentralt mål med reformen. Disse medlemmer mener det er viktig å
trygge og videreutvikle vår felles helsetjeneste for dagens og fremtidens
eldre, slik at de eldre kan være trygge på at fellesskapet stiller
opp og regjeringen følger opp.
Disse medlemmer viser
til at det er lansert flere verktøy som bidrar til utredning og
oppfølging av personer med demens, herunder Demensplan 2025 og Nasjonalt
senter for aldring og helse sin nevnte veiviser for demens. Det
er videre under utarbeidelse en e-løsning om basal demensutredning
for leger og helsepersonell samt en verktøykasse for personsentrert
omsorg og miljøbehandling.
Disse medlemmer merker
seg at det gjøres mye godt arbeid i kommunene. Stadig flere kommuner
har nå hukommelses-/demensteam, og om lag halvparten av norske kommuner
tilbyr brukeropplæring og dagaktivitet. Gjennom Demensplan 2025
vil regjeringen også stimulere til lavterskel møteplasser for sosiale,
kulturelle og fysiske aktiviteter, og gjennom et eget eldreboligprogram
vil regjeringen legge til rette for gode boliger for eldre.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen gjennom Bu trygt heime-reformen vil følge opp
Pårørendestrategien og handlingsplanen for 2021–2025. Et av hovedtiltakene
i handlingsplanen er tilskuddsordningen «helhetlig støtte til pårørende
med krevende omsorgsoppgaver», som skal støtte opp om pårørendearbeidet. Disse medlemmer mener det er behov for
mer forutsigbarhet, bedre informasjon til pårørende og mer medvirkning,
og er derfor glade for at regjeringen løfter frem pårørendearbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at Norge var et av de første landene i verden som la frem en
egen plan for tjeneste- og hjelpetilbudet til mennesker med en demenssykdom.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg la frem Demensplan 2015, som senere ble
etterfulgt av Demensplan 2020 og Demensplan 2025. I Demensplan 2025
er det tre mål som skal bygge opp under det overordnede målet om
å skape et mer demensvennlig samfunn. Det er at
-
1. personer med demens
og deres pårørende fanges opp til rett tid og sikres gode og tilpassede
tjenester,
-
2. personer med demens og deres pårørende
sikres medbestemmelse og deltakelse i et demensvennlig samfunn,
slik at de kan leve aktive og meningsfylte liv med fysisk, sosial
og kulturell aktivitet som er tilpasset den enkeltes interesser,
ønsker og behov, og
-
3. økt forskning og kunnskap om forebygging
og behandling av demens.
Disse medlemmer mener
det er viktig at demensplanene videreføres og videreutvikles.
Disse medlemmer mener
økt kunnskap om demenssykdom i samfunnet vil bidra til en bedre
inkludering av og forståelse for mennesker med en demenssykdom og
til bedre helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener
kunnskapen og kompetansen om demenssykdom må styrkes og videreføres
i befolkningen og i helse- og omsorgstjenesten, blant annet med
gode informasjonstiltak, videreutdanninger og masterutdanninger
i demenssykdom. Kommunene, som har ansvaret for sykehjem og hjemmetjeneste,
må sikre at alle ansatte har tilstrekkelig kompetanse på demenssykdom
i møte med pasienter og pårørende. Disse medlemmer viser
til at man i Kompetanseløft 2025, som ble lagt frem av regjeringen
Solberg, viderefører arbeidet med Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens
ABC som viktige tiltak for å bidra til at ansatte i helse- og omsorgstjenesten
i kommunene skal få oppdatert fagkunnskap og muligheter for faglig
refleksjon.
Disse medlemmer viser
til at demenstilbudet varierer rundt omkring i kommunene, både for
den som får en demenssykdom, og for de som står rundt som pårørende.
Denne variasjonen må forebygges og reduseres. Disse
medlemmer mener kommunene må legge bedre til rette for å skape
et mer demensvennlig samfunn og ha en plan for hvordan det skal
gjøres, for eksempel med flere lavterskeltilbud som hukommelsesteam
som kan bidra til bedre hjelp og oppfølging, demensskole som i en
tidlig fase gir opplæring i hvordan hverdagen kan mestres på en
best mulig måte, eller avlastningstilbud for pårørende. Disse medlemmer vil utrede og innføre
et pakkeforløp for demenssykdom som skal sikre en mer helhetlig
og forutsigbar demensomsorg. Disse medlemmer mener
at et pakkeforløp kan bidra til raskere diagnostisering og behandling, men
også sikre at det ikke blir unødvendig ventetid, og at pasienter
og pårørende ikke blir kasteballer i systemet.
Disse medlemmer viser
til at kommunene i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven skal
gi tilbud om dagaktivitet for hjemmeboende mennesker med en demenssykdom.
Dagaktivitetstilbudet skal inneholde både sosiale, kognitive og
fysisk stimulerende aktiviteter. Disse medlemmer mener
at mennesker som rammes av en demenssykdom, fortsatt skal kunne
oppleve mestring og leve aktive og meningsfulle liv og være trygge
på at de som står dem nærmest som pårørende, ikke må slite i motbakke
for å få hjelp og avlastning. Disse medlemmer mener
dagaktivitetstilbudet i kommunene må være variert og også må ivareta yngre
mennesker med en demenssykdom.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at i en tidlig
fase av demenssykdommen ønsker de fleste å kunne bo lengst mulig
hjemme i kjente og trygge omgivelser. Da er kartlegging og tilpasning
av bosituasjonen og økt bruk av velferdsteknologi viktige forutsetninger
for å klare det. Disse medlemmer mener
det må legges til rette for at mennesker med en demenssykdom skal
få mulighet til å bo hjemme og få den hjelpen de trenger i hjemmet. Det
krever nye boløsninger og bofellesskap mellom mennesker, som bidrar
til å skape fellesarealer som er gode møtesteder, og som stimulerer
til aktivitet og fellesskap. Demenslandsbyer er et godt eksempel
på det, og disse medlemmer mener det
må legges til rette for bygging av flere demenslandsbyer eller konsepter som
ligner på det. Etter hvert som demenssykdommen utvikler seg, kan
det være nødvendig med hjelp og tilsyn hele døgnet. Da er det viktig
at det legges til rette for bygging og modernisering av flere sykehjemsplasser
og omsorgsboliger i kommunene som er i tråd med behovene i årene
fremover.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til kommunene Hamar, Løten og
Stange, som var tidlig ute med å legge til rette for en god demensomsorg.
Dette er et arbeid som har pågått i flere tiår, og hvor man har
hatt en arbeidsplan for demensomsorgen, demenskoordinator, demensteam
med ergoterapeuter samt tett samarbeid med fastlegene. I tillegg
er kompetanseheving hos ansatte viktig, og likeså gode og differensierte
aktivitetstilbud samt samarbeidet med frivilligheten.
Fra man får diagnosen demens og frem til man
trenger en plass på institusjon, går det i snitt tre år. 85–90 pst. av
dem som får demens, får sykehjemsplass. Disse medlemmer vil
derfor peke på at takten i utbygging av nye plasser må økes mye
mer enn det regjeringen legger opp til i statsbudsjettet for 2024.
Disse medlemmer vil
videre peke på den uvurderlige innsatsen som pårørende legger ned.
Data fra REDIC-prosjektet i 2015 viste at den siste måneden før
innleggelse på sykehjem yter pårørende 160 timer med hjelp og assistanse,
og fra diagnose til innleggelse på sykehjem tilsvarende en 30–40
pst. stilling – i snitt i en treårsperiode.
Disse medlemmer er
tydelig på at kommunene må jobbe for å styrke arbeidet med utredning
av mistenkt demens, noe som kan gjøres ved å ha gode hukommelses-
og demensteam i kommunene, og sikre oppfølging etter diagnose ved
å ha en kontaktperson i forløpet som kan demens, og deretter styrke
frivilligheten med både organisering, koordinering og samarbeid.
Disse medlemmer mener
det er viktig å sikre nok sykehjemsplasser, bemanning og kompetanse
i tillegg til en styrket hjemmetjeneste. Disse
medlemmer mener derfor at det må komme konkrete tiltak som gjør
at kommunene er i stand til å møte fremtidige behov.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter forslaget om å be
regjeringen utrede og innføre et pakkeforløp for demenssykdom for
å sikre bedre diagnostisering og oppfølging. Disse
medlemmer mener dette kan være med og bidra til å forbedre
omsorgen og livskvaliteten for personer som lever med demens, samt
deres pårørende. Disse medlemmer anerkjenner
behovet for en helhetlig tilnærming til demensomsorg.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og innføre et pakkeforløp for demenssykdom som sikrer bedre diagnostisering
og oppfølging.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter forslaget om å legge bedre
til rette for å skape et mer demensvennlig samfunn. Dette er et
viktig skritt for å øke bevisstheten om demens og forbedre levekårene
for personer med demens i våre lokalsamfunn. Kommunenes utvikling
av en plan for å nå dette målet er velkommen og vil bidra til å
fremme inkludering av og omsorg for personer med demens.
Disse medlemmer viser
til Nasjonalforeningen for folkehelsens «Et demensvennlig samfunn»,
hvor over 170 kommuner deltar. Disse medlemmer applauderer
slike tiltak og viser til at «eldremilliarden» i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett typisk kan nyttes til slike prosjekter.
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra
til at kommunene legger bedre til rette for å skape et mer demensvennlig samfunn,
og at kommunene har en plan for hvordan det skal gjøres.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus støtter forslaget om
å legge til rette for flere lavterskeltilbud i kommunene for personer
med en demenssykdom og deres pårørende. Tiltak som hukommelsesteam,
demensskoler og avlastningstilbud er avgjørende for å gi nødvendig
støtte og avlastning til de berørte. Disse
medlemmer mener dette vil bidra til å forbedre livskvaliteten
for dem som er rammet av demens, samtidig som det letter byrden for
deres pårørende.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for flere lavterskeltilbud i kommunene for mennesker med
en demenssykdom og deres pårørende, som for eksempel flere hukommelsesteam,
demensskoler og avlastningstilbud for pårørende.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er enig i behovet for å opprette en
tilskuddsordning som stimulerer til bygging av flere trygghetsboliger for
eldre i distriktskommuner. Dette vil bidra til å sikre trygge og
egnede boligalternativer for eldre som ønsker å bo i sine nærmiljø.
Det er viktig å ivareta eldre i distriktsområder, og disse medlemmer mener tiltaket vil bidra
til å nå dette målet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det opprettes en tilskuddsordning som skal stimulere til
bygging av flere trygghetsboliger for eldre i distriktskommuner.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet ser positivt på forslaget om å utarbeide
et eget boligprogram for mennesker med en demenssykdom. Dette vil
gjøre det enklere for dem å tilpasse boligene til sine behov og
anskaffe mer tilrettelagte boliger. Å tilby boliger som er tilpasset
en demenssykdom, kan bidra til å bevare selvstendigheten og sikkerheten
for personer med demens.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
et eget boligprogram for mennesker med en demenssykdom som skal
gjøre det enklere å tilpasse egen bolig, men også å anskaffe en
mer tilrettelagt bolig.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er enig i betydningen av å ha en pårørendestrategi
i alle kommuner og gi pårørende mer fleksible avlastningstilbud.
Pårørende spiller en viktig rolle i omsorgen for personer med demens,
og det er nødvendig å støtte dem med passende tjenester. Disse medlemmer mener initiativet kan
bidra til å avlaste pårørende og forbedre deres livskvalitet samtidig
som omsorgen for personer med demens styrkes.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at alle kommuner har en pårørendestrategi og gir pårørende mer
fleksible avlastningstilbud.»
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til
at demens er en fellesbetegnelse for mange forskjellige sykdommer
eller skader i hjernen. Både eldre og yngre mennesker kan få en
demenssykdom. Felles for alle med demens er at de har en alvorlig
kronisk sykdom som krever systematisk oppfølging hos fastlegen,
andre kommunale helse- og omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer understreker at det er
behov for bedre helse- og omsorgstjenester i møte med mennesker
med demens, et mer demensvennlig samfunn og mer forskning for å
løse demensgåten. Disse medlemmer vil spesielt
peke på at over 400 000 nordmenn er pårørende til en som lever med
demens, og blant disse er barn til unge demente, som kan få spesielt
tunge og langvarige følelsesmessige og praktiske belastninger. Disse medlemmer vil understreke behovet
for oppfølging og veiledning av pårørende til personer med demens.
Disse medlemmer mener
at underbemanningen som vi har i omsorgstjenestene i dag, kan friste
til å gå for raskt fram «for å få ting gjort», men det fører ofte til
uro og redsel hos den syke.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at demensfeltet
generelt ikke er preget av mangel på overordnede plandokumenter
og/eller vedtak, blant annet gjennom de femårige nasjonale plandokumentene
Demensplan 2015, Demensplan 2020 og Demensplan 2025. Den siste er
signert daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Disse medlemmer mener
utfordringen nå først og fremst er at de nasjonale planer må implementeres og
følges opp med lokale planer for den enkelte kommune, og viktigst:
forpliktende og konkrete implementeringsplaner.
Disse medlemmer er
usikre på om pakkeforløp er et riktig tiltak overfor demenssyke,
jf. forslagets pkt. 1. Pakkeforløp kan høres enkelt og greit ut
for diagnoser med klare prosedyrer. For demens må tiltakene i mye større
grad ha en individuell tilpasning hvor en tar hensyn til livssituasjonen
og pårørende.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og
forslag i innstillingen til Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap
og meistring – Bu trygt heime.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til sine merknader og forslag til Meld. St.
24 (2022–2023) Felleskap og meistring – Bu trygt heime. Dette medlem vil trekke fram sitt forslag
om pårørendes rettigheter:
«Stortinget ber regjeringa gjennomgå
og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet
for å sikre likestilling og bedre mulighetene til å kombinere arbeid
og omsorg uten å pådra seg økonomiske problemer eller falle ut av
arbeidslivet.»
Det er behov for tiltak for å ivareta pårørende
bedre, og samtidig må det understrekes at det er et offentlig ansvar
å sikre at pasienter med demens har tilstrekkelig helsehjelp og
omsorg.
Komiteens medlem
fra Pasientfokus viser til at alle er forskjellige – også
personer med demens. De kan derfor ikke behandles likt. Det er viktig
å ivareta den enkeltes integritet. Både åndelig, politisk og kroppslig
integritet er viktig å respektere. Dette medlem mener
«nærhet» og den private sfære rundt egen kropp må respekteres. Mennesker
med en demenssykdom har krav på god og næringsrik mat som de kjenner fra
før, hyggelige samtaler – enten det er verbalt eller gjennom sang,
og ikke minst at hygiene og intimvask blir gjort på en respektfull
måte.
Dette medlem mener
det er viktig at alle pasienter får omsorg av pleiere som har forståelse
for den enkeltes kulturelle bakgrunn og språk. Dette
medlem viser til at pasienter, enten de er norsktalende, samisktalende
eller kvenske ofte har utfordringer i møte med tjenestene på grunn
av at det er manglende kunnskap om pasientens kulturelle bakgrunn.
Minoritetsspråklige personer med demens kan ha vanskeligheter med
å uttrykke seg på norsk fordi deres hjertespråk er et annet. Tillært
språk, andrespråket, kan bli borte ved demens eller andre hjerneskader,
og i slike tilfeller må morsmålet benyttes. Da kan det være nødvendig
å bruke kvalifisert tolk, jf. tolkeloven, sameloven og pasient-
og brukerrettighetsloven. Dette medlem viser
til at de samme utfordringene finnes i alle deler av landet, i møte med
både den samiske befolkningen og minoriteter med ulik bakgrunn.
Dette medlem vil
understreke at det er uakseptabelt at det brukes ulovlig tvang mot
personer med demens. Dette innebærer et menneskerettighetsbrudd,
og det er svært viktig med god kompetanse hos personell for å redusere
bruken av tvang.
Dette medlem viser
videre til merknader i innstillingen til Meld. St. 24 (2022–2023)
Fellesskap og meistring – Bu trygt heime.