3.5.4 Støtte til pårørende
Komiteenvil peke
på viktigheten av koordinerte tjenester, og at samarbeid skjer på
tvers av ulike etater. Slik møter den eldre en tjeneste med en dør
inn. Det er viktig at eldre er medvirkende i utarbeidelsen av tjenester,
brukermedvirkning, det å skape aktiv innbyggerdialog og involvering
i utvikling av morgendagens helse – og omsorgstjeneste.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker at det er
de eldre selv som har den fremste kompetanse på egen kropp og eget
liv.
Flertallet understreker
den rett eldre har etter pasient- og brukerrettighetsloven til å
medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Medvirkning
er noe annet, og mer, enn en rett til å få uttale seg. Den tjenestetilbudet
vedrører, skal selv få være aktivt deltagende i beslutningsprosesser.
Det innebærer både hvilke tjenester man får tildelt, tjenestens
innhold/utforming og hvordan den leveres.
Flertallet viser
til at særlig det siste er viktig der tjenesten foregår i den hjelpetrengende
sitt eget hjem. Vi ser altfor mange eksempler på sviktende kontinuitet ved
at altfor mange hjelpere gjennom dagen frekventerer den hjelpetrengendes
hjem, og uten at noen primærkontakt har hovedansvaret.
Flertallet ønsker
at innbyggerne innenfor rammen av et solidarisk velferdssamfunn
og fellesskapsorganisering møtes av et differensiert tjenestetilbud
og hvor den enkeltes egne preferanser er førende for den hjelp som
mottas. Flertallet ber regjeringen sikre
at brukere, pasienter og pårørendes ønsker og preferanser gis stor
vekt i utforming og drift av tjenestene.
Flertallet viser
til at mange pårørende ønsker å hjelpe og støtte sine nærmeste,
men at dette også kan oppleves krevende å stå i over flere år. Pårørendeundersøkelser
viser at pårørende opplever å ikke bli lyttet til. Flertallet mener
det er bra at regjeringen ønsker å følge opp strategien Vi – de
pårørende. Ordningen med pårørendeavtaler må utvikles og implementeres,
for å kunne ivareta pårørende sine retter til informasjon og medvirkning
sammen med pasienten. Det vil også være et viktig verktøy for å
sikre pårørende forutsigbarhet og muligheten til å planlegge egne
liv utenfor pårørenderollen. Flertallet mener
at det må skapes en god dialog mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten, som
sikrer god informasjonsutveksling og ivaretar behovet til pårørende
for å bli sett.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, viser til
at stortingsmeldingen peker på at den demografiske utviklingen der
flere eldre skal bli ivaretatt av færre yngre, gjør at den ressursen
pårørendes omsorgsarbeid utgjør, er under press, og at det må legges
bedre til rette for at man kan være pårørende samtidig som man er
aktiv i arbeidslivet. Dette flertallet viser
til at kvinnehelseutvalgets NOU Den store forskjellen påviser at
dette arbeidet ofte blir lagt til kvinner, og at denne omsorgsbyrden
kan utgjøre en trussel både mot kvinners helse i form av økt belastning,
og deres økonomiske situasjon ved at omsorgsarbeidet presser dem
ut av arbeidslivet. Dette flertallet viser
til at Pårørendealliansen i sitt høringsinnspill til Bu trygt heime
etterspør tiltak som sikrer bedre rettigheter til de som utfører
det ulønnede omsorgsarbeidet som er et viktig bidrag til samfunnet.
Dette flertallet fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringa
gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter
i arbeidslivet for å sikre likestilling og bedre mulighetene til
å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra seg økonomiske problemer
eller falle ut av arbeidslivet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener de pårørende gjør en viktig
jobb og mener samfunnet må bli flinkere til å verdsette den jobben.
Pårørende må få støtte og avlastning, slik at de ikke sliter seg
ut. Disse medlemmer viser til at det
for pasienter, brukere og pårørende har en særskilt verdi at den
som leverer helse- og omsorgstjenester, er interessert i å vite
hvordan hjelpen oppleves, og om kvaliteten er god. Gjennomføring
av systematiske bruker- og pårørendeundersøkelser, og at resultatene
er åpne og følges opp, kan bidra til at den enkelte får økt tillit
til tjenesten, og at vedkommende opplever å bli hørt, lyttet til
og tatt på alvor.
Disse medlemmer viser
til at Forbrukerrådet i 2020 gikk gjennom kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA),
som viste at fire av ti kommuner ikke gjennomførte systematiske
undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem (tall fra 2018). Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av tilbakemeldinger som en del av arbeidet med å forbedre kvaliteten
på helse- og omsorgstjenestene.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
og Kristelig Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at alle kommuner systematisk gjennomfører bruker- og pårørendeundersøkelser
i helse- og omsorgstjenesten, og at det er åpenhet om resultatene
av bruker- og pårørendeundersøkelsene.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet vil videre understreke at
selv om litt over halvparten av kommunene oppgir at de har et system
for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten og/eller på institusjon,
er ikke dette ensbetydende med at kommunene har gjennomført brukerundersøkelser om
hvordan kvaliteten i tjenesten oppleves. Disse medlemmer viser
også til at mange kommuner hverken har åpenhet rundt resultatene
eller følger disse opp på en god nok måte.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om lovkrav om at kommunestyrene årlig skal behandle
en rapport om tilstanden i helse- og omsorgstjenesten, der både
bruker- og pårørendeundersøkelser, objektive kvalitetsindikatorer
og brukertilfredshet måles.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti anerkjenner den
viktige jobben pårørende gjør for sine nærmeste. Disse
medlemmer merker seg høringssvarene til Pårørendealliansen,
som etterlyser flere tiltak innenfor samarbeid med helsetjenestene,
pårørendes helse og kombinasjonen av arbeid og omsorg.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det bør komme et felles rammeverk
for omsorgsstønad, det er store variasjoner fra kommune til kommune.
Videre deler disse medlemmer Pårørendealliansens
etterlysning av gjennomgang av permisjons- og lønnskompensasjonsordninger
som gjør det mulig å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra seg økonomiske
problemer eller falle ut av arbeidslivet.
Disse medlemmer understreker
behovet for forbedrede tiltak i samarbeidet med helsetjenestene, spesielt
med søkelys på pårørendes helse og balansen mellom arbeid og omsorgsoppgaver.
For å adressere denne problematikken foreslår disse
medlemmer derfor etablering av et enhetlig rammeverk for omsorgsstønad.
Det er store variasjoner fra kommune til kommune, noe som fører
til en ujevn fordeling av ressurser og støtte.
Videre uttrykker disse
medlemmer støtte til Pårørendealliansens oppfordring om en
grundig gjennomgang av eksisterende permisjons- og lønnskompensasjonsordninger.
Målet med en slik gjennomgang er å sikre at personer som kombinerer
arbeid med omsorgsansvar, kan gjøre dette uten å stå overfor økonomiske
hindringer eller risikoen for å miste sin tilknytning til arbeidslivet.
Dette er særlig viktig for å opprettholde en bærekraftig omsorgsmodell,
hvor pårørendes bidrag anerkjennes og verdsettes, både økonomisk
og sosialt.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å anerkjenne og støtte pårørende, ikke bare som en
vital ressurs i omsorgssektoren, men også som individer med egne
behov. Det er nødvendig med sterkere oppmerksomhet på mental helse
og velvære blant pårørende, samt tilgang til ressurser og støttetjenester
som kan hjelpe dem i deres omsorgsrolle. Dette inkluderer tilrettelegging
i arbeidslivet, fleksible arbeidstidsordninger og bedre tilgang
til profesjonell omsorgsstøtte.
Disse medlemmer ønsker
en mer inkluderende og helhetlig tilnærming til omsorgspolitikken,
hvor både de som mottar og de som yter omsorg, blir ivaretatt. Dette
krever et samarbeid på tvers av sektorer, hvor både offentlige og
private aktører bidrar aktivt. Til syvende og sist er målet å skape
et mer rettferdig og bærekraftig omsorgssystem som anerkjenner og
støtter alle de som yter omsorg.
Disse medlemmer er
videre bekymret for alle de enslige som har få eller ingen pårørende
rundt seg til å bistå i hverdagen. Helse- og omsorgstjenestene kan ikke
baseres utelukkende på pårørendes innsats, til syvende og sist mener disse medlemmer at helse- og omsorgstjenestene
er samfunnets ansvar, og den viktige oppgaven må satses på og finansieres
på en langt bedre måte enn det gjøres i dag.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utvide ordningen for tilskudd slik at ideelle og private aktører
også kan få investeringstilskudd til bygging av omsorgsboliger og sykehjem.»
«Stortinget ber regjeringen foreta
en gjennomgang av permisjons- og lønnskompensasjonsordningene, samt
utarbeide et felles rammeverk for kommunene som skal sikre likebehandling
for omsorgslønnsordningen.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med privat-offentlig samarbeid etter modell
fra barnehageforliket.»
«Stortinget ber regjeringen ta nødvendige
grep for å forbedre eldreomsorgen i Norge. Dette innebærer en helhetlig
tilnærming til omsorg for eldre med fokus på økt kvalitet, tilgjengelighet
og støtte til både eldre og deres pårørende.»
«Stortinget ber regjeringen utvikle
en nasjonal strategi for opplæring og kompetanseheving for helsepersonell
som arbeider med eldre.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en plan for å styrke rekrutteringen av helsepersonell innen eldreomsorgen,
samtidig som det vurderes tiltak for fleksible turnusordninger,
samt økt lønn for å gjøre det mer attraktivt å jobbe innen helse
og omsorg.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
tiltak og på egnet måte komme tilbake til Stortinget for å prioritere forebyggende
helsearbeid for eldre, inkludert fysisk aktivitet, sunn ernæring
og tidlig tilgang til helsetjenester for sykdomsforebygging og tidlig
behandling.»
«Stortinget ber regjeringen investere
i infrastruktur, ansattes opplæring og kvalitetskontroll i sykehjem
og institusjoner. Dette inkluderer tilbud om varierte aktiviteter
og tjenester for å opprettholde livskvaliteten for beboerne samt
økning i antall tilgjengelige sykehjemsplasser.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med støttetiltak for pårørende som tar vare
på eldre familiemedlemmer, inkludert rådgivning, opplæring og tilgang
til avlastningstjenester for å unngå omsorgsutmattelse. I tillegg
bør det ses på muligheten for å styrke kompensasjonsordningen for
tapt inntekt.»
«Stortinget ber regjeringen om en
helhetlig gjennomgang av ernæringstilbudet til eldre i omsorgsinstitusjoner
og hjemmetjenesten.»
«Stortinget ber regjeringen etablere
en tilskuddsordning til kommunene for etablering av trygghetsboliger.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at alle mennesker har behov for frihet til å ta egne valg og bestemme
over egen hverdag. Det er hele mennesket som trenger omsorg, og
da holder det ikke bare å få hjelp til det aller mest nødvendige
i hjemmehjelpens skjema. De eldre må i større grad enn i dag få lov
til å være med på å styre den hjelpen de får, og til å kunne prioritere
selv hva de vil ha hjelp til, og hvilke omsorgstjenester de har
behov for.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti ønsker et prosjekt der brukerne
med størst hjelpebehov fra hjemmetjenestene får tildelt et «klippekort»
med en halvtime ekstra pleietid i uken. Halvtimene kan samles opp,
slik at maksimalt tre timer kan tas ut samlet. Denne tiden kan de
eldre benytte akkurat som de selv ønsker. En slik ordning gir de
eldre mer frihet over sin egen hverdag, og muligheten til selv å
bestemme over det pleietilbudet de får. Noen dager kan god pleie
og omsorg for eksempel innebære hjelp til å få besøke graven til
en av sine kjære eller tid til å ta en kopp kaffe og en prat. En
slik ordning vil også gi mer fleksibilitet i hverdagen for eldre
med liten bevegelsesfrihet i hverdagen.
Dette medlem viser
til at for alle mennesker kan dagsformen variere. Eldre pleietrengende
kan ha gode dager, og de kan ha dager det går mindre bra. Ulike
mennesker kan ha ulike behov for pleie, og hva som skal til for
å oppleve å få bedre livskvalitet, kan variere fra person til person.
Norge må ha en eldreomsorg som tar dette innover seg.
Dette medlem mener
derfor at det bør opprettes en pott som kommunene kan søke på for
å teste ut ordningen med klippekort for brukere med størst pleiebehov.
På sikt er det ønskelig at dette skal bli en nasjonal ordning.
Dette medlem mener
det er viktig at eldres egne ønsker og behov skal tillegges stor
vekt, og at man i størst mulig grad skal sikre kontinuitet og forutsigbarhet
i bruk av personell, særlig når det er knyttet til intimitet og
nærhet som ofte preger den omsorg som ytes i den enkeltes hjem.
Dersom det av ulike grunner er ønske om å bytte enkeltpersoner,
skal dette tillegges vekt, samtidig som rene diskriminerende begrunnelser
ikke kan være grunnlaget.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil fremheve den
viktige rollen pårørende har, og mener det er viktig at samfunnet
har rammer rundt pårørende som muliggjør oppgavene for dem som ønsker
det. Pårørende er en viktig brikke i omsorgen eldre mottar, særlig
hjemmeboende eldre med pleiebehov.
Komiteens
medlem fra Kristelig Folkeparti mener det vil være en styrke
for pårørende med noen dager som kan brukes på pårørendeoppgaven uten
at det må bety tap av inntekt, eller at all fritid brukes på pårørendeoppgaver. Dette medlem viser til at innen 2030
vil det være flere personer over 65 enn mellom 0–19 år. Dermed vil
trolig flere stå i en krevende omsorgsspagat.
På den bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
innføre pårørendedager for personer nærstående til eldre som mottar
minst en tjeneste fra kommunen, etter modell av omsorgsdager for
sykt barn.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at hjelp
fra pårørende ofte er en forutsetning for at eldre personer med omfattende
omsorgsbehov skal kunne bo i eget hjem, jf. meldingens kapittel
6.4. Som det understrekes i meldingen, er det viktig å anerkjenne
innsatsen fra de pårørende.
Disse medlemmer vil
samtidig vise til at noen ikke har noen pårørende, og at noen pårørende
selv er pensjonister, som både oppfordres til å stå lenger i arbeid
og samtidig utføre omfattende pårørendearbeid overfor både yngre
og eldre generasjoner.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen har bedt Helsedirektoratet utarbeide et pårørendeavtale-verktøy
som skal gi grunnlag for gode rutiner for samarbeidet mellom pårørende
og helse- og omsorgstjenestene. En pårørendeavtale bør blant annet
angi hvilke arbeidsoppgaver kommunen skal bidra med, og det kan inkluderes
om de pårørende selv ønsker å utføre noen oppgaver. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
påpeke at det kan vurderes om det kan avtales at pårørende får mulighet
til å leie inn avlastning, for eksempel gjennom avtaler om bidrag
fra naboer og venner, ved at kommunen avgjør hvor mange timer pårørende
kan forvente kompensasjon for.