Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad
og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen
behandles Dokument 8:269 S (2022–2023) om å rive færre og gjenbruke
flere bygninger for en mer miljø- og klimavennlig byggenæring, fremmet
av representantene Sofie Marhaug, Tobias Drevland Lund og Geir Jørgensen.
Forslagsstillerne fremmer syv forslag som omhandler temaene klimaregnskap
i byggesaker, rehabilitering og gjenbruk av bygninger, krav for
maksimal mengde generert avfall på byggeplasser og klimahensyn i
plan- og bygningsloven.
Komiteen viser til
svarbrev fra daværende statsråd Sigbjørn Gjelsvik til komiteen datert
13. oktober 2023, etter at komiteen har bedt om en vurdering av
representantforslaget. Komiteen viser
videre til at det er gjennomført høring i saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, er opptatt av å få ned utslipp og ressursbruk knyttet
til bygninger, og vil være tydelige på at klimagassutslippene må
ned også i byggenæringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen arbeider
med å følge opp strategien «Ei berekraftig, kostnadseffektiv og
samordna bygge- og eigedomsforvaltning» fra 2021, der en av ambisjonene
er at staten skal være en pådriver for sirkulærøkonomi. Det innebærer
et tiltak om at staten skal utnytte eksisterende bygningsmasse og
sikre gjenbruk av fraflytta eiendommer.
Disse medlemmer merker
seg at det i representantforslaget fremmes flere forslag om klimaregnskap. Disse medlemmer vil vise til at regjeringa
arbeider med modeller for klimakalkulatorer, som kan danne grunnlag
for å gå videre med klimaregnskap. Disse medlemmer mener
at for å kunne ta klimahensyn i planlegging, så er kunnskap om areal,
utregninger om transportmengde og -måte og egenskaper ved bygg relevante
moment.
Disse medlemmer viser
til at regjeringa skal legge fram en handlingsplan for sirkulær
økonomi, som vil vurdere eventuelle behov for endringer i plan-
og bygningsloven for å ivareta gjenbruk og rehabilitering.
Disse medlemmer viser
videre til at regjeringa har økt minstekravet til sortering av byggeavfall
fra 60 til 70 pst., og innført krav om klimagassregnskap ved bygging
av større bygg, som boligblokker og næringsbygg.
Disse medlemmer er
opptatt av at det må være god dialog mellom næringa og staten, og
er glade for å lese i svarbrevet at regjeringa har invitert bygg-,
anleggs- og eiendomsnæringa til dialog om klimapartnerskap.
Disse medlemmer mener
hensynet til sikkerhet, helse og miljø må stå sterkt og forstår
at ønske om gjenbruk av byggevarer kan være vanskelig å kombinere med
dette hensynet. Disse medlemmer støtter statsrådens
vurdering av at helse, miljø og sikkerhet ikke kan forenkles bort.
Disse medlemmer viser
til finansministerens svar og vurderinger angående forslaget om
endringer av merverdiavgiften og dokumentavgiften.
Medlemane i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt er einige
i at krav til helse og miljø må vektleggast ved renovering av bygg
og gjenbruk av bygningmaterialar, men at det ikkje treng vere eit
hinder for å stille strengare krav om gjenbruk for materialar og
bygningsdelar. Tvert imot meiner desse medlemene at
meir sortering og resirkulering av bygg kunne vere med på å få fart
på det å handtere miljøgifter meir bevisst enn ved tradisjonell
riving.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at bygge- og anleggsnæringen står for
en stor andel av Norges totale klimagassutslipp. For å skape en
mer grønn og effektiv bygg- og anleggsnæring mener disse medlemmer at
det er viktig å legge til rette for å utvikle bedre digitale verktøy
og viser til Høyres alternative budsjett for 2024 der Høyre har
foreslått 2 mill. kroner til BuildingSMART.
Disse medlemmer støtter
forslagsstillerne i at det må bli enklere å rehabilitere og gjenbruke
bygninger, som et supplement til å bygge nye bygninger. Disse medlemmer mener at det ligger et
stort potensial i å forenkle transformasjon av eksisterende bygg,
herunder mulighet for transformasjon av hele eller deler av kommunale,
fylkeskommunale og statlige bygg til boligformål og boligutvikling. Disse medlemmer mener at arbeidet med
forenkling av plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift også
må omfatte transformasjon av eksisterende bygninger.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at få land i verden har så
mange boligeiere som Norge, nesten åtte av ti nordmenn eier sin egen
bolig til enhver tid. Disse medlemmer påpeker
at de senere årene er det blitt stadig vanskeligere å komme seg
inn på boligmarkedet. Grunnen til dette er høye boligpriser og en
boligforskrift som setter en grense for hvor rik man må være for
å kunne kjøpe bolig. Disse medlemmer mener
det er viktig å ta vare på den norske boligmodellen hvor målet er
at folk skal kunne eie en bolig. Disse medlemmer viser
til at Norge nå står i den største krisen i boligforsyningen siden
bankkrisen i 1988–1992. Igangsettingen er på vei ned mot 11 000
boliger i 2023, mot et rent demografisk behov på rundt 30 000. Markedet
er preget av innstilte prosjekter, svært få nylanseringer, nedbemanning
og et stigende antall konkurser. Det haster derfor med tiltak for
økt boligbygging, hvis Norge skal unngå finansiell ustabilitet og
ubalanser i årene som kommer. Disse medlemmer viser
til NBBLs høringssvar om Rødts forslag om å endre i plan- og bygningsloven
for å gi kommunene hjemmel til å avslå riving i byggesaker av klimahensyn:
«NBBL støtter ikke forslaget. Dagens
regelverk har hjemmel ved at kommunene kan fatte vedtak om midlertidig
forbud mot tiltak. Forslaget vil sette så store begrensninger på
bygging av nye boliger at det vil medføre økte boligpriser og ekskludere
store grupper fra å kjøpe sin egen bolig. Intensjonen med forslaget
er klimapolitisk, men vil virke sosialt urettferdig.»
Disse medlemmer mener
det siste boligbransjen trenger er flere krav og pålegg som vil
gjøre det dyrere å bygge boliger. Det viktigste fremover er å gi
raskere, smidigere og rimeligere saksbehandling av byggesøknader
og planprosesser. Samtidig er det behov for å fjerne etableringshindre
og redusere transaksjonskostnader slik at boligomsetningen kan bli
mer effektiv. Disse medlemmer mener
at Rødts forslag vil kunne føre til mindre boligbygging, og gjøre
det vanskeligere for at folk kan eie sin egen bolig.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner at
tekniske og miljømessige krav til bustader og bumiljø er altfor
viktig til å overlate til marknaden slik Framstegspartiet tek til orde
for. Desse medlemene meiner tvert imot
at reguleringar og tekniske krav, saman med god arealplanlegging
og berekraftige finansieringsordningar, er ein lykel til å skape
gode varige arbeids- og bumiljø med høg livskvalitet og trivsel
for alle.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til
at bygg- og anleggssektoren står for rundt 16 pst. av Norges totale
klimagassutslipp, hvis man inkluderer utslipp til produksjon og
transport av materialer til bruk i bygg og til anleggsarbeid. Slik disse medlemmer vurderer det, er det helt
nødvendig å redusere også disse utslippene kraftig for at Norge
samlet sett skal klare å nå målet om 55 pst. utslippsreduksjon innen
2030.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen har innført et krav om klimaregnskap for boligblokker
og næringsbygg, med virkning fra 1. juli 2023. Imidlertid er det
ikke etablert noe system for å samle inn disse dataene fra kommunene,
for eksempel gjennom Statistisk sentralbyrå eller Miljødirektoratet.
De blir i stedet liggende i byggesaksarkivene i den enkelte kommune. Dermed
er ikke dataene tilgjengelig aggregert og de blir derfor heller
ikke gjenstand for debatt.
Disse medlemmer viser
til kommunalministerens svar, hvor regjeringen er imot å kreve klimaregnskap
på kommunedelplan- og reguleringsplannivå, fordi det på dette nivået
blant annet er usikkerhet om materialvalg. Disse
medlemmer påpeker at det likevel er mulig å gjøre anslag,
og at dette bør gjøres for å gjennomgående synliggjøre klimaeffekter
i hele prosessen, ikke bare i siste ledd, for å ansvarliggjøre både
kommuner og utbyggere for valgene de tar.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
innføre et krav til kommunene om klimaregnskap for områdereguleringer
og kommunedelplaner etter modell av kravet om klimaregnskap i byggesaker.»
Disse medlemmer merker
seg at statsråden i sitt svar ikke avviser forslaget om at klimaregnskap
for byggesaker bør samles inn og tilgjengeliggjøres.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at staten samler inn og tilgjengeliggjør klimaregnskapene
for byggesaker for å kartlegge helheten i reelle utslipp knyttet
til byggeaktivitet.»
Disse medlemmer viser
til at av de årlige utslippene fra sektoren, så kommer rundt 70
pst. fra nybyggaktivitet, selv om tilfanget av nybygg bare er 1–2 pst.
Den enkleste måten å redusere utslipp fra sektoren på følger logisk
av dette: Å gjenbruke eksisterende bygninger og infrastruktur der
man kan, og bare bygge nytt der man må. Disse
medlemmer mener at staten, som landets største oppdragsgiver,
må gå i tet. Dels som et godt eksempel, dels fordi det faktisk kan
kutte store utslipp de neste årene.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Rødt følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge til grunn for statlige virksomheter og aktører at bygninger
ikke skal rives for å bygge nye, der rehabilitering eller ombygging
er mulig.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
en hovedregel for kommuner om rehabilitering og gjenbruk av bygninger
fremfor riving, i behandling av områdereguleringer og kommunedelplaner.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen
om kort tid vil legge frem en handlingsplan for sirkulær økonomi
og at den der vil vurdere behovet for eventuelle endringer i plan-
og bygningsloven. Disse medlemmer mener
det er nødvendig at handlingsplanen for sirkulær økonomi inneholder
et forslag om å gi lokalpolitikere eksplisitt hjemmel til å avslå
riving i byggesaker av klimahensyn, siden en slik eksplisitt hjemmel
i dag mangler og det er uklart i hvilken grad kommuner faktisk har
lov til dette. De første sakene hvor dette er en problemstilling
er allerede begynt å dukke opp, og dermed er det bare et tidsspørsmål
før spørsmålet uansett vil havne i departementet for avklaring.
Disse medlemmer viser
til høringssvaret fra NBBL, hvor de stiller seg negative til å gi
kommunene en slik hjemmel i byggesaker, men mener organisasjonen fremstiller
nå-situasjonen feil. Disse medlemmer viser
til at kommunene allerede har mulighet til å ta et slikt hensyn,
men at det da må gjøres når reguleringsplan utformes. Da er det
logisk at kommuner også får mulighet til å ta slike hensyn i byggesaker,
slik at muligheten blir gjennomgående. Disse
medlemmer viser til at reguleringsplaner tidvis er av eldre
dato, fra en tid hvor man i mindre grad enn i dag tok klimahensyn.
Ved å gi hjemmel til å avslå riving av klimahensyn også i byggesaker,
unngår man å havne i en situasjon hvor reguleringsplan må omgjøres.
Slik vil forslaget faktisk kunne bidra til raskere reguleringsprosesser,
ikke tregere.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem et forslag til endring i plan- og bygningsloven for å
gi kommunene hjemmel til å avslå riving i byggesaker av klimahensyn.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at regjeringen har økt minstekravet til
sortering av byggeavfall fra 60 til 70 pst. og er positiv til det,
men mener samtidig at det ikke er nok. Dette
medlem påpeker at sortering av det faktiske avfallet ikke
er det samme som å redusere mengde byggeavfall, og mener derfor det
også trengs en opptrappingsplan og maksimalgrenser for tillatt mengde
avfall. Dette medlem mener at den beste
måten å løse dette på, er å overlate spørsmålet om hvordan redusere
avfallsmengden til de mange gode initiativene som per nå finnes
blant seriøse aktører i sektoren, mens staten bare skal stille et
overordnet krav som frem mot 2030 kan strammes inn i takt med utviklingen.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
innføre krav om maksimal mengde generert avfall per kvadratmeter
på byggeplasser.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til kommunalministerens
svar, hvor regjeringen stiller seg negativ til blant annet å utrede
om moms- og dokumentavgiftreglene bør endres for å insentivere rehabilitering
og ombygging heller enn riving og nybygging, men mener svaret ikke
er tilfredsstillende.
Disse medlemmer viser
til at reglene for dokumentavgift fastslår at ved første overføring
av bolig i nyoppført bygning, så er kjøper fritatt fra å betale
dokumentavgift for annet enn tomteverdien. Hvis en bygning ombygges
fra næringsformål til boliger, vil det derimot svare dokumentavgift
av hele kjøpesummen. Disse medlemmer påpeker
at denne regelen ikke er nøytral i sin utforming, men derimot insentiverer
riving og nybygging fremfor rehabilitering og ombygging. Dette dilemmaet
er noe aktører i den private byggenæringen selv, ved flere anledninger,
har trukket frem som et problem.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utrede insentiver som kan gjøre det mer lønnsomt å gjenbruke istedenfor
å rive bygninger, og deretter komme tilbake til Stortinget på egnet
måte. Utredningen må som et minimum ta for seg byggenæringens egne
forslag, som raskere byggesaksbehandling for ombruk istedenfor riving,
om det bør innføres momsfritak eller lavere moms for rehabilitering,
om dokumentavgiftsreglene kan endres, og om dokumentasjonskrav for
brukte materialer kan forenkles.»