Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad
og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen
behandles Dokument 8:263 S (2022–2023), Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Erna Solberg, Anne Kristine
Linnestad, Mari Holm Lønseth og Liv Kari Eskeland om et boligmarked
med muligheter for alle.
Komiteen viser til
at i representantforslaget fremmes følgende ti forslag:
-
«1.
Stortinget ber regjeringen gjennomgå plan- og bygningsloven og
byggteknisk forskrift med mål om å forenkle regelverk og søknadsprosess
og få ned saksbehandlingstiden.
-
2. Stortinget ber
regjeringen utrede muligheten for en felles nordisk byggteknisk
forskrift og krav for å redusere kostnader og bidra til økt konkurranse.
-
3. Stortinget ber
regjeringen starte en særskilt dialog med de store byene for å sikre
raskere saksbehandling av byggesøknader og planprosesser.
-
4. Stortinget ber
regjeringen utrede en egen frist for kommunens utsending av et komplett
mangelbrev i forbindelse med behandling av byggesøknad, slik at saker
reelt blir behandlet i henhold til plan- og bygningslovens frist
på 12 uker.
-
5. Stortinget ber
regjeringen utrede en endring i reglene for byggesaksgebyrer slik
at gebyret først reduseres kraftigere sammenlignet med gjeldende
regler for reduksjon, og deretter frafalles helt dersom søknaden ikke
behandles innen lovens frist.
-
6. Stortinget ber
regjeringen legge til rette for økt digitaliseringstempo innenfor
byggesaksbehandling og planarbeid, herunder pilotprosjekter for
bruk av kunstig intelligens.
-
7. Stortinget ber
regjeringen utrede en pilotordning hvor private initiativ for bygging
av studentboliger kan få tilgang til husbanklån på lik linje med
studentsamskipnader og studentboligstiftelser.
-
8. Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som legger
til rette for at flere boliger kan tilbys gjennom alternative boligkjøpsmodeller, herunder
regjeringen Solbergs forslag om å åpne for at kommuner kan stille
krav om alternative boligkjøpsmodeller i byggeprosjekter.
-
9. Stortinget ber
regjeringen legge frem forslag til én enhetlig metode for fastsettelse
av skattegrunnlaget for kommunal eiendomsskatt for å sikre likebehandling.
-
10. Stortinget ber
regjeringen legge frem et forslag om økt skattefradrag for BSU.»
Komiteen registrerer
daværende statsråd Gjelsvik sitt svarbrev datert 16. oktober 2023
og viser til at det har blitt avholdt muntlig høring i saken.
Komiteen er av den
oppfatning at det er viktig med et boligmarked der flest mulig får
muligheten til å kjøpe og eie sin egen bolig.
Komiteen viser til
at det er en sterk tradisjon for å eie egen bolig i Norge, og selveierdemokratiet
er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Det bidrar til et mangfoldig
privat eierskap, til økt sparing og gode bomiljø. Å eie egen bolig
gir større økonomisk trygghet og forutsigbarhet for familiene og
kan derved ha positiv effekt på barns oppvekst. Omtrent 80 pst.
av innbyggerne eier bolig, og tall viser at 90 pst. eier sin egen
bolig i løpet av livet. Samtidig ser man tegn til at det blir vanskeligere for
unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Tall
fra Norges Eiendomsmeglerforbund viser at antallet førstegangskjøpere
sank i 2022, og det er første gang siden 2016/2017. Sykepleierindeksen
viser i tillegg at i første halvår 2023 kan en sykepleier bare kjøpe
1,3 pst. av leilighetene som er for salg i Oslo.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener det er svært viktig
at boligpolitikk får stort fokus i tiden fremover og ser derfor
frem til regjeringens varslede stortingsmelding om bolig.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til representantforslaget om «Et boligmarked
med muligheter for alle».
Disse medlemmer viser
til at boligmarkedet i Norge er sammensatt, men hovedårsaken til
at boligprisene har steget mye over lang tid, er at det bygges for
få boliger, og at det er for få boliger til salgs. Tall fra Boligprodusentene
viser til at antallet solgte nye boliger i 2022 var 10 000 under
behovet. For å holde prisveksten nede er det derfor viktig å gjøre
det enklere å bygge flere boliger raskere. God tilgjengelighet på
byggeklare tomter er en forutsetning for dette. Forenklinger i plan-
og bygningsloven og i reguleringsprosesser, raskere saksbehandling,
modernisering av teknisk forskrift samt digitalisering og bruk av
kunstig intelligens er andre tiltak som kan bidra til at det bygges
flere boliger, og at byggekostnadene reduseres. Det er videre viktig
at kommuner har klare måltall for boligbygging i sin kommune.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg gjennomførte det største forenklingsarbeidet
med plan- og bygningsloven i moderne tid. Noen av tiltakene som
ble gjennomført var blant annet at færre tiltak er søknadspliktige.
I 2015 endret regjeringen Solberg reglene slik at folk kan bygge
garasjer, levegger og boder uten å søke, innenfor visse grenser.
Dette var viktig for at folk skulle få mer frihet til å gjøre endringer
på egen eiendom uten å søke kommunen. Det bidrar til at man slipper
å betale byggesaksgebyr, og at kommunen ikke trenger å bruke ressurser
på mindre byggesaker. Det ble også foretatt forenklinger i byggteknisk
forskrift.
Disse medlemmer mener
at det fremover også ligger potensial i å forenkle transformasjon
av eksisterende bygg, herunder mulighet for transformasjon av hele
eller deler av kommunale og statlige bygg til boligformål og boligutvikling.
Dette inkluderer industritomter, parkeringsplasser og andre områder
med begrenset bruk som kan omreguleres til boligformål. Arbeidet med
forenkling av plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift må
også omfatte dette.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg gjennomførte en satsing på digitalisering
innenfor saksbehandling. Gjennom Fellestjenester BYGG på Altinn-plattformen
har Direktoratet for byggkvalitet tilrettelagt for en heldigital
byggesaksprosess. Det tilbys nå flere kommersielle digitale søknadsløsninger
i markedet. Gjennom prosjektet eByggeSak kan kommune-Norge bruke
nye digitale fagsystemer for byggesaksbehandling. Dette har gjort
søknadsprosessen mer effektiv og standardisert og bidratt til mer
likebehandling, noe som gjør at både næringen og kommunene kan spare tid
og penger.
Disse medlemmer viser
til at det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig
i pressområdene. Økte boligpriser kombinert med utlånsforskriften
bidrar til behov for økt oppsparing av egenkapital. Samtidig er
det mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital
til å kunne kjøpe egen bolig. Det er derfor viktig å se på tiltak
som kan legge til rette for at denne gruppen enklere kan komme inn
på boligmarkedet. Et slikt tiltak er Boligsparing for unge (BSU).
Da Høyre satt i regjering, økte regjeringen det maksimale årlige
sparebeløpet fra 150 000 kroner til 300 000 kroner, og ordningen
ble mer målrettet mot unge voksne førstegangskjøpere. Disse medlemmer viser til at det ble
kuttet i BSU-ordningen i budsjettforliket mellom regjeringspartiene
og Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 2023 og at dette
svekket BSU-ordningen. Disse medlemmer viser
til at Høyre har prioritert å styrke BSU-ordningen i sitt alternative
statsbudsjett for 2024 og foreslår der å gi tusen kroner i skattefradrag
på de første 10 000 kroner spart i året til ungdom som sparer i
BSU. I tillegg til å legge til rette for økt sparing er det viktig
med fortsatt fleksibilitet i utlånsforskriften. Ved neste revidering
av utlånsforskriften bør det vurderes en større fleksibilitet for
de som har betjeningsevne, men ikke nok egenkapital.
Disse medlemmer viser
til at skatteutvalget (Torvik-utvalget) la frem NOU 2022:20 Et helhetlig
skattesystem i desember 2022. Utvalget foreslår en rekke endringer
innenfor skattelegging av bolig og fast eiendom, men vurderer i
begrenset grad konsekvensene av forslagene samlet sett, kan ha for
boligmarkedet og leiemarkedet. Det vises i den forbindelse til Representantforslag
214 S (2022–2023), der representanter fra Høyre foreslo å utrede
hvordan skatteutvalgets forslag påvirker leiemarkedet og tilgangen
på leieobjekter. Videre ble det foreslått å utrede effektene som
forslagene i skatteutvalgets rapport vil ha på boligmarkedet og
ulike inntektsgruppers mulighet til å eie egen bolig.
Disse medlemmer mener
at det i regjeringens oppfølging av Torvik-utvalgets arbeid også
bør vurderes en utredning av en eventuell differensiering i eiendomsskatten
i form av lavere eiendomsskatt for boliger som oppfyller kravene
til høy energimerking. Videre er det også et behov for én enhetlig
metode for fastsettelse av skattegrunnlaget for kommunal eiendomsskatt
for å sikre likebehandling.
Disse medlemmer viser
til at det i dag er flere ulike boligkjøpsmodeller på markedet.
Disse har til felles at de gir nye veier inn på boligmarkedet for
dem som ikke har mulighet å kjøpe en bolig på den tradisjonelle måten.
De vanligste er ulike leie-til-eie-ordninger og deleie. Modellene
gjør at boligutviklere når ut til flere potensielle boligkjøpere
og kan komme raskere til byggestart. Det er viktig å legge til rette
for ulike boligkjøpsmodeller for å få flere inn i boligmarkedet.
I tillegg til ulike boligkjøpsmodeller må det også utvikles andre
tiltak for personer i lavinntektsgrupper for at de også skal komme
inn på boligmarkedet. Det vises videre til at Høyre i sitt alternative
statsbudsjett for 2024 foreslår 73,5 mill. kroner til utleieboliger
for vanskeligstilte og alternative boligmodeller.
Disse medlemmer viser
til at i perioden 2012–2020 ble antallet bostedsløse nesten halvert,
men det er fortsatt viktig å jobbe for å gi flere et hjem å bo i.
I 2020 var fortsatt 3 325 personer bostedsløse i Norge. Av disse var
148 barn. Det er viktig at disse tallene oppdateres hyppig for å
ha et best mulig kunnskapsgrunnlag. En viktig bidragsyter for å
få flere fra denne gruppen inn i boligmarkedet er Husbanken og startlån.
Under regjeringen Solberg økte den gjennomsnittlige utbetalingen fra
617 000 kroner til 1,8 mill. kroner. Dette har bidratt til at flere
har fått mulighet til å kjøpe et hjem.
Disse medlemmer mener
at det er et politisk ansvar å hjelpe vanskeligstilte med å komme
seg inn på boligmarkedet. Det viktigste virkemiddelet for å gjennomføre
dette er Husbanken, som har en svært viktig rolle som en boligsosial
aktør. Under regjeringen Solberg ble det gjort flere endringer i
Husbankens støtteordninger for å treffe de som trenger det mest,
bedre. Det ble blant annet gjort flere endringer i innretningen av
bostøtte slik at en større andel av bostøtten skulle gå til barnefamilier
og øke støtten til hver enkelt familie. Det er fornuftig med en
jevnlig gjennomgang av bostøtteordningen, slik at den fortsetter
å være en treffsikker ordning.
Disse medlemmer viser
til at målgruppen for startlån ble snevret inn i 2014 til å gjelde
langsiktig vanskeligstilte på boligmarkedet, samtidig som unge med gode
inntektsutsikter ble tatt ut. Det ble i tillegg lagt frem en nasjonal
strategi for sosial boligpolitikk i desember 2020, med flere tiltak
for å hjelpe flere inn på boligmarkedet. I den forbindelse vises
det til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås
50 mill. kroner til et pilotprosjekt der Husbanken matcher den oppsparte
egenkapitalen til folk i lavinntektsgrupper.
Disse medlemmer viser
til at litt over 18 pst. av alle innbyggere bor i leid bolig. Andelen
husstander som bor i en leid bolig, har økt med ett prosentpoeng
fra 2015 til 2022. Det er mange årsaker til at man ønsker eller
har behov for å leie bolig. For eksempel kan det være fint med fleksibilitet
når man er student, i etableringsfasen eller i en periode hvor det
er uhensiktsmessig å eie egen bolig. Det å leie bolig skal alltid
være et alternativ som er forutsigbart, både for utleier og for
leietager. Disse medlemmer viser til
at det er behov for at husleieloven blir mer forbrukervennlig, og
at man er åpen for å utrede tiltak som frivillig godkjenningsordning
for utleier og legger til rette for mer profesjonalisering av utleiemarkedet
for å sikre et godt tilbud.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gjennomgå plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift med mål
om å forenkle regelverk og søknadsprosess og få ned saksbehandlingstiden.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
muligheten for en felles nordisk byggteknisk forskrift og krav for
å redusere kostnader og bidra til økt konkurranse.»
«Stortinget ber regjeringen starte
en særskilt dialog med de store byene for å sikre raskere saksbehandling av
byggesøknader og planprosesser.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
en egen frist for kommunens utsending av et komplett mangelbrev
i forbindelse med behandling av byggesøknad, slik at saker reelt
blir behandlet i henhold til plan- og bygningslovens frist på 12
uker.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
en endring i reglene for byggesaksgebyrer slik at gebyret først
reduseres kraftigere sammenlignet med gjeldende regler for reduksjon,
og deretter frafalles helt dersom søknaden ikke behandles innen
lovens frist.»
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for økt digitaliseringstempo innenfor byggesaksbehandling
og planarbeid, herunder pilotprosjekter for bruk av kunstig intelligens.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
en pilotordning hvor private initiativ for bygging av studentboliger
kan få tilgang til husbanklån på lik linje med studentsamskipnader
og studentboligstiftelser.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et lovforslag som legger til rette for
at flere boliger kan tilbys gjennom alternative boligkjøpsmodeller,
herunder regjeringen Solbergs forslag om å åpne for at kommuner
kan stille krav om alternative boligkjøpsmodeller i byggeprosjekter.»
«Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag til én enhetlig metode for fastsettelse av skattegrunnlaget
for kommunal eiendomsskatt for å sikre likebehandling.»
«Stortinget ber regjeringen legge
frem et forslag om økt skattefradrag for BSU.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens
svarbrev fra 16. oktober 2023 der statsråden bla. skriver følgende:
«Saman med Direktoratet for byggkvalitet
arbeider vi kontinuerleg med å motivere fleire kommunar til å skaffe
og ta i bruk digitale verktøy i saksbehandlinga. Direktoratet samarbeider
med KS om kunnskapsheving om digitalisering og eByggesak for kommunane.
Vi jobbar òg for at fleire som er søkjarar i ei byggjesak tek løysingane
i bruk. Eg kjenner til at kommunar som har teke i bruk digitale
løysingar iverksett tiltak for å auke bruken av desse, for eksempel
ved å redusere gebyr eller tilby gratis digital teneste for privatpersonar.
Fleire kommunar har òg innført obligatorisk bruk av dei digitale
løysingane for profesjonelle søkjarar.
I nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging
2023–2027 har regjeringa ei forventning om at kommunane nyttar moglegheitene
i plan- og bygningslova til å effektivisere og forenkle planlegginga,
og at private reguleringsplanforslag blir behandla effektivt. Tilsvarande
forventningar blei uttrykt i forventningsdokumenta for periodane
2019–2023 og 2015–2019.»
Disse medlemmer viser
til at statsråden skriver videre:
«Digitalisering er viktig for regjeringa
og vi gjennomfører stadig nye tiltak. Plan- og byggjesaksprosessane
heng saman og gjennom Direktoratet for byggkvalitet har vi mellom
anna satt i drift fleire nye tenester kring oppstart av reguleringsplanarbeid
og høyring av planforslag. I botn for all digitalisering ligg gode
standardar og produktspesifikasjonar.
Den teknologiske utviklinga er rask, og den
digitale trygginga endrar seg. IKT-hendinga som råka departementa
i sommar, er eit godt døme på det. Kunstig intelligens og digital
teknologi kjem til å endre samfunnet på måtar vi framleis ikkje
forstår eller evnar å kontrollere. Difor har regjeringa satt av
minst ein milliard kroner til forsking dei neste fem åra. Forskingsmilliarden
vil gi auka innsikt i kva for konsekvensar teknologiutviklinga har
for samfunnet. Det vil også gi meir kunnskap om nye digitale teknologiar
og moglegheit for innovasjon i næringslivet og offentleg sektor.»
Og til slutt vil disse
medlemmer trekke frem det statsråden skriver om:
«Den 3. juli i år sendte regjeringa på
høyring forslag om endringar i burettslagslova og eigarseksjonslova som
skal leggje til rette for å tilby fleire bustadar med bustadkjøpsmodell
i eit og same bustadselskap. Høyringsfristen går ut 20. oktober
2023.
Som regjeringa har beskrive i Meld. St. 28 (2022-2023)
Gode bysamfunn med små skilnader, vil vi sende på høyring eit forslag
til lovendring som gir kommunane fleire verktøy i plan- og bygningslova
for å leggje til rette for ei variert bustadsamansetning. Tiltak
som vurderast er at kommunane får heimel til å gi planføresegner
som pålegg utbyggjaren å nytte burettslag som organisasjonsform,
at kommunen fastset at ein bestemt del bustader i nye prosjekt skal
vere utleigebustader, eller at det blir stilt krav om at ein bestemt
del bustader blir tilbydd med nye bustadkjøpsmodellar med marknadsbaserte
vilkår som leige til eige og/eller deleige. Departementet vil sende
dette på høyring om kort tid.»
Disse medlemmer viser
videre til statsrådens svarbrev fra 19. juni 2023 til Representantforslag
239 (2022–2023) fra Fremskrittspartiet der statsråden blant annet
skriver:
«Allereie i tilleggsproposisjonen til
statsbudsjettet for 2022 auka regjeringa Husbanken si låneramme
med 2 milliardar kroner. Det gjer til dømes at fleire kan gå frå leige
til eige ved hjelp av startlån. I 2023 er Husbanken si låneramme
24 milliardar kroner. Inntil 1 milliard kroner av Husbanken sin
låneramme skal bli prioritert til lån til bustadkvalitet og lån
til utleigebustader i distriktskommunar, slik at vi kan få fleire
eigna bustader i distrikta.
[…]
Regjeringa har også gjort endringar i utlånsforskrifta.
Eg vil her vise til fylgjande svar frå Finansministeren, som har
ansvar for forskrifta: Gjelden i norske husholdninger er på et høyt
nivå, både historisk og sammenlignet med andre land. Det gjør husholdningene sårbare
for bortfall av inntekt og høyere rente, og utgjør en risiko for
norsk økonomi. Erfaringer viser at høy vekst i boligpriser og gjeld
kan føre til finansielle kriser, som er dypere og mer langvarige
enn andre kriser. Utlånsforskriften skal forebygge finansiell sårbarhet
i husholdninger og banker gjennom å stille krav til bankenes utlånspraksis.
Forskriften skal gjelde frem til 31. desember 2024. Regjeringen
gjorde fra 1. januar 2023 enkelte justeringer i forskriften for
å tilpasse regelverket til et høyere rentenivå.»
Disse medlemmer viser
videre til at statsråden skriver:
«Regjeringa jobbar langs fleire spor
for å avbyråkratisere og forenkle byggjesaksbehandlinga. Ein hovudgrunn
til lang saksbehandlingstid i byggjesaker, er at kommunane mottek
mangelfulle søknader. Det gjeld omlag 35 prosent av søknadene. Ofte
er det manglar ved dokumentasjonen i søknaden. Saman med Direktoratet for
byggkvalitet ser departementet på moglegheiter for å stille klarare
krav til kva som er nødvendig dokumentasjon og andre tiltak for
å redusere saksbehandlingstida.
Stadig meir digitalisering av regelverk og søknader vil
også føre til færre manglar. Slik digitalisering gir òg raskare
prosessar, og sparer kommunar, næringsliv og privatpersonar for
mykje tid og ressursar. Digitalisering av byggjesaksprosessen har
vore og er eit svært viktig satsingsområde. Gjennom den digitale
regelverksplattforma Fellestjenester BYGG, blir byggjesøknader kontrollerte
og sendt til riktig kommune gjennom Altinn. Halvparten av alle byggjesøknader
blir no send digitalt og over 260 kommunar har skaffa eByggesak
som saksbehandlingssystem.
Bruken av digitalt nabovarsel, som sparer søkjarar for
mykje tid og pengar, er dobla sidan 2020. I februar hadde over 3
millionar naboar motteke eit digitalt nabovarsel.»
Disse medlemmer viser
dessuten til et svar fra finansministeren som er gjengitt i svarbrevet
fra statsråden:
«Ordningen med Boligsparing for ungdom
(BSU) gir et fradrag i skatt for personer under 34 år som sparer på
BSU-konto. Personer som eier bolig (primærbolig og/eller sekundærbolig),
gis ikke fradrag. Skattefradraget bidrar til å øke avkastningen
etter skatt på BSU-sparing og gjør dermed slik sparing mer attraktiv.
Det er likevel usikkert i hvilken grad samlet sparing øker, eller
om skattefradraget i hovedsak fører til at sparing flyttes fra andre
spareformer til BSU. Unge som ikke sparer i BSU, grunnet svak økonomi
eller andre årsaker, får ingen støtte gjennom ordningen.
I forliket om 2023-budsjettet er satsen for
skattefradrag redusert fra 20 til 10 prosent. Samtidig ble blant annet
andre tiltak som gjelder unge, prioritert. BSU er fortsatt en gunstig
ordning med høy avkastning til lav risiko. Sparerammen er opprettholdt,
slik at unge kan spare like mye som før i ordningen.»
Disse medlemmer viser
videre til følgende grep regjeringen har foretatt seg i boligpolitikken,
følgende står å lese i Meld. St. 28 (2022–2023) Gode bysamfunn med
små skilnader, under punkt 1.2 Samandrag og sentrale bodskap:
For å bidra til byar og byområde som
er gode å leve i vil regjeringa:
-
styrkje omsynet til
sosial berekraft i samfunns- og arealplanlegginga, gjennom å utvikle
kunnskap og eigna verktøy, tydelegare statlege føringar og oppdatert
rettleiing
-
oppdatere rettleiinga om samfunnsdelen
i kommuneplanen slik at den er relevant og aktuell for utfordringar
og styringsbehov i dag
-
følgje opp inngåtte byvekstavtalar og føre
vidare samordna areal- og transportplanlegging gjennom byvekstavtalar
i dei største byområda
-
fornye dei statlege planretningslinene
for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging
-
leggje til rette for bustadbygging gjennom
mellom anna å bidra til effektive plan- og byggjeprosessar og vidare
digitalisering av planprosessane
-
sende på høyring eit forslag til lovendring
som gir kommunane fleire verktøy i plan- og bygningslova for å leggje
til rette for ei variert bustadsamansetning, og tiltak som vurderast
er at kommunane får heimel til å gi planføresegner som pålegg utbyggjaren
å nytte burettslag som organisasjonsform, at kommunen fastset at
ein bestemt andel bustader i nye prosjekt skal vere utleigebustader,
eller at det blir stilt krav om at ein bestemt andel bustader blir tilbydd
med nye bustadkjøpsmodellar med marknadsbaserte vilkår som leige
til eige og/eller deleige
-
utvikle verktøy for styrka medverknad i
samfunns- og arealplanlegginga, mellom anna ved at opplevingane
barn og unge har av nærmiljøet sitt blir kartfesta som ein del av
kunnskapsgrunnlaget i planprosessane
-
følgje opp behovet for betre plankompetanse
i kommunane og fylkeskommunane gjennom mellom anna styrka rettleiing,
å ta del i nettverk og i samarbeid med andre relevante styresmakter
-
gjere det mogleg for fleire å eige sin
eigen bustad, mellom anna ved å stimulere til fleire løysingar som gir
førstegongsetablerarar ein enklare veg inn på bustadmarknaden
-
fortsette å leggje til rette for at personar
med langvarige finansieringsproblem skal kunne kjøpe og behalde
ein bustad
-
vurdere lovendringar for å leggje til rette
for fleire bustader med bustadkjøpsmodellar
-
leggje til rette for fleire gode utleigebustader
i regi av langsiktige utleigarar, mellom anna gjennom lån til utleigebustader
-
byggje nye studentbustader for å sikre
rimelege og gode bustader for studentar
-
sikre leigetakarane sine rettar, mellom
anna ved å ha sett ned eit utval som skal gå gjennom husleigelova
-
sikre betre informasjon om rettar og pliktar
ved utleige for at fleire skal kjenne til og overhalde reglane
-
vidareføre satsinga på forsking for å skaffe
meir kunnskap om leigemarknaden og leigeprisar
-
følgje opp rapporten frå ekspertgruppa
som har evaluert den noverande bustøtteordninga ved å vurdere tiltak
som kan utvikle ordninga som eit bustadpolitisk verkemedel
-
vidareføre satsinga på utvikling av grøntområde
i områdesatsingane, og prioritere grøntområde i byar og tettstader
i ordninga sikring av friluftslivsområde
-
skaffe meir informasjon om korleis den
helsemessige betydninga av grøntområde skal verdsettast i planlegginga
-
forbetre retningslinje for behandling av
luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520)
-
fremje ei gå- og aktivitetsvennleg nærmiljøutvikling gjennom
mellom anna oppfølging av handlingsplanen for fysisk aktivitet
-
utarbeide ein nasjonal plan for idrettsanlegg
gjennom ein heilskapleg gjennomgang av spelemidelordninga til anlegg
for idrett og fysisk aktivitet
-
følgje opp handlingsplanen for universell
utforming, mellom anna ved å bidra til meir kompetanse innan universell
utforming i planlegging
-
styrkje kunnskap og rettleiing om korleis
planlegging og arkitektur kan brukast som verktøy for å sikre attraktive
og berekraftige stader
-
vurdera om det er behov for betre samordning
og nye tiltak i den statlege arkitekturpolitikken
-
samle og formidle erfaringar om betydninga
av møteplassar, sambruk- og fleirbruk av bygg, og uteområde for
utvikling av nabolag og lokalsamfunn, herunder styrke bibliotek
som arena for kunnskap, demokratiutvikling og integrering.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har
fremmet et eget boligforslag, Dokument 8:239 S (2022–2023) Representantforslag
om en bedre politikk for anskaffelse, bytte og eie av bolig. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
merknader i den saken.
Medlemene
i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt er einige
med forslagsstillarane i at eigarlinja har vore viktig for sparing
i hushaldningane, og at det å eige eigen bustad er eit gode. Desse medlemene er einige i at Husbanken
har vore, og må utviklast som, eit viktig verkty for å gjere kommunane
i stand til å sikre menneske som ikkje har nok ressursar til å få
fullfinansiert bustadkjøp i dei private bankane. Men desse medlemene viser også til at Høgre
var ein pådrivar for å deregulere bustad- og kredittmarknaden i
Noreg utover frå 1980-talet. Desse medlemene viser
til forskar Ann Mari Stamsø sin artikkel «Hva skjedde med boligpolitikken»
der det vert gjort greie for utviklinga av bustadpolitikken frå
1980 til 2012, og korleis dereguleringa av bustadmarknaden i Noreg
ikkje vart fylgt opp av ein sosial bustadpolitikk og at Noreg difor
har ein mindre utvikla sosial bustadpolitikk enn mange andre land
det er naturleg å samanlikne seg med. Desse
medlemene meiner Høgre si deregulering av kreditt- og bustadmarknaden
har vore med på å skape kunstig høge bustadprisar og rekordhøg gjeldsgrad
i hushaldningane. I takt med prisauken har Husbanken sitt bidrag
til finansiering betydd mindre og mindre, og færre og færre har
fått husbankfinanisering. Desse medlemene viser
til Finanstilsynet sine åtvaringar i samband med bustadlånsundersøkinga
kunngjort 19. oktober 2023 at gjeldsdriven auke i bustad- og eigedomsprisar
gjer hushaldningane og norsk økonomi sårbar. Desse
medlemene er positive til at det blir arbeidt med å få til
ei raskare og betre sakshandsaming i kommunane, men det må ikkje
gå ut over kvaliteten på reguleringsarbeidet og medverknaden frå
innbyggjarane. Desse medlemene meiner
hovudproblemet med for lite bustadbygging ikkje er for sein sakshandsaming
i kommunane, men at folk med alminnelege inntekter ikkje lenger
har råd til å kjøpe bustadene på grunn av auka renter og generell
prisvekst. Ifylgje Husbanken har talet på husstandar som kan kjøpe
ein alminneleg bustad, gått ned med 5–7 pst. berre sidan 2020. Samtidig
har husleigeprisane stige med 10 pst. i dei store byane. Dette gjer
at færre og færre greier å spare opp eigenkapital til huskjøp. Desse medlemene meiner difor det no trengst
ein meir heilskapleg sosial bustadpolitikk for å handtere den vanskelege
situasjonen, og at marknaden ikkje løyser dette.
Medlemen i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett med styrking av Husbanken, og
Dokument 8:41 S (2022–2023) om ein boligpolitikk for alle, som ligg
til handsaming i Stortinget, og dei ti forslaga Sosialistisk Venstreparti
fremjar der.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler forslagsstillernes
bekymring for høye boligpriser, men er ikke enige i at for lite
utbygging over lang tid er hovedårsaken. Disse medlemmer påpeker
at det ikke er mulig å bygge seg til vesentlig lavere priser. Til
det er tomtekostnadene i byområdene og oppføringskostnadene for
høye. Disse medlemmer viser til at det
i nyboligmarkedet i dag er et problem at store utbyggere heller
holder igjen utbygging enn å senke prisene på varene de tilbyr,
altså boligene, når de ikke får solgt dem. Fordi tilgangen på tomter
er begrenset i byområdene, er det ikke mulig for andre aktører å
fylle tomrommet det etterlater seg i markedet. Slik settes normale
markedsmekanismer ut av spill.
Disse medlemmer påpeker
at det er en nær sammenheng mellom liberaliseringen av borettslagssektoren og
avviklingen av leiemarkedsreguleringer på den ene siden, og på den
andre siden at boligprisene har løpt fullstendig løpsk i deler av
landet. Når Norge i dag har en av verdens mest forgjeldede befolkninger,
er det på grunn av, ikke til tross for, den boligpolitikken som
er ført.
Disse medlemmer mener
at utviklingen i boligmarkedet den siste generasjonen med all tydelighet viser
at bolig er et altfor viktig spørsmål til å overlates til markedet.
Alle har rett til å bo, men innbyggerne er fratatt valgfrihet ved
at de tvinges til å være del av markedskarusellen enten de vil eller
ikke. Disse medlemmer mener derfor at
det er en kjerneoppgave for staten å legge til rette for økt valgfrihet
og et alternativ til markedet gjennom å utvikle en ny boligsektor
med rimelige boliger på siden av de ordinære leie- og eie-markedene.
Disse medlemmer deler
forslagsstillernes ønske om å øke utbyggingen av studentboliger,
siden dette er den enkleste og raskeste måten å dempe presset i
det ordinære leiemarkedet. Disse medlemmer mener samtidig
at å slippe til kommersielle aktører på linje med samskipnader og
boligstiftelser er feil vei å gå, siden profittmotivet vil gjøre
disse boligene dyrere å leie.
Medlemen i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner det er viktig
å prioritere studentskipnadane for bygging av nye studentbustader,
og at problemet med bygging av for få studentbustader må løysast
på ein annan måte enn å opne opp for at private og ideelle får Husbanklån
til å bygge desse. Denne medlemen meiner
det er viktig å styrke og ta vare på studentmedverknaden i samband
med bygging av studentbustader.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at ideelle utdanningsstiftelser ikke har
anledning til å søke om husbanklån for bygging av studentboliger
etter at husbankreglene ble endret i 2020. Det førte blant annet til
at den diakonale stiftelsen Diakonhjemmet i Oslo i 2022 la til side
en plan om å bygge 150 studentboliger på sitt campus-område.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
endre reglene slik at diakonale stiftelser og andre ideelle stiftelser
som driver høyere utdanningsinstitusjoner, kan få tilgang til husbanklån
på linje med studentsamskipnader og studentboligstiftelser.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen
arbeider med en ny og forbedret sjablongmodell for å beregne formues-
og eiendomsskattverdi for bolig, hvor målet er at skatteverdien
i større grad skal gjenspeile reell verdi for alle typer boliger.
Foreløpig er det uklart når ny modell kan være klar. Disse medlemmer mener at en slik endring
er på høy tid, siden den vil gjøre skattesystemet mer rettferdig.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
få fortgang i arbeidet med en forbedret sjablongmodell for beregning
av formues- og eiendomsskattverdi for bolig, slik at ny modell er
klar innen utløpet av 2024.»
Disse medlemmer viser
til forslagsstillernes ønske om å forenkle lov, forskrift og saksbehandlingen av
byggesaker og planprosesser, og støtter forslagsstillernes intensjon,
men mener samtidig at forenklinger ikke kan gjøres på en måte som
flytter makt til utbyggere på bekostning av innbyggere og folkevalgte. Disse medlemmer påpeker at medvirkning
ikke er et hinder for å sikre smidig og rask saksbehandling, men
derimot noe som faktisk kan gi raskere og bedre prosesser ved at
innbyggere og utbyggere samarbeider om gode løsninger for alle parter,
heller enn å stå i konflikt.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gjennomgå plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift med mål
om å forenkle regelverk og søknadsprosess og få ned saksbehandlingstiden,
men på en måte som ikke går negativt utover innbyggernes og de folkevalgtes
mulighet til medvirkning i prosessene.»
«Stortinget ber regjeringen starte
en særskilt dialog med de store byene for å sikre raskere saksbehandling av
byggesøknader og planprosesser, men på en måte som ikke går negativt
utover innbyggernes og de folkevalgtes mulighet til medvirkning
i prosessene.»