«Justiskomiteen viser til familie- og
kulturkomiteens utkast til innstilling vedrørende Prop. 132 L (2022–2023)
Endringer i straffeloven (konverteringsterapi).
Justiskomiteen har følgende merknader:
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til flere høringsinstanser som uttrykker bekymring om lovforslaget
rammer grunnleggende menneskerettigheter knyttet til tanke, religions-
og ytringsfrihet samt retten til privatliv. Disse medlemmer presiserer
at loven ikke skal kriminalisere at enkeltpersoner som selv ønsker det,
mottar veiledning i forbindelse med sin seksuelle orientering eller
kjønnsidentitet. Loven skal heller ikke intervenere i det som er
å anse som veiledning og meningsutveksling i hjemlig omsorgskontekst.
Disse medlemmer viser videre til departementets formulering
rundt forståelsen av ny § 270 første ledd der det sies at ‘hvorvidt
den utsatte har gitt et virksomt samtykke, vil ha betydning i helhetsvurderingen,
men ikke være avgjørende’.
Disse medlemmer mener så lenge det kan påvises
at samtykket er virksomt eller reelt, så bør dette være tilstrekkelig
for straffrihet. Det avgjørende for straffbarheten bør altså være
at det ikke foreligger et reelt samtykke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
har merket seg at det i høringen til departementets lovforslag,
har kommet tungtveiende innsigelser mot forslaget fra sentrale aktører
i justissektoren. Det vises herunder til proposisjonens punk 8.3.2.
Disse medlemmer har videre merket seg at departementet har forsøkt å
hensynta høringsinnspillene, ved utformingen av det endelige lovforslaget
i proposisjonen. Departementets forsøk til tross, er det slik disse
medlemmer ser det fremdeles beheftet med en betydelig tvil om det
foreliggende lovforslaget i tilstrekkelig grad er gitt en utforming som
på en tilfredsstillende måte ivaretar de momenter som har blitt
fremhevet ved høringen av forslaget. Det vises herunder til at innspillene
blant annet har advart mot at departementets forslag til gjerningsbeskrivelse ikke
tilfredsstiller det strafferettslige legalitetsprinsippet, jf. Grunnloven
§ 96 og Den europeiske menneskerettskonvensjon art. 7.
Disse medlemmer viser til at forslaget til § 270
første ledd har forsøkt å imøtekomme deler av innspillene, ved å
oppstille et krav for straffbarhet at anvendelsene av de opplistede
metoder i hensikt å påvirke til endring, fornektelse eller undertrykkelse
’krenker en annen’. Disse medlemmer mener departementets omtale
av hva som omfattes av vilkåret ’krenker en annen’ i proposisjonens
punkt 8.3.3.4 gir anvisning på en så vid og bredt sammensatt vurdering,
at det er tvilsomt om denne endringen i bestemmelsen på bakgrunn
av høringsinnspillene i tilstrekkelig grad hensyntar høringsinnspillene.
Disse medlemmer vil videre påpeke at det å krenke en annen – fysisk,
verbalt eller på annen måte – er straffesanksjonert ved flere bestemmelser
i straffeloven. Når bestemmelsen har blitt gitt denne ordlyden,
kan det da stilles spørsmål ved om det ville ha vært en mer hensiktsmessig
måte å oppnå lovgivningsformålet ved å revidere enkelte av de eksisterende bestemmelser
i straffeloven, heller enn å lage en ny bestemmelse som er beheftet
med den usikkerhet og uklarhet som har blitt behørig påpekt i høringen
til lovforslaget.
Disse medlemmer viser til at forslaget til § 270 annet
ledd senker terskelen for straffbarhet fra ’krenker en annen’ til
’utsetter en person under 18 år for’ der hvor den fornærmede er
mindreårig. Med den reduserte terskelen, blir det sentrale straffbarhetsvilkåret
i annet ledd ’metoder eller fremgangsmåter som nevnt i første ledd’. Disse
medlemmer viser videre til at metodeopplistingen i første ledd som
det henvises til lyder: ’psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk
eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter’.
Det siste alternativet ’lignende systematiske fremgangsmåter’ er
omtalt på følgende måte av departementet i proposisjonens punkt
8.3.3.3:
‘I tillegg finner departementet grunn
til å ha en sekkekategori som kan fange opp andre metodiske handlinger
som ligner på de nevnte kategoriene, men som ikke etter ordlyden
faller inn under disse. En sekkekategori sikrer at straffebudet
ikke blir for kasuistisk. Departementet foreslår derfor at de nevnte
kategorien suppleres av «eller lignende systematiske fremgangsmåter».’
Disse medlemmer mener det fremstår som høyst usikkert
om alternativet ’lignende systematiske fremgangsmåter’ har et presisjonsnivå
som tilfredsstiller det strafferettslige lovkravet. Det vises herunder
til at Riksadvokaten, Advokatforeningen og Norges institusjon for
menneskerettigheter (NIM) advarte mot at departementets opprinnelige
forslag til gjerningsbeskrivelse ikke ville tilfredsstille lovkravet.
Disse medlemmer er ikke overbevist om at departementets justerte
forslag til gjerningsbeskrivelse imøtekommer de nevnte innsigelser,
og at det følgelig er tvilsomt om gjerningsbeskrivelsen tilfredsstiller
lovkravet.
Disse medlemmer mener videre at kombinasjonen av
den senkede terskelen utsetter en person under 18 år for og metodealternativet
’lignende systematiske fremgangsmåter’ kan innebære at det foreliggende
lovforslaget kriminaliserer foreldres forsøk på veiledning av barn
som opplever usikkerhet omkring egen seksuell orientering eller
kjønnsidentitet. Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot
vedtagelsen av et lovforslag som kan medføre de virkninger som her
påpekes.
Disse medlemmer mener på bakgrunn av det ovennevnte,
at lovforslaget i proposisjonen er beheftet med en så stor uklarhet
og usikkerhet at det ikke kan vedtas i sin nåværende form. Disse
medlemmer mener videre at proposisjonens innhold ikke gir noe godt
bidrag til å avklare dette gjennom lovforarbeidene, snarere tvert imot
vil lovens forarbeider i seg selv være en kilde til uklarhet og
usikkerhet.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
‘Stortinget sender lovforslaget tilbake
til regjeringen for videre bearbeidelse.’
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Venstre viser til at de innsigelsene som fremmes
av komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, i tilstrekkelig grad
er svart ut i innstillingen av familie- og kulturkomiteen. Disse
medlemmer støtter derfor ikke Fremskrittspartiets forslag om å sende
lovforslaget tilbake til regjeringen for videre bearbeidelse.»