Innledning

Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår i proposisjonen to nye straffebud i straffeloven som retter seg mot å utføre og markedsføre konverteringsterapi, samt en bestemmelse om grov overtredelse av forbudet mot å utføre konverteringsterapi. Proposisjonen bidrar til å realisere Hurdalsplattformen, der regjeringen har uttalt at konverteringsterapi skal forbys.

Termen «konverteringsterapi» brukes som en samlebetegnelse som omfatter ulike handlinger som anvendes for å få lhbt+-personer, eller antatte lhbt+-personer, til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. I proposisjonen brukes termen for å omtale de handlingene som foreslås kriminalisert.

«Konverteringsterapi» vil, på grunn av ordet terapi, kunne gi assosiasjoner til helsehjelp eller skape et inntrykk av at det å ha en identitet som faller inn under lhbt+-gruppen, er noe som skal eller kan behandles. Departementet ser derfor at ordet kan være problematisk. «Konverteringsterapi» har likevel etter hvert blitt et innarbeidet begrep, også i norsk sammenheng. Departementet mener derfor at det av pedagogiske hensyn er hensiktsmessig å bruke termen «konverteringsterapi» i proposisjonen. Dette innebærer ikke at departementet anerkjenner denne typen handlinger som «terapi».

Proposisjonenes hovedinnhold

I proposisjonen er det blant annet gitt en beskrivelse av omfanget og konsekvenser av konverteringsterapi og av skeives levekår. Behovet for å kriminalisere konverteringsterapi drøftes, i tillegg til at det gis en nærmere redegjørelse om utformingen av de enkelte straffebudene.

Det er også redegjort for et representantforslag om å forby konverteringsterapi, lovavdelingens tolkingsuttalelse av 25. mars 2021, regjeringen Solbergs høringsnotat av 2. juli 2021 og regjeringen Størees høringsnotat av 23. juni 2022 om forbud mot konverteringsterapi. I tillegg gis det en oversikt over gjeldende rett, forholdet til aktuelle bestemmelser i Grunnloven og internasjonale forpliktelser samt rettslig regulering av området i andre land.

Av proposisjonens omtale av sistnevnte høring fremgår det at en rekke høringsinstanser er positive til at det innføres et forbud mot å utføre konverteringsterapi. Flere høringsinstanser som støtter et forbud, viser til at dette kan ha en viktig signaleffekt og en bevisstgjørende og preventiv effekt.

Innvendingene mot et forbud gjelder særlig det foreslåtte forbudets rekkevidde overfor voksne personer som har gitt et virksomt samtykke. Det er blant annet også anført at det ikke er tilstrekkelig empiri til å underbygge behovet for et forbud, og at høringsnotatet bygger på feil premisser. Videre er det uttrykt bekymring for at et forbud vil gripe uforholdsmessig inn i menneskerettighetene, særlig religionsfriheten og ytringsfriheten.

Etter departementets syn vil et eget forbud mot konverteringsterapi bidra til å sikre lhbt+-personers frihet til å utvikle og bevare sin identitet og være egnet til å beskytte mot krenkelser av deres fysiske og psykiske integritet. Kriminalisering vil også kunne ha en avskrekkende effekt og tydelig signalisere at denne typen handlinger ikke er akseptable. Departementet peker på at det er dokumentert at konverteringsterapi kan ha store skadefølger for den som utsettes for dette. Ved vurderingen av om det er behov for et eget straffebud på området, kan det etter departementets syn ikke være avgjørende hvor mange som utsettes for konverteringsterapi, men at det er en straffverdig krenkelse av den som blir utsatt.

Forslaget i proposisjonen innebærer en nykriminalisering, men etter departementets syn vil det imidlertid mest sannsynlig være snakk om et beskjedent sakstilfang. Samlet sett vurderes de økonomiske og administrative konsekvensene derfor å være begrensede. Eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer.

Nærmere om lovforslaget

Departementet foreslår en ny § 270 i straffeloven kapittel 24. Straffebudet skal beskytte enkeltpersoner mot handlinger som krenker deres seksuelle og psykiske integritet og identitet, beskytte retten til å være seg selv, til å utforske og utøve sin seksualitet og verne mot skadelige handlinger.

Ny § 270 første ledd skal ramme det å krenke en person over 18 år ved å anvende psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter med hensikt om å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Vilkåret «krenker en annen» legger opp til en helhetsvurdering av det konkrete tilfellet, der blant annet handlingens karakter og skadepotensial, fornærmedes situasjon og forholdet mellom gjerningspersonen og den fornærmede vil være relevante momenter. Hvorvidt den utsatte har gitt et virksomt samtykke, vil ha betydning i helhetsvurderingen, men ikke være avgjørende.

Departementet foreslår videre at annet ledd i straffebudet skal ramme det å utsette et barn for de metodene og fremgangsmåtene som fremgår av første ledd, med hensikt om å påvirke barnet til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

Den foreslåtte strafferammen for overtredelse av ny § 270 er satt til bot eller fengsel inntil 3 år.

Departementet foreslår dessuten en bestemmelse om grov overtredelse i ny § 270 a. Ved vurderingen av om en overtredelse er grov, skal det særlig legges vekt på om handlingen har medført betydelig skade på kropp eller helse, om handlingen er begått av et større antall personer, og om den er av en lengre varighet. Departementet foreslår at strafferammen for grov overtredelse skal være fengsel inntil 6 år.

I ny § 270 b foreslår departementet et forbud mot å markedsføre konverteringsterapi. Bestemmelsen rammer det å «markedsføre konkrete tilbud om å utsette andre for psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter som anvendes i den hensikt å påvirke noen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

Departementet foreslår at medvirkning og forsøk reguleres etter straffelovens alminnelige regler, jf. straffeloven §§ 15 og 16.

Departementet foreslår en endring i straffeloven § 5 første ledd nr. 9, slik at overtredelse av forbudet mot å utføre konverteringsterapi kan straffes i Norge, også der handlingen er begått i utlandet av norsk statsborger, av person med bosted i Norge eller på vegne av et foretak registrert i Norge. Departementet foreslår også en endring i straffeloven § 87, slik at utgangspunktet for foreldelsesfristen regnes fra den dag fornærmede fyller 18 år.