Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Odd Harald Hovland, Hadia Tajik og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen
Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til at representantforslag om bedre forebygging av og mer kunnskap om
voldelig ekstremisme og radikalisering behandles i denne innstillingen. Komiteen viser også til vurdering av
forslagene i brev fra departementet av 13. oktober 2023. Brevet
følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne legger til grunn at terrortrusselnivået i Norge
ikke er særlig høyt. Forslagsstillerne viser til at landet de siste
årene har blitt hardt rammet av flere alvorlige terrorhandlinger
utført av personer med et ekstremt tankegods.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne understreker at et sentralt formål er å
forebygge radikalisering og bidra til reintegrering av mennesker
som har blitt radikalisert til ekstreme holdninger. Komiteen viser til at forslagsstillerne
peker på et de har fremmet tidligere forslag innenfor tematikken,
og forslagsstillerne peker på blant annet regjeringen Solberg sine
handlingsplaner mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne peker på at forskning på høyreekstremisme er
viktig, og at C-REX ved Universitet i Oslo har en helt sentral rolle. Komiteen merker seg at forslagsstillerne
understreker viktigheten av at forebygging starter tidlig, herunder
trekkes Dembra-prosjektet (demokratisk beredskap mot rasisme og
antisemittisme) frem. Komiteen viser
til at den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, 22. juli-senteret,
HL-senteret, 10. august-stiftelsen og demokrativerkstedet på Utøya
trekkes frem som viktige eksempler på aktører som gjør en viktig
innsats mot radikalisering og ekstremisme.
Komiteen viser
til at forslaget peker på at exit-program er et viktig tiltak som
må forbedres og koordineres på en bedre måte. Komiteen merker
seg at forslagsstillerne også peker på at religiøse ledere og andre nøkkelpersoner
i trossamfunn har en viktig rolle i å forebygge ekstremisme og radikalisering.
Komiteen viser til
at terrortrusselnivået i Norge ikke er særlig høyt. Likevel har
landet de siste årene blitt hardt rammet av flere alvorlige terrorhandlinger
utført av personer med et ekstremt tankegods. Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste
(PST) sin trusselvurdering utgjør høyreekstremister og ekstreme
islamister fortsatt den største terrortrusselen i Norge. PST vurderer
det som «mulig» at disse gruppene kan forsøke å begå terrorhandlinger.
Personer med ekstreme overbevisninger mener de kan bruke vold for
å oppnå sine politiske mål. Det er svært alvorlig. Det kan bidra
til at enkelte grupper føler seg utrygge og ikke kan delta slik
de ønsker i samfunnet.
Komiteen mener frykt
for hets og trusler også kan være en trussel mot et velfungerende
demokrati ved at stemmer som ellers ville ytret seg, lar være i
frykt for vold. Det er derfor et sentralt formål å forebygge radikalisering
og bidra til reintegrering av mennesker som har blitt radikalisert
til ekstreme holdninger. Personer som er ekstra utsatt for å havne
i de ekstremes fiendebilde, må få god oppfølging. Ekstreme islamister
og høyreekstreme har et delvis sammenfallende fiendebilde. LHBT-personer,
minoriteter, innvandrere, jøder, politikere, medier, politiet og
religiøse forsamlingssteder kan være særskilt utsatt.
Komiteen påpeker
at kampen mot hatkriminalitet og ekstremisme alltid vil være et
pågående arbeid. Det er viktig at man fortsetter å forsterke innsatsen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil takke representantene
for å sette fokus på et viktig tema i det fremsatte representantforslaget.
Kunnskap gjennom forskning, erfaringsdeling og videreutvikling av
forebyggende tiltak er avgjørende for å sikre en god utvikling av
myndighetenes innsats på mange områder knyttet til kriminalitet
Dette inkluderer arbeidet mot hatkriminalitet, radikalisering og
voldelig ekstremisme som representantene i dette forslaget setter
lys på.
Disse medlemmer er
derfor glade for å kunne meddele at regjeringen Støre prioriterer
innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Disse medlemmer erfarer at trusselbildet
på feltet stadig er i utvikling både når det gjelder nye former
for ekstremisme og utvikling av eksisterende ekstremismeretninger. Endringene
kan påvirke hvordan vi som samfunn forstår radikalisering som fenomen,
hvordan radikaliseringsprosesser finner sted, og dermed hvordan
det forebyggende arbeidet bør innrettes. Det er derfor viktig å følge
utviklingen i trusselbildet og sikre at innsatsen mot dette er kunnskapsbasert,
og verktøyene for det forebyggende arbeidet må følge utviklingen.
Dette må være et generelt pågående arbeid.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Støre etablerte en ekstremismekommisjon i 2022,
som etter planen skal legge frem sin utredning i februar 2024. Statsråden
viser i sitt svarbrev til komiteen til at basert på kommisjonens
utredning og påfølgende høringer vil regjeringen følge opp anbefalingene
på egnet vis. Regjeringen tar sikte på å legge frem en ny handlingsplan
mot radikalisering og ekstremisme i 2025.
For øvrig viser disse
medlemmer til statsrådens svarbrev, hvor hun sammen med flere
andre departement har gitt en utfyllende uttalelse knyttet til hvert
enkelt forslag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at representanter fra Høyre allerede i
2011 fremmet en rekke forslag for å forebygge bedre, slå hardere
ned på hatkriminalitet og lære av terrorangrepet 22. juli 2011 gjennom
blant annet bedre opplæring i skolen, jf. Dokument 8:42 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg la frem
flere handlingsplaner mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
Den første ble fremlagt i 2014 og senere oppdatert i 2020 med en
rekke nye tiltak. De fem prioriteringsområdene var: Kunnskap og
kompetanse, Samarbeid og koordinering, Forebygge tilvekst til ekstreme
miljøer og bidra til reintegrering, Forebygge radikalisering og
rekruttering gjennom internett, Internasjonalt samarbeid.
Disse
medlemmer viser også til at regjeringen Solberg tok initiativ
til å opprette et eget forskningssenter for høyreekstremisme.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, merker seg at C-REX ved Universitetet
i Oslo blant annet forsker på ideologi, bevegelser, kjønn og ekstremisme,
vold og hatkriminalitet, forebygging og intervensjon og på 22. juli-angrepet.
Senteret ble opprettet i 2016 og fikk da sikkerhet for ti års finansiering.
Ti-årsperioden nærmer seg slutten, og senteret må eventuelt nedskalere
og forberede seg på nedleggelse fra januar 2026, dersom det ikke gis
tydelige politiske signaler om at støtten vil videreføres. Flertallet mener Stortinget bør gi en
nødvendig forventningsavklaring, slik at et viktig fagmiljø bygget opp
rundt forskning på høyreekstremisme kan videreføres.
Flertallet noterer
at regjeringen har nedsatt en ekstremismekommisjon som skal legge
frem anbefalinger for å forbedre landets evne til å forebygge radikalisering
og fremvekst av ekstremisme. Dette er et viktig arbeid. Flertallet ser frem til resultatene av
dette, herunder at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet
måte ved behov for å følge opp mulige anbefalinger.
Flertallet påpeker
at forebygging må starte tidlig. Skolen spiller en viktig rolle
i å gi demokratiopplæring. I forbindelse med de nye læreplanene
ble demokrati og medborgerskap inkludert som overordnet tverrfaglig tema
i skolen. Opplæringen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger,
verdier og spilleregler og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske
prosesser. Dette inkluderer kunnskaper og ferdigheter til å møte utfordringer
mot demokratiet, tenke kritisk, håndtere meningsbrytninger og respektere
uenighet. Gjennom fornyelsen av læreplanene ble det også bestemt
at kunnskap om 22. juli 2011 skal være en del av undervisningen.
Flertallet mener
det er svært mange aktører i samfunnet som gjør en viktig innsats
mot radikalisering og ekstremisme. Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli,
22. juli-senteret, HL-senteret, 10. august-stiftelsen og demokrativerkstedet
på Utøya er viktige eksempler.
Flertallet mener
at forebygging ikke bare må rettes mot unge. Også voksne i alle
aldre kan ha behov for veiledning for å være tilstrekkelig kritisk
i møte med for eksempel ulike påstander på internett. Bibliotekene kan
spille en viktig rolle i å bidra til at alle skal ha tilgang til
forskning og kilder, og formidle dette til befolkningen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at i regjeringen Solbergs bibliotekstrategi
fra 2019 var bibliotekene særlig trukket frem for å bidra til utvikling
av kritisk tenkning og digital dømmekraft i befolkningen. Bibliotekstrategien
går ut i år. Regjeringen bør fornye denne strategien og lære av gode
prosjekter hvor bibliotekene har nådd ut til befolkningen på en
god måte.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, mener vi må vise mennesker som har
blitt rekruttert og radikalisert, at det finnes en vei ut. Et viktig
tiltak for å redusere trusselen fra ekstremister er å reintegrere
dem i samfunnet. Gjeldende exit-program må forbedres og koordineres på
en bedre måte. Kommunene har en viktig rolle. Gjennom handlingsplanen
mot voldelig ekstremisme og radikalisering ble det blant annet satt
inn reintegreringstiltak etter endt straffesoning. Tiltaket er evaluert
gjennom en rapport fra 2022. Funnene bør følges opp for å forbedre
tiltaket.
Flertallet viser
til at religiøse ledere og andre nøkkelpersoner i trossamfunn ofte
er forbilder i sin menighet og har en viktig rolle i å forebygge
ekstremisme og radikalisering. Det er derfor viktig at disse har
god kunnskap om grunnleggende norske verdier. Mange religiøse ledere
har utdanning fra andre land enn Norge og kan ha begrenset forståelse
for grunnleggende norske verdier. Derfor er det vesentlig å ha god
forståelse for den rollen en religiøs leder også har som forbilde.
I 2018 ble det lagt inn midler i statsbudsjettet til å finansiere
en tilleggsutdanning for religiøse ledere. Dette ble bevilget gjennom
en økning i universitetets årlige rammetilskudd. Dette er positivt,
og det trengs insentiver for å få flere religiøse ledere og andre
nøkkelpersoner i trossamfunn til å gjennomføre tilleggsutdanning.
Enkelte religiøse samfunn har ikke lederskikkelser med særskilt teologisk
utdanning, og mulighet for tilleggsutdanning bør tilpasses dette.
Målet er å øke kunnskapen om trossamfunnenes rettigheter og plikter,
forholdet mellom religion og samfunn i Norge, verdier og religiøst
lederskap. Insentiver kan for eksempel være tilbud om tilleggspoeng
ved utdanning eller lignende.
Flertallet påpeker
at hatkriminalitet er lovbrudd som helt eller delvis er motivert
av negative holdninger til etnisitet, religion, seksuell orientering,
kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller funksjonsevne. Flere med
innvandrerbakgrunn opplever hatkriminalitet enn befolkningen for
øvrig, og unge voksne (18–34 år) med innvandrerbakgrunn er særlig
utsatt. Regjeringen har varslet en egen handlingsplan mot rasisme.
Denne planen ønskes velkommen, men det trengs en bredere handlingsplan
som også omhandler ulike former for hatkriminalitet i et bredt perspektiv.
Flertallet mener
det i tillegg bør legges frem en egen handlingsplan mot hatkriminalitet
med konkrete tiltak.
Flertallet viser
til at det i forlengelsen av handlingsplanen mot voldelig ekstremisme
og radikalisering ble etablert radikaliseringskontakter i alle politidistrikt. Disse
bidrar aktivt til forebygging av radikalisering og er viktige for
å håndtere henvendelser og bekymringer om radikalisering lokalt.
Arbeidet bør forsterkes ytterligere. For å videreutvikle ordningen
med radikaliseringskontakter bør det innhentes erfaringer fra ulike
politidistrikt og legges til rette for god erfaringsutveksling for
å sikre en enhetlig håndtering av saker om radikalisering.
Flertallet bemerker
at det i PSTs trusselvurdering trekkes frem at personer som velger
å reise i krig i andre land, kan utgjøre en trussel. Det pekes konkret
på at personer med høyreekstremistisk tilknytning har valgt å delta
i krigen i Ukraina, til tross for at denne krigen ikke har noen
tydelig ideologisk betydning for høyreekstreme. Høyreekstremes krigserfaring
kan imidlertid bety økt våpenkapasitet, lavere voldsterskel og krigstraumer som
kan øke faren for voldelige handlinger i Norge. Denne utviklingen
må vi alle være oppmerksom på.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det gis støtte til forskning på alle former for ekstremisme for
å kunne forebygge på en bedre måte.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
fortsatt finansiering av senteret C-REX også ut over 2026 og komme
tilbake til Stortinget på egnet måte.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
bedre reintegrering av ekstreme gjennom forbedrede exit-program, blant
annet gjennom å oppdatere veilederen for exit-arbeid.»
«Stortinget ber regjeringen følge
opp evalueringsrapporten om reintegreringstiltak etter endt straffesoning.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
og fremme forslag om insentiver for å sikre at flere religiøse ledere
eller andre nøkkelpersoner i trossamfunn gjennomfører godkjent religiøs
tilleggsutdanning i Norge.»
«Stortinget ber regjeringen innhente
erfaringer fra ordningen med radikaliseringskontakter i politiet
og sikre god erfaringsutveksling.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen oppdatere
bibliotekstrategien og sørge for at bibliotekene fortsatt har en viktig
rolle i å fremme demokratiforståelse i befolkningen.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en nasjonal handlingsplan mot hatkriminalitet. Utsatte grupper skal
involveres i arbeidet på egnet måte.»