Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, May Britt Lagesen, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at regjeringen i Prop. 3 LS (2023–2024) i hovedsakelig foreslår materielle endringer knyttet til klimakvotelovens materielle og stedlige virkeområde. Komiteen viser til at EU har forsterket sitt klimamål for 2030 under Paris-avtalen, samt foreslått en rekke nye ambisiøse klimatiltak og lovendringer, og at endringer i klimakvotedirektivet og tilknyttet EU-regelverk er et resultat av dette. Komiteen viser til at Norge har et forpliktende klimasamarbeid med EU og har vært innlemmet i EUs kvotesystem siden 2008. Komiteen mener det derfor er viktig for forutsigbarheten til norsk industri og næringsliv, samt muligheten for å ivareta Norges interesser, at Norge jobber tett opp mot prosessene i EU og avklarer tidlig hva som er Norges posisjon i sentrale saker på energi- og klimaområdet.

Komiteen viser til brevet fra klima- og miljøministeren 6. oktober 2023. Komiteen viser til at Stortingets samtykke til Prop. 3 LS (2023–2024) om endringer i klimakvoteloven er nødvendig for å gjennomføre endringer i EUs klimakvotesystem i norsk rett. Komiteen merker seg at det er en forutsetning for norske aktørers deltakelse i hydrogenauksjonene under Innovasjonsfondet at de endrede EU-reglene er innlemmet i EØS-avtalen innen utgangen av 2023, og at foreløpige vurderinger fra Enova tilsier at norske aktører har stort potensial for å få støtte gjennom ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at det å sikre at skipsfarten blir en del av EUs kvotehandelssystem fra 1. januar 2024 er et viktig steg for å redusere utslippene fra maritim transport.

Disse medlemmer viser til at skipsfartsnæringen har vært klar på at den anser det som viktig at regelverket trer i kraft samtidig i Norge og i EU, og at næringsaktørene selv mener samtidig ikrafttredelse vil være mer forutsigbart, mindre arbeidskrevende og medføre at næringen vil unngå kompliserende overgangsordninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til beregninger fra Norges Rederiforbund som anslår at bidragene fra deres medlemmer vil utgjøre om lag 2,5 til 3 mrd. kroner, når skipsfarten er fullt ut implementert i EUs kvotehandelssystem fra 2026. Det totale anslaget for bidraget til hele den norske flåten vil ligge noe høyere, og vil bli vesentlig økt når også offshoreskip og skip under 5 000 bruttotonn på sikt innlemmes i ordningen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått å innføre reduserte satser i den særnorske CO₂-avgiften for innenriks sjøfart som blir kvotepliktig. Dette for å unngå at det samme utslippet både ilegges kvoteplikt og avgift. Disse medlemmer merker seg imidlertid at avgiftsfritak og reduserte avgiftssatser kan innebære statsstøtte etter EØS-avtalen, og at ESA i tidligere saker har kommet til denne konklusjonen. Disse medlemmer merker seg videre at departementet er i dialog med ESA for å avklare dette spørsmålet, men at regjeringen foreløpig legger opp til en redusert sats på 776 kroner per tonn CO₂ for kvotepliktige utslipp fra innenriks sjøfart i 2024 og at dette skal gjennomføres som en refusjonsordning med utbetaling én gang i året. Disse medlemmer understreker at det er viktig for næringen med forutsigbarhet, og at en løsning på dobbeltbeskatningen bør komme så raskt som mulig. Det er etter disse medlemmers mening svært uheldig at norsk innenriks skipsfart ilegges den særnorske CO₂-avgiften som svekker konkurransekraften mot utenlandske aktører.

Disse medlemmer merker seg at der EU-land, som følge av klimakvotedirektivet artikkel 10 nr. 3, er forpliktet til å bruke kvoteinntektene på utslippsreduserende formål, har Norge og de resterende EFTA-statene unntak fra dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig at den norske maritime næringen ivaretar og styrker sin konkurransekraft i årene fremover, og at økt kvotepris ikke skal hindre næringen i å utvikle og ta i bruk ny klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener derfor det frem mot 2026 bør vurderes om de økte kvoteinntektene i større grad skal rettes inn mot klima- og miljøteknologiinvesteringer.

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer ved flere anledninger har fremmet forslag om en større hydrogensatsning, herunder differansekontrakter for hydrogen. Disse medlemmer viser til at regjeringen i løpet av 2023 skulle utrede og presentere en plan og et system for innføring av differansekontrakter for hydrogen, men at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 utkvitterer dette ved å vise til at norske aktører kan søke midler i EUs hydrogenbank. Disse medlemmer mener at dette ikke er tilstrekkelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at de norske andelene av kvotene fra EUs kvotehandelssystem kan bli en ren fiskalavgift som kan brukes til helt andre budsjettformål. Disse medlemmer mener at en slik innretning vil innebære en reell svekkelse av den norske maritime næringens innsats for teknologiutvikling og grønn omstilling, som på sikt kan svekke den norske maritime klyngens konkurransekraft, som følge av at andre europeiske land kan bygge opp sin maritime leverandørindustri for klima- og miljøteknologi med midler fra EUs kvotehandelssystem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i EU og en rekke europeiske land nå utarbeides mekanismer som sikrer at midlene som innbetales fra maritim næring til EUs kvotehandelssystem igjen føres tilbake til klima- og miljøteknologiinvesteringer i maritim næring.

Disse medlemmer peker på viktigheten av å ta vare på og utvikle den norske maritime konkurransekraften, og mener at det må vurderes om statens inntekter fra kvoter bør gå til et maritimt CO₂-fond der formålet er å utvikle og ta i bruk teknologi og andre løsninger som gir utslippskutt i den maritime næringen. Disse medlemmer viser til at næringen selv peker på at NO_X-fondet er en stor suksess, og at næringen etterspør at et maritimt klimafond opprettes etter modell fra NO_X-fondet.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et maritimt CO₂-fond basert på kvoteinntektene staten får fra den maritime næringens innbetalinger til det europeiske kvotehandelssystemet. Regjeringen bes utarbeide et forslag til innretning i samarbeid med maritim bransje, og komme tilbake til Stortinget.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at de foreslåtte vedtakene ikke innebærer en innføring av «ETS2», det nye kvotesystemet som blant annet gir kvoteplikt for veitrafikk og bygninger, og mener at det ikke enda kan konkluderes med hvorvidt, og hvordan, dette skal gjennomføres i Norge.

Disse medlemer mener at Norge må bruke innlemmelsen av sjøfart i kvotesystemet til å sikre en miljøvennlig og konkurransedyktig maritim næring i Norge. Staten vil få gode kvoteinntekter fra 2026 på grunn av endringen. Disse inntektene bør øremerkes finansiering av grønn maritim teknologi.