Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Sigbjørn Framnes og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at Kommunal-
og distriktsdepartementet i proposisjonen foreslår en hjemmel for
departementet til å gjennomføre innbyggerhøringer, bl.a. folkeavstemninger,
i saker som gjelder endring av kommune- eller fylkesgrenser. Det
har vært avholdt muntlig høring i saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at formålet med forslaget er å få en klar
hjemmel for departementet til å høre innbyggere i saker som departementet
tar initiativ til å utrede, jf. inndelingslova § 8 tredje ledd.
Dette er ikke direkte hjemlet i inndelingslova i dag, og det har vært
omdiskutert om departementet trenger en slik hjemmel for å gjennomføre
for eksempel en folkeavstemning. Flertallet viser
til at den foreslåtte hjemmelen vil gi bedre sammenheng i lovverket
og samsvare med departementets overordnede ansvar for utredningen
i en enkelt sak etter inndelingslova.
Flertallet viser
til at departementet også foreslår en hjemmel til å kunne gi forskrift
om gjennomføringen av den enkelte innbyggerhøringen.
Flertallet viser
til at KS i sin høringsuttalelse er tydelig på at de mener departementet
kan gjennomføre en folkeavstemning innenfor dagens lovverk, og KS
mener derfor at forslaget er overflødig.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at både KS og et
flertall av kommunene som har svart på regjeringens høring, har
vært negative til den foreslåtte endringen i inndelingslova. Videre
viser disse medlemmer til at det har
blitt gjort vedtak ved to anledninger der Kristiansand bystyre stemte
nei til en oppsplitting og lokal folkeavstemning. Disse
medlemmer er opptatt av det lokale selvstyret og mener at
man skal lytte til de vedtakene som er fattet i Kristiansand bystyre. Disse medlemmer mener at dette lovforslaget
først og fremst er en omkamp om oppdeling av Kristiansand.
Disse medlemmer viser
til at Norge har et representativt demokrati. Det betyr at det norske
demokratiet hviler på at innbyggerne gjennom valg velger politikere
til å representere dem i folkevalgte forsamlinger, som kommunestyrer,
basert på partienes programmer. Disse medlemmer viser
til at det nylig har vært kommunevalg, og at innbyggerne har stemt
frem partier som ønsker en utvikling, ikke avvikling, av Kristiansand.
Disse medlemmer viser
videre til at kunnskapsgrunnlaget fra statsforvalteren i Agder som
ble lagt frem i januar 2023, viser at en oppdeling av Kristiansand kommune
vil kunne koste mellom 250 og 400 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at en oppsplitting vil påvirke 9 000 ansatte. Disse medlemmer merker seg at kunnskapsgrunnlaget
viser at en oppdeling av Kristiansand kommune vil medføre en splittelse
av etablerte fagmiljøer i mindre enheter. Innenfor helse- og oppvekstsektoren
er det risiko for at en ny Søgne kommune og en ny Songdalen kommune
vil få utfordringer med å etablere en tilstrekkelig grad av tilpassede tilbud.
Videre viser kunnskapsgrunnlaget til at en oppdeling kan medføre
høyere vann- og avløpskostnader for innbyggerne i Søgne og Songdalen.
Disse medlemmer viser
til at Norge er i en dyrtid, og mener at en oppdeling av Kristiansand
kommune vil være sløsing med skattebetalernes penger. Disse medlemmer mener at disse ressursene
heller kan brukes til bedre tjenester til innbyggerne.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til høringsinnspillet
fra KS, som mener at regjeringen kan gjennomføre innbyggerundersøkelser/folkeavstemning
med dagens lovverk, og at en lovendring derfor er unødvendig. Dette
begrunner KS i Grunnloven § 113: «Myndighetenes inngrep overfor
den enkelte må ha grunnlag i lov.». KS mener folkeavstemning ikke
er et inngripende tiltak.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at lovforslaget gjelder en generell hjemmel
for regjeringen til å gjennomføre en folkeavstemning/innbyggerhøring
i saker der departementet tar initiativ til å utrede grenseendring etter
inndelingslova. Flertallet viser til
at oppdeling av enkeltkommuner der kommunen har uttalt seg imot deling,
vil behandles som egen sak i Stortinget, jf. inndelingslova § 5. Flertallet peker på at dette da eventuelt vil
gjelde for Kristiansand kommune.
Komiteens medlem
fra Rødt vil påpeke at Prop. 138 L (2022–2023) Endringer i
inndelingslova først og fremst handler om å la et mindretall innenfor kommunegrensene
til tidligere tvangssammenslåtte kommuner bli lyttet til i et tilfelle
der det nye folkevalgte organet, i dette tilfellet nye Kristiansand
kommune, ikke vil lytte til disse innbyggerne gjennom en innbyggerhøring. Dette medlem mener denne saken ikke handler
om en forhåndskonkludering der man er for deling av kommunen eller
ikke, men prinsipielt om man skal lytte til innbyggerne i de berørte
tvangssammenslåtte kommunene eller ikke. Dette
medlem er av den oppfatning at ingen kommuner eller fylker
skal slås sammen med tvang eller uten at det er godkjent gjennom
folkeavstemning i hver av de berørte kommunene eller fylkene.
Dette medlem er
prinsipiell tilhenger av å oppløse kommuner og fylkeskommuner som
har blitt slått sammen uten et dokumentert flertall blant innbyggerne
i hver av dem, dersom flertallet av innbyggerne i minst én av de
sammenslåtte kommunene eller fylkene ønsker det. Dette
medlem mener at å gå mot både innbyggerhøring og de foreslåtte
endringene i inndelingslova med hjemmel for departementet til å
gjennomføre innbyggerhøring er å overkjøre innbyggerne som ikke
har fått bestemme over sin egen fremtid. Dette
medlem er tilhenger av å lytte til folk og innhente informasjon
om hva de mener om kommunen de bor i, og hva de tenker om sine nåværende
kommunegrenser.
Medlemen frå
Sosialistisk Venstreparti viser til inndelingslova § 8 om
at departementet allereie har initiativrett til grensendring, og
det fylgjer av forvaltingslova § 17 at saka skal greiast ut tilstrekkeleg
før vedtak. Dette inneber at i ei sak om grenseendring er ei innbyggjarhøryring
ein av fleire faktorar som går inn i eit saksgrunnlag. Det betyr
at også omsynet til tilsette og samarbeid om tenester mellom kommunar
må vere ein del av vurderinga av grenseendring.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at departementet i proposisjonen skriver
følgende:
«Departementet har merket seg at flere
høringsinstanser mener at forslaget innebærer et inngrep i det kommunale
selvstyret, jf. kommuneloven §§ 2-1 og 2-2, og at det vil stride
mot Grunnloven § 49 andre ledd og det europeiske charteret om lokalt
selvstyre. Departementet viser til at forslaget ikke pålegger kommunene
en ny plikt eller ny oppgave. Den foreslåtte bestemmelsen gir heller ikke
departementet hjemmel til å pålegge kommunene å gjennomføre en innbyggerhøring.
Forslaget innebærer videre ingen begrensning eller endring av kommunens kompetanse
etter gjeldende inndelingslov § 10. Kommunene fratas altså ikke
adgangen til selv å gjennomføre innbyggerhøring i slike saker. Forslaget
innebærer å gi departementet tilsvarende kompetanse som kommunene
til å gjennomføre innbyggerhøring i saker om grenseendring, i de
saker departementet har tatt initiativ til å utrede. Dersom departementet
vil gjennomføre en innbyggerhøring etter den foreslåtte hjemmelen,
vil det være departementet som står ansvarlig for den praktiske gjennomføringen
og tilhørende utgifter. Forslaget innebærer dermed ingen endring
i kompetansefordelingen mellom departementet og kommunene. Videre
viser departementet til at Grunnloven § 49 andre ledd ikke er en
skranke for Stortingets myndighet til gjennom ordinær lovgivning
å bestemme funksjons- og oppgavefordelingen innen offentlig forvaltning.
Departementet vurderer at det ikke vil være motstrid mellom den
foreslåtte bestemmelsen og Grunnloven § 49 andre ledd. Det er videre
departementets syn at det ikke er ytterligere krav i det europeiske
charteret om lokalt selvstyre, utover det som allerede framgår av
norsk lovgivning, som vil være i motstrid med forslaget.»
Flertallet viser
til merknadene til komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet,
der representantene hevder at de er opptatt av det lokale selvstyret. Flertallet mener at hadde det vært tilfellet,
ville verken Høyre eller Fremskrittspartiet gått i bresjen for en
storstilt tvangssammenslåing av kommuner og fylker mot folk og folkevalgte
organer sin vilje gjennom Solberg-regjeringens kommune- og regionreform.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at det ble avholdt rådgivende folkeavstemninger
om kommunesammenslåing i 2016. 62,4 pst. sa nei til sammenslåing
i Søgne (valgdeltakelsen var på 51,8 pst.). I Songdalen sa 55,4
pst. nei til sammenslåing. Det ble samtidig også avholdt folkeavstemning
i Lillesand (66 pst. nei) og Birkenes (63,1 pst. nei) om sammenslåing med
Kristiansand.
Dette medlem viser
videre til Søgne kommunes egen prosess og deres vedtak:
«Kommunestyret legger det klare rådet
ved folkeavstemningen til grunn, og avslutter derved prosessen hva angår
kommunesammenslåing.»
Dette medlem viser
til at Kristiansand og Songdalen gjorde vedtak om å gå videre med
en sammenslåing av Kristiansand, Søgne og Songdalen. Dette sa Søgne kommune
nei til. Songdalens ja hadde opprinnelig forutsatt at også Søgne
sa ja. Fylkesmannen anbefalte likevel denne sammenslåingen i et
brev til departementet i september 2016.
Dette medlem viser
til at Høyre og Fremskrittspartiet i regjering ikke lyttet til de
lokale ønskene og det lokale selvstyret. Den 8. juni 2017 ble det
i Stortinget vedtatt sammenslåing av Kristiansand, Søgne og Songdalen.
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre stemte for tvangssammenslåingen.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti stemte mot. Kommunene ble følgelig
slått sammen 1. januar 2020.
Dette medlemviser
til høringsinnspillet som «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake»
ga til departementet. Dette medlem viser
til at «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» sier de slutter seg
til endringsforslaget der regjeringen vil gi departementet hjemmel
til å «innhente innbyggjarane sine synspunkt» i saker der departementet
har tatt initiativ til grensesetting. De skriver videre at
«frivillighet ved kommunesammenslåing
er hovedprinsippet for gjeldende lovforståelse både slik loven er i
dag og slik den vil være med de foreslåtte endringer fra departementets
side. Frivillighet forstått at innbyggerne og kommunestyre ved alminnelig
flertall gir positiv tilslutning til sammenslåing. Dette prinsipp
må stå svært sentralt i vårt norske demokratiske styringssystem.
Vi legger til grunn at dette prinsippet søkes ivaretatt ved det
foreslåtte lovtillegget ved at innbyggerne i hver enkelt av de tvangssammenslåtte
kommunene skal få utrykke sin mening. Initiativet i en slik folkeavstemming/innbyggerhøring
kan ikke alltid forventes av politisk ledelse/administrasjon i den
nye sammenslåtte kommune. Derfor - som en demokratisk sikkerhetsventil
-må regjering/departement ha lovhjemmel til å instruere og iverksette
folkeavstemming/innbyggerhøring som beslutningsunderlag for aktuell
kommunestruktur. Det er denne demokratiske ivaretagelse vi oppfatter
er i det aktuelle lovforslaget og som vi støtter fullt ut.»
Videre skriver «Vi som ønsker Søgne kommune
tilbake»:
«Lovendringen vil etter vårt syn bidra
til å forsterke og verne om det lokale folkestyret nedfelt i Grunnlovens
§ 49 andre ledd ‘Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender
gjennom lokale folkevalgte organer. Nærmere bestemmelser om det
lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov’. For tilfeller der innbyggerne
i tvangssammenslåtte tidligere kommuner blir satt i skyggen av det
nye flertallet etter å ha blitt sammenslått med en større kommune
og der den nye kommunen sperrer og obstruerer for å høre innbyggerne
i de nyinnlemmede kommunene vil endringsforslaget tette et eksisterende hull
i dagens lovverk. Inndelingslovas § 9 fjerde avsnitt ivaretar allerede
den nye kommunens og dermed de øvrige innbyggernes uttalerett gjennom
‘Før det blir gjort vedtak om grenseendring eller grensefastsetjing, skal
dei kommunane eller fylkeskommunane saka gjeld, få uttale seg. I
saker om samanslåing eller deling må kommunestyret eller fylkestinget
sjølv uttale seg’. Regjeringens forslag til endring vil, for tilfeller
der tvang er anvendt, sikre en jevnbyrdighet mellom de berørte kommunene.
Dagens lov ivaretar ikke dette hensynet. Situasjonen i dagens Kristiansand
kommune illustrerer denne problemstillingen på en grei og dekkende
måte.»
Komiteens medlemmer fra
Sosialistisk Venstreparti og Rødt registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet
sine representanter er bekymret for pengebruken ved en eventuell
deling av kommunen. Disse medlemmer mener
at hadde Høyre og Fremskrittspartiet vært opptatt av pengebruk,
ville de ikke brukt milliarder av kroner på sammenslåing av kommuner
og fylker i utgangspunktet. Den totale prislappen på Solberg-regjeringens
kommune- og regionreform er over 3,2 mrd. kroner, ifølge en artikkel
i Kommunal Rapport 17. januar 2022. Disse
medlemmer vil også påpeke at ingen med sikkerhet vet hva eventuelle
innsparinger vil bli når man kan slanke utgifter knyttet til administrasjonen
med mindre kommuner ved en eventuell deling av storkommunen nye
Kristiansand.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at samfunnets ressurser må
prioriteres til de viktigste oppgavene. Det handler om å jobbe for
at flere fullfører skolen, bygge infrastruktur, skape flere jobber
og inkludere flere. Disse medlemmer mener
at innholdet og kvaliteten i tjenestene er det viktigste for innbyggerne.
Regjeringen velger å heller bruke menneskelige ressurser, tid og
penger på reverseringer.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg gjennomførte en viktig kommunereform.
For at innbyggere over hele landet skal få tilgang på gode tjenester,
må kommunene være i stand til å levere disse tjenestene. Disse medlemmer viser til at 119 kommuner
ble slått sammen til 47 nye kommuner, og at 96 pst. av innbyggerne
som bor i en av kommunene som slo seg sammen, bodde i en kommune
hvor kommunestyret selv vedtok sammenslåing. Disse
medlemmer mener at en oppløsning av kommuner vil koste fellesskapet
og skattebetalerne store summer og resultere i svakere kompetansemiljøer
og dårligere tjenester og sette utviklingen på pause. Disse medlemmer peker på at kunnskapsgrunnlaget
om konsekvensene av en deling av Kristiansand kommune fra statsforvalteren
i Agder understøtter dette. Disse medlemmer viser
videre til at flere sammenslåtte kommuner kan vise til positive
effekter til tross for at koronasituasjonen tok mye fokus de første
årene av kommunesammenslåingen. Samtidig er det viktig at sammenslåtte
kommuner får tid til å virke, og at ansatte, næringsliv og innbyggere
kan bruke kreftene på utvikling, ikke avvikling. Disse medlemmer viser
til innledningen i årsrapporten fra Indre Østfold kommune 2020,
som var det første året etter sammenslåingen:
«Det er gledelig å se at kommunefusjonen
sparer innbyggerne for store penger. Vi har alt første driftsår avviklet
eiendomsskatten på bolig og fritidseiendommer som tre av de gamle
kommunene hadde (og som den 4. snart måtte innført). Dette sparer
innbyggerne for over 40 millioner kroner per år. Vi har tatt ut
sammenslåingsgevinster for nærmere 100 millioner kroner. Dette gjør
at den svake økonomien i flere av de gamle kommunene ikke har ført
til de kuttene i tjenester som mange innbyggere ellers ville opplevd.
Samtidig har vi kunnet øke vedlikehold av kommunale bygg og lagt grunnlag
for en del styrking av tjenester mot publikum.»