Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag, Torbjørn Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Representantforslag 251 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Bjørnar Moxnes om å tette smutthull i innleieregelverket ved å presisere begrepet tillitsvalgt i arbeidsmiljøloven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser også til tidligere statsråd Marte Mjøs Persens svarbrev av 15. september 2023 og statsråd Tonje Brennas tale på Fellesforbundets landsmøte, hvor hun etter talen siteres på frifagbevegelse.no:

«Intensjonen i loven er klar. Det organiserte arbeidslivet skal styrkes, og det er fagforeninger med innstillingsrett som har rett til å avtale dette med virksomhetene.»

Det har kommet inn skriftlige innspill fra Fellesforbundet og LO, Lederne, Norsk Industri samt NHO. Videre er også skriftlig innspill fra Norsk Industri til Representantforslag 259 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø og Freddy André Øvstegård om å forsterke innleieregelverket aktuelt i behandlingen av herværende representantforslag.

Flertallet viser til Stortingets behandling av Innst. 355 L (2017–2018), jf. Prop. 73 L (2017–2018), hvor nåværende § 14-12 andre ledd ble vedtatt. Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ble løftet i innstillingen behovet for å drøfte begrepet «landsomfattende tariffavtale med fagforeninger med innstillingsrett etter arbeidstvistloven» nærmere:

«Etter disse medlemmers vurdering gir departementets forslag til ordlyd grunnlag for uklarhet, samt at dersom formuleringen skal gjelde allment, vil den bli for snever. I stedet mener derfor disse medlemmer definisjonen i arbeidstvistloven §1 bokstav e som definerer tariffavtale, må benyttes. Når sammenhengen mellom arbeidstvistloven § 1 bokstav e og § 39 første ledd, defineres et nødvendig nivå på partene som kan inngå tariffavtale. På denne bakgrunn går disse medlemmer inn for at følgende formulering benyttes: ’tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven.’ Disse medlemmer vil understreke at denne formuleringen også vil dekke opp behovet for en lovtekst som omfatter hele norsk arbeidsliv.»

Komiteens mindretall vant flertall med 56 mot 48 stemmer under Stortingets behandling 4. juni 2018. Stortingsrepresentantenes innlegg i debatten under behandlingen levner ingen tvil om at flertallets mening var at den lokale avtalen om innleie etter § 14-12 andre ledd skal gjøres med de fagforeningstillitsvalgte med innstillingsrett etter arbeidstvistloven.

Den norske arbeidslivsmodellen er tuftet på likhet, tillit og respekt. Flertallet minner om at rollen som tillitsvalgt for en fagforening ikke er lovregulert, men baserer seg på fullmakter gitt gjennom tariffavtaler og hovedavtaler. I 1907 avtalefestes tillitsmannens rolle som representant for organiserte arbeidere i virksomheten. En tillitsvalgt var den gang først og fremst talsmann for arbeiderkollektivet i tarifforhandlinger, der målet var å få sin del av en ferdig tilmålt kake i et kompromiss som var akseptabelt for begge sider. Siden den gang er tillitsvalgte også gitt hjemler i arbeidsmiljøloven til å inngå såkalte dispositive avtaler der det er særskilt regulert. I dag mener de aller fleste at partsorganiseringen og de landsomfattende tariff- og hovedavtalene har bidratt til å sikre ro og samarbeid i arbeidsmarkedet, noe som igjen har bidratt til vekst og utvikling av velferdssamfunnet. Forutsetningene for tillitsvalgtrollen ligger i organisasjonsrett og representasjonsrett. Av organisasjonsretten følger at ingen kan diskrimineres på grunn av organisasjonspolitisk ståsted, og at organisasjonen fritt kan velge sine tillitsvalgte. Organisasjonsrett er derfor en forutsetning for at representasjonsrett skal gi mening.

Flertallet viser til at de skriftlige høringsinnspillene underbygger partsforståelsen og forpliktelsene i det organiserte arbeidslivet. Norsk Industri skriver i sitt innspill til behandlingen av Representantforslag 259 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø og Freddy André Øvstegård om å forsterke innleieregelverket blant annet:

«Partsforståelsen ble i frontfagsoppgjøret 2022 inntatt i Industrioverenskomsten. I tillegg ble følgende inntatt i riksmeklerens møtebok:

‘På forespørsel fra en av de lokale parter kan Norsk Industri og Fellesforbundet gi bistand i drøftinger og forhandlinger om spørsmål knyttet til innleie fra bemanningsforetak’

Selve adgangen til å kunne foreta innleie fra bemanningsforetak er både lov- og tariffregulert for industrien, se Industrioverenskomsten, bilag 8 og 8A i fellesdelen. Vi siterer fra Industrioverenskomsten bilag 8

‘Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre «sosial dumping» og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov og avtaleverk og internasjonalt regelverk.’

Partene i arbeidslivet har på dette området avtalt mer kontroll med adgangen til lovlig innleie enn det som gjelder for ikke-tariffbundne bedrifter.»

Flertallet viser videre til det LO og Fellesforbundet skriver i sitt høringsinnspill om tillitsvalgtbegrepet:

«LO og Fellesforbundets utgangspunkt er at ettersom en bedrift må være bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett for inngå innleie utover arbeidsmiljølovens hovedregel, vil innleiebedriften alltid være bundet av en tariffavtale med tilhørende hovedavtale. Innholdet i tariffavtalene er partenes domene alene. Hovedavtalen fastsetter hvem som kan og har adgang til å representere de ansatte. Slike regler vil altså uansett legge begrensninger på hvem som kan inngå avtale om innleie, uavhengig av hva loven sier. Det er svært viktig at uklarhetene som har oppstått rundt dette ryddes av veien umiddelbart.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til tidligere statsråd Marte Mjøs Persens svarbrev av 15. september 2023 til komiteen, der hun skriver om tariffavtalebegrepet i arbeidstvistloven:

«Jeg ser heller ikke behov for en lovmessig klargjøring av tariffavtalebegrepet. Begrepet er definert i arbeidstvistloven § 1 bokstav e, og nærmere presisert gjennom rettspraksis fra Arbeidsretten.»

Disse medlemmer viser videre til LO og Fellesforbundets skriftlige innspill, der de omtaler behovet for å presisere begrepet tariffavtale i arbeidstvistloven:

«Arbeidstvistloven skal ivareta andre hensyn, og vi støtter derfor ikke forslaget som rettes mot denne.»

Disse medlemmer støtter tidligere statsråd Marte Mjøs Persens, samt LO og Fellesforbundets, syn på forslag 2.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at skjerpingen av § 14-12 andre ledd i 2019 – med krav om at virksomhetene må ha tariffavtale med fagforening med innstillingsrett – innebar en styrking av tillitsvalgtes og fagforeningenes rolle og det organiserte arbeidslivet. Det var aldri intensjonen å legge til rette for at fagforeningstillitvalgte bevisst skulle forbigås i tariffbundne bedrifter.

Stortingets lovvedtak 27 (2022–2023) den 12. desember 2022 ved behandlingen av Innst. 108 L (2022–2023), jf. Prop. 131 L (2021–2022), innebar en kraftig innstramming i øvrige muligheter for innleie og gjør at det å ha tariffavtale med en fagforening med innstillingsrett har fått en enda større betydning når det gjelder innleie. I de virksomheter som har tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, forutsetter flertallet at spørsmålet om eventuell tidsbegrenset innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak avklares gjennom skriftlig avtale.

Ved Stortingets lovbehandling den 4. juni 2018 av Innst. 355 L (2017–2018), jf. Prop. 73 L (2017–2018) Endringer i arbeidsmiljøloven (fast og midlertidig ansettelse og innleie fra bemanningsforetak), var det en felles forståelse av at § 14-12 andre ledd innebærer et krav om at det i produksjonsvirksomheter hvor tidsbegrenset innleie skal skje, må foreligge skriftlig avtale mellom tillitsvalgt i fagforening med innstillingsrett og innleievirksomhetens ledelse.

Flertalletmener det må legges til rette for god dialog mellom arbeidsgiver og de fagforeningstillitsvalgte og at man på arbeidsplassen finner gode løsninger på spørsmål som berører arbeidstakerne. De sentrale parter har også et ansvar for å bidra til dette og for å bygge opp under en god dialog og et godt partssamarbeid i saker om innleie.

Flertalletviser videre til statsråd Tonje Brenna sitt svarbrev av 14. november 2023 til saksordfører, med kopi til komiteen, der hun varsler at hun over nyttår vil invitere partene i arbeidslivet til et møte for å diskutere praktiseringen av § 14-12 andre ledd og eventuelle behov for presiseringer. Behovet for en bred gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale» vil også bli tema på møtet. Disse medlemmer merker seg videre at statsråden viser til veilederen til arbeidsmiljøloven som er utarbeidet. Flertalletmener at statsråden i den videre dialogen med partene må sørge for presiseringer i tråd med komiteens merknader.

Flertallet mener at det er tydelig at det er fagforeninger med innstillingsrett og deres tillitsvalgte som kan inngå avtale om innleie etter § 14-12 andre ledd.

Flertallet ber derfor regjeringen om å gjøre nødvendige avklaringer og presiseringer i dialog med partene, slik at praktiseringen av og veiledningen til loven er i tråd med lovgivers intensjon. Uavhengig av dette viser flertallet til behovet for en bred gjennomgang av den øvrige bruken av begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale» i arbeidsmiljøloven.

Flertallet fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet vurdere behovet for en bred gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av begrepene ’tillitsvalgt’ og ’tariffavtale’. Dersom det i denne sammenheng viser seg å være behov for endringer, presiseringer eller begge deler, ber Stortinget regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at tidligere arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i flere svarbrev til Stortinget har bekreftet det som er gjeldende rett, nemlig at begrepet «tillitsvalgt» i arbeidsmiljøloven ikke skal forstås snevert. Den tidligere statsråden uttaler i sitt siste svarbrev av 15. september 2023:

«Loven stiller ikke krav om at avtale må inngås med fagforeningstillitsvalgte. Det sentrale er at den tillitsvalgte representerer et flertall av arbeidstakerne i den arbeidstakerkategorien innleien gjelder.»

Det er forankret i gjeldende (arbeids)rett at tillitsvalgtbegrepet kan omfatte andre valgte representanter for arbeidstakere som ikke er fagforeningsmedlemmer, jf. Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) s. 121 og 340. Dette støttes også av Haavind-advokatene Sten Foyn og Lars Kokkvold som i en nyere artikkel i Rett24 mener de nye innleiereglene må forstås slik at «tillitsvalgte» kan representere de ansatte uavhengig av om disse tilhører en fagforening eller ikke.

Disse medlemmer mener dette var en nødvendig avklaring all den tid det hersket usikkerhet rundt hvordan tillitsvalgtbegrepet skulle forstås. Skulle man lagt en streng fortolkning til grunn, ville adgangen til innleie vært enda snevrere enn den er etter endringene som trådte i kraft 1. april 2023. Dette ville uten tvil vært relevant for EFTAs overvåkningsorgan, ESA, når de nå vurderer om de nyeste innleieinnstrammingene til regjeringen representerer et brudd på våre EØS-rettslige forpliktelser.

Disse medlemmer mener situasjonen likevel fortsetter å være uklar når ny arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i sitt siste svarbrev av 14. november 2023 til saksordfører, med kopi til komiteen, ikke inntar forrige statsråds korrekte posisjon når det gjelder forståelsen av tillitsvalgtbegrepet. Isteden opplyser statsråden om at det skal innkalles til et møte med partene i arbeidslivet for å diskutere praktiseringen av bestemmelsen, og åpner for eventuelle behov for presiseringer. Hadde statsråden lagt til grunn gjeldende rett, hadde det ikke vært behov for slike diskusjoner og eventuelle presiseringer. Spørsmålet forblir dermed åpent, og det er fremdeles uklart hva regjeringen egentlig mener. Dette innebærer at det likevel ikke er tydelig hvem som kan inngå avtale om innleie av arbeidskraft.

Disse medlemmer mener regjeringen bør avklare dette snarest av hensyn til arbeidsmarkedet og de bedrifter som er avhengige av noe innleie i perioder. Konsekvensen av et uklart regelverk er at flere bedrifter sier nei til oppdrag fordi de er i tvil om hvordan reglene skal forstås, i tillegg til at midlertidighet og overtid for faste ansatte, øker.

Disse medlemmer mener en avklaring også er avgjørende for at ESA skal ha et korrekt grunnlag å fatte sin beslutning på.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at tidligere arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen ved flere anledninger har gitt utrykk for samme synspunkt som i svar på skriftlig spørsmål fra Anna Molberg, jf. Dokument nr. 15:1266 (2022–2023):

«Tillitsvalgtbegrepet i arbeidsmiljøloven er ikke begrenset til å forstås snevert som bare representanter for arbeidstakere som er organisert i tradisjonelle fagforeninger/fagforbund; det kan også være tale om valgte representanter for arbeidstakere uten organisasjonsmessig tilknytning.»

Statsrådens uttalelser har sådd tvil om jussen og hvilke tillitsvalgte bedrifter kan avtale innleie med. På den måten har hun gitt arbeidsgivere rom for å omgå intensjonen med innleieregelverket, nemlig å få ned bruken av innleie og gi de tillitsvalgte større innflytelse over innleie i egen bedrift.

Saksordfører Tuva Moflag har bedt den nye arbeids- og inkluderingsministeren Tonje Brenna om en ny vurdering. Statsråd Brenna skriver blant annet følgende i sitt svarbrev til saksordfører av 14. november 2023, med kopi til komiteen:

«Jeg er opptatt av at regelverket ikke misbrukes eller omgås, og vil følge nøye med på utviklingen og praksis på dette området. Jeg vil derfor over nyttår invitere partene i arbeidslivet til et møte for å diskutere praktiseringen av bestemmelsen, samspillet mellom lovens bestemmelser og tariffavtalene og eventuelle behov for presiseringer. Her vil vi også diskutere behovet for en bred gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av begrepene ‘tillitsvalgt’ og ‘tariffavtale’. I den forbindelse viser jeg til veilederen som er utarbeidet og hvorvidt det kan være formålstjenlig å gjøre presiseringer i denne. Dette vil jeg vurdere i dialogen med partene.»

Disse medlemmer viser til skriftlig innspill fra Fellesforbundet og LO, der de støtter og ber om en gjennomgang og presisering av begrepene «tariffavtale» og «tillitsvalgt» i arbeidsmiljøloven:

«Det er derfor behov for en helhetlig gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av begrepet ’tariffavtale’ og ’tillitsvalgt’. I arbeidsmiljøloven bør ’tariffavtale’ gjennomgående henvise til tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, og ’tillitsvalgt’ henvise til tillitsvalgte med reelle rettigheter etter hovedavtaler.»

Disse medlemmer viser også til en fersk uttalelse fra Fellesforbundets landsmøte, der de krever en gjennomgang og presisering av begrepene «tariffavtale» og «tillitsvalgt» i arbeidsmiljøloven og sier at behovet for å gjøre det er akutt:

«Det er nå et akutt behov for en grundig og helhetlig gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av begrepet ’tariffavtale’ og ’tillitsvalgt’. Det lave kravet til hva som er tariffbundet bedrift i arbeidsmiljølovens forstand, og den vide adgangen til gjennomsnittsberegning av arbeidstida, er et klart eksempel på undergraving av det organiserte arbeidslivet og at normalarbeidsdagen settes under press. Landsmøtet krever at i arbeidsmiljøloven og i annet relevant regelverk skal ’tariffavtale’ gjennomgående henvise til tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, og ’tillitsvalgt’ skal henvise til tillitsvalgte med reelle rettigheter etter hovedavtaler.»

Disse medlemmer minner om at denne uttalelsen ble vedtatt etter at statsråden i sin tale til landsmøtet sa om arbeidsgivere som prøver å omgå begrensningene i innleie:

«Dette er ikke noe vi kan kødde med. Her må vi sørge for å følge arbeidslivets spilleregler.»

Statsråden presiserte også følgende til Frifagbevegelse.no:

«Intensjonen i loven er klar. Det organiserte arbeidslivet skal styrkes, og det er fagforeninger med innstillingsrett som har rett til å avtale dette med virksomhetene.»

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, gjennomgå arbeidsmiljølovens bruk av begrepene ’tariffavtale’ og ’tillitsvalgt’ - ’tariffavtale’ skal gjennomgående henvise til tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, og ’tillitsvalgt’ skal henvise til tillitsvalgte med reelle rettigheter etter hovedavtaler.»

Disse medlemmer er glad for at nåværende statsråd mener at det er fagforeninger med innstillingsrett som har rett til å avtale innleie med virksomhetene, og merker seg at hun vil «diskutere eventuelle behov» for presiseringer med partene, og at hun vil «diskutere behovet» for en bred gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale».

Disse medlemmer er likevel bekymret for at statsrådens uttalelser ikke er forpliktende nok, og at en prosess med å gjennomgå og endre arbeidsmiljøloven vil ta lang tid.

Disse medlemmer viser til situasjonen ved Kaefer i Haugesund, der bedriften har fått godkjenning av verneombudet til å få å leie inn arbeidskraft i stedet for å forholde seg til og avtale innleie med de tillitsvalgte etter hovedavtalen. Innleieavtalen med verneombudet praktiseres fortsatt og illustrerer behovet for en rask avklaring av regelverket og en presisering i veilederen for innleie av arbeidskraft av at det kun er tillitsvalgte med reelle rettigheter etter hovedavtaler som kan inngå avtale med virksomheter om innleie.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig presisere i veilederen om innleie av arbeidskraft at det kun er tillitsvalgte med reelle rettigheter etter hovedavtaler som kan inngå avtale om innleie med virksomheten.»

Disse medlemmer støtter primært sine egne forslag, sekundært komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har hele tiden vært svært kritiske til de nye innleiereglene. Dette forslaget understreker bare disse medlemmers poeng om at det nye innleieregelverket er for komplisert og dårlig utredet. Disse medlemmer viser til svarbrev fra statsråd Tonje Brenna av 14. november 2023 til saksordfører, med kopi til komiteen, der statsråden sier at hun over nyttår skal invitere partene i arbeidslivet til samtale om de nye reglene.