Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Odd Harald Hovland, Hadia Tajik og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen
Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til representantforslaget og Justis- og beredskapsdepartementets vurdering
av forslaget, i samråd med samferdselsministeren, i brev av 13. oktober
2023. Brevet følger vedlagt denne innstillingen. Komiteen har
avholdt skriftlig høring i saken. Innen fristen 20. oktober 2023 kom
det inn tre innspill.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring når det gjelder særdeles grove brudd på trafikkreglene
ved kjøring av motorvogn i høye hastigheter, noe som åpenbart innebærer
en stor risiko for liv og helse for alle som ferdes i trafikken.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne i tre forslag tar til orde for en heving
av strafferammen for overtredelse av straffeloven § 280 og § 281,
skjerpede regler for tap av førerrett og at motorvogn som er benyttet
ved en straffbar hastighetsovertredelse hvor hastigheten har vært
200 km/t eller mer, som hovedregel skal kunne inndras.
Komiteen viser til
svarbrevet fra statsråden til komiteen og merker seg konklusjonene
fra utredningen i regi av utrykningspolitiet våren/sommeren 2023
når det gjelder utfordringer knyttet til grove brudd på trafikkregelverk
og konsekvensene for ansvarlig fører av kjøretøyet, rettspraksis
på området, samt uttalelsen fra Politidirektoratet som er gjengitt
i brevet til komiteen. Komiteen merker
seg at saken er til vurdering både i Justis- og beredskapsdepartementet
og i Samferdselsdepartementet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige med forslagsstillerne
i at bilkjøring i hastigheter som langt overskrider tillatte fartsgrenser
er uakseptabelt, og at slike handlinger utgjør en stor fare for
liv og helse – både for føreren, eventuelle passasjerer og andre
som ferdes langs veien. Forebygging av trafikkulykker og bekjempelse
av trafikkriminalitet er derfor et viktig område som regjeringen
retter stor oppmerksomhet mot. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng vise til Hurdalsplattformen, der regjeringen
har uttalt at den skal fortsette arbeidet mot en nullvisjon, med
mål om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde
i veitrafikken.
Når det gjelder hjemmelsgrunnlag
for inndragning av kjøretøy, vil komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre,
påpeke at dette ikke er et lovtomt rom i dag. Etter straffeloven
§ 69 kan ting som har vært gjenstand for eller blitt brukt som redskap
til en straffbar handling, inndras. Dette omfatter også kjøretøy
som er brukt ved trafikklovbrudd. Istedenfor tingen, kan hele eller deler
av tingens verdi inndras. Flertallet viser
til at i forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) side 464,
nevnes nettopp «hensynsløs kjøring» og «villmannskjøring» som eksempel
på at kjøretøyet kan inndras.
Flertallet viser
videre til statsrådens svarbrev til komiteen, der det framgår at
spørsmål om inndragning av kjøretøy/motorvogn ligger til vurdering
i departementet, og at departementet i dette arbeidet både vil vurdere
erfaringer fra Danmark samt de prinsipielle spørsmål som saken reiser,
herunder om inndragning av biler tilhørende tredjeparter, er påkrevd
for å gjøre regelverket effektivt. Videre vil man i en utredning
ta stilling til om de aktuelle inndragningsreglene bør forbli utelukkende
i straffeloven, eller om det vil være hensiktsmessig å etablere
et mer sjablongmessig supplerende regelverk i vegtrafikkloven.
Flertallet viser
til representantforslaget, der forslagsstillerne foreslår konkrete
endringer av strafferammen. Flertallet viser
til at verken fengsel inntil 5 år eller fengsel inntil 8 år er strafferammer
som anvendes i straffeloven. Som opplyst i svarbrevet fra statsråden,
er strafferammene i någjeldende straffelov satt etter en bred drøftelse
i forarbeidene, og det skal spesielle hensyn til for å anvende andre
strafferammer enn dem loven benytter i dag. En innføring av strafferammene
slik representantene foreslår, vil følgelig bryte med straffelovens
system. Flertallet merker seg at regjeringen
vil vurdere behovet for å utrede økte strafferammer som et ledd
i utredningen av inndragning av kjøretøy.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen jobber med forslag om å
«tilnærme oss den danske modellen med i utgangspunktet obligatorisk
inndragning allerede ved første gangs særdeles farlige trafikkatferd,
og da også i tilfeller hvor kjøretøyet eies av andre enn fører»,
jf. forslag fra Utrykningspolitiet 30. juni 2023, og at de senere
vil ta stilling til om de aktuelle inndragningsreglene bør forbli
utelukkende i straffeloven, eller om det vil være hensiktsmessig
å etablere et mer sjablongmessig supplerende regelverk i vegtrafikkloven.
Disse medlemmer mener
villmannskjøringen er ute av kontroll og må stoppes. Virkemidlene
bot og inndragning av førerkort er åpenbart ikke tilstrekkelige. Norge
bør gjøre som i Danmark, og ta fra råkjørerne kjøretøyene, før vi
får flere dødsulykker.
Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag til hjemmel for obligatorisk inndragning allerede ved
første gangs særdeles farlige trafikkatferd, også i tilfeller hvor
kjøretøyet eies av andre enn fører.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at uvettig kjøring av motorvogn
i høye hastigheter innebærer en stor risiko for liv og helse for alle
trafikanter som ferdes der slik kjøring skjer, og at det derfor
er nødvendig med en kraftig skjerpelse av reaksjonene mot denne
typen adferd. Disse medlemmer viser
videre til at det foreliggende representantforslaget går ut på en
vesentlig skjerpelse av reaksjonene mot uvettig kjøring av motorvogn,
og at forslaget er rettet både mot den strafferettslige reaksjonen,
førerretten og inndragning av motorvogner som er blitt benyttet
til slik kjøring.
Disse medlemmer mener
det er et riktig og preventivt grep med en skjerpelse av straffenivået
for uaktsom forvoldelse av betydelig skade på kropp eller helse og
for uaktsom forvoldelse av død, med tydelige uttalelser i lovforarbeidene
om at lovgiverviljen er å skjerpe straffenivået i de tilfellene
som gjelder betydelig skadeforvoldelse og uaktsomt drap som følge
av uaktsom føring av motorvogn. Disse medlemmer mener
videre det er naturlig at det da også utredes en skjerpelse av reglene
for tap av førerrett, særlig med sikte på en skjerpelse i tilfeller
som gjelder uvettig kjøring.
Disse medlemmer viser
til at representantforslagets tredje forslag går ut på en revidering
av de strafferettslige inndragningsreglene, med mål om å utvide adgangen
til inndragning av motorvogner som har blitt brukt til uvettig kjøring.
Videre vises det til at verdiene som inndras etter disse reglene,
skal gå uavkortet til trafikksikkerhetstiltak etter modell fra ordningen
med personlige bilskilt. Disse medlemmer mener
en streng og tydelig praksis for inndragning av motorvogner som
er brukt til uvettig kjøring, vil ha en vesentlig preventiv effekt
mot denne typen uønsket adferd og dermed medføre styrket trafikksikkerhet.
Disse medlemmer viser
for øvrig til argumentasjonen i representantforslaget, og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
de nødvendige forslag til lovendringer for å heve strafferammen
for overtredelse av straffeloven § 280 og § 281 til henholdsvis
inntil 5 års og inntil 8 års fengsel.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
skjerpede regler for tap av førerrett.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at motorvogn som er
benyttet ved en straffbar hastighetsovertredelse hvor hastigheten
har vært 200 km/t eller mer, som hovedregel skal inndras, og at
verdiene som inndras etter disse bestemmelsene, går uavkortet til
trafikksikkerhetstiltak.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fartsgrenser handler
om å redde liv. Hvis alle hadde holdt fartsgrensen i 2019, ville
vi ifølge Statens vegvesen spart 24 liv. 85 færre hadde blitt hardt
skadet, og 323 færre hadde blitt lettere skadet i trafikken.
Dette
medlem viser til høringssvar fra Utrykningspolitiet, som sier
at
«Norge har allerede noen av de strengeste
sanksjonene i Europa knyttet til tap av førerrett og straff overfor førere,
så vi er usikre på om det er noe å hente i ytterligere skjerpelse
av disse.»
Dette medlem mener
på denne bakgrunn at ytterligere økte straffer er et lite egnet
tiltak for å få bukt med problemet med villmannskjøring.
Dette medlem viser
til eksempler fra den siste tiden på villmannskjøring på offentlig
vei, bl.a. ved at sivile stenger veistrekninger som innbyr til fart. Dette medlem deler forslagsstillerne
sin intensjon om å tydeliggjøre regelverket for å inndra motorvogn
ved store hastighetsoverskridelser, da dette regelverket benyttes
i for liten grad i dag. Dette medlem deler
Trygg Trafikk sitt synspunkt om at hovedregel bør være inndragelse
ved alvorlige hastighetsoverskridelser. Dette medlem deler
også Trygg Trafikk sitt synspunkt om at
«detaljene i en slik lovparagraf må selvsagt
utredes. F.eks. bør den også omfatte tilfeller hvor kjøretøyet benyttes
av andre enn eier. Dette gjelder for eksempel lån, leie og leasing.
I det danske regelverket gis politiet anledning til å inndra kjøretøyet
uansett hvem som er eier av kjøretøyet.»
Dette medlem viser
til Utrykningspolitiets høringssvar, som sier at
«Mulighetene for å inndra kjøretøy på
grunnlag av farlig atferd i trafikken er per i dag relativt begrenset,
og forutsetter stort sett dokumentasjon av gjentatte grove overtredelser.
Vi ser det formålstjenlig å tilnærme oss den danske modellen med
i utgangspunktet obligatorisk inndragning allerede ved første gangs
særdeles farlige trafikkatferd, og da også i tilfeller hvor kjøretøyet eies
av andre enn fører. Strenge og konsekvente inndragningsregler vil
etter all sannsynlighet virke både individual- og allmennpreventivt,
og gi et sterkt insitament til å avstå fra særlig grove trafikklovbrudd.
Det bør også vurderes innført merkbare sanksjoner mot de som saboterer
og hindrer politiet i å avdekke og stoppe farlig trafikkatferd.»
Dette medlem deler
dette synspunktet.
På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere tydeliggjøring av reglene for inndragning av motorvogn ved
store hastighetsoverskridelser, slik at inndragelse av kjøretøy
er hovedregel snarere enn unntaket.»