Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen
og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou,
Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet,
Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet,
Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti,
Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Stine Westrum, fra Venstre, Guri Melby,
og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til Dokument
8:15 S (2023–2024) om å fryse bistanden til palestinske selvstyremyndigheter.
Komiteen viser til
at Norge lenge har hatt et engasjement for Midtøsten og har bidratt
aktivt i freds- og forsoningsarbeid i den israelsk-palestinske konflikten. Formålet
med vårt arbeid har vært å bidra til fred og stabilitet – og oppbygging
av en palestinsk stat. Norske bistandspenger har vært brukt på palestinske
selvstyremyndigheter, FN-organisasjoner, internasjonale organisasjoner
og norske og palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner. De siste 30
årene har Norge ledet AHLC, den internasjonale giverlandsgruppen
for Palestina.
Komiteen viser til
at det er Hamas som er ansvarlig for det brutale terrorangrepet
mot Israel den 7. oktober, ikke det palestinske samfunnet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at norske bistandspenger verken direkte eller indirekte går
til Hamas, og at Norge har svært gode mekanismer for å hindre dette.
Flertallet mener
derfor det vil være helt galt å fryse støtten til de palestinske
selvstyremyndighetene. Frys og kutt i støtten vil kunne føre til
at de palestinske institusjonene kollapser, og dette vil gå ut over
blant annet helse, utdanning og sikkerhet. Dette vil kunne destabilisere
Vestbredden og føre til en farligere situasjon i regionen. Frys
i støtten er også i strid med anbefalingene fra giverlandsgruppen.
Det er nå en akutt situasjon på Gazastripen som det er avgjørende
at ikke får spre seg til Vestbredden.
Flertallet viser
til at regjeringen arbeider for at ikke andre land heller skal kutte
eller fryse sin bistand, og komiteen støtter
dette arbeidet.
Komiteen viser
til den akutte humanitære situasjonen i Gaza, etter at Israels krigføring
startet. Norge har økt den humanitære støtten til befolkningen i
Gaza. Humanitær støtte går gjennom FN, Røde Kors og humanitære organisasjoner.
Utenriksministeren varsler at han ser på muligheter for å øke bistanden
ytterligere. Komiteen støtter denne
intensjonen.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre viser
til at frys i bistand har blitt føreslått og til dels gjennomført
i fleire land etter Hamas sitt terrorangrep 7. oktober, men i ulike
variantar. Forslaga har likevel det til felles at dei rammar menneske
som ikkje kan haldast ansvarlege for Hamas sine handlingar, og dermed
framstår som malplasserte og lite gjennomtenkte. Tvert imot den
uttalte intensjonen, kan kutt og frys i økonomisk støtte føra til meir
menneskeleg liding og større oppslutning om ekstreme krefter.
Desse medlemene viser
til at Sveits 25. oktober 2023 annonserte at dei vil frysa bistanden
til israelske og palestinske menneskerettsorganisasjonar. Dette
er eit grelt eksempel på tiltak som vil svekka dei kreftene som kan
medverka til fredeleg konfliktløysing, sterke lokale sivilsamfunn
og forsvar av menneskerettane. Israelske og palestinske menneskerettsorganisasjonar
gjer eit viktig arbeid for å dokumentera og informera om menneskerettsbrot. Desse medlemene meiner at slike rettsbaserte
organisasjonar kan motverke polariseringa og ekstremismen på begge
sider av konflikten, og at det er viktigare enn nokon gong å støtta
desse organisasjonane både økonomisk og politisk. Noreg har lang
tradisjon for å støtta opp om desse organisasjonane, mellom anna
Al-Haq og B’Tselem som besøkte Stortinget for eit år sidan. Desse medlemene vil understreka kor viktig
det er å oppretthalda norsk støtte til desse menneskerettsorganisasjonane.
Desse medlemene meiner
at Noreg bør motverka at andre land trekker støtta si til menneskerettsarbeid
i Israel og Palestina, og samtidig trappa opp støtta til desse organisasjonane
for å tetta det finansielle gapet som no oppstår. På denne bakgrunnen
fremjast følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa auka den
økonomiske støtta til israelske og palestinske menneskerettsorganisasjonar.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre understreker at situasjonen i Midtøsten
nå er svært uoversiktlig. Det er uklart hvordan krigen vil utvikle
seg videre og hvilke nye aktører, om noen, som vil bli involvert
i krigen. Selv om det er vanskelig å vite hvordan situasjonen på
Vestbredden, i Israel og i Gaza vil utvikle seg videre, mener disse medlemmer at målet med norsk midtøstenpolitikk
fortsatt må være tostatsløsningen og etablering av en palestinsk
stat. Disse medlemmer har vanskelig
for å se hvordan representantforslaget som behandles hjelper med
å oppnå dette målet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fordømmer terrorangrepet
fra Hamas. Det er Hamas sitt ansvar å sette gislene fri, og det
sendes fortsatt raketter fra Gaza mot Israel. Israel er således
fortsatt under angrep. Samtidig må Israels operasjoner og selvforsvar
være forholdsmessige og innenfor de folkerettslige reglene for krigføring.
Til diskusjonen om utbetalingene til Den palestinske
selvstyremyndigheten viser disse medlemmer til
utenriksministerens uttalelse angående dette representantforslaget,
der han sier at
«Vår humanitære bistand kanaliseres gjennom
FN, Røde Kors og norske humanitære organisasjoner, og ikke gjennom
palestinske selvstyremyndigheter.»
Det må være klart at direkte budsjettstøtte
til Den palestinske selvstyremyndigheten ikke er humanitær bistand. Disse medlemmer viser til at humanitær bistand
til det palestinske folk bør opprettholdes og økes i denne situasjonen,
der svært mange sivile lider og blir drept. Humanitær bistand skal
gis gjennom FN, Røde Kors og humanitære organisasjoner, og ikke
gjennom Den palestinske selvstyremyndigheten. Disse medlemmer viser
til at palestinske selvstyremyndigheter uansett har svært begrenset
kontroll i Gaza, som er det området i Palestina som er hardest rammet.
Dette skyldes at dette området siden 2007 er styrt av terrororganisasjonen
Hamas.
Norsk støtte til Den palestinske selvstyremyndigheten
gis i all hovedsak som direkte budsjettstøtte, og disse
medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål 56 fra Finanskomiteen/Kristelig
Folkepartis fraksjon av 17. oktober 2023 der det fremgår at:
«Budsjettstøtten til Den palestinske
selvstyremyndigheten som kanaliseres gjennom Verdensbanken er planlagt
til 190 mill. kroner i 2023. I 2022 var den på 170 mill. kroner.
For 2024 er det ikke fastsatt et beløp for budsjettstøtten.»
Disse medlemmer understreker
at en utbetaling av denne størrelsesorden er svært uheldig. Mottakeren,
Den palestinske selvstyremyndigheten, har ikke tatt avstand fra
Hamas sine terrorhandlinger. Disse medlemmer viser
til at overføringene til Den palestinske selvstyremyndigheten gis
som direkte budsjettstøtte, og at det derfor er svært vanskelig
å sikre at pengestrømmene ikke indirekte kan være med å finansiere aktører
som støtter Hamas. Generelt har Norge i svært stor grad gått bort
fra å gi slik type budsjettstøtte andre steder.
Etter disse medlemmers syn
må Stortinget ha bedre oversikt over hva bistanden til Palestina
faktisk går til. Det er særlig viktig å sikre at Norge ikke foretar utbetalinger
til aktører som direkte eller indirekte støtter Hamas og deres terrorhandlinger.
Det er derfor naturlig med en grundig gjennomgang av all bistand
til Palestina. Denne gjennomgangen bør se på både formelle avtalepartnere
og på samarbeidspartnere i prosjektene som mottar bistand på palestinsk
side.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om en
grundig gjennomgang av all bistand til Palestina for å sikre at
Norge ikke bidrar til å finansiere aktører som direkte eller indirekte
støtter Hamas og deres terrorhandlinger. Denne gjennomgangen bør
både se på formelle avtalepartnere og på samarbeidspartnere i prosjektene
som mottar bistand på palestinsk side.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til forslaget i dokumentet og
dets begrunnelse, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fryse
all ordinær utbetaling til de palestinske selvstyremyndighetene.»