Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Sigbjørn Framnes og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til representantforslaget.
Forslagsstillerne fremmer tre forslag om et strengere strandsonevern,
bedre ulovlighetsoppfølging og kartlegging. Komiteen har
åpnet for skriftlige innspill i saken og har mottatt to innspill.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det etter
plan- og bygningsloven er fastsatt et byggeforbud i 100-metersbeltet
langs kysten, og at kommunene kan fastsette en annen byggegrense
i kommuneplan eller reguleringsplan. Disse
medlemmer er opptatt av at det særlig må tas hensyn til natur-
og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Disse medlemmer viser videre til friluftsloven
§ 13 om at «[e]ier eller bruker av grunn må ikke ved stengsel eller
annen måte vanskeliggjøre ferdsel» mv., og at slike stengsel kan
kreves fjernet etter samme lovs § 40.
Samtidig viser disse medlemmer til
at Norge er et mangfoldig og langstrakt land med ulike forutsetninger
og lokale forhold, og at de statlige planretningslinjene for bygging
i strandsonen er delt i tre ulike soner ut fra utbyggingspress og
tilgjengelig strandsone. Oslofjorden, med 71 pst. nedbygd strandsone,
har de strengeste reglene (sone 1), og disse
medlemmer mener byggeforbudet skal praktiseres strengt der
det er størst utbyggingspress. Disse medlemmer peker
på at det i områder med mindre press på strandsonearealene (sone
3) ofte er ønskelig med og behov for mer aktivitet. Disse medlemmer mener det er bra at forhenværende
statsråd Sigbjørn Gjelsvik i sitt svarbrev til komiteen om representantforslaget
påpeker at det skal legges til rette for mer differensiert forvaltning
av strandsonen, slik at det blir større mulighet for næringsutvikling og
bosetting i spredtbebygde strøk langs kysten i sone 3. Disse medlemmer viser til at det også
her må tas hensyn til frilufts- og miljøinteresser. Disse medlemmer viser ellers til statsrådens
svarbrev og stiller seg bak disse vurderingene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg våren 2021 vedtok
nye statlige planretningslinjer for strandsonen som videreførte
en inndeling i tre soner, hvor sone 1 utgjør områder med høyt utbyggingspress,
som Oslofjorden, mens sone 3 er distriktsområder med lavt utbyggingspress. Disse medlemmer viser til at det da ble
lagt opp til økt fleksibilitet der det er lite utbyggingspress på
strandsonen. Disse medlemmer viser til
at endringene ga distriktskommunene større muligheter til å legge
til rette for næringsutvikling og bosetting langs kysten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kommunene i dag kan
fastsette en annen byggegrense enn 100 meter i kommuneplan og reguleringsplan.
Kommunene er også planmyndighet og må derfor ta stilling til arealbruken
i strandsonen gjennom sine kommuneplaner. Disse
medlemmer viser til at Norge er det landet i verden som har
nest lengst kystlinje, og derfor vil strandsonen rundt om i landet
være variert. Disse medlemmer mener
det er viktig at man har tillit til at kommunen og de lokale politikerne
som kjenner forholdene best, treffer tiltak som bidrar til allmenn
ferdsel i strandsonen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er opptatt av å ta vare på det kommunale
selvstyret og mener det vil være uheldig hvis staten aktivt skal
styre hvordan kommunene skal forvalte strandsonen. Disse
medlemmer påpeker at statsforvalteren i altfor mange tilfeller
blander seg inn i det kommunale selvstyret på strandsoneområdet
og fremmer innsigelser som setter en stopper for lokal utvikling
og går imot det som er et lokalt ønske.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at bakgrunnen
for representantforslaget er at det er svært viktig å jobbe for en
strandsone og en kyst som er tilgjengelig for det store flertallet,
samtidig som man verner om naturen. For mange, særlig i dagens priskrise,
er det dessuten nærmiljøet og naturen som er det billigste og mest
egnede oppholdsstedet for rekreasjon. Disse
medlemmer viser til det skriftlige innspillet fra Norsk Friluftsliv,
der viktigheten av allemannsretten understrekes:
«Allemannsretten har stor verdi for det
norske samfunnet, og norsk natur får større verdi for flere ved
at det gis gratis tilgang og muligheter for bruk. En stor bredde av
aktiviteter er knyttet til natur og utgjør en betydelig del av den
norske måten å leve på. Nesten alle nordmenn, eller over 90 % oppgir
at de går på tur eller driver en eller annen form for friluftsliv
i løpet av året. 65 % av oss gjør dette ukentlig, og friluftsliv
er den aktiviteten flest ønsker å gjøre mere av for å bli mer fysisk
aktiv. Friluftsliv er derfor, uten sidestykke, Norges desidert største
fritidsaktivitet. For friluftslivet er det avgjørende at allemannsretten
er gratis, og at det ikke innføres ordninger eller tiltak som rokker
ved det.»
Disse medlemmer viser
til at på landsbasis er 32 pst. av strandsonen utilgjengelig for
allmenn ferdsel. Disse medlemmer er
klar over at hvor mye strandsone som er tilgjengelig for folk, varierer
mye mellom landets kommuner, men i kommunene rundt Oslofjorden er
bildet dessverre ensformig dystert. Disse
medlemmer viser til at her er hele 71 pst. av strandsonen nedbygd,
stengt eller utilgjengeliggjort på annen måte. Disse
medlemmer mener nedbygging av strandsonen, både den lovlige
og den ulovlige, er den største trusselen både mot allemannsretten
og mot naturen selv.
Disse medlemmer viser
til at både lovlig og ulovlig privatisering av strandsonen dessverre
gjør det vanskelig å utøve denne retten i mange av landets kystkommuner.
Summen av alle inngrep, om det så er bassenger, hytter, hyttebyer,
flytebrygger, lektere, opparbeidede blomsterbed, fastmonterte benker,
båthus og trapper, er i ferd med å gjøre allemannsretten i strandsona
til en teoretisk størrelse i deler av landet. Disse medlemmer viser
til at den ulovlige privatiseringen av strandsonen tiltar, og at
Økokrim i sin trusselvurdering for 2022 viet et eget kapittel til
strandsonekriminalitet. I trusselvurderingen beskrev Økokrim denne
kriminaliteten som «systematisk og forsettlig» – og økende. Disse medlemmer mener det samtidig er
problematisk at ressursene til ulovlighetsoppfølging av strandsonekriminaliteten
i mange kommuner er svært begrensede, og at dispensasjonene fra
gjeldende regelverk er mange. Disse medlemmer viser
til Naturvernforbundets skriftlige innspill, som beskriver mange
kystkommuners omfattende bruk av dispensasjoner i strandsonesaker:
«Vi har tidligere avdekket at 9 av 10
får bygge i vernet natur, og kystkommuner gir dispensasjoner for
bygging i 100-metersbeltet i stort omfang. Dette fører til nedbygging
og fragmentering av verdifull natur, samtidig som naturen blir mindre
tilgjengelig for folk. Restriksjoner på bygging i 100-meterssonen
er innført for å sikre allmenn tilgjengelighet til rekreasjonsområder
ved sjøen. Hver enkelt sak kan synes liten og betydningsløs, men
samlet gir dispensasjonene en oppstykking og forringelse av det
som skulle være et felles gode.»
Også Norsk Friluftsliv skriver i sitt skriftlige
innspill:
«[…] Siden den tid har vi blant annet
fått et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet siden 1954 (dette
ligger i dag i plan- og bygningsloven), oppdatert kunnskapsgrunnlag
om strandsonens betydning for allmennheten, og nasjonale retningslinjer
og veiledere for god strandsoneforvaltning.
Men til tross for alle disse grepene, har Stortinget, skiftende
regjeringer og kommuner med viten og vilje latt nedbyggingen av
strandsonen skje bit-for-bit. Det er derfor på høy tid at vi setter
inn sterke og effektive tiltak for å redde de siste restene fra
nedbygging og øke tilgjengeligheten.»
Disse medlemmer mener
at å legge til rette for bedre strandsonevern i praksis er å styrke
allemannsretten, og er bekymret for at fellesskapet i dag taper
kampen om tilgangen til sjøen med de konsekvenser det medfører.
Disse medlemmer mener
forslagsstillerne i representantforslaget foreslår tiltak for å
redde strandsonen fra ytterligere nedbygging og samtidig øke tilgjengeligheten
til det beste for både folk og natur. Disse medlemmer merker
seg at både Naturvernforbundet og Norsk Friluftsliv stiller seg
bak forslagene i representantforslaget.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til et forbedret strandsonevern.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til hvordan kommunenes ulovlighetsoppfølging i strandsonen kan
styrkes.»
«Stortinget ber regjeringen kartlegge
kommunenes arbeid med å fjerne ulovlige stengsler i strandsonen
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»