Meld feil

Merknad

4. Rammeområde 3 – Kultur og likestilling mv.

4.1 Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kultur- og likestillingsdepartementet

4.1.1 Sammendrag

Regjeringen vil styrke frivillig sektor og legge til rette for at alle kan delta og engasjere seg i organisasjonsliv og fritidsaktiviteter. Tilskuddsbevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner foreslås økt med 415 mill. kroner til totalt 2 440 mill. kroner i 2024, for å legge til rette for full kompensasjon til godkjente søkere. Strømstøtteordningen til frivillige organisasjoner foreslås videreført i 2024. For å stimulere til frivillig innsats i kommunene, foreslås tilskuddet til frivilligsentralene økt. Det legges også opp til full merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg ved at tilskuddsbevilgningen til denne ordningen foreslås økt med nærmere 90 mill. kroner.

For å bidra til bedre arbeidsvilkår for kunstnere foreslår regjeringen å øke bevilgningen til kunstnerstipendordninger og kompensasjons- og vederlagsordninger for rettighetshavere og kunstnere med vel 90 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til aktiviteter innenfor film og dataspill med i alt 40 mill. kroner, blant annet for å fremme mangfold- og talentutvikling over hele landet.

Det foreslås også å bevilgningsøkninger til ulike tiltak for å styrke arbeidet med likestilling og diskriminering.

4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.2 Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet vedrørende programkategorien kulturminne og kulturmiljø

4.2.1 Sammendrag

Bevilgningene her omfatter virksomheten til Riksantikvaren og Kulturminnefondet. Budsjettforslaget på området bygger opp under de nasjonale målene for kulturmiljøpolitikken og prioriteringene i Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold. Foreslått bevilgning til programkategorien er i 2024 på om lag 838,9 mill. kroner på utgiftssiden. Dette er en økning på 42,1 mill. kroner, eller 5,3 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2023.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.3 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under rammeområde 3 slik de framkommer i Prop. 1 S (2023–2024).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2023–2024) Gul bok
Utgifter
Kultur- og likestillingsdepartementet
300		Kultur- og likestillingsdepartementet
	1	Driftsutgifter	196 369 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 210 000
	78	Tilskudd til priser og konkurranser m.m.	12 730 000
	79	Til disposisjon	15 290 000
315		Frivillighetsformål
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres	10 850 000
	60	Tilskudd til frivilligsentraler	259 250 000
	70	Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner	2 440 000 000
	71	Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner, kan overføres	140 400 000
	73	Tilskudd til studieforbund m.m.	191 000 000
	75	Aktivitetsstøtta	5 378 000
	78	Frivillighetstiltak	31 050 000
	82	Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg	389 800 000
	86	Idrettstiltak	43 000 000
320		Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.
	1	Driftsutgifter	210 676 000
	51	Fond for lyd og bilde	52 240 000
	55	Norsk kulturfond	1 007 760 000
	71	Statsstipend	7 000 000
	72	Kunstnerstipend m.m., kan overføres	301 170 000
	73	Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning	180 530 000
	74	Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.	377 495 000
	75	Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.	298 755 000
322		Bygg og offentlige rom
	1	Driftsutgifter	26 073 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	43 610 000
	50	Kunst i offentlige rom	12 500 000
	70	Nasjonale kulturbygg, kan overføres	398 300 000
323		Musikk og scenekunst
	1	Driftsutgifter	105 740 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	70 000 000
	22	Forsvarets musikk	56 230 000
	60	Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge	25 400 000
	70	Musikk- og scenekunstinstitusjoner	2 839 495 000
325		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter	72 057 000
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres	31 500 000
	52	Norges forskningsråd	30 510 000
	71	Kultur som næring	21 000 000
	72	Kultursamarbeid i nordområdene	13 530 000
	73	Bodø - Europeisk kulturhovedstad 2024	32 270 000
	75	EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres	140 160 000
	78	Barne- og ungdomstiltak	33 940 000
	82	Nobels Fredssenter	37 500 000
	86	Talentutvikling	55 000 000
326		Språk- og bibliotekformål
	1	Driftsutgifter	817 877 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	18 235 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	60 400 000
	73	Språktiltak	38 550 000
	74	Det Norske Samlaget	23 475 000
	75	Tilskudd til ordboksarbeid	14 650 000
	80	Bibliotek- og litteraturtiltak	102 350 000
327		Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
	1	Driftsutgifter	82 732 000
	21	Spesielle driftsutgifter	4 680 000
	70	Utenlandske krigsgraver i Norge	4 320 000
	71	Tilskudd til regionale pilegrimssentre	9 180 000
328		Museer m.m.
	70	Det nasjonale museumsnettverket	2 506 300 000
	78	Andre museums- og kulturverntiltak	92 305 000
329		Arkivformål
	1	Driftsutgifter	452 315 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	5 270 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	19 500 000
	78	Arkivtiltak	10 210 000
334		Film- og dataspillformål
	1	Driftsutgifter	135 897 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	7 420 000
	50	Filmfondet	655 000 000
	72	Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, kan overføres	42 000 000
	73	Regionale filmvirksomheter, kan overføres	145 000 000
	75	Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres	21 330 000
	78	Film- og dataspilltiltak	39 265 000
335		Medieformål
	1	Driftsutgifter	62 113 000
	21	Spesielle driftsutgifter	3 980 000
	70	Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting	150 000 000
	71	Mediestøtte	490 030 000
	73	Medietiltak	15 420 000
	74	Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres	23 000 000
	79	Norsk rikskringkasting AS – NRK	7 216 454 000
337		Kompensasjons- og vederlagsordninger
	70	Kompensasjon for kopiering til privat bruk	58 090 000
	71	Vederlagsordninger mv., kan overføres	299 850 000
339		Pengespill, lotterier og stiftelser
	1	Driftsutgifter	101 568 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	6 695 000
350		Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
	1	Driftsutgifter	31 393 000
351		Likestilling
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	37 440 000
	70	Tilskudd til likestilling	60 030 000
	72	Kjønns- og seksualitetsmangfold	38 155 000
	73	Likestillingssentre	23 470 000
353		Likestillings- og diskrimineringsombudet
	50	Basisbevilgning	53 380 000
Klima- og miljødepartementet
1429		Riksantikvaren
	1	Driftsutgifter	161 243 000
	21	Spesielle driftsutgifter	31 777 000
	22	Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres	32 185 000
	60	Kulturminnekompetanse i kommunene	9 406 000
	70	Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres	41 522 000
	71	Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap, kan overføres	151 889 000
	72	Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres	62 298 000
	73	Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres	57 850 000
	74	Tilskudd til fartøyvern, kan overføres	75 120 000
	75	Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres	18 552 000
	77	Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres	7 986 000
	79	Tilskudd til verdensarven, kan overføres	56 785 000
1432		Norsk kulturminnefond
	50	Til disposisjon for kulturminnetiltak	132 298 000
		Sum utgifter rammeområde 3	25 035 008 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3300		Kultur- og likestillingsdepartementet
	1	Ymse inntekter	100 000
3320		Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.
	1	Ymse inntekter	4 881 000
3322		Bygg og offentlige rom
	1	Ymse inntekter	155 000
	2	Inntekter ved oppdrag	35 853 000
3323		Musikk og scenekunst
	1	Ymse inntekter	388 000
	2	Billett- og salgsinntekter m.m.	32 405 000
3325		Allmenne kulturformål
	1	Ymse inntekter	2 444 000
3326		Språk- og bibliotekformål
	1	Ymse inntekter	23 672 000
	2	Inntekter ved oppdrag	18 336 000
3327		Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
	1	Ymse inntekter	34 589 000
	2	Inntekter ved oppdrag	4 620 000
3329		Arkivformål
	1	Ymse inntekter	2 444 000
	2	Inntekter ved oppdrag	5 747 000
3334		Film- og dataspillformål
	1	Ymse inntekter	6 723 000
	2	Inntekter ved oppdrag	7 738 000
3335		Medieformål
	2	Inntekter ved oppdrag	4 101 000
3339		Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
	2	Gebyr – lotterier	8 695 000
	4	Gebyr – stiftelser	220 000
	7	Inntekter ved oppdrag	7 870 000
3350		Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
	85	Tvangsmulkt	1 000 000
4429		Riksantikvaren
	2	Refusjoner og diverse inntekter	1 404 000
	9	Internasjonale oppdrag	4 200 000
		Sum inntekter rammeområde 3	207 585 000
		Netto rammeområde 3	24 827 423 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 300 post 1	kap. 3300 post 1
kap. 320 post 1	kap. 3320 postene 1 og 3
kap. 322 post 1	kap. 3322 post 1
kap. 322 post 21	kap. 3322 post 2
kap. 323 post 1	kap. 3323 post 1
kap. 323 post 21	kap. 3323 post 2
kap. 325 post 1	kap. 3325 post 1
kap. 326 post 1	kap. 3326 post 1
kap. 326 post 21	kap. 3326 post 2
kap. 327 post 1	kap. 3327 post 1
kap. 327 post 21	kap. 3327 post 2
kap. 329 post 1	kap. 3329 post 1
kap. 329 post 21	kap. 3329 post 2
kap. 334 post 1	kap. 3334 post 1
kap. 334 post 21	kap. 3334 post 2
kap. 335 post 21	kap. 3335 post 2
kap. 339 post 1	kap. 3339 post 2 og 4
kap. 339 post 1	kap. 5568 post 71
kap. 339 post 21	kap. 3339 post 7

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
322		Bygg og offentlige rom
	50	Kunst i offentlige rom	5,6 mill. kroner
	70	Nasjonale kulturbygg	448,4 mill. kroner
334		Film- og dataspillformål
	72	Insentivordningen for film- og serieproduksjoner	130,0 mill. kroner

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget samtykker i at:

1. det ordinære offentlige driftstilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjoner på kap. 323 Musikk og scenekunst, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, skal fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.
2. fordelingsnøkkelen ikke gjelder tilskuddet til Dansens hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera og Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret og Oslo-Filharmonien.

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2024 skal avgiften per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1429 post 1	kap. 4429 postene 2 og 9

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1429		Riksantikvaren
	70	Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner	61 mill. kroner
	71	Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap	15 mill. kroner
	72	Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner	10 mill. kroner
	73	Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring	17 mill. kroner
	74	Tilskudd til fartøyvern	10 mill. kroner
	75	Tilskudd til fartøyvernsentrene	1 mill. kroner
	77	Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet	5 mill. kroner
	79	Tilskudd til verdensarven	20 mill. kroner

4.4 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 3

Komiteen viser til Stortingets vedtak 4. desember 2023, der netto utgiftsramme for rammeområde 3 ble fastsatt til 24 869 923 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene som behandles under rammeområde 3 vises det til Prop. 1 S (2023–2024) Kultur- og likestillingsdepartementet og Prop. 1 S (2023–2024) Klima- og miljødepartementet.

4.5 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

4.5.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at frivilligheten bidrar til å skape gode lokalsamfunn over hele landet. Frivillige organisasjoner bidrar til kompetanse, læring og inkludering, og til at folk i alle aldre kan møtes, engasjere seg og være en del av et fellesskap. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og støtter regjeringens mål om å sikre frivilligheten stor frihet og en sentral plass i samfunnet, blant annet gjennom god finansiering. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av regjeringens satsing på full momskompensasjon for frivillige lag og organisasjoner. Slik gis det mulighet til at disse kan bruke sin tid til aktivitet, og inkludere flere. Idrettstilbud skal være tilgjengelig for alle, særlig for barn og unge. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og støtter regjeringens prioritering av gratis og tilgjengelige utlånsordninger, som er et viktig bidrag for å redusere utstyrspresset. Strømprisene har økt kraftig det siste året. Disse medlemmer er opptatt av at økte strømkostnader ikke skal hindre barn og unge fra å kunne delta i en fritidsaktivitet og at regjeringens strømstøtteordning for frivilligheten er forsterket og forlenget inn i 2024.

Disse medlemmer vil sikre et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv, og viser til Hurdalsplattformen som slår fast at regjeringen vil gjennomføre et nytt kulturløft der kulturens andel av statsbudsjettet skal økes til én prosent. Disse medlemmer er opptatte av å sikre at folk over hele landet skal ha tilgang på gode kunst- og kulturopplevelser og støtter regjeringens satsing på både kulturinstitusjonene og det frie feltet, blant annet gjennom økt satsing på institusjonene, lokale kulturtiltak, kunstnerstipender og etablering av en ny tilskuddsordning for etablerte scenekunstgrupper. Disse medlemmer fremhever også at regjeringen skal etablere regionale kulturfond, som skal stimulere til økt kultur- og kulturaktivitet lokalt. Disse medlemmer viser videre til at departementet nå jobber med den konkrete innretningen. Disse medlemmer er opptatte av at folk skal kjenne seg igjen i historiene som blir fortalt og støtter regjeringens satsing på regional film.

Disse medlemmer vil ha en offensiv likestillingspolitikk som sørger for at alle blir inkludert i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen som fremhever at regjeringen vil gjennomføre en storrengjøring i arbeidslivet for å sikre faste, hele stillinger. Kvinner og menn skal sikres samme muligheter og ingen skal bli utsatt for trakassering eller vold i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at regjeringens mål for likestillingspolitikken er økonomisk selvstendighet og et likestilt arbeidsliv, mindre kjønnsdelte utdanningsvalg, et samfunn uten vold, trakassering eller negativ sosial kontroll og bedre livskvalitet og styrkede rettigheter for lhbt+-personer, og større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold. Disse medlemmer viser til at regjeringen nylig har lagt frem en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Disse medlemmer mener alle skal få lov til å være den de er, uavhengig av kjønn, hvem de elsker, hvor de bor eller bakgrunn. Viktig arbeid for å bidra til bedre levekår og livskvalitet for personer som bryter med normer for seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristikk i Norge er blant annet regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) og lovforbudet mot konverteringsterapi.

Disse medlemmer vil sikre sterke norske medier og legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud. Disse medlemmer vil fremheve den grunnleggende demokratiske verdien det er at leserne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i avislandskapet. Mediestøtten er nødvendig for å sikre mediemangfold i avismarkedet. Disse medlemmer vil sikre NRKs rolle som en bred allmennkringkaster med sterk tilstedeværelse i hele landet, både for å legge til rette for at alle grupper i samfunnet får et godt medietilbud og for at NRK skal kunne opprettholde sin posisjon i en situasjon med sterk global konkurranse, økte krav til teknologisk kompetanse og beredskap. Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2023 fikk vedtatt 4-årige styringssignaler for NRK og de direkte mediestøtteordningene. Gjennom dette gis det mer forutsigbare rammevilkår for mediene, som er viktig for å sikre et mangfold av medier i hele landet. Disse medlemmer viser til at regjeringen satser på kjøp av avisdistribusjon i deler av landet der det ikke eksisterer kommersielle avisbudnett og at det tas sikte på å utlyse nye anbudskonkurranser i løpet av høsten 2023 slik at nye kontrakter kan tildeles ved årsskiftet 2023/2024 med driftsstart 1. juli 2024. Disse medlemmer viser til at FM fortsatt er en viktig plattform for lokalradioen og at regjeringen varsler at de tar sikte på direktetildeling av FM-konsesjoner til eksisterende radiokonsesjonærer for perioden 2027–2031, og at dette vil bli gjennomført i god tid før at dagens konsesjoner utløper 31. desember 2026.

4.5.2 Hovedprioriteringer fra Høyre

Kultur som nasjonal infrastruktur

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kunst og kultur er en viktig del av vår nasjonale infrastruktur og beredskap. Kulturinstitusjonene forankrer oss i vår felles historie, de utfordrer oss, og de åpner opp for det ukjente. De er dermed en viktig brikke i den nasjonale demokratiske infrastrukturen. Disse medlemmers hovedmål i kulturpolitikken er sterke kulturinstitusjoner som er åpne og tilgjengelige for hele befolkningen. Disse medlemmer viser til at den spente og alvorlige politiske situasjonen i verden og i Europa understreker viktigheten av at vi som samfunn og nasjon tar vare på vår kultur og historie. Kultur gir fellesskap som binder oss sammen, og den skaper en felles historie og felles verdier.

Disse medlemmer viser til at svært mange høringsinnspill har avslørt usikkerhet om premissene for og bruken av tall knyttet til statsbudsjettet for 2024. Regjeringen hevder at budsjettet inneholder reell kompensasjon for forventet lønns- og prisvekst. Ingen regnestykker med utgangspunkt i budsjettets egne tall bekrefter dette. Tvert imot viser de samme tallene et realkutt for mange budsjettposter på om lag 1 pst. i 2024. De samme tallene viser for mange en underkompensasjon i begge foregående år. Samtidig viser beregninger fra Creo at kulturens andel av statsbudsjettet er på sitt laveste på mange år.

Inkludering

Disse medlemmer mener at økonomisk situasjon, sosial bakgrunn, funksjonsevne eller bosted ikke skal være til hinder for deltagelse i verken kulturlivet, idretten eller frivilligheten.

Kultur, idrett og frivillighet utgjør til sammen Norges største folkebevegelse. De skaper lokalt engasjement, fellesskap, integrering, beredskap og kulturell og demokratisk bevissthet. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for størst mulig frivillig engasjement i både idrett og kulturliv. Disse medlemmer vil ha bedre rammevilkår for den organiserte og den egenorganiserte idretten, særlig den som retter seg mot barn og unge.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til barn og unge i fritidsaktiviteter og øke tilskuddet til LNU. Dessuten foreslår Høyre å bevilge midler til Kloden teater, Stolpejakten, DS Skibladner og gjenoppbygging av Spitfire PL258.

Privatfinansiering

Disse medlemmer mener at det offentlige og private sammen styrker tilbudet og rammevilkårene for kulturen, idretten og frivilligheten. Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering, sammen med samarbeidspartiene, styrket insitamentene til å gi private bidrag gjennom gaveforsterkingsordningen og skattefradrag på gaver til frivilligheten. Begge deler har fungert godt for å få økte bidrag fra personer og næringsliv. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke skattefradraget på gaver til frivilligheten for å styrke frivilligheten i hele landet.

Ytringsfrihet

Disse medlemmer viser til at Ytringsfrihetskommisjonen nedsatt av regjeringen Solberg har levert sin utredning NOU 2022:9 – En åpen og opplyst offentlig samtale. I Norge hegner vi sterkt om ytringsfriheten. Den er avgjørende for vår demokratiske beredskap. Disse medlemmer merker seg at kommisjonen ser tendenser til at det er for lite uenighet i deler av kunstfeltet, og at ytringsrommet kan være for trangt. Fritt Ords undersøkelse «Kunstnere vurderer ytringsfrihet» fra 2020 peker på at 34 pst. av kunstnerne er redde for å ytre seg kritisk i debatter på grunn av mulige konsekvenser for tildelinger av støtte, noe disse medlemmer ser på som svært uheldig.

Disse medlemmer viser videre til at nær halvparten av unge ikke sier meningen sin i frykt for reaksjoner. Dessuten viser den nye Ung-rapporten fra Opinion at ytringsfrihet er den viktigste politiske saken for unge menn mellom 15–29 år. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås en egen ny satsing på ytringsfrihet.

Mindre kulturbyråkrati

Disse medlemmer har som mål å redusere byråkrati og sløsing med ressurser. Disse medlemmer ønsker ubyråkratiske støtteordninger og et enklere regelverk, og vil effektivisere og forenkle kulturbyråkratiet slik at mer penger og ressurser kan gå til kultur, idrett og frivillighet.

4.5.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det under rammeområde 3 foreslås en netto reduksjon på 5 742 834 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Når det gjelder de foreslåtte bevilgningene under de ulike postene, viser dette medlem til tabell med oversikt over fraksjonens forslag til bevilgninger under rammeområde 3, inntatt under punkt 4.37 i innstillingen.

Kultur som næring, ikke sløseri

Dette medlem mener vi bør se på kultursektoren som en næring som omsetter for milliarder av kroner. Den skaper arbeidsplasser, vekst og aktivitet over hele landet. Kultursektoren omfatter tusenvis av bedrifter og selvstendig næringsdrivende. Den skaper også store ringvirkninger for blant annet reiselivet. Dette medlem vil at denne effekten skal utnyttes bedre, blant annet ved å styrke incentivordningen for å få utenlandske filmproduksjoner til Norge.

Kultursektoren forbindes gjerne med offentlig pengebruk og sløseri. Dette medlem er motstander av at skatter og avgifter brukes for å finansiere kultur for eliten. Kulturen må bli mer publikumsrettet og være fri og uavhengig av politisk styring. Det er ikke offentlig finansiering som skal være målet med kulturaktiviteter, men at kulturlivet i størst mulig grad kan leve av å engasjere publikummet sitt. Det er folk flest, og ikke politikerne, som skal velge hva de skal se på og lytte til.

Derfor vil dette medlem gjennomføre store kutt i overføring til kultur som hovedsakelig er finansiert av det offentlige, slik som støtte gjennom Norsk kulturfond og store, tungdrevne institusjoner som Den norske Opera og Ballett.

Dette medlem mener at det er viktig at mediene og offentligheten respekterer og dyrker ytringsfriheten. Den er en grunnleggende verdi og helt fundamental for vårt demokrati.

Et løft for frivilligheten

Frivillighet er en viktig drivkraft i vårt samfunn. Kulturaktiviteter spesielt rettet mot barn, unge, frivillige lag og organisasjoner som for eksempel idrett og musikk, er viktige bærebjelker i norsk kulturliv. De er breddeaktiviteter.

Mange vet ikke at regjeringen har halvert skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner, som vil kunne føre til et inntektstap på 400 mill. kroner årlig. I tillegg ble gaveforsterkningsordningen kuttet. MVA-kompensasjonen er enda ikke regelstyrt. Alt i alt ønsker den rødgrønne regjeringen at frivilligheten skal bli enda mer avhengig av det offentlige.

Gode rammevilkår for frivillige lag- og organisasjoner over hele landet er en viktig politisk målsetting for å støtte opp om dugnadsånden og engasjementet i det norske folk. Dette medlem ønsker derfor at momskompensasjonen skal bli regelstyrt.

Dette medlem mener det er et nasjonalt viktig ansvar å ta vare på vår historie og kulturarv, og sikre den for kommende generasjoner. Derfor er det viktig å bevare skuter og skip, som utgjør vår stolte maritime arv, med godt fartøyvern.

Kutt i bevilgninger til NRK

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. Pressen må være fri fra økonomiske bidrag fra staten, derfor foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett kutt i pressestøtten til aviser. Dette medlem mener at NRK og de såkalt meningsbærende avisene ikke bør finansieres av skattebetalerne. De bør forholde seg til den samme konkurransesituasjonen som andre mediehus. NRK koster neste år skattebetalerne 7 200 mill. kroner. Det er mer enn inntektene til de 10 største avisene i landet, mer enn staten bruker på å drive hele kriminalomsorgen eller mer enn hva det koster å drive hele Sandnes kommune gjennom et helt år. Dette medlem mener staten skal selge NRK, men likevel ivareta samfunnsfunksjoner som nyhetsformidling og beredskap. Dette medlem mener det vil være mulig å selge NRK i løpet av 2024. Derfor foreslår dette medlem å spare skattebetalerne for 3 mrd. kroner neste år. Salg av bygningsmasse og eiendommer kan i tillegg innbringe store beløp.

4.5.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kultur og frivillighet er limet i samfunnet, og at det er et mål å øke deltagelse og sikre trygge rammer. Derfor foreslår partiet en rekke nyskapende og nye tiltak i alternativt statsbudsjett for 2024, i tillegg til å videreføre kulturpolitikk som vi vet virker. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å styrke ordninger som sikrer armlengdes avstand, og at tiltak som momskompensasjonsordningen og andre generelle ordninger sikrer en god kulturpolitikk i hele landet.

Kultur i hele landet

Et rikt og mangfoldig kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at vi støtter dem som lager og formidler kunst og kultur, og gjør kunst og kultur mer tilgjengelig der folk bor. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett en rekke tiltak for å sikre økt mulighet for å produser kunst og kultur, og tiltak for å sørge for å gjøre kunst og kultur tilgjengelig hele landet.

Norsk kulturfond har vært en suksesshistorie for kulturlivet, og har sikret midler til skapende og utøvende kunstnere basert på kunstnerisk kvalitet. Armlengdes avstand i kulturfeltet er avgjørende. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti å styrke Kulturfondet. Regionale kulturfond kan på samme vis tilby en satsing lokalt, og en innføring av slike har vært varslet lenge, og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett at det for 2024 settes av midler til en innfasing.

SKUDA og Musikeralliansen er viktige tilskudd for å sikre utøvende kunstnere en bedre tilknytning til arbeidsmarkedet. SKUDA har gjennom flere år vist hvordan dette kan gjøres på en svært god måte, og det er nå på tide å opprette en tilsvarende satsing for utøvende musikere. Musikeralliansen har fått midler til å utrede en ordning, og gjennom forhandlingene mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti fikk de høsten 2023 midler til å etablere et tilbud. Det er derfor svært uheldig at regjeringen har valgt å foreslå et statsbudsjett der Musikeralliansen ikke videreføres.

Frivilligheten og idretten er blant fellesskapets grunnsteiner. Sosialistisk Venstreparti venter utålmodig på at full, regelstyrt momskompensasjon for både frivilligheten og idretten innføres. Det vil sikre forutsigbarhet og gode rammevilkår. Sosialistisk Venstreparti foreslår også flere grep for å sikre tilgang til kulturrom og under rammeområde 2 en større satsing på inkludering i idrett og fritidstilbud.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, der følgende økning foreslås:

Satsing	Mill. kroner
Kulturrom – økt tilskudd til lokaler for kultur i hele landet	40
Skuespiller- og dansealliansen	5
Musikeralliansen	10
Opprette regionale kulturfond	10
Styrke Norsk kulturfond	30

Språk, litteratur og lesing

Skal Norge fortsette å være en lesende befolkning, er det viktig å sørge for å styrke og utvide politikken for innkjøp og distribusjon av litteratur. Norge har en god innkjøpsordning for skjønnlitterære bøker, mens innkjøp av sakprosa og tegneserier ikke er tilstrekkelig prioritert. Innkjøpsordningen er også en god arena for å sikre litteratur ved landets skolebibliotek. Litteraturhusene er viktige for å spre engasjement og interesse for litteraturen, og trenger et løft. Disse er derfor prioritert.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, der følgende økning foreslås:

Satsing	Mill. kroner
Styrking av skolebibliotekene, gjennom innkjøpsordningen	25
Innkjøpsordningen sakprosa	15
Innkjøpsordningen tegneserier	2
Litteraturhusene	6
Utskriftstjenesten til punktskrift	0,4
Noregs Mållag	1

Medier og film

En sterk og uavhengig presse er viktigere enn på lenge. Pressestøtten trenger et nødvendig løft, og momsfritaket på elektroniske nyhetsmedier bør videreføres.

Både den nasjonale og den regionale filmpolitikken trenger tydelige løft, og derfor foreslås det å øke tilskuddet til filmfondet og de regionale filmfondene.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, der følgende økning foreslås:

Satsing	Mill. kroner
Økt mediestøtte	60
Tilskudd til lokalradioene	7
Nynorsk avissenter Førde	0,3
Pressestøtte samiske aviser	6
Pressestøtte Svalbardposten	2
Filmfondet	10
Regionale filmfond	15
Internasjonalt samisk Filminstitutt (ISFI)	8

Musikk, scenekunst, museer og visuell kunst

Norge har en rik og mangfoldig musikk- og scenekunst. Sosialistisk Venstreparti mener at dette er tiltak som først og fremst bør støttes gjennom ordninger der armlengdes avstand er ivaretatt. Den største økningen for dette feltet er derfor gjennom Kulturfondet. Likevel er det enkelte tiltak og prosjekter som er nevnt spesifikt med en økning for 2024.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, der følgende økning foreslås:

Satsing	Mill. kroner
Insentivordning ny norsk dramatikk	2,5
Søkbar pott til de store orkestrene for å benytte ny norsk musikk	1
Arktisk Filharmoni	12
Norsk Blåseensemble	3
Studio Actoris	2
Prosjektering Verftets utviding med Dikkedokken	10
Lyngheisenteret – naturrom Lygre	3
Levvel Kunstnartun	1
Verdensbro	1
Rosendal teater	2,1
Tigerstadsteateret Oslo	4
Vega scene	2,5
Landsdelsmusikerordninget regionale jazzensembler	3
Tegnspråkteatret Manu	2
Samovarteatret	1,5
Musikkteatret Elden	1
FolkOrg	0,5
Sjiraffen	2
Kloden	3
Regionale prosjektmidler for visuell kunst	10
KODE	10
Buskerudmuseum, øremerket Krøderbanen	5
Midt-Troms museum	2
Anders Svor-museet i Hornindal	2,5
RAM galleri	0,8
Nordenfjeldske kunstindustrimuseum	2
Valdresmusea	1
Stiftelsen Jan Baalsrud	2
Romsdalsmuseet	0,5
Norsk Skogfinsk Museum	2

Likestilling, deltagelse og mangfold

Likestillingskampen er langt fra i mål, og tempoet er altfor lavt. Det er avgjørende at det satses videre på tiltak for heltid, likelønn og likestilling i arbeidslivet og i kulturlivet. Dette medlem viser til at erfaringer så langt viser at likelønnsutfordringene kun kan løses i samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Partene må finne og bli enige om løsninger.

Diskriminering og rasisme er fortsatt en stor utfordring i samfunnet, og det må fortsatt sikres midler og tiltak for å sikre et tryggere og mer inkluderende samfunn.

Summen av satsinger for et mer inkludert og likestilt samfunn er å finne i en rekke av rammeområdene, der blant annet justis- og arbeids- og sosialfeltet er viktige områder. Her vises satsingene som ligger under rammeområde 3.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, der følgende økning foreslås:

Satsing	Mill. kroner
Safemuse – residenser for forfulgte og truede kunstnere	10
Tilskuddsorning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer	10
Likestillings- og mangfoldspott for kulturlivet, administrert av Balansekunst	3
Styrke bemanningen i Diskrimineringsnemda	5
Styrke Likestillingssentrene regionalt	5
Økt støtte til kvinneorganisasjonene	5
Kvinnelobbyen	1
LHBTI-tiltak og organisasjoner	5
Frivillighetstiltak, tiltak i handlingsplan for deltagelse	10

Kulturminner

Kulturminner har en stor betydning for våre historie og forståelse av oss selv. Å ta vare på kulturminnene er viktig for oss som samfunn.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, der følgende økning foreslås:

Satsing	Mill. kroner
Norsk kulturminnefond	7
Skoleskipet Sørlandet	5
Museet på Røros, vedlikehold	1

4.5.5 Hovedprioriteringer fra Venstre

En styrket kunstnerøkonomi

Komiteens medlem fra Venstre viser til at all kultur er ytringer. Et åpent og liberalt samfunn legger til rette for alle ytringsformer. Dette medlem vil ha sterke kulturinstitusjoner og et fritt kulturfelt som blomstrer. Det vil gi oss et mangfoldig kulturtilbud med mange forskjellige ytringer. Dette medlem mener at i dyrtiden er det ikke kultur det lønner seg å kutte i. Kultur er limet som holder oss sammen og som danner grunnlaget for et demokratisk og liberalt samfunn. I dyrtid og krisetid må vi hegne om kulturen og kunstnerne.

Dette medlem viser til at regjeringen gjentatte ganger har forfektet at det er viktig at kunstnere i større grad anerkjennes som arbeidstakere på linje med andre arbeidsfolk. Men ikke alle kunstnere kan, og mange ønsker heller ikke å være arbeidstakere. Kulturfeltet er preget av mange enkeltstående, frilansere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem mener at det er viktig for utviklingen av næringen at flere får muligheter til å skaffe seg stabil inntekt, for å sikre forutsigbarhet og sørge for at flere orker å stå lengre i kulturyrker.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å styrke bevilgningene til skuespiller- og dansealliansen (SKUDA), som sikrer dansere og skuespillere rettigheter og inntekter mellom eksterne tilsettingsforhold og oppdrag. Dette medlem foreslår også å bevilge midler til en Musikerallianse, etter modell fra SKUDA. Det bør i den forbindelse vurderes om også låtskrivere og komponister skal inkluderes i en slik allianse.

Bak etablering av slike allianser ligger en grunnleggende forståelse av at arbeidsmarkedet for dansere, skuespillere og musikere ikke fungerer på samme måte som for de fleste andre yrkesgrupper. Arbeidshverdagen kan være uforutsigbar og gi vekslende inntekter. Mange jobber i perioder svært mye og med flere prosjekter parallelt, mens de i andre perioder tar ekstra «brødjobber» for å få økonomien til å gå rundt.

Mange kunstnere lever i all hovedsak gjennom enkeltpersonforetak, og fakturerer for jobbene de utfører. Dette innebærer at de ikke får opptjent trygderettigheter. Selvstendig næringsdrivende kunstnere har anledning til å kjøpe tilleggsforsikring gjennom Nav, men ikke alle finner økonomisk rom til å skaffe seg denne tilleggsforsikringen, og ordningen fungerer heller ikke optimalt for de med kombinasjonsinntekter.

Alliansene styrker kunstnernes stilling på arbeidsmarkedet. Både i Norge og i Sverige har alliansene vist seg å være svært viktige under pandemien, også i åpningsfasen. Alliansene har bidratt til å forhindre kompetanseflukt fra scenekunstfeltet og sikret kulturlivet og kulturinstitusjoner fortsatt tilgang til kunstnere som leverer på høyeste nivå. I tillegg har ordningene minsket behovet for generelle arbeidsmarkeds- og sosiale tiltak.

Utvikling av kulturell og kreativ næring

Dette medlem viser til at kultursektoren har et stort potensial for utvikling. Også i dyrtid er det viktig å satse på utvikling av kulturell og kreativ næring, og å styrke eksporten av norsk kultur for å nå nye markeder. Det vil gi oss et nyskapende og bærekraftig kulturliv, og gi norske kulturaktører muligheten til å både gi og hente internasjonale impulser.

Mulighetene for vekst og verdiskaping er stor, men Norge ligger i dag bak andre sammenlignbare land, slik som Sverige. Norge bør ha som ambisjon å ta en større del av det globale markedet for kreativ næring. For å få til dette, må vi styrke vår innsats og sikre bedre tilrettelegging for vekst i denne næringen.

Dette medlem savner en mer ambisiøs satsingsvilje i regjeringens forslag til kulturbudsjett. Det er nødvendig å styrke organisasjoner som arbeider operativt gjennom prosjekter som er tilpasset de forskjellige bransjene sine behov for å legge til rette for internasjonal aktivitet og gjennombrudd. Eksempelvis har organisasjonene tilknyttet nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) en struktur som gjør dem til et effektivt virkemiddel for å tilrettelegge for og realisere internasjonale satsinger.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å styrke en rekke ordninger som legger til rette for profilering av Norge i utlandet. For å markere at det trengs en egen satsing på internasjonalisering og eksport, foreslås det opprettet en egen post hvor de reelle tilskuddsmottakerne er flyttet over.

Dette medlem viser til at filminsentivordningen skal bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge, for å fremme norsk kultur, historie og natur. Ordningen skal også bidra til økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen, stimulere til vekst, en bærekraftig filmnæring og økt internasjonalt samarbeid.

Dette medlem viser til at en evaluering av insentivordningen for film, utført av Oslo Economics i 2021, har undersøkt i hvilken grad ordningen har resultert i en økning i antall store internasjonale filmer og serier produsert i Norge, i hvilken grad ordningen bidrar til å styrke norsk filmnæring, og i hvilken grad ordningen bidrar til økonomisk aktivitet og økonomiske gevinster for Norge.

Dette medlem viser til at det i rapporten konkluderes med at insentivordningen har fungert etter sin hensikt på mange områder. Den har bidratt til å tiltrekke flere store internasjonale produksjoner til Norge, til å styrke næringen, og til å øke erfaring og kompetanse i norsk filmbransje. Ordningen har videre stimulert til økt økonomisk aktivitet, både i filmbransjen og i regionene hvor produksjonen foregår, og det virker som om store deler av landet drar nytte av produksjonene.

Videre sies det i rapporten at dersom insentivordningen for film styrkes ved å utvide rammen og gjøre den mer forutsigbar, er det grunn til å tro at antallet større internasjonale produksjoner i Norge vil øke. Hvis det er ønskelig å øke rammen, bør det gjøres stegvis for å sikre at kapasiteten i bransjen kan tilpasse seg den økte etterspørselen. Det er derimot ingenting som tyder på at bransjen ikke vil klare å ruste opp for et økt aktivitetsnivå på sikt. En stegvis økning i ramme vil også sørge for en bedre kontroll over ordningen.

Dette medlem viser videre til at det i en evaluering av filminsentivordningen, utført av Olsberg SPI i 2023, også anbefales en stegvis budsjettopptrapping over flere år, med mål om å på sikt fjerne søknadsfristene og gjøre ordningen regelstyrt. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningene til filminsentivordningen betraktelig, som et første skritt mot å gjøre ordningen regelstyrt.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett også foreslår å styrke Norsk publikumsutvikling. Dette er et eksempel på et viktig tiltak som kan være med å gi kreativ næring et nødvendig løft, gjennom å øke kunnskapen om publikum i kulturlivet og for å nå ulike publikumsgrupper, med mål om å øke egeninntjeningen. Norsk publikumsutvikling har i løpet av de siste årene utviklet NPU Monitor, et nasjonalt analyseverktøy som vil bidra til å styrke kulturinstitusjoner økonomisk i gjenoppbyggingen etter pandemien, og i den omstillingen de står foran, som følge av dyrtid og krisetid.

Likestilling, språk og tilgjengelighet

Dette medlem mener at alle mennesker har rett til å velge hvordan de vil leve livet sitt. Venstre vil ha et samfunn som sikrer at alle mennesker opplever trygghet, like muligheter og frihet til å bestemme over eget liv og egen kropp, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion og kjønnsidentitet. Dette medlem ønsker å understreke at det målrettede angrepet mot skeive i Oslo 25. juni 2022 viser at et slikt samfunn ikke er noe vi kan ta for gitt, men er noe vi må fortsette å kjempe for hver eneste dag.

Dette medlem viser til at samfunnet er preget av sterke normer og strukturer som fører til skjevfordeling av makt og ulike forutsetninger. Dette medlem viser til at det kreves en kontinuerlig innsats for å hindre diskriminering og seksuell trakassering. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningene til Sekretariatet for diskrimineringsnemnda, med mål om å redusere saksbehandlingstiden.

Dette medlem viser til at Venstre og regjeringen Solberg under forrige regjeringsperiode la fram forslag til ny språklov. Formålet med språkloven er å gi norsk språk lovfestet status og sterkere vern. Loven definerer også status for samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk. Språkloven trådte i kraft 1. januar 2022.

Dette medlem mener at det uheldig at den delen av kulturbudsjettet som går til nynorsk har gått ned over tid. For å styrke nynorsk som det minst brukte norske skriftspråket, er det nødvendig med et nynorskløft. Det er særlig behov for å styrke kulturtilbudet til barn og unge, gjennom produksjon av nynorsk litteratur og målrettede tiltak for å gjøre nynorsk mer synlig og tilgjengelig i områder der nynorskbruken er svekket. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å styrke en rekke nynorske språk- og kulturinstitusjoner.

Dette medlem viser til at Venstre og regjeringen Solberg sørget for å gi norsk tegnspråk status som det nasjonale tegnspråket i språkloven. Med dette ønsket regjeringen Solberg å verne og fremme norsk tegnspråk som kulturbærer og som del av det språklige mangfoldet.

Dette medlem viser i den forbindelse til Prop. 108 L (2019–2020), hvor det står at det er:

«viktig å syte for at teiknspråklege får møte og bruke språket sitt på så mange arenaer som råd. Særleg viktig er det å skape teiknspråklege arenaer der det ikkje blir bruka teiknspråktolk, men der all kommunikasjon skjer på teiknspråk. Dette vil føre til at norsk teiknspråk verkeleg blir fremja, og bidra til å inkludere teiknspråklege på deira eigne premissar. Ei utfordring i denne samanhengen er at teiknspråklege bur spreidd ut over heile landet. Det må derfor vere et mål at det skal finnast sterke teiknspråkarenaer i alle regionane i landet.»

Dette medlem ønsker å understreke at hørselstekniske hjelpemidler alene ikke er nok for døve og hørselshemmede. Får barn tilgang til tegnspråk, kan det motvirke negative konsekvenser for både kognitiv utvikling og utvikling av sosial kompetanse. Dette medlem viser til at Venstres alternative statsbudsjett har flere tiltak for å styrke posisjonen til norsk tegnspråk, samt å gjøre kultur mer tilgjengelig for døve og hørselshemmede.

Dette medlem viser til at det språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse for landet. Dette medlem mener at det er viktig å bevare og videreutvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv som en del av Norges felles kulturarv.

Dette medlem viser til Sannhets- og forsoningskommisjonen, som redegjør for hvordan fornorskningen har bidratt til at nasjonale minoriteter og urfolk har fått reduserte muligheter til å utvikle sitt kulturliv og sine kunst- og kulturuttrykk. Kvenske og samiske kulturuttrykk ble frem til 1970-tallet usynliggjort i kulturoffentligheten. Deres kultur ble ikke inkludert i Norges kulturfellesskap, men skrevet ut som det fremmede, «de andre». Denne prosessen førte til at minoritetenes kulturuttrykk ble marginalisert og mye av gruppenes egenart ble svekket og i noen tilfeller tapt.

Dette medlem viser til at kunst- og kulturuttrykk bidrar til at mennesker får bekreftelse på det egenerfarte, og skaper rom for transformasjon og bearbeiding av egne erfaringer, følelser, lengsler og behov, som kan være viktig i forsoningsprosesser. Dette medlem viser videre til at fravær av urfolks og nasjonale minoriteters kunst- og kulturuttrykk har medført at de ikke har hatt samme mulighet til å få livserfaringer, som sorg, smerte og tapsopplevelser, bekreftet, språkliggjort og bearbeidet.

Dette medlem viser til at Sannhets- og forsoningskommisjonens materiale viser at samiske filmer og serier har en stor betydning for styrking av samisk identitet. På den ene siden har filmproduksjoner skapt persongalleri med erfaringshorisonter som mange med samisk bakgrunn kan identifisere seg med. På den andre siden har de gitt innblikk i den samiske kulturen til andre og økt kunnskap om samiske forhold hos majoritetsbefolkningen. Samiske filmskapere har i sine produksjoner har behandlet konflikter mellom den samiske befolkningen og storsamfunnet, og rettet søkelyset mot diskriminering og fordommer mot samer.

Dette medlem viser videre til at den internasjonale tendensen til økt mangfold i filmer har gjort samiske historier attraktive for filmproduksjoner både i Norden og internasjonalt. Sammenlignet med antall spillefilmer og serier som har blitt produsert siden 1970-tallet, har de siste årene vist en positiv utvikling.

Dette medlem viser til at Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI) ble etablert i 2007 og er lokalisert i Kautokeino. I 2014 ble instituttet anerkjent som et internasjonalt samisk filminstitutt. Siden etableringen har instituttet jobbet målrettet for å støtte samiske filmskapere til utvikling og produksjon av film og TV-drama. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningene til Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI).

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningene til kunstnerkollektivet Dáiddadállu. Dáiddadállu er et unikt samisk kunstnerkollektiv som ble etablert i Guovdageaidnu/Kautokeino, Sápmi i 2014. Kunstnerne på Dáiddadállu innehar spisskompetanse på hvert sitt felt og representerer til sammen fag som visuell samtidskunst, foto, film, TV-produksjon, grafisk design, forfatterskap, musikk, koreografi, interiørdesign, skuespill, joik og musikk. Alle Dáiddadállu-medlemmene har tilknytning til Guovdageaidnu/Kautokeino, men reiser og jobber med prosjekter i hele verden.

4.6 Kap. 300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative statsbudsjett med 3,8 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.6.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

4.6.3 Post 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 4 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjetter.

4.6.4 Post 79 Til disposisjon

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Jan Baalsrud-stiftelsen. Flertallet foreslår derfor at kap. 300 post 79 økes med 1 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er positivt innstilt til samlokaliseringen av Rogaland Teater og Museum Stavanger (MUST), også omtalt som «Akropolisvisjonen», nå «Kulturhøyden Stavanger», som omtalt i Stavanger kommunes kommunedelplan for kunst og kultur 2018–2025 og i komiteens innstilling til ny museumsmelding Meld. St. 23 (2020–2021). Nye teater- og museumsbygg gir publikum scenekunst, kultur og kunnskap som innbyr til opplevelser, innsikt og refleksjon. Samspill mellom vern, gjenbruk og nybygg ivaretar områdets kulturhistoriske identitet, og skaper attraktive uteområder mellom kulturinstitusjonene. Stavanger kommune har en pådriverrolle i utredningen av Akropolisvisjonen for å få til nyskapende samarbeid mellom museum og teater i eksisterende område. Disse medlemmer viser til at både Rogaland Teater og Museum Stavanger har prekære behov for sin bygningsmasse. Dagens bygninger har store begrensninger og gir utfordringer for dagens drift særlig når det gjelder den kunstneriske og kulturelle produksjonen, publikumsfasiliteter, arbeidsforhold, store vedlikeholdsetterslep og tilfredsstillelse av dagens krav til miljø, klima og sikkerhet. Visjonen skal realiseres i tett samarbeid med MUST og Rogaland Teater.

Disse medlemmer ser behovet som Rogaland Teater og Stavanger museum har for å få endelig klarlagt muligheten for å bevare, utvikle og bygge ut de viktige kulturhistoriske bygningene på nåværende tomter og nærliggende tomter. Både Rogaland Teater og Museum Stavanger har søkt om prosjektstøtte til å holde fremdrift i prosjektet. Regjeringen sitt forslag dekker ikke dette behovet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er tilfredse med at Høyre og Venstre også er positive til det som også omtales som «Akropolisvisjonen», og som nå har fått prosjektnavnet «Kulturhøyden Stavanger» og omhandler fornying av Rogaland Teater og Stavanger museum på Kannikhøyden i Stavanger. Flertallet viser til at regjeringen i statsbudsjett 2024 har satt av 2 mill. kroner til Stavanger kommune, øremerket arbeidet med prosjekteringen av Kulturhøyden Stavanger under kap. 300 post 79.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 1 mill. kroner for å ivareta behovet for fremdrift i prosjektet.

4.7 Kap. 3300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.7.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.8 Kap. 315 Frivillighetsformål

4.8.1 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.8.2 Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.8.3 Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at flere organisasjoner nå tar kontakt etter at de har fått avslag på klagebehandlingen etter at de ikke lenger har blitt innvilget merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner, i motsetning til tidligere års søknader. Flere sosiale aktører har mottatt denne kompensasjonen i alle år siden 2011, men fikk avslag på søknad og klage for regnskapsåret 2021. Begrunnelsen for avslag er at aktørenes virksomhet kommer «offentlige oppgaver til gode». Dette skyldes trolig endringer av forskriften, eller tolkingene av disse endringene.

Disse medlemmer mener dette er noe som må rettes opp, og regjeringen bes endre regelverket for merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner, for eksempel tilsvarende regelverket for pengespilloven. Videre må man sørge for et enkelt regelverk, som sikrer forutsigbar og rettferdig finansiering til både små og store organisasjoner innen ideell og frivillig sektor.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Regjeringen bes vurdere justeringer i forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner for å sikre at flere humanitære organisasjoner igjen kan inkluderes som søknadsberettiget i ordningen. Konkret må det sees på ordlyden om at det ikke gis kompensasjon til virksomhet som kommer ‘offentlige oppgaver til gode’, jf. forskriften § 3 tredje ledd, bokstav f, og videre at det ikke gis kompensasjon til virksomhet som det offentlige kan ‘påvirke eller legge føringer for’, jf. § 3 tredje ledd, bokstav e.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til formålet med momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er å fremme frivillig aktivitet, og at ordningen skal kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Flertallet viser til at full momskompensasjon har vært frivilligheten- og idrettens viktigste krav i en årrekke og at denne regjeringen for tredje år på rad sørger for å gi full momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Flertallet viser til at regjeringen Solberg i sitt siste budsjett kuttet 50 mill. kroner i ordningen. Flertallet viser videre til nysalderingen av 2023-budsjettet der bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner økes med 430 mill. kroner. Det betyr at rammene for ordningen har økt med nær 750 mill. kroner sammenlignet med regjeringen Solbergs siste budsjettforslag.

Flertallet viser til at regjeringen Solberg endret forskriften for merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner i 2019 med begrunnelse at det aldri hadde vært intensjonen at momskompensasjon skulle komme det offentlige til gode. Regelverket ble da strammet inn og det ble gjort endringer i beregningsmodellen i samarbeid med frivillig sektor. Flertallet registrerer at daværende regjeringspartier Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, som gjennomførte endringen, nå advarer mot konsekvensene den fikk. Flertallet forventer at regjeringen følger med på utviklingen og fortløpende vurderer om det er behov for endringer i forskriften, for å sikre at momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner fungerer etter formål.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til at endringen i forskriften som det vises til i merknaden fra representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, handler om en justering og en presisering i forskriften, slik både tidligere statsråd Anette Trettebergstuen opplyser om i sitt svar av 14. juni 2023 på spørsmål fra stortingsrepresentant Ingunn Foss, og som statsråd Lubna Boby Jaffrey opplyser om i sitt svar av 10. august 2023 på spørsmål fra stortingsrepresentant Tage Pettersen. Det hender at endringer både i lover og forskrifter, og også justeringer og presiseringer, kan få utilsiktede konsekvenser, og det er først i nyere tid at det har blitt tydelig at det også skjedde denne gangen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser som nevnt til at Høyre har stilt spørsmål om dette ved flere anledninger, og mener at det allerede nå er åpenbart at det bør vurderes å gjøres endringer slik det også foreslås her. Dette er et arbeid som bør startes så snart som mulig.

4.8.4 Post 71 Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.8.5 Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at det har oppstått en skjevfordeling mellom studieforbundene som mottar støtte fra hhv. Kunnskapsdepartementet (KD) og Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD). Studieforbundene har fått ulike økonomiske rammevilkår avhengig av hvilket departement det enkelte studieforbundet får tilskudd fra. I 2022 var tilskuddet om lag 40 kroner høyere pr. time fra KD enn fra KUD, selv om det i stor grad tilbys samme type kurs f.eks. musikk og samspill, teater, håndverk, organisasjon og ledelse, jakt og friluftsliv eller førstehjelp.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ber regjeringen vurdere å fremme en opptrappingsplan som harmoniserer de økonomiske rammevilkårene til studieforbundene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil fremheve at dette tilskuddet er viktig for å sikre kompetanse og opplæringstilbud der folk bor. Flertallet viser til at regjeringen Solberg i statsbudsjettet 2021 valgte å overføre 10 av 14 studieforbund til Kultur- og likestillingsdepartementet sitt budsjett. Det ble samtidig varslet en evaluering av ordningen innen fem år. Flertallet viser til at denne regjeringen fra budsjettet 2024 har foreslått å overføre deler av tilskuddet til studieforbundene fra spillemidlene til statsbudsjettet, slik at studieforbundene som nå sorterer under Kultur- og likestillingsdepartementet i sin helhet finansieres via statsbudsjettet. Flertallet viser til at en evaluering av endringen regjeringen Solbergs gjennomførte er varslet, og er glad for at Høyre nå anerkjenner det som disse partiene allerede i 2021 var bekymret for. Flertallet viser til at det i evalueringen vil være naturlig å undersøke ulike effekter av delingen og viser til at KUD og KD vil igangsette evalueringen i 2024 med sikte på ferdigstillelse høsten 2025.

4.8.6 Post 75

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.8.7 Post 78 Frivillighetstiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at regjeringen blant annet prioriterer 758 mill. kroner i 2024 til tilskuddsordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge under Barne- og familiedepartementets budsjett, kap. 846 post 61. Ordningen er blitt betydelig styrket i 2022 og 2023, og flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen ytterligere med 50 mill. kroner i 2024. Flertallet viser til at midlene skal benyttes til å dekke kostnader forbundet med deltakelse i fritidsaktiviteter og at økningen prioriteres til ordningen med fritidskasser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at kap. 846 post 61 ble opprettet i 2016 av regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser videre til svar på spørsmål 476 fra finanskomiteen ved Høyres fraksjon av 17. oktober 2023 der departementet skriver at det

«… i 2024 foreslås det å bevilge 708,3 mill. kroner til Tilskudd til inkludering av barn og unge. Av disse vil 378,9 mill. kroner tildeles pågående prosjekter som fikk tilsagn som flerårig tilskudd, med forbehold om Stortingets samtykke, i 2022 og 2023. 329,4 mill. kroner er til fordeling til nye prosjekter.»

Disse medlemmer påpeker derfor at den reelle summen som er tilgjengelig i 2024 for nye prosjekter for inkludering av barn og unge er langt lavere enn 758 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at behovet for mathjelp har blitt større enn noensinne under dagens regjering. Disse medlemmer vil påpeke at det er regjeringens oppgave, og ikke frivilligheten, og sørge for at ingen sulter i Norge. Også barnefamilier har behov for mat fra frivillige organisasjoner. Matsentralen Norge er en paraplyorganisasjon for de åtte matsentralene i Norge. Allerede i august i år hadde Matsentralene rundt om landet delt ut over 1 000 tonn mat, noe som tilsvarer 2,1 millioner måltider. Matsentralen har gjennomført en undersøkelse blant sine organisasjoner og funnet ut at rundt 115 000 mennesker i Norge har behov for mathjelphjelp.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke og øremerke tilskuddet til Matsentralen Norge med 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det er foreslått en bevilgning til formålet matsentraler.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det er foreslått 30 mill. kroner ekstra på kap. 1138 post 70 (LMD).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Matsentralene finansieres over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Matsentralene over kap. 1138, post 70 med 10,4 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett satte av 10 mill. kroner på posten for å følge opp regjeringens varslede handlingsplan for å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter som skal legges frem før sommeren 2024. Disse medlemmer viser til at flere enn før står utenfor fritidsaktiviteter, og at det haster å sikre at flere kan delta i fritidsaktiviteter. På denne bakgrunn viser disse medlemmer til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å omdisponere midlene satt av til å følge opp regjeringens handlingsplan, slik at midlene kan bli tilgjengelig allerede fra starten av året og dermed sørge for at enda flere barn og unge får deltatt i fritidsaktiviteter. Disse midlene, med et tillegg på ytterligere 5 mill. kroner, legges inn for å styrke inkludering av barn og unge under Barne- og familiedepartementets budsjett, kap. 846 post 61.

Komiteens medlemmer fra Høyre. Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringens Hurdalsplattform, hvor det står at regjeringen ønsker en sterkere frivillig sektor som står på egne bein. Dersom frivilligheten også skal stå på egne bein, og ikke bare være avhengig av offentlige tilskudd, bør det også legges til rette for at organisasjonene kan lykkes i sitt inntektsbringende arbeid. Regjeringen har dessverre halvert skattefradraget for gaver til frivilligheten, selv om frivilligheten selv har påpekt at dette skattefradraget har fungert godt i deres arbeid. Frivilligheten selv har anslått at halveringen vil kunne føre til et inntektstap for frivilligheten på 400 mill. kroner, for hvert eneste år.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilken effekt en utvidelse av grensen for skattefradraget, for eksempel en dobling, vil ha for de uavhengige inntektene til frivillige lag og organisasjoner.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i statsbudsjett 2022 reduserte grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 50 000 kroner til 25 000 kroner. Senkningen av fradragssatsen traff 8 pst. av gavene som ble gitt til frivillige organisasjoner. Flertallet viser til Frivillighetsbarometeret for 2022 som viser at frivilligheten melder om positiv endring i inntekter fra gaver fra 2021 til 2022. Flertallet viser også til tall fra Skatteetaten som viser at samlet gavebeløp har økt fra 5,1 mrd. kroner i 2021 til 5,5 mrd. kroner i 2022.

4.8.8 Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.8.9 Post 86 Idrettstiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.9 Kap. 320 Norsk kulturråd

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 10,534 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.9.2 Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.9.3 Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til å styrke innkjøpsordningen for tegneserier. Flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 55 økes med 2 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet er glade for at det er foreslått midler til etablering av en ny ordning for etablerte scenekunstgrupper fra 2024. Flertallet støtter forslaget om at ordningen legges til Kulturrådet for å sikre armlengde avstand.

Flertallet understreker viktigheten av at ordningen kommer raskt på plass og viser til at en forskriftsfesting vil bety at ordningen utsettes og ikke vil være operativ før i 2025. Flertallet er opptatt av at ordningen kommer raskt på plass og at denne skal være treffsikker. Flertallet har forventning til at Kulturrådet, i utformingen av kriterier og rapporteringskrav for ordningen, må vektlegge at det er stor variasjon i driften til de etablerte kompaniene, og vurdere behovet for vurderingskriterier som i tillegg til kunstnerisk kvalitet ivaretar posisjon i bransjen, langsiktige avtaler, aktivitet i inn- og utland, drift og profesjonalitet. I denne forbindelse forutsetter flertallet at Kulturrådet også tar en særskilt vurdering av kompetansebehov som vil være nødvendig i fagutvalget som skal vurdere søknadene, for å sikre en ordning som treffer godt og nettopp gir den forutsigbarhet og langsiktighet som er målsetning.

Flertallet støtter videre forslaget om at tilskuddene til Jo Strømgren kompani og Verdensteatret, som i dag mottar midler over kap. 320 post 75, overføres til den nye ordningen. Flertallet viser samtidig til at denne endringen bidrar til stor usikkerhet for de to kompaniene som til nå har hatt fast bevilgning. Ettersom ordningen for etablerte scenekunstgrupper fortsatt er under utvikling, skaper dette stor usikkerhet for Jo Strømgren kompani og Verdensteatret, som ikke lenger har forutsigbarhet for sin aktivitet i 2024. Flertallet viser til at det ikke har vært intensjon å skape usikkerhet for disse to kompaniene. For å bidra til forutsigbarhet for Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret vil flertallet videreføre deres tilskudd på kap. 320 post 75 også i 2024. Dette innebærer at overføring av bevilgningen til kap. 320 post 55 for de to gruppene først skal skje med virkning fra 2025. Flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 55 reduseres med 6,6 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 320 post 75.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er gledelig at regjeringen endelig realiserer den etterlengtede ordningen for etablerte kunstneriske virksomheter på scenekunstfeltet. Disse medlemmer støtter øremerkingen på 26 mill. kroner til danse- og scenekunsten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at denne bevilgningen derfor skjermes i forhold til det totale kuttet på posten i Høyres alternative budsjett. Det er en betydelig økonomisk og kulturpolitisk satsning, og vil bidra til et mindre press på produksjons- og distribusjonsvilkårene for den frie danse- og scenekunsten.

Disse medlemmer viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 53,150 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ber Kultur- og likestillingsdepartementet utarbeide en forskrift eller retningslinjer for etableringen av ordningen for de etablerte kompaniene, i dialog med etablerte scenekunstnere og kompanier. Forskriften må ta hensyn til behovene som kompaniene har fremmet om langvarig finansiering. Det er viktig at det blir en god bransjefaglig inkludering i arbeidet med utformingen av denne ordningen som sikrer det driftsmessige i like stor grad som det kunstfaglige nivået.

Disse medlemmer viser til at kompaniene Jo Strømgren Kompani og Verdensteateret nå er foreslått flyttet fra kap. 320 post 75 til post 55 Norsk kulturfond. Disse to kompaniene bør blir værende på kap. 320 post 75, da den nye ordningen på kap. 320 post 55 tidligst vil være klar sommeren 2024. Videre kan de søke på lik linje med andre kunstneriske virksomheter for finansiering fra 2025.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.9.4 Post 71 Statsstipend

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.9.5 Post 72 Kunstnerstipend m.m.kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 35 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.9.6 Post 73 Garantiinntekter og langvarige stipend,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 13,2 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.9.7 Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Leveld Kunstnartun. Flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 74 økes med 1 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at 76 pst. av alle mellom 9 og 18 år spiller spill, dataspill, Playstation, mobil, nettbrett eller lignende, ifølge Barn og medier 2022. Mer enn 1,5 millioner nordmenn spiller minst én gang om dagen. Disse medlemmer mener at den digitale spillkulturen må få den anerkjennelsen, støtten og statusen den fortjener. Disse medlemmer viser til at, i tillegg til å være en fantastisk fritidsaktivitet og en stor sport, kommer også kompetanser opparbeidet gjennom dataspilling næringslivet, forsvaret og andre aktører til gode. Forskning viser blant annet at jenter som spiller dataspill har tre ganger større sannsynlighet for å velge utdannelse innen realfag. Dataspill gir kompetanse som allerede er etterspurt i arbeidslivet og kommer til å være etterspurt i fremtidens arbeidsmarked. Dette handler om kompetanse innenfor samarbeid og kommunikasjon, strategisk tenking, problemløsning, analyse og gode språkkunnskaper.

Disse medlemmer merker seg at norsk e-sport er i stor vekst. Det stiftes stadig nye lag og foreninger, både innen den profesjonelle e-sporten og bredde e-sporten. Som et ungt sportsfelt er det også svakere organisering enn sammenlignbare sporter. Disse medlemmer er kjent med at det pågår flere diskusjoner om hvilke lag som skal være organisert hvor, og hvilken tilknytning de ulike organisasjonene skal ha til eksempelvis den etablerte idretten. Av den grunn mener Disse medlemmer det er riktig å vise støtte til det pågående arbeidet til Norges E-sportforbund, for å sikre stabil drift av organisasjonen. Det må være et mål om at en slik, i første omgang, engangsbevilgning, kan gi den stabiliteten som trengs på driftssiden, slik at organisasjonen kan bruke ressurser på å gjøre de nødvendige avklaringene og stake ut en retning videre.

Disse medlemmer viser til innspill fra Aktive Gamere ressurs- og kompetansesenter. Der vises det til at det i Vestland er utviklet konseptet Aktive Gamere på tvers av en rekke store aktører. Disse aktørene inkluderer Vestland fylkeskommune, Vestlandet E-sport, Helse Bergen, Vestland idrettskrets, Olympiatoppen Vest, Sportsklubben Brann, Bergen kommune, Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet, samt aktører som Norges E-sportforbund, E-sport Alliansen. Initiativet har mål om å bli et kompetansesenter for dataspill og e-sport av nasjonal betydning. Gjennom dette senteret vil de systematisere og videreutvikle de positive samarbeidsforbindelsene, den faglige bredden og verdiene som ligger til grunn. Formålet er å styrke kunnskapen og kompetansen blant kommuner, organisasjoner, idrettslag og klubber, og samtidig legge til rette for trygge og gode tilbud for barn og unge over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å styrke organisasjoner som bidrar til å skape en inkluderende og god dataspillkultur med 2 mill. kroner. Disse medlemmer vil øremerke 250 000 kroner til Spillhuset Bergen, 600 000 kroner til E-sportalliansen, 600 000 kroner til Norges E-sportforbund og 550 000 kroner til Aktive Gamere.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 1 mill. kroner på denne posten, til Norges E-sportforbund.

Dette medlem mener dette er et viktig initiativ som tar en viktig interesse for barn, unge og voksne på alvor. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 1 mill. kroner på denne posten, til Aktive Gamere.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stolpejakten som er et gratis lavterskeltilbud som retter seg mot hele Norges befolkning, ung og gammel, funksjonshemmet og frisk, ressurssvak og ressurssterk. Dette er kanskje et av de mest effektive ikke-offentlige enkelttiltaket for folkehelsen i Norge, og som sådan nevnt som eksempel i Aktive liv - Statens handlingsplan for fysisk aktiviteter 2020–2029. Stolpejakten har også et betydelig kulturelt bidrag ved at befolkningen føres ut i lokalmiljøer de ellers sjelden er og at brukerne i stadig større grad også oppsøker steder utenfor sitt lokalmiljø. Tilbudet brukes også til informasjonsformidling, f.eks. ved at informasjon om stedet hvor stolpen står som kommer opp på telefonen når QR-koden avleses. 27-30 pst. av registrerte brukere er under 20 år. Stolpejakten vokser stadig og har ambisjoner om å øke antall arrangører fra 160 i år til 180 neste år. Da vil nær 200 kommuner ha Stolpejakt. Uteskoleprosjektet til Stolpejakten går meget bra, og det satses på at ca. 80 skoler skal kunne bruke tilbudet neste år. I en nylig gjennomført landsomfattende brukerundersøkelse utført av Norstat viser at hele 71 pst. av Norges befolkning over 15 år er kjent med Stolpejakten. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å støtte Stolpejakten med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at med en forventet strammere budsjettvirkelighet for frivilligheten i årene som kommer, blir det enda viktigere enn før med tiltak som hjelper organisasjonene med å få mest mulig ut av tilgjengelige midler. Prosperastiftelsen, med mer enn 1 300 konsulenter over hele landet, kan være en del av svaret på denne utfordringen med sitt program for kompetansebasert frivillighet. Disse medlemmer vil peke på at et slikt program basert på frivillighet der det gamle dugnadsfenomenet kobles med kompetanse vil være et godt bidrag til å hjelpe organisasjonene til å lykkes enda bedre. Internasjonalt omtales denne formen for frivillig arbeid gjerne som pro bono. Kompetansebasert frivillighet vil være et svært viktig verktøy for frivilligheten i fremtiden. Mange lag og organisasjoner opplever det som stadig vanskeligere å hente midler, drifte effektivt og i tråd lovpålagte rammevilkår. Det vil også være behov for nytenking og utvikling av organisasjonene. Gjennom prosjekter med pro bonokonsulenter som bruker av sin fritid til å gi eksperthjelp innenfor økonomisk rådgivning, finansiering, markedsføring, organisasjonsutvikling, evaluering, juss, HR, IT osv., får frivilligheten, helt gratis, tilgang på sårt tiltrengte tjenester.

Disse medlemmer viser til Innst. 14 S (2020–2021) hvor et samlet storting pekte nettopp på at frivillige organisasjoner ikke bare har behov for finansiering, men også tilgang på riktig kompetanse. Et samlet Storting løftet derfor frem viktigheten av å styrke kompetansebasert frivillighet og aktører som Prosperastiftelsen, gjennom å kunne gi tilskudd i offentlige søkbare ordninger. Komiteen mente regjeringen måtte vurdere at denne type kompetansebasert frivillighet kan falle inn under søkbare tilskuddsordninger fra det offentlige. Til tross for flere initiativ fra Stortinget foreligger det fremdeles ingen slik tilskuddsordning. Disse medlemmer mener at det er på høy tid at det kommer på plass en fast søknadsbasert tilskuddsordning for kompetansebasert frivillighet, og mener at regjeringen bør vurdere å få dette på plass så snart som mulig.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) er en sentral del av infrastrukturen i scenekunstfeltet. SKUDA har vært med å bedre situasjonen for skuespillere og dansere i periodene mellom deres midlertidige ansettelser og oppdrag, og dermed sikre muligheten for at disse kunstnerne kan utvikle bærekraftige kunstneriske karrierer. Særlig har årene med pandemi vist at ordningen har fungert som et viktig sikkerhetsnett for mange dansere og skuespillere.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er behov for å styrke ordningen slik at det gis rom for å ansette nye dansere og skuespillere, styrke arbeidet med mangfold, og nødvendige investeringer for å effektivisere driften. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem viser til de gode erfaringene med SKUDA for å gi skuespillere og dansere forutsigbarhet mellom oppdrag. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner på denne posten til en egen Musikerallianse. Det vises videre til at CREO allerede i mai 2022 overleverte en utredning for hvordan en slik allianse kunne settes opp. Dette medlem er kritisk til at regjeringen i sitt forslag ikke foreslår å videreføre satsingen fra budsjettavtalen mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti for budsjettåret 2023. En Musikerallianse vil gjøre det mulig for flere musikere å kunne leve av sitt yrke. I forbindelse med opprettelsen mener dette medlem at det bør vurderes hvorvidt man også kan inkludere komponister og låtskrivere i denne alliansen.

Dette medlem mener det er viktig at det arbeides for å styrke publikumsgrunnlaget til aktørene på kulturfeltet. Her har Norsk Publikumsutvikling (NPU) en sentral rolle. Særlig gjennom sitt arbeid med et nasjonalt analyseverktøy som styrker institusjonene på statsbudsjettet, NPU Monitor. Dette er viktig for den omstillingen feltet står foran som følge av den pågående internasjonale usikkerheten. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås at organisasjonene Danse- og teatersentrum, Music Norway, Office for Contemporary Art Norway, Norwegian Crafts og NORLA flyttes fra kap. 320 post 74 til en egen post for Internasjonalisering og eksport, kap. 320 post 76.

4.9.8 Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Samovarteateret. Flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 75 økes med 1,5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Tegnspråkteateret Manu. Flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 75 økes med 2 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Rosendal Teater. Flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 75 økes med 2,1 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til merknad under kap. 320 post 55. Flertallet foreslår at kap. 320 post 55 reduseres med 6,6 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 320 post 75.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at både litteraturhusene og litteraturfestivalene har dokumentert at de taper flere millioner årlig på at gaveforsterkningsordningen er avviklet. Regjeringen har også gått bort fra tidligere løfte om at mange av de som tok imot gaveforsterking ville komme bedre ut med en regjering ledet av Arbeiderpartiet, og at de skulle finne løsninger for dem som hadde gjort seg avhengige av gaveforsterkningen. Disse medlemmer viser til at dette er et løfte som er gjentatt av regjeringen en rekke ganger, blant annet av statsråd Anette Trettebergstuen i Aftenposten 30. august 2021 (gjengitt i Klassekampen så sent som 6. januar 2023). Disse medlemmer vil peke på at kombinasjonen av at midler faller bort i statsbudsjettet, og at en har avviklet gaveforsterkingsordningen, gjør situasjonen dobbelt vanskelig for litteraturhus. Dette er også tilfelle for en lang rekke andre institusjoner som er avhengig av private gaver.

Disse medlemmer viser til at gaveforsterkningsordningen vil bli gjeninnført ved første anledning etter et fremtidig regjeringsskifte.

Disse medlemmer mener litteraturhusene er svært viktige bidragsytere for formidling av bøker, leselyst og kunnskap over hele landet. Stiftelsen Litteraturhuset med base i Oslo er et nasjonalt litteraturhus. Litteraturhuset i Bergen dekker Hordaland, Litteraturhuset i Fredrikstad server Østfoldregionen mens Litteraturhuset i Trondheim skaper kunnskapsrikt tilbud til hele Trøndelag. Til sammen utgjør litteraturhusene en stolpe i det nasjonale leselystarbeidet, er oppdragsgiver for over tusen forfattere i året og når titusenvis av unge med våre lesefremmende tiltak hvert eneste år.

Komiteens medlem fra Venstre mener dette arbeidet må støttes opp om, og er svært kritisk til regjeringens foreslåtte kutt i litteraturhusene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 4 mill. kroner på denne posten. Disse midlene foreslås fordelt likt på de fire litteraturhusene.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å flytte bevilgningen til Teater Manu fra kap. 320 post 75 til kap. 323 post 70.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det ikke er foreslått kutt i tilskuddet til litteraturhusene. De fem litteraturhusene som får tilskudd på kap. 320 post 75 har fått videreført nivået på tilskuddet fra 2023 til 2024, med samlet tilskudd på 11,9 mill. kroner i 2023 og 12,6 mill. kroner foreslått i 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Litteraturbåten Epos bygger på tradisjonen og kompetansen fra Bokbåten Epos, som har gått til bygder og tettsteder langs Vestlandskysten siden 1963. Båten har blitt et desentralisert litteraturhus som i samarbeid med folkebibliotek og frivillige i ca. 30 kommuner har fokus på litteraturformidling, kulturarrangement og offentlig ordskifte. Båten har et potensielt publikum på over en halv million mennesker, noe som gjør den til et betydelig, og ikke minst unikt, flytende litteraturhus og kompetansesenter også nasjonalt. Dette medlem mener at det bør finnes rom innenfor innen eksisterende bevilgning for formålet.

4.9.9 Post 76 (Ny) Internasjonalisering og eksport

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen styrker satsningen på norsk kultur i utlandet, gjennom en økning på 10 mill. kroner til internasjonal kulturfremme og 4 mill. kroner til å styrke kulturdimensjonen i regjeringens nordområdesatsing, begge over Utenriksdepartementets budsjett, kap. 115 post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det er stort potensiale for økt eksport og internasjonalisering for norsk kunst og kultur. Organisasjonene under paraplyen Norwegian Art Abroad (NAA) er en sentral del av dette. Disse medlemmer mener dette kan tydeliggjøres ytterligere gjennom at NAA-organisasjonene sitt mandat og ansvar fremheves og styrkes som en del av en helhetlig forvaltning av statens virkemiddelapparat for den internasjonale kulturpolitikken. NAA-organisasjonene er en del av statens virkemiddelapparat for den internasjonale kulturpolitikken og det er derfor hensiktsmessig og effektivt at de rapporterer direkte til departementet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås at organisasjonene Danse- og teatersentrum, Music Norway, Office for Contemporary Art Norway, Norwegian Crafts og NORLA flyttes fra kap. 320 post 74 til en egen post for Internasjonalisering og eksport. Videre foreslår dette medlem at den nye posten styrkes med 12 mill. kroner med følgende fordeling: 2,5 mill. kroner til Danse- og teatersentrum, 3 mill. kroner til Music Norway, 2 mill. kroner til Office for Contemporary Art Norway, 2,5 mill. kroner til Norwegian Crafts og 2 mill. kroner til NORLA.

4.10 Kap. 3320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

4.10.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.11 Kap. 322 Bygg og offentlige rom

4.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 1,304 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.11.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.11.3 Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.11.4 Post 70 Nasjonale kulturbygg,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i 2024 er foreslått midler til to nye investeringsprosjekter, henholdsvis Anno museums nybygg ved Domkirkeodden i Hamar og Olavshallen i Trondheim. Flertallet viser videre til at det prioriteres 8 mill. kroner til Tromsø kommune, som har vedtatt å gå videre med samlokalisering av lokalene for Nordnorsk Kunstmuseum og Arktisk Filharmoni.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at prosjektet nytt bygg for Grieg-Akademiet ikke er med i regjeringens forslag til budsjett. Grieg-Akademiet er musikkutdanning på høyeste internasjonale nivå. Prosjektet ble lagt inn i budsjettet for 2023, jf. Innst. 12 S (2022–2023). Det er svært uheldig at slike prosjekter flyttes inn og ut midt i prosjektfasen, det skaper usikkerhet og uforutsigbarhet for institusjon og studenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det er gjort et betydelig arbeid med å ruste opp Lysøen i regi av KODE. Samtidig er det et betydelig behov for midler for å ferdigstille prosjektet. Disse medlemmer er kritisk til at regjeringen ikke har fulgt opp dette påbegynte prosjektet. Dette er et svært viktig prosjekt som det er i statens interesse at bevilges midler til for å sikre at kunstnerboligen restaureres og gjøres tilgjengelig for allmenheten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 39 mill. kroner til dette formålet i 2024.

Dette medlem mener Olavshallen er på en god måte oppfyller sitt formål om å fremme midtnorsk musikk- og kulturliv. Samtidig er det et tydelig behov for oppgradering. Dette medlem viser i den forbindelse til at Olavshallen i flere år har søkt om midler for å gjøre nødvendige oppgraderinger. Dette innebærer blant annet en oppgradering av Lille Sal som vil gjøre det mulig å benytte i de to store konsertlokalene samtidig. Dette vil være et solid og nødvendig løft for både Olavshallen, Trondheim og landsdelen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner i 2024 ut over regjeringens forslag, med mål om en totalbevilgning på 96,1 mill. kroner.

Komiteen merker seg at Jon Fosse er tildelt Nobelprisen i litteratur. Dette er ei stor anerkjenning av det arbeidet Jon Fosse har levert. For Kvam herad, Vestland fylke og heile Noreg er det viktig å byggja vidare på dei moglegheitene som prisen gjev.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vil peike på at å bera fram og ta Fosse sitt arbeid vidare, krev innsats langt ut over det heradet, Fossestiftinga og fylket kan lyfta. Det er eit ynskje at staten medverkar med den kunnskapen og dei ressursane som skal til for å få arbeidet med eit Fossesenter i gang. Desse medlemene ynskjer difor at staten vert med vidare for å få etablert eit Fossesenter i Strandebarm i Hardanger.

4.12 Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

4.12.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.12.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.13 Kap. 323 Musikk og scenekunst

4.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 5,287 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.13.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.13.3 Post 22 Forsvarets musikk

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.13.4 Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.13.5 Post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Arktisk Filharmoni. Flertallet foreslår derfor at kap. 323 post 70 økes med 10 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag. Flertallet er enige om at bevilgningen er en bevilgning utover fordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommuner.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Det Norske Blåseensemble. Flertallet foreslår derfor at kap. 323 post 70 økes med 3 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 323 post 70 med henholdsvis 4 mill. kroner til Det Norske Teatret til deres satsing i Groruddalen, 3 mill. kroner til Bergen Nasjonale Opera, 2,5 mill. kroner til Musikkselskapet Harmoniet og 1 mill. kroner til Turnéteatret i Trøndelag. Flertallet viser også til at økningene til Det Vestnorske Teateret og Teater Vestland på hhv. 3,5 mill. kroner og 2 mill. kroner for 2023, er foreslått videreført for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at mange organisasjoner og virksomheter de siste årene har påpekt en rekke ulogiske plasseringer på kapitler og poster i budsjettet. Dette har ingen budsjettkonsekvenser, men er viktig for blant annet å kunne sammenligne aktører som tilhører samme sjanger på en bedre måte enn i dag.

Disse medlemmer vil med bakgrunn i dette anbefale at en rekke formålsmottagere flyttes fra andre kapitler og poster og samles på kap. 323 post 70. Viktige kjennetegn ved musikk- og scenekunstinstitusjonene er at de har karakter av å være faste/varige, profesjonelle virksomheter som eksisterer uavhengig av de kunstnerne som en gang etablerte virksomheten, med skiftende kunstnerisk ledelse og ordnet arbeidsgiveransvar. Slike institusjoner skiller seg fra personlige kunstnerskap som derimot eksisterer i kraft av den eller de kunstnerne som har etablert virksomheten og som selv eier og styrer den. Hver enkelt institusjon ivaretar og utvikler, innenfor sin egendefinerte kunstneriske profil, et bredt spekter av individuelle kunstnerskap og prosjekter, som samlet representerer et mangfold av estetiske uttrykk.

Disse medlemmer anbefaler følgende flyttinger internt i budsjettet til kap. 323 post 70:

Fra kap. 325 Allmenne kulturformål, post 78 Barne- og ungdomstiltak: Norsk Scenekunstbruk
Fra kap. 320 Kulturdirektoratet, post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier: BIT Teatergarasjen, Black Box teater, Det Norske Kammerorkester, Det Norske Solistkor, Edvard Grieg Korene, Kloden teater, Kvääniteatteri, Nordic Black Theatre, Riksscenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans, Rosendal Teater, Teater Manu, Unge Viken Teater, Østfold Internasjonal Teater
Fra kap. 320 Kulturdirektoratet, post 74 Organisasjoner og kompetansesentre mm: Bærum kulturhus – Dans Sørøst Norge, DansiT – Dansekunst i Trondheim og Midt-Norge, Dramatikkens hus, Skuespiller- og danseralliansen,
Fra kap. 320 post 55 Norsk kulturfond: BIT20 Ensemble.

Disse medlemmer viser til at det programmerende teateret Kloden teater, for det unge publikummet, kom inn på statsbudsjett etter behandlingen av revidert budsjett for 2023 med et engangstilskudd på 3 mill. kroner på kap. 320 post 75. Regjeringen har valgt å ikke videreføre denne bevilgningen.

Disse medlemmer vil sikre at dette tilbudet overlever, og viser til Høyres alternative budsjett der det er foreslått med 3 mill. kroner til Kloden teater på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at stikk i strid med forutsetningene som Stortinget la til grunn da knutepunktordningen ble fjernet i 2015, har den økonomiske støtten og forutsigbarheten til Norges tre største festivaler blitt systematisk bygget ned. Både Festspillene i Bergen, Festspillene i Nord-Norge og Olavsfestdagene har opplevd realkutt i tildelingene og ingen har fått innvilget søknader om flerårig tilskudd slik de ble forespeilet da de ble flyttet over til musikkfestivalordningen hos Norsk kulturråd.

Disse medlemmer viser til at festivalene opplever situasjonen som så kritisk at de nå ber om at det tas politisk initiativ til å flytte festivalene til ordningen for Musikk- og scenekunstinstitusjoner, kap. 323 post 70.

Siden dette er nasjonale kulturinstitusjoner med lang planleggingshorisont, faste staber og driftskostnader, trenger disse tilsvarende forutsigbarhet som mange andre aktører blant teatrene og orkestrene, og disse medlemmer ber regjeringen vurdere dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det over tid har oppstått et økende økonomisk gap, hva gjelder bevilgninger til kunstnerisk aktivitet, mellom de to nasjonale teatrene i hovedstaden. I Budsjett-innst. S. nr. 12 (1990–1991) ble følgende uttalt:

«Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, vil understreke at Det Norske Teatret og Nationaltheatret er likestilte riksscener. Na?r staten na? har bidratt til gjeldssanering ved Nationaltheatret, ma? ogsa? Det Norske Teatrets gjeld bli sanert ved statlige bidrag for at likestllingen skal bli mer enn ord.»

Disse medlemmer viser til at etter dette har vi også fått en ny språklov som sier at offentlige organ har en plikt til å fremme nynorsken.

Disse medlemmer viser videre til at det departementet omtaler som økninger i driftsstilskudd for 2024, kun er en flytting av bevilgningen fra spillemidler til budsjettposten.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at utviklingen i bevilgningen til Det Norske Teatret har satt scenekunstinstitusjonen i en kritisk situasjon. Dette medlem viser til høringsinnspillene hvor det nå varsles om at det vil kunne svekke teaterets evne til å følge opp det spesielle språkoppdraget som det nynorske nasjonalteateret. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem viser til at Teater Manu har et viktig oppdrag med å tilby profesjonell scenekunst for 20–25 000 tegnspråklige i Norge. Teatret melder selv at de siste årene har de produsert 1–2 forestillinger per år. Dette medlem stiller seg bak teaterets eget syn om at dette på ingen måte kan kalles et helhetlig tilbud til det døve og hørselshemmede i samfunnet. Det er derfor dette medlems syn at bevilgningen til teateret må økes for å gi rom for flere produksjoner i året. Videre er dette medlem enig i teaterets vurdering av å flytte bevilgningen til teateret over til posten for musikk- og scenekunstinstitusjoner. Dette er et viktig signal for å anerkjenne teateret som en nasjonal scenekunstinstitusjon, noe som er særlig viktig etter at tegnspråk har fått anerkjent status som minoritetsspråk med den nylig iverksatte språkloven. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å flytte bevilgningen til Teater Manu fra kap. 320 post 75 til kap. 323 post 70, og samtidig øke bevilgningen med 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Arktisk Filharmoni har en svært betydningsfull rolle og har i flere år vært klare til å ta et nasjonalt ansvar i Nordområdene og Sápmi. Dette medlem er også kjent med at de er klare for å utvide. Av den grunn viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 2,5 mill. kroner til Arktisk filharmoni. Dette vil være et viktig signal om at man har ambisjoner for fortsatt oppbygging av organisasjonen, med sikte på status som nasjonalt orkester.

Av denne grunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering om å gjøre Arktisk Filharmoni til et nasjonalt orkester, på linje med Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester.»

4.14 Kap. 3323 Musikk og scenekunst

4.14.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.14.2 Post 2 Billett- og salgsinntekter m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.15 Kap. 325 Allmenne kulturformål

4.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 3,603 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.15.2 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 1,575 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.15.3 Post 52 Norges forskningsråd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.15.4 Post 71 Kultur som næring

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er behov for et løft for kreative næringer. Satsingen på «Kultur som næring» er en sentral del av dette. Ordningen er med på å sørge for fornying, omstilling og vekst i sektoren. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en økning på 15 mill. kroner på denne posten.

4.15.5 Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at kunstnerkollektivet Dáiddadállu er et svært viktig kompetansemiljø. Slike profesjonelle kompetansemiljø er viktige for at utvikling av samiske kunstnerskap. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en økning på 1 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem viser til at Artica Svalbard er en viktig aktør for kulturlivet i Longyearbyen. Tilgjengelige og rimelige muligheter for residensopphold er viktig for kunstnere. Artica Svalbard har gjennom sin drift tilbudt gode muligheter for residensopphold i Longyearbyen. Samtidig nyter lokalsamfunnet godt av stiftelsens aktivitet gjennom arrangementer for og med lokalbefolkningen. Dette arbeidet mener dette medlem trenger ytterligere støtte. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en økning på 1 mill. kroner på denne posten.

4.15.6 Post 73 Bodø – Europeisk kulturhovedstad 2024

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre mener Bodøs oppgave som europeisk kulturhovedstad i 2024 er et svært viktig kulturpolitisk prosjekt det kommende året. Dette medlem viser til at Bodø 2024-prosjektet har ekstra behov som følge av kostnadsøkninger som ikke hensyntas av regjeringens forslag. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner til dette formålet.

4.15.7 Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.15.8 Post 78 Barne- og ungdomstiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at det er unaturlig å flytte finansieringen av UKM (Ung kultur møtes) som er en offentlig eiet kulturorganisasjon, og som er en viktig samarbeidspartner for kulturfrivilligheten, over til finansiering via spillemidler. UKM bør derfor føres tilbake til kapitlet for allmenne kulturformål i budsjettet for 2025.

4.15.9 Post 82 Nobels Fredssenter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.15.10 Post 86 Talentutvikling

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.16 Kap. 3325 Allmenne kulturformål

4.16.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.17 Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

4.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 24,5 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.17.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.17.4 Post 73 Språktiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre mener Kultur- og likestillingsdepartementet de kommende årene må følge opp intensjonene i språklova. For å styrke nynorsk som det minst brukte norske skriftspråket er det nødvendig med et nynorskløft. Det er dette medlems syn at Noregs Mållag har en særlig viktig rolle i å bidra til at intensjonene i språkloven følges opp. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 1 million kroner til Noregs Mållag.

4.17.5 Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er særlig behov for å styrke kulturtilbudet på nynorsk for barn og unge. Et målrettet tiltak for dette er å øke produksjonen av nynorsk barne- og ungdomslitteratur. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 1,5 mill. kroner til Det Norske Samlaget for dette formålet. Dette medlem mener det er viktig å sikre permanent drift av de fire regionale sentrene (RPS). Dette medlem viser til Vesntres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner til dette formålet.

4.17.6 Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 1 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.17.7 Post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Norges Blindeforbund sitt punktskrifttrykkeri. Flertallet foreslår derfor at kap. 326 post 80 økes med 0,4 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er et stort behov blant punktskriftlesere å ha muligheten til å få skrevet ut selvvalgte dokumenter i punktskrift. Dette kan være testamenter, forsikringsdokumenter og andre avtaler, sangtekster til konfirmasjon, bryllup eller gravferd, osv. Gjennom anmodning vil det være mulig for den enkelte å få trykt 500 sider i året, som er ca. 125 sider i sort skrift. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 0,35 mill. kroner til dette formålet.

4.18 Kap. 3326 Språk- og bibliotekformål

4.18.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.18.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.19 Kap. 327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeid mv.

4.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 4,137 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.19.3 Post 70 Utenlandske krigsgraver i Norge

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.19.4 Post 71 Tilskudd til regionale pilegrimssentre

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 9,180 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) sin Langtidsplan for pilegrimssatsing i Norge, «Veien fram mot 2027», ble godkjent av Kulturdepartementet høsten 2019. Denne planen legger betydelig vekt på etableringen av Kystpilegrimsleia fra Egersund til Trondheim med 4 regionale senter (RPS). Disse er Avaldsnes, Bergen, Selje og Smøla/Edøya. I tillegg er det etablert mange nøkkelsteder som er tilknyttet de ulike RPS-ene.

4.20 Kap. 3327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

4.20.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.20.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.21 Kap. 328 Museer m.m.

4.21.1 Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at den delen av tilskuddet til Sør-Troms museum, som er øremerket skonnerten Anna Rogde, dvs. 2 mill. kroner, er omtalt som «engangstilskudd». Flertallet viser til budsjettinnstillingen for 2023 der det framgår at 2 mill. kroner til Anna Rogde er midler til drift. Flertallet legger derfor til grunn at beløpet bevilget i 2024 ikke anses som et engangstilskudd.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Buskerud museum. Flertallet foreslår derfor at kap. 328, post 70 økes med 5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag. Flertallet foreslår at midlene øremerkes Krøderbanen.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Valdresmusea. Flertallet foreslår derfor at kap. 328 post 70 økes med 1 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Romsdalsmuseet. Flertallet foreslår derfor at kap. 328 post 70 økes med 0,5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Midt-Troms museum. Flertallet foreslår derfor at kap. 328 post 70 økes med 1 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til KODE – kunstmuseer og komponisthjem. Flertallet foreslår derfor at kap. 328 post 70 økes med 10 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett, hvor alle engangstilskuddene er strøket. Dette er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at skonnerten Anna Rogde i fire år har mottatt ettårige tilskudd. I tilskuddsbrevet for 2023 skrev departementet at de øker tilskudd til Sør-Troms Museum fra 2023 med 2 mill. kroner for drift av Anna Rogde. Derfor er det overraskende for flere at det i budsjettet for 2024 igjen kun er foreslått ettårig tilskudd.

Disse medlemmer viser til at museal drift av Anna Rogde faller under satsingsområder nevnt i museumsmeldinga: «Regjeringa vil sikra at flytande fartøy, tekniske og industrielle kulturminne og museumsjarnbanar, har føreseielege økonomiske rammer til drift, vedlikehald og formidling».

Disse medlemmer mener av den grunn at Sør-Troms museum bør sikres forutsigbarhet for fremtidig finansiering av driftsmidler til Anna Rogde.

Disse medlemmer viser til den imponerende jobben stiftelsen Roseslottet gjør i sitt arbeid for demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Fra Roseslottet åpnet våren 2020 har de hatt til sammen ca. 350 000 besøkende. Roseslottet og verdiene de står for formidles til alle barn, ungdom, voksne og godt voksne.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås bevilget 1 mill. kroner til Roseslottet på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til flertallsmerknad i Innst. 14 S (2022–2023), 4.21.1:

«Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til KODE på 10 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 328 post 70 økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.»

Dette er en driftssøkning finansiert over en post for engangstilskudd. Disse medlemmer merker seg at økningen ikke er videreført i budsjettforslaget fra regjeringen. Det er svært uheldig å legge opp til store variasjoner i driftstilskudd fra år til år for slike institusjoner. Disse medlemmer vil derfor oppfordre til at det legges opp til en mer forutsigbar og langsiktig finansiering.

Disse medlemmer viser til den viktige jobben Ishavsmuseet Aarvak gjør for å dokumentere, bevare og formidle norsk polarhistorie. Men bakgrunn i deres kompetanse mottar museet også store viktige eksterne samlinger som det er av nasjonal interesse at tas vare på. Ett eksempel på dette er at ishavsskuten Polarstar det siste året er gitt som gave til museet.

Disse medlemmer ber departementet vurdere mulige måter å støtte museets arbeid på og komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at Hardanger og Voss museum (HVM) er et regionalt museum med fagområde som favner fra tradisjonelle folkemuseum og kunst, til kystkultur, fartøyvern, bygningsvern og immateriell kulturarv. Hardanger Fartøyvernsenter er et utmerket og levende eksempel på dette. Museet er i sterk faglig utvikling og ser store muligheter for samhandling med frivillig sektor. Museet har en ambisjon om å bli en tydeligere ressurs innen landbruk, fruktdyrkingshistorie og kulturlandskap. Disse medlemmer viser til at satsingene er klare oppfølginger av Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid, og at museene har et klart oppdrag om å drive med forvaltning, forskning og formidling i like monn.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Midt-Troms Museum i november 2021 åpnet et eget barnemuseum på Finnsnes. Barnemuseet er unikt, og spiller etter dette medlems syn en helt vital rolle i å formidle nordnorsk kultur og historie til barn. Det er et nyskapende og unikt museum, som fortjener ytterligere oppmerksomhet og økt finansiering. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 1,5 mill. kroner til drift av Barnemuseet under Midt-Troms Museum.

Dette medlem viser til Nynorsk kultursentrum sitt innspill hvor det foreslås et tiltak i samarbeid mellom Nynorsk kultursentrum, LNK Nynorskkomunane og Nynorsksenteret for styrke nynorsk i områder språket står svakere nå enn tidligere. Dette gjelder eksempelvis Telemark, Innlandet, Viken, Agder, Rogaland og rundt byene Molde, Ålesund, Haugesund og Bergen. Målet er å skape kulturarrangement og tilbud i kontakt med barn og ungdom. Prosjektet skal følges med forsking for å se hvilke tiltak som kan redusere frafallet fra nynorsk. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 1 mill. kroner til Nynorsk kultursentrum for dette prosjektet.

4.21.2 Post 78 Andre museums- og kulturverntiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Norsk Skogfinsk Museum. Flertallet foreslår derfor at kap. 328 post 78 økes med 1 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det 96 år gamle kulturminnet fullriggeren Sørlandet risikerer å miste seilingstillatelsen etter at forslaget til statsbudsjett ble lagt fram. Drift av skipet er kostbart og krevende ettersom vedlikeholdet skal ivaretas etter antikvariske prinsipper, samtidig som det skal innfri krav til sertifisering for å være operativ som skoleskip for ungdom. Hvert femte år må seilingstillatelsen for skipet fornyes av Sjøfartsdirektoratet. Neste gang det skjer er nettopp i 2025.

Disse medlemmer viser til at stiftelsen har søkt om 22,5 mill. kroner i ekstra tilskudd til nødvendige reparasjoner i 2024. I forslag til statsbudsjettet fremmes et forslag om 4 mill. kroner. Det frembringer betydelig risiko for at Sjøfartsdirektoratet ikke kan fornye seilingstillatelsene. Da vil virksomhetens kommersielle inntekter opphøre «over natten» og skipet legges i opplag med de konsekvenser dette har for skoledrift og arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at det tidligere er tatt krafttak for andre av skværriggerne og ber regjeringen vurdere en ekstra bevilgning i revidert statsbudsjett våren 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til tidligere bevilginger gitt til Norwegian Spitfire Foundation og Spitfire PL258-prosjektet – gjenoppbygging av et jagerfly fra 2. verdenskrig med norsk krigshistorie.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er viktig at dette prosjektet ikke stopper opp, og har i sitt alternative budsjett foreslått 1 mill. kroner til prosjektet på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Skibladner de siste årene har hatt store utfordringer med reparasjoner, vedlikehold og sviktende omsetning som skylles utenforliggende årsaker.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det er foreslått 1 mill. kroner til Skibladner på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg bidro til forutsigbarhet for Norsk håndverksinstitutt. Regjeringen Støre foreslår i sitt budsjett en omgjøring og forskriftsfesting av tilskuddsordningen om grunntilskudd til organisasjonene. I forslaget til ny forskrift om grunntilskudd til organisasjoner mottatt 28. juni 2023 vil for Norsk håndverksinstitutt bety at de faller helt utenfor kriteriene. Forskriften og tilskuddsordningen ligger under Kunnskapsdepartementet, men konsekvensene av endringen vil ramme mange i kultur- og kulturminnevernsektoren hardt.

Disse medlemmer peker på Norsk håndverksinstitutts viktige rolle for å ivareta norsk tradisjonshåndverk og mener det bør vurderes å gi et unntak fra den søknadsbaserte ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forslaget til tilskuddsforskrift har vært på offentlig høring, og at regjeringen tar sikte på å fastsette forskriften om kort tid. Flertallet anerkjenner at Norsk håndverksinstitutt har en viktig rolle for å bidra til å bl.a. ivareta tradisjonshåndverksfagene, og viser til at regjeringen har åpnet for at det kan vurderes å videreføre øremerkede tilskudd til enkelte mottakere av grunntilskudd som ikke faller innenfor den søknadsbaserte ordningen. Flertallet forventer at regjeringen gjør en slik vurdering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Norge har en annen posisjon internasjonalt når det gjelder mat og matkultur i dag, enn den vi kjenner fra tidligere tider. Det norske kjøkken har ikke hatt noen betydningsfull posisjon i det internasjonale kjøkken eller i internasjonal kokekunst, men vi har stolte mattradisjoner og råvarer i verdensklasse. Nå er Norge og Norden helt i fronten av den internasjonale utviklingen med å skape gode opplevelser for gjester og kunder. Lokale råvarer av høy kvalitet står i sentrum.

Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta den posisjonen Norge nå har, og med bakgrunn i dette er villig til å ivareta et bredt spekter av tiltak fra å sikre viktige historiske kompetansemiljøer, støtte opp om salg av lokalproduserte råvarer, legge til rette deltagelse i internasjonale kokkekonkurranser og sikring av en god fagutdanning som er attraktiv for den oppvoksende generasjonen.

Disse medlemmer har merket seg Eidsivatingets mulighetsstudiet for å utvikle opplevelsestilbud i skjæringspunktet mellom kultur/næring/ folkehelse i Eidsvoll. Prosjektområdet har to innganger, fra nord Wergelandshaugen ved Tingvoll/ Eidsvoll kirke, og fra sør Magobygningene ved Eidsvollsbygningen på Eidsvoll Verk. Dette området er en viktig del av vår kulturarv. Disse medlemmer har videre merket seg det solide, brede faglige grunnlaget for utvikling av opplevelsestilbudet med en unik rettshistorie, en unik samferdselshistorie, en unik næringshistorie, naturens mangfold og tilbud og den store befolkningsveksten og betydelige utviklingsområde i regionen. Disse medlemmer mener dette området har et stort potensial for å videreutvikles som et opplevelsesområde, og muligheter for samarbeid mellom det offentlige, frivilligheten og næringslivet. Det gjelder turisme, stedsutvikling, friluftstilbud, folkehelse, kompetansebygging og identitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.22 Kap. 329 Arkivformål

4.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 7 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.22.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.22.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.22.4 Post 78 Arkivtiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.23 Kap. 3329 Arkivformål

4.23.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.23.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.24 Kap. 334 Film- og dataspillformål

4.24.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 6,795 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.24.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.24.3 Post 50 Filmfondet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å styrke satsningen på dataspill med 7,5 mill. kroner, herunder fondets tilskuddsordninger for utvikling og lansering, og at regjeringen har varslet at den vil legge frem en ny dataspillstrategi våren 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 30 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at bevilgningen på posten blant annet benyttes til tilskudd til utvikling frem til ferdigstilling og formidling og lansering av dataspill. Dataspill er en bransje i sterk vekst og det er en viktig fremtidsnæring, også for Norge. Disse medlemmer er av den overbevisning at det er innenfor dataspillverdenen at noen av fremtidens kanskje viktigste kulturuttrykk vil bli skapt. Disse medlemmer viser til at potensialet for norske dataspill er større enn det som tas ut i dag og at dataspill kan bli en viktig næring for Norge. Sammenlignet med nabolandene Sverige og Finland er den norske spillindustrien fortsatt liten. Med den forrige regjeringens satsing på bransjen gjennom Spillerom – Dataspillstrategi 2020–2022, fikk man for første gang et nasjonalt løft for dataspill som selvstendig kulturuttrykk, kunstform, næring og fritidsaktivitet. Strategien har sørget for viktige første steg for å utvikle norsk næringsliv slik at man får en spillbransje som kan hevde seg internasjonalt. Samtidig er det behov for ytterligere satsing. Disse medlemmer vil bidra til vekst og utvikling i dataspillbransjen, og sørge for at Norge blir en større internasjonal aktør innen feltet. Derfor er det synd at regjeringen flere ganger har utsatt den varslede strategien som skal levere nye ambisjoner for feltet.

Disse medlemmer har store forventninger til den nye strategien, blant annet når det gjelder tiltak for å styrke den digitale spillkulturen, e-sporten og spillindustrien i Norge. Disse medlemmer vil også peke på viktigheten av at strategien legger frem klare tiltak når det gjelder pengespillelementer i dataspill, såkalte lootbokser, slik at man kan bidra til å beskytte spillere mot de uheldige konsekvensene en vet at oppstår som følge av dette og også forhindre at kjøp av lootbokser kan fungere som en inngangsport til andre pengespillproblemer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås en egen dataspillsatsing og der det settes av 3 mill. kroner til spillutvikling i Norge. Dataspill holdes utenfor reduksjonen som er foreslått på posten.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 10 mill. kroner på denne posten.

4.24.4 Post 72 Insentivordningen for film- og serieproduksjoner,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at regjeringen styrker insentivordningen for film- og serieproduksjon gjennom å foreslå en fullmakt til å gi tilskudd utover gitte bevilgninger på posten, slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 130 mill. kroner i 2024, jf. forslag til vedtak III under rammeområde 3.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener filminsentivordningen er en svært viktig ordning for å styrke filmfeltet. Ordningen har god måloppnåelse, men taper i konkurransen mot andre lands ordninger. Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Den Nasjonale Filmkommisjonen hvor det pekes på at i 2021 alene tapte Norge filminnspillinger på over 1,3 mrd. kroner, som ville ha utgjort 6,11 mrd. kroner i verdiskaping. Tallet på søknader i 2022 og 2023 representerte investeringsplaner på henholdsvis 983 og 442 mill. kroner – en reduksjon i søknader på 42 pst. og 74 pst. Denne reduksjonen skyldes at den norske filminsentivordningen er uforutsigbar og svært lite konkurransedyktig i det internasjonale markedet.

Disse medlemmer mener ordningens innretning er moden for fornyelse. En omlegging fra rammestyrt ordning til regelstyrt vil sikre at flere filmproduksjoner legges til Norge, noe som vil ha svært positive ringvirkninger. Disse medlemmer viser til at det i Olsberg-rapporten fra 2023 anbefales en opptrappingsplan med minst 100 mill. kroner til nye prosjekter fra 2024.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til innspill fra NHO Reiseliv og Film & Kino til komiteens åpne høring. Filminsentivordningen har tjent Norge, norsk reiseliv og norsk industri - både i og utenfor film – godt siden den ble innført. Den kaster godt av seg både direkte og indirekte med tanke på profilering av Norge som reisemål. Rammen har helt siden etableringen av insentivordningen vært for liten. Det har ført til at Norge har gått glipp av en rekke innspillinger og investeringer. Dette medlem mener at tiden er overmoden til å endre ordningen og gjøre den automatisk. Det er allerede mange kvalifiserte film- og tv-prosjekter som ikke får delta i ordningen fordi noen få store prosjekter tar hele potten. Man risikerer dermed at det er andre land hvor filminsentivene er garantert, som får inntektene og markedsføringseffekten. Dette medlem mener derfor at en regelstyrt ordning, hvor man automatisk får en andel av de godkjente kostnadene refundert ved fremlagt regnskap, bør være et naturlig fra neste steg for ordningen.

Dette medlem viser til Olsberg-rapporten 2023 og til høringsinnspillet til den nasjonale Filmkommisjonen for utfyllende informasjon om de aktuelle ringvirkningene og de potensielle prosjektene en omlagt filminsentivordning vil kunne gi Norge, norsk filmindustri og norsk reiseliv.

Dette medlem viser til den store internasjonale konkurransen rundt betingelsene i ulike typer filminsentivordninger, og at gode og forutsigbare ordninger nærmest er blitt en forutsetning for å bli valgt som innspillingsland. Andre land har regelstyrte ordninger, som gjør forutsigbarheten for produsentene langt bedre enn den norske rammestyrte ordningen. Det er også en utfordring for produsentene at det er lenge mellom søknadsfristene. Dermed blir det vanskeligere å planlegge.

Dette medlem viser til forslag 6 fra Innst. 2 S (2023–2024).

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at filminsentivordningen får flere søknadsfrister hvert år, inntil ordningen omlegges til en regelstyrt ordning.»

Komiteens medlem fra Venstre mener det bør lages en opptrappingsplan slik Olsbergrapporten anbefaler og viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås en økning på 46 mill. kroner på denne posten som et første steg i denne opptrappingen. En slik økning i bevilgningen vil gjøre det mulig å oppfylle gamle forpliktelser. Dette vil gi tilstrekkelig økonomisk handlingsrom til også å øke tilsagnsfullmakten med en tilsvarende sum. Dette vil gi rom for nye prosjekter.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en forpliktende opptrappingsplan for filminsentivordningen. Året opptrappingsplanen oppfylles bes regjeringen fremme forslag om å legge om filminsentivordningen til en regelstyrt ordning.»

4.24.5 Post 73 Regionale filmvirksomheter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår en økning i postens bevilgning på 30,4 mill. kroner som skal bidra til økt måloppnåelse for den nye regionale filmpolitikken. Flertallet viser til at bevilgningen går til å styrke de regionale filmsentrene og fondene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.24.6 Post 75 Internasjonale film- og medieavtaler,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.24.7 Post 78 Film- og dataspilltiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 3 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer. Disse medlemmer mener det er unaturlig å øremerke disse midlene før regjeringen legger frem sin desentraliserte kinostrategi i 2024.

Disse medlemmer viser til at filmveksthuset Tvibit Film frem til og med budsjettet for 2022 var finansiert over denne posten. Fra budsjettet for inneværende år overførte regjeringen finansieringen til spillemidlene for kulturformål.

Disse medlemmer viser til at om ikke eventuelle tilskudd til filmveksthuset Tvibit Film blir avklart før april/mai og deretter blir søknadsbasert via Kulturtanken, så mister de all forutsigbarhet og muligheten til å satse langsiktig på bransjebygging, talentutvikling og rekruttering til filmbransjen. De beretter at det da ikke vil være mulig å opprettholde aktivitetsnivået i hele Nord-Norge – Filmveksthuset vil gå tilbake til å være et lokalt tilbud, eventuelt regionalt i Troms.

Disse medlemmer mener Filmveksthuset Tvibit er en aktør som har et formål som berettiger større forutsigbarhet enn hva regjeringen her legger opp til. Derfor bør finansieringen fortrinnsvis flyttes tilbake til denne posten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Internasjonalt Samisk Filminstitutts (ISFI) arbeid har resultert i en sterk samisk filmbølge som nå anerkjennes internasjonalt. De har dermed en viktig rolle i den positive utviklingen av samisk språk, identitet og kultur. Dette medlem mener derfor det er viktig å ytterligere styrke ISFI's finansiering, slik at de kan støtte produksjon av samiskspråklige spillefilmer og TV serier. De store formatene har sterk gjennomslagskraft både nasjonalt og internasjonalt. Også det samiske folket skal via ISFI ha økonomisk tilgang til å fortelle sine histories via disse formatene. Dette medlem mener regjeringens forslag ikke ivaretar behovet ISFI har. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 8 mill. kroner på denne posten til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener Norsk nettverk for dataspillbedrifter (Noneda) er en viktig interesse-, kompetanse- og samarbeidsorganisasjon for dataspillbransjens kunst-, nærings- og kulturmiljø i Norge. Organisasjonen er et viktig bidrag for å samle og styrke norsk dataspillbransje.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 0,8 mill. kroner på denne posten.

4.25 Kap. 3334 Film- og dataspillformål

4.25.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.25.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.26 Kap. 335 Medieformål

4.26.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at man er avhengig av de redaktørstyrte mediene for at demokratiet skal fungere. I tiden vi lever i, der desinformasjon kan spres raskt, bidrar disse mediene til å sikre tilgang til pålitelig informasjon. Flertallet er opptatt av å legge til rette for at norske redaktørstyrte medier også i fremtiden kan drive nyhetsformidling, både fysisk og digitalt, både for å kunne utvikle attraktive medietilbud for unge mediebrukere og for å kunne hevde seg i konkurranse med globale teknologigiganter. Flertallet viser videre til at fritaket for elektroniske nyhetstjenester ble avviklet i 2023 da det hadde ført til uheldige tilpasninger ved at det ble brukt til å redusere TV-distributørenes merverdiavgiftsbelastning ved omsetning av sports- og underholdningspakker, noe som ikke var intensjonene bak fritaket. Flertallet viser videre til at regjeringen har lyttet til innspillene fra mediebransjen og foreslår en endring i merverdiavgiftsloven § 6-1 om fritak for aviser, slik at elektroniske aviser kan ha et større innhold av levende bilder og lyd før de blir momspliktige. Flertallet støtter denne endringen og mener dette understøtter at mva.-fritaket skal støtte opp om digital nyhetsproduksjon, samt at regjeringen er klar til å gjøre nødvendige lovendringer i tråd med den teknologiske utviklingen.

Komiteen mener samtidig at regjeringen bør vurdere konsekvensene avviklingen av merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester kan få, for tilbudet av elektroniske nyhetstjenester og mediemangfoldet på lengre sikt, jf. bl.a. Totalberedskapskommisjonens anbefaling om å sikre rammevilkår for å opprettholde et mangfold av redaktørstyrte medier. Regjeringen bør videre særlig vurdere konsekvensene avviklingen kan ha for produksjon av levende bilder og medienes fremtidige mulighet til å utvikle attraktive nyhetstilbud, blant annet for yngre målgrupper.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg innførte fritak i merverdiavgiften for elektroniske nyhetstjenester. Intensjonen med dette var å sikre plattformnøytralitet for nyheter og gi en økonomisk håndsrekning til mediebransjen. Regjeringen Støre har gjort store endringer og fjernet fritaket for aktører der lyd og bilde utgjør mer enn 50 pst. av nyhetsformidlingen. Ifølge regjeringen førte det opprinnelige fritaket til en del tilpasninger og ga en økonomisk fordel til selskaper som distribuerer TV-kanaler. Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere om plattformnøytralitet kan sikres på andre måter enn et generelt fritak i merverdiavgiften. Det er naturlig å vurdere om et fritak kan avgrenses bedre, eller om det kan gjennomføres andre tiltak for å ivareta den opprinnelige intensjonen med fritaket. Selv om nyheter og samfunnsdebatt har verdi uavhengig av språkform eller hvilket publikum de er rettet mot, har det større betydning dersom tilbudet er rettet mot norske forhold eller et norsk publikum. Disse medlemmer mener eventuelle tiltak bør innrettes mot dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 2,485 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at nær halvparten av unge ikke sier meningen sin i frykt for reaksjoner. Disse medlemmer foreslår å utrede en nasjonal digital hjelpeportal som kan samle og synliggjøre lovverkets grenser for ytringsfrihet, samt vise vei til hjelpeapparat for dem som trenger bistand, i tråd med ytringsfrihetskommisjonens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det er avsatt 2,875 mill. kroner til hjelpeportalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til en undersøkelsene som er gjennomført av Stiftelsen Tinius og presentert under årets Arendals-uke. Den viser blant annet at unge får med seg nyheter, men de velger andre kanaler og/eller plattformer som ikke tilhører de tradisjonelle redaktørstyrte mediene. Mindre tillit var en sentral forklaring på hvorfor de med flerkulturell bakgrunn i mindre grad benyttet seg av, eller var villige til å betale for, redaksjonelt innhold.

Disse medlemmer mener at om denne utviklingen fortsetter, så vil den samfunnsviktige journalistikken bli forbeholdt de mest ressurssterke. Ytringsfrihetskommisjonen påpeker at prisen for journalistikk har økt mer enn den generelle prisutviklingen. Dette bidrar til et klasseskille mellom dem som har råd til å abonnere og dem som ikke har råd til å prioritere dette.

Disse medlemmer ønsker derfor at regjeringen utreder ulike støtteordninger i første omgang for unge, men som også på sikt utvides til andre utsatte grupper.

Disse medlemmer viser til Høyre og Venstres merknad i Innst. 14 S (2022–2023) under pkt. 5.1.2.2:

«Disse medlemmer viser til Medietilsynets konklusjon om at det bør opprettes en ny egen driftsstøtteordning for lokalradio med egne redaksjonelt ansatte. Formålet vil være å styrke den løpende journalistiske produksjonen av nyheter, aktualitet og samfunnsdebatt i disse mediene.

Disse medlemmer merker seg at departementet ikke vil følge opp anbefalingen fra Medietilsynet. Disse medlemmer ber departementet revurdere denne konklusjonen og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at behovet for å modernisere innretningen på den redaksjonelle støtten til lokalradiokringkasterne er svært akutt. Bransjen er oppriktig bekymret for sin økonomiske tilstand og videre driftsgrunnlag. Nødvendige nedbemanninger og store kostnadsreduksjoner påvirker allerede i stor grad lokalradioenes evne til å utøve viktig lokaljournalistikk, og disse medlemmer frykter at man innen kort tid vil se et drastisk aktørfrafall, dersom det ikke tas grep.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.26.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.26.3 Post 70 Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.26.4 Post 71 Mediestøtte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at medier på ulike plattformer og i ulike kanaler likebehandles.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre merverdiavgiftsloven slik at § 6-2 gjeninnføres, og at lov eller forskrift endres slik at momsfritak for elektroniske nyhetstjenester betinger at innholdet er rettet mot allmennheten i Norge. Kriteriet bør avgrenses negativt i den forstand at det klargjøres at internasjonalt produserte nyhetstjenester som sendes med samme innhold i en rekke land, ikke i tilstrekkelig grad vil anses å være rettet mot allmennheten i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at rollen til de redaktørstyrte mediene er viktigere enn noen gang. Merverdiavgiftsfritaket er et svært viktig virkemiddel for å støtte oppunder denne rollen. Fjorårets fjerning av fritaket for elektroniske nyhetstjenester som ikke var å anse som aviser i merverdiavgiftsloven § 6-2 innebar at man forlot prinsippet om plattformnøytralitet som Stortinget la til grunn i 2015, da fritaket avisene alltid har hatt, ble gjort plattform- og teknologinøytralt. Dette prinsippet er av stor betydning for medienes mulighet til omstilling og innovasjon og evnen til å nå ut til publikum, særlig yngre generasjoner som i stor grad baserer seg på lyd og levende bilde. Disse medlemmer mener det er uheldig at TV2 sitt nyhetsinnhold ikke lenger omfattes av merverdiavgiftsfritak og at det fortsatt vil være begrensninger knyttet til bruk av andre formater enn tekst og stillbilder for avisene. Regjeringen burde sikret et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhetsmediene, og målrettet adressert de utilsiktede konsekvensene knyttet til TV-distributørenes salg av TV-kanalpakker med utenlandske nyhetskanaler som ikke er rettet mot et norsk publikum. Disse medlemmer mener regjeringen bør gå i dialog med mediebransjen med sikte på å fremme et forslag om et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhetsmedier så snart som mulig.

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til Innst. 3 S (2023–2024), hvor Venstre foreslår å gjeninnføre et plattformnøytralt avgiftsfritak for elektroniske nyhetstjenester, men begrense det til å gjelde nyhetstjenester som er særlig rettet mot norske forhold eller et norsk publikum.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Svalbardposten har en særlig viktig rolle som det eneste frie presseorganet som er fast til stede på øygruppa. Fra Longyearbyen dekker avisa et stort geografisk område, med forskning, klima- og miljøendringer, næringsliv i et samfunn med lover og forskrifter som ofte er særegne grunnet Svalbardtraktaten. Svalbard er sentralt plassert i dagens geo- og sikkerhetspolitiske situasjon, og Svalbardposten har oppdrag av betydning både for landet, men også resten av verden. Svalbardposten har helt spesielle forutsetninger med oppgaver, forventninger og et kostnadsbilde som er helt annerledes enn for andre lokalaviser.

Komiteens medlem fra Venstre mener det må opprettes et eget Svalbardtilskudd i produksjonsstøtten for å gi tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for å oppfylle de særlige oppgavene som følger med å drive mediearbeid på Svalbard. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner for å gi rom til dette formålet. Det forutsettes at det gjøres nødvendige endringer i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.

4.26.5 Post 73 Medietiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.26.6 Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.26.7 Post 79 Norsk rikskringkasting AS – NRK

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at budsjettforslaget for 2024 er basert på videreføring av tilskuddet i 2023, justert for pris- og lønnsvekst. Samlet foreslås en bevilgning til NRK på 7 216 mill. kroner i 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at NRKs drift skal årlig gå i regnskapsmessig balanse. Det følger av selskapets vedtekter § 10. Samtidig er store deler av innholdsproduksjonen et langsiktig arbeid som følger et planlagt løp for å oppfylle NRKs oppdrag. Fra en bestilling er gjort, øker de økonomiske forpliktelsene gradvis ved at flere og flere funksjoner kobles på prosjektet, og det inngås avtaler med medvirkende, locations og teknikk. Ofte vil produksjonstiden gå over flere år fra utvikling av idé til ferdig publisering. Dette gjelder ikke bare for NRK, men også for de eksterne produsentene NRK har langsiktige avtaler med. Ved uforutsette endringer i rammen vil flere av disse kostnadene være irreversible.

Disse medlemmer viser til at i statsbudsjettet for inneværende år ble tilskuddet til NRK opprinnelig økt med 1,5 pst. I revidert budsjett ble bevilgningen økt med ytterligere 2,1 pst. Samlet har tilskuddet til NRK økt med 3,6 pst. fra 2022 til 2023. Lønnsoppgjøret for 2023 endte godt over 5 pst. og prisveksten blir trolig nærmere 6 pst. For NRK representerer dette en kostnadsvekst på 5,4 pst., hvilket innebærer en underdekning i tilskuddet på ca. 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at for 2024 anslår regjeringen en prisvekst på 3,9 pst. og en lønnsvekst på 4,9 pst. Regjeringens forslag til tilskudd til NRK innebærer en vekst på 3,6 pst., hvilket alene utgjør en underdekning på 60 mill. kroner. Dette er en svært lite forutsigbar måte å styre en virksomhet etter. Samtidig er det utfordrende sett opp mot prinsippet om fireårige økonomiske styringssignal.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at de fireårige økonomiske styringssignalene gjelder fra og med budsjett for 2023. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til nivået på lønns- og prisvekst som legges til grunn i statsbudsjettene. NRK mottok nesten 7 mrd. kroner i 2023, inklusive en ekstrabevilgning i revidert budsjett på ca. 145 mill. kroner. Ekstrabevilgningen ble gitt med bakgrunn i økt forventet pris- og lønnsvekst. Det har vist seg at lønns- og prisveksten ikke ble like høy som tidligere antatt og SSBs tall for KPI i 2023 ligger foreløpig på 4 prosent. I beregning av bevilgningsforslaget for NRK ligger både anslag for lønns- og prisvekst for 2024 og utviklingen i lønns- og prisvekst for 2023 til grunn. Sett under ett er dermed budsjettforslaget for 2024 i tråd med de fireårige økonomiske styringssignalene.

4.27 Kap. 3335 Medieformål

4.27.1 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.28 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

4.28.1 Post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.28.2 Post 71 Vederlagsordninger,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet er enig i at kunstnere bør ha rimelig betaling for arbeidet som gjøres i forbindelse med utstillinger og at staten bør gå foran med et godt eksempel. Flertallet støtter at 15 mill. kroner øremerket utstillingsøkonomien ved institusjoner som får tilskudd fra staten ved Kultur- og likestillingsdepartementet vil bidra til en bedre kunstnerøkonomi. Flertallet viser til at St. Meld. 22 (2022–2023) Kunstnarkår vil bli behandlet etter Prop. 1 S (2023–2024), der fdet ørstnevnte foreslås at midler avsatt til utstillingshonorar ses i sammenheng med midler definert som utstillingsøkonomi, og at en mer permanent fordelingsmodell også skal vurderes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 15 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

4.29 Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser

4.29.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 5,078 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.29.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.30 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

4.30.1 Post 2 Gebyr – lotterier

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.30.2 Post 4 Gebyr – stiftelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.30.3 Post 7 Inntekter ved oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjon på posten i sitt alternative budsjett som er gjennomført for finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.30.4 Post 8(ny) Inntekter – spillisenser

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor posten er oppført med 400 mill. kroner.

Dette medlem viser til Representantforslag 56 S (2020–2021), det det foreslås å avvikle dagens spillmonopol og erstatte det med en lisensmodell. Dette medlem viser til at Sverige og Danmark har avviklet sine spillmonopol, og at svenske myndigheter opplevde dobbelt så store provenyinntekter på sin lisensmodell enn det de hadde budsjettert med. Dette medlem viser til at hundretusenvis av nordmenn årlig legger igjen milliarder av kroner hos utenlandske spillselskaper, og at rundt halvparten av norske onlinespillere velger utenlandske spillselskaper, og viser til Menon Economics rapport Erfaringer med lisensordning for pengespill i Sverige, hvor det vises at en lisensmodell kan gi staten 770 mill. kroner i inntekter. Dette medlem viser også til at antall problemspillere i Norge har mer enn doblet seg mellom 2013 og 2019, ifølge forskning ved Universitetet i Bergen (UiB). En omregulering av det norske markedet med innføringen av en lisensmodell vil være en bedre fremtidig løsning for det norske pengespillmarkedet. Alle aktørene som norske spillere frivillig velger å delta hos, vil være underlagt norsk lov, noe som vil sikre bedre ansvarlighet og forbrukerbeskyttelse i forbindelse med avholdelse av spill. På denne måten vil også omsetningen kunne komme norske ideelle formål til gode, i stedet for å bli sendt ut av landet. Dette medlem viser til at inntekter fra spillisens kan og bør gå til etterslep på finansiering av idrettsanlegg og -aktivitet.

4.31 Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

4.31.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 1,256 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at klagesaker som fremmes for Diskrimineringsnemnda har en uakseptabel lang saksbehandlingstid. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er 6 måneder, noe som er en økning på 2 måneder fra 2021 til 2022. De siste årene har nemnda fått nye ansvarsområder, noe som fører til en økning i antall mottatte saker. Den lange saksbehandlingstiden får blant annet direkte konsekvens for funksjonshemmede som diskrimineres og som har saker oppe i nemnda. For å redusere saksbehandlingstiden, og for at nemnda skal være det lavterskeltilbudet det er ment å være, er det behov for en styrking av nemnda utover den foreslåtte økningen på 3,5 mill. kroner. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner.

4.32 Kap. 351 Likestilling

4.32.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at regjeringen vil forsterke innsatsen på kjønnslikestillingsfeltet og foreslår å øke bevilgningen på posten med 11 mill. kroner, som blant annet skal gå til å etablere en landsdekkende struktur for likestillingsarbeidet i Norge. I dette arbeidet inngår etableringen av et femte likestillingssenter.

Komiteens medlemmer fra Høyreviser til at bevilgningen på posten er økt med 11 mill. kroner, og at disse midlene blant annet skal benyttes til å etablere ett nytt, femte likestillingssenter. Disse medlemmer stiller seg undrende til behovet for å etablere en landsdekkende struktur for likestillingsarbeidet i Norge gjennom å etablere et femte likestillingssenter. Disse medlemmer viser til at hvor stor andel av bevilgningsøkningen som skal nyttes til opprettelsen av et nytt likestillingssenter ennå ikke er avklart og at Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Bufdir i oppdrag å utrede kostnadene ved å opprette et nytt likestillingssenter. Disse medlemmermener det ikke er behov for å bevilge 11 mill. kroner til dette arbeidet ettersom kostnaden er uavklart og fordi disse medlemmer ikke ser det akutte behovet for et nytt likestillingssenter nå. Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås en reduksjon på posten på 8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.32.2 Post 70 Tilskudd til likestilling

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Kvinnelobbyen. Flertallet foreslår derfor at kap. 351, post 70 økes med 1 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at bevilgningen på posten omfatter tilskuddsordningene til familie- og likestillingspolititiske organisasjoner. Disse medlemmer vil forsterke MannsForums arbeids med kjønnslikestilling. MannsForum er Norges største medlemsbaserte mannsorganisasjon. Denne organisasjonen arbeider for at gutter, menn og fedre skal ha en tydelig stemme i likestillingsdebatten, noe disse medlemmer mener er viktig.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øremerke 1 mill. kroner til organisasjonen MannsForum.

4.32.3 Post 72 Kjønns- og seksualitetsmangfold

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.32.4 Post 73 Likestillingssentre

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.33 Kap. 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet

4.33.1 Post 50 Basisbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.34 Kap. 1429 Riksantikvaren

4.34.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 7,623 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.34.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.34.3 Post 22 Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.34.4 Post 60 Kulturminnekompetanse i kommunene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre mener Murbyen Oslo fyller en avgjørende rolle som bygningsvernsenter for Norges historiske murbyer. Dette medlem er kritisk til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har fjernet bevilgningen, og videre at senteret ikke nevnes spesifikt. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner, øremerket Murbyen Oslo.

4.34.5 Post 70 Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.34.6 Post 71 Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at Stortingets Miljømål 2.4, «Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020», ikke ble oppnådd. Bare halvparten av 3 400 fredete bygninger i privat eie er i god stand. Samtidig øker etterslepet og behovet. Det er derfor behov for en betydelig styrking av tilskuddet til fredede kulturminner i privat eie. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 10 mill. kroner på denne posten.

4.34.7 Post 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til høringsinnspill til komiteen som peker på at man ikke har besluttet fremtidens ordning for ivaretakelse av disse anleggene når bevaringsprogrammene skal avvikles. Disse medlemmer har merket seg at det er sterkt anbefalt fra sektoren at det bør lages et eget deltema for tekniske og industrielle kulturminner, at bevaringsprogrammet for slike kulturminner bør videreføres som en tilskuddsordning og at tilskuddsforskriften bør tilpasses slik at den treffer riktig og sikrer tilstrekkelig prioritering av nasjonens viktigste tekniske og industrielle kulturminner.

4.34.8 Post 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås en økning på 8 mill. kroner på denne posten.

4.34.9 Post 74 Tilskudd til fartøyvern,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken, som understreker tydelig at 2020-målene for fartøyvern ikke er nådd. For lav andel av fartøyene i bevaringsprogrammet har et ordinært vedlikeholdsnivå og det er et betydelig behov for tiltak og utbedring. Etterslepet øker, og det nasjonale målet om vedlikeholdsnivå blir stadig mer urealistisk. Behovet for å gi denne posten et løft er derfor stort.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås en økning på 7,5 mill. kroner på denne posten.

4.34.10 Post 75 Tilskudd til fartøyvernsenter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.34.11 Post 76 (Ny) Tilskudd til bygningsvernsentre

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener arbeidet som gjøres av bygningsvernsentre er sentralt for å redusere tap av verneverdige bygninger og anlegg. Det er behov for en større innsats for å bevare bygninger og anlegg gjennom formidling av tradisjonshåndverk og byggeskikk i nær dialog med håndverkere, eiere og andre.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er et behov for å støtte opp om de eksisterende bygningsvernsentrene. Over tid bør det også være et mål at det etableres flere nye bygningsvernsentre, slik at man på sikt vil ha god dekning av sentre over hele landet. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å opprette en egen post for bygningsvernsenter, med en bevilgning på 7,5 mill. kroner.

4.34.12 Post 77 Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.34.13 Post 79 Tilskudd til verdensarven,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at regjeringen fra 2024 vil gi et årlig tilskudd på 5 mill. kroner til etablering av verdensarvsenter. I 2024 går tilskuddet til å etablere verdensarvsenter på Ornes tilknyttet Urnes stavkyrkje gjennom en styrking av Klima- og miljødepartementets tilskuddsordning for støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kap. 1400 post 76.

Flertallet viser også til at Tinnosbanen i Notodden kommune er fredet og har status som Unesco-verdsarv, som del av Rjukan-Notodden industriarv. Regjeringen foreslår å bevilge et engangstilskudd på til sammen 40 mill. kroner på kap. 1352 post 73 over Samferdselsdepartement sitt budsjett, til vedlikehold og istandsetting av Tinnosbanen, hvor halvparten av summen tildeles i 2024 og den andre halvparten i 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.35 Kap. 4429 Riksantikvaren

4.35.1 Post 2 Refusjoner og diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.35.2 Post 9 Internasjonale oppdrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive partiers alternative budsjetter.

4.36 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

4.36.1 Post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett med 7,660 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til høringsinnspill som viser at det har vært en dobling i antall søknader fra private eiere som ønsker å ta vare på sine verneverdige eiendommer for fellesskapet. Det pekes på at det er en utfordring at noen fylkeskommuner bevilger en betydelig andel av potten som er øremerket fredede bygninger i privat eie til drift og vedlikehold av fredede bygning i offentlig eie, f.eks. museer og lignende som drifter fredede bygninger. Det påpekes at dette er i strid med forskriften. Regjeringen bør påse at forskriften etterleves og at penger bevilget til fredede bygninger i privat eie ikke går til andre formål.

Disse medlemmer vil også peke på at Stortinget våren 2020 i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 16 (2019–2020) enstemmig ba regjeringen om å vurdere skatte- og avgiftsmessige stimuli/lettelser for private eiere av fredede hus, jf. vedtak nr. 707 (2019–2020). Saken ble sendt til Riksantikvaren for videre oppfølging, og disse medlemmer viser til at det etterlyses en oppfølging av vedtaket.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at det er stor interesse for å søke Kulturminnefondet. Fra og med 2021 har også bevegelige kulturminner adgang til å søke fondet. Kulturminnefondet fikk søknader for over 617 mill. kroner i 2021, en økning på 87 pst. fra 2020. Uten en opptrapping av bevilgningen til fondet som møter noe av søknads- og prisveksten, vil man komme i en situasjon hvor kun et fåtall gode prosjekter kan forvente støtte. Av den grunn er det dette medlems oppfatning at det er behov for en opptrapping av fondet. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 15 mill. kroner på denne posten.

4.37 Sammenlignende oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 3

Oversikt over partienes forslag til bevilgninger under rammeområde 3

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2	A, Sp og SV	H	FrP	SV	V
Utgifter rammeområde 3 (i tusen kroner)
300		Kultur- og likestillingsdepartementet
	1	Driftsutgifter	196 369	196 369(0)	192 569(-3 800)	181 369(-15 000)	196 369(0)	196 369(0)
	78	Tilskudd til priser og konkurranser m.m.	12 730	12 730(0)	8 730(-4 000)	12 730(0)	12 730(0)	12 730(0)
	79	Til disposisjon	15 290	16 290(+1 000)	15 290(0)	15 290(0)	15 290(0)	16 290(+1 000)
315		Frivillighetsformål
	78	Frivillighetstiltak	31 050	31 050(0)	23 050(-8 000)	51 050(+20 000)	41 050(+10 000)	31 050(0)
	79	Kulturrom	0	0(0)	0(0)	0(0)	40 000(+40 000)	0(0)
320		Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.
	1	Driftsutgifter	210 676	210 676(0)	200 142(-10 534)	185 676(-25 000)	210 676(0)	210 676(0)
	51	Fond for lyd og bilde	52 240	52 240(0)	52 240(0)	42 240(-10 000)	52 240(0)	52 240(0)
	55	Norsk kulturfond	1 007 760	1 003 160(-4 600)	954 610(-53 150)	507 760(-500 000)	1 082 260(+74 500)	1 007 760(0)
	72	Kunstnerstipend m.m.	301 170	301 170(0)	266 170(-35 000)	0(-301 170)	301 170(0)	301 170(0)
	73	Garantiinntekter og langvarige stipend	180 530	180 530(0)	167 330(-13 200)	160 530(-20 000)	180 530(0)	180 530(0)
	74	Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.	377 495	378 495(+1 000)	380 495(+3 000)	188 747(-188 748)	408 995(+31 500)	305 885(-71 610)
	75	Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.	298 755	310 955(+12 200)	298 755(0)	149 377(-149 378)	324 855(+26 100)	282 735(-16 020)
	76	Internasjonalisering og eksport	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	105 610(+105 610)
322		Bygg og offentlige rom
	1	Driftsutgifter	26 073	26 073(0)	24 769(-1 304)	24 073(-2 000)	26 073(0)	26 073(0)
	21	Spesielle driftsutgifter	43 610	43 610(0)	43 610(0)	41 610(-2 000)	43 610(0)	43 610(0)
	50	Kunst i offentlige rom	12 500	12 500(0)	12 500(0)	4 500(-8 000)	12 500(0)	12 500(0)
	70	Nasjonale kulturbygg	398 300	398 300(0)	398 300(0)	358 300(-40 000)	398 300(0)	447 300(+49 000)
323		Musikk og scenekunst
	1	Driftsutgifter	105 740	105 740(0)	100 453(-5 287)	99 740(-6 000)	105 740(0)	105 740(0)
	21	Spesielle driftsutgifter	70 000	70 000(0)	70 000(0)	68 000(-2 000)	70 000(0)	70 000(0)
	60	Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge	25 400	25 400(0)	25 400(0)	0(-25 400)	28 400(+3 000)	25 400(0)
	70	Musikk- og scenekunstinstitusjoner	2 839 495	2 852 495(+13 000)	2 842 495(+3 000)	2 339 495(-500 000)	2 866 495(+27 000)	2 869 015(+29 520)
	79	Søkbar pott til de store orkestrene for å benytte ny, norsk musikk	0	0(0)	0(0)	0(0)	1 000(+1 000)	0(0)
325		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter	72 057	72 057(0)	68 454(-3 603)	69 557(-2 500)	72 057(0)	72 057(0)
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter	31 500	31 500(0)	29 925(-1 575)	26 500(-5 000)	31 500(0)	31 500(0)
	52	Norges forskningsråd	30 510	30 510(0)	30 510(0)	27 510(-3 000)	30 510(0)	30 510(0)
	71	Kultur som næring	21 000	21 000(0)	21 000(0)	21 000(0)	21 000(0)	36 000(+15 000)
	72	Kultursamarbeid i nordområdene	13 530	13 530(0)	13 530(0)	13 530(0)	13 530(0)	15 530(+2 000)
	73	Bodø - Europeisk kulturhovedstad 2024	32 270	32 270(0)	32 270(0)	0(-32 270)	32 270(0)	37 270(+5 000)
	74	Regionale kulturfond	0	0(0)	0(0)	0(0)	10 000(+10 000)	0(0)
	75	EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.	140 160	140 160(0)	140 160(0)	125 160(-15 000)	140 160(0)	140 160(0)
	82	Nobels Fredssenter	37 500	37 500(0)	37 500(0)	18 750(-18 750)	37 500(0)	37 500(0)
326		Språk- og bibliotekformål
	1	Driftsutgifter	817 877	817 877(0)	793 377(-24 500)	817 877(0)	817 877(0)	817 877(0)
	73	Språktiltak	38 550	38 550(0)	38 550(0)	38 550(0)	39 550(+1 000)	39 550(+1 000)
	74	Det Norske Samlaget	23 475	23 475(0)	23 475(0)	23 475(0)	23 475(0)	24 975(+1 500)
	75	Tilskudd til ordboksarbeid	14 650	14 650(0)	13 650(-1 000)	14 650(0)	14 650(0)	14 650(0)
	80	Bibliotek- og litteraturtiltak	102 350	102 750(+400)	102 350(0)	102 350(0)	102 750(+400)	102 700(+350)
327		Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
	1	Driftsutgifter	82 732	82 732(0)	78 595(-4 137)	82 732(0)	82 732(0)	82 732(0)
	71	Tilskudd til regionale pilegrimssentre	9 180	9 180(0)	0(-9 180)	8 262(-918)	9 180(0)	12 180(+3 000)
328		Museer m.m.
	70	Det nasjonale museumsnettverket	2 506 300	2 523 800(+17 500)	2 487 800(-18 500)	2 506 300(0)	2 534 100(+27 800)	2 508 800(+2 500)
	78	Andre museums- og kulturverntiltak	92 305	93 305(+1 000)	94 305(+2 000)	92 305(0)	102 305(+10 000)	92 305(0)
329		Arkivformål
	1	Driftsutgifter	452 315	452 315(0)	445 315(-7 000)	452 315(0)	452 315(0)	452 315(0)
334		Film- og dataspillformål
	1	Driftsutgifter	135 897	135 897(0)	129 102(-6 795)	130 897(-5 000)	135 897(0)	135 897(0)
	21	Spesielle driftsutgifter	7 420	7 420(0)	7 420(0)	6 720(-700)	7 420(0)	7 420(0)
	50	Filmfondet	655 000	655 000(0)	628 000(-27 000)	535 000(-120 000)	665 000(+10 000)	665 000(+10 000)
	72	Insentivordningen for film- og serieproduksjoner	42 000	42 000(0)	42 000(0)	42 000(0)	42 000(0)	88 000(+46 000)
	73	Regionale filmvirksomheter	145 000	145 000(0)	145 000(0)	145 000(0)	168 000(+23 000)	145 000(0)
	78	Film- og dataspilltiltak	39 265	39 265(0)	36 265(-3 000)	39 265(0)	39 265(0)	48 065(+8 800)
335		Medieformål
	1	Driftsutgifter	62 113	62 113(0)	62 503(+390)	62 113(0)	62 113(0)	62 113(0)
	71	Mediestøtte	490 030	490 030(0)	490 030(0)	190 030(-300 000)	550 030(+60 000)	492 030(+2 000)
	74	Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier	23 000	23 000(0)	23 000(0)	23 000(0)	32 300(+9 300)	23 000(0)
	75	Pressestøtte til samiske aviser	0	0(0)	0(0)	0(0)	6 000(+6 000)	0(0)
	79	Norsk rikskringkasting AS - NRK	7 216 454	7 216 454(0)	7 216 454(0)	4 216 454(-3 000 000)	7 216 454(0)	7 216 454(0)
337		Kompensasjons- og vederlagsordninger
	71	Vederlagsordninger mv.	299 850	299 850(0)	284 850(-15 000)	299 850(0)	299 850(0)	299 850(0)
339		Pengespill, lotterier og stiftelser
	1	Driftsutgifter	101 568	101 568(0)	96 490(-5 078)	101 568(0)	101 568(0)	101 568(0)
350		Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
	1	Driftsutgifter	31 393	31 393(0)	30 137(-1 256)	31 393(0)	36 393(+5 000)	32 893(+1 500)
351		Likestilling
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter	37 440	37 440(0)	29 440(-8 000)	35 440(-2 000)	37 440(0)	37 440(0)
	70	Tilskudd til likestilling	60 030	61 030(+1 000)	61 030(+1 000)	25 030(-35 000)	76 030(+16 000)	60 030(0)
	72	Kjønns- og seksualitetsmangfold	38 155	38 155(0)	38 155(0)	20 155(-18 000)	43 155(+5 000)	38 155(0)
	73	Likestillingssentre	23 470	23 470(0)	23 470(0)	18 470(-5 000)	28 470(+5 000)	23 470(0)
1429		Riksantikvaren
	1	Driftsutgifter	161 243	161 243(0)	153 620(-7 623)	156 243(-5 000)	161 243(0)	161 243(0)
	60	Kulturminnekompetanse i kommunene	9 406	9 406(0)	9 406(0)	9 406(0)	9 406(0)	11 406(+2 000)
	71	Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap	151 889	151 889(0)	151 889(0)	151 889(0)	151 889(0)	161 889(+10 000)
	73	Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring	57 850	57 850(0)	57 850(0)	57 850(0)	57 850(0)	65 850(+8 000)
	74	Tilskudd til fartøyvern	75 120	75 120(0)	75 120(0)	75 120(0)	80 120(+5 000)	82 620(+7 500)
	76	Tilskudd til Bygningsvernsentre	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	7 500(+7 500)
1432		Norsk kulturminnefond
	50	Til disposisjon for kulturminnetiltak	132 298	132 298(0)	124 638(-7 660)	132 298(0)	139 298(+7 000)	147 298(+15 000)
		Sum utgifter rammeområde 3	25 035 008	25 077 508(+42 500)	24 759 216(-275 792)	19 692 174(-5 342 834)	25 448 608(+413 600)	25 281 158(+246 150)
Inntekter rammeområde 3(i tusen kroner)
3339		Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
	8	Inntekter spillisenser	0	0(0)	0(0)	400 000(+400 000)	0(0)	0(0)
		Sum inntekter rammeområde 3	207 585	207 585(0)	207 585(0)	607 585(+400 000)	207 585(0)	207 585(0)
		Sum netto rammeområde 3	24 827 423	24 869 923(+42 500)	24 551 631(-275 792)	19 084 589(-5 742 834)	25 241 023(+413 600)	25 073 573 (+246 150)
		Avvik fra rammevedtak	-42 500	0	-318 292	-5 785 334	371 100	203 650

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Merknad

4. Rammeområde 3 – Kultur og likestilling mv.

4.1 Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kultur- og likestillingsdepartementet

4.1.1 Sammendrag

4.1.2 Komiteens merknader

4.2 Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet vedrørende programkategorien kulturminne og kulturmiljø

4.2.1 Sammendrag

4.2.2 Komiteens merknader

4.3 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

4.4 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 3

4.5 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

4.5.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

4.5.2 Hovedprioriteringer fra Høyre

4.5.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

4.5.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

4.5.5 Hovedprioriteringer fra Venstre

4.6 Kap. 300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.6.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

4.6.3 Post 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

Komiteens merknader

4.6.4 Post 79 Til disposisjon

Komiteens merknader

4.7 Kap. 3300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.7.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

4.8 Kap. 315 Frivillighetsformål

4.8.1 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

4.8.2 Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteens merknader

4.8.3 Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens merknader

4.8.4 Post 71 Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner,kan overføres

Komiteens merknader

4.8.5 Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

Komiteens merknader

4.8.6 Post 75

Komiteens merknader

4.8.7 Post 78 Frivillighetstiltak

Komiteens merknader

4.8.8 Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteens merknader

4.8.9 Post 86 Idrettstiltak

Komiteens merknader

4.9 Kap. 320 Norsk kulturråd

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.9.2 Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens merknader

4.9.3 Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens merknader

4.9.4 Post 71 Statsstipend

Komiteens merknader

4.9.5 Post 72 Kunstnerstipend m.m.kan overføres

Komiteens merknader

4.9.6 Post 73 Garantiinntekter og langvarige stipend,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

4.9.7 Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Komiteens merknader

4.9.8 Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Komiteens merknader

4.9.9 Post 76 (Ny) Internasjonalisering og eksport

4.10 Kap. 3320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

4.10.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens merknader

4.11 Kap. 322 Bygg og offentlige rom

4.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.11.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

4.11.3 Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens merknader

4.11.4 Post 70 Nasjonale kulturbygg,kan overføres

Komiteens merknader

4.12 Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

4.12.1 Post 1 Ymse inntekter