4.5.5 Hovedprioriteringer fra Venstre
En styrket kunstnerøkonomi
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at all kultur er ytringer. Et åpent og liberalt samfunn legger til
rette for alle ytringsformer. Dette medlem vil
ha sterke kulturinstitusjoner og et fritt kulturfelt som blomstrer.
Det vil gi oss et mangfoldig kulturtilbud med mange forskjellige
ytringer. Dette medlem mener at i dyrtiden
er det ikke kultur det lønner seg å kutte i. Kultur er limet som
holder oss sammen og som danner grunnlaget for et demokratisk og
liberalt samfunn. I dyrtid og krisetid må vi hegne om kulturen og
kunstnerne.
Dette medlem viser
til at regjeringen gjentatte ganger har forfektet at det er viktig
at kunstnere i større grad anerkjennes som arbeidstakere på linje
med andre arbeidsfolk. Men ikke alle kunstnere kan, og mange ønsker
heller ikke å være arbeidstakere. Kulturfeltet er preget av mange
enkeltstående, frilansere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem mener at det er viktig for
utviklingen av næringen at flere får muligheter til å skaffe seg
stabil inntekt, for å sikre forutsigbarhet og sørge for at flere
orker å stå lengre i kulturyrker.
Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å styrke bevilgningene
til skuespiller- og dansealliansen (SKUDA), som sikrer dansere og
skuespillere rettigheter og inntekter mellom eksterne tilsettingsforhold
og oppdrag. Dette medlem foreslår også
å bevilge midler til en Musikerallianse, etter modell fra SKUDA.
Det bør i den forbindelse vurderes om også låtskrivere og komponister
skal inkluderes i en slik allianse.
Bak etablering av slike allianser ligger en
grunnleggende forståelse av at arbeidsmarkedet for dansere, skuespillere
og musikere ikke fungerer på samme måte som for de fleste andre
yrkesgrupper. Arbeidshverdagen kan være uforutsigbar og gi vekslende
inntekter. Mange jobber i perioder svært mye og med flere prosjekter
parallelt, mens de i andre perioder tar ekstra «brødjobber» for
å få økonomien til å gå rundt.
Mange kunstnere lever i all hovedsak gjennom
enkeltpersonforetak, og fakturerer for jobbene de utfører. Dette
innebærer at de ikke får opptjent trygderettigheter. Selvstendig
næringsdrivende kunstnere har anledning til å kjøpe tilleggsforsikring
gjennom Nav, men ikke alle finner økonomisk rom til å skaffe seg
denne tilleggsforsikringen, og ordningen fungerer heller ikke optimalt
for de med kombinasjonsinntekter.
Alliansene styrker kunstnernes stilling på arbeidsmarkedet.
Både i Norge og i Sverige har alliansene vist seg å være svært viktige
under pandemien, også i åpningsfasen. Alliansene har bidratt til
å forhindre kompetanseflukt fra scenekunstfeltet og sikret kulturlivet
og kulturinstitusjoner fortsatt tilgang til kunstnere som leverer
på høyeste nivå. I tillegg har ordningene minsket behovet for generelle
arbeidsmarkeds- og sosiale tiltak.
Utvikling av kulturell
og kreativ næring
Dette medlem viser
til at kultursektoren har et stort potensial for utvikling. Også
i dyrtid er det viktig å satse på utvikling av kulturell og kreativ
næring, og å styrke eksporten av norsk kultur for å nå nye markeder. Det
vil gi oss et nyskapende og bærekraftig kulturliv, og gi norske
kulturaktører muligheten til å både gi og hente internasjonale impulser.
Mulighetene for vekst og verdiskaping er stor,
men Norge ligger i dag bak andre sammenlignbare land, slik som Sverige.
Norge bør ha som ambisjon å ta en større del av det globale markedet
for kreativ næring. For å få til dette, må vi styrke vår innsats
og sikre bedre tilrettelegging for vekst i denne næringen.
Dette medlem savner
en mer ambisiøs satsingsvilje i regjeringens forslag til kulturbudsjett.
Det er nødvendig å styrke organisasjoner som arbeider operativt gjennom
prosjekter som er tilpasset de forskjellige bransjene sine behov
for å legge til rette for internasjonal aktivitet og gjennombrudd.
Eksempelvis har organisasjonene tilknyttet nettverket Norwegian
Arts Abroad (NAA) en struktur som gjør dem til et effektivt virkemiddel
for å tilrettelegge for og realisere internasjonale satsinger.
Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å styrke en rekke
ordninger som legger til rette for profilering av Norge i utlandet. For
å markere at det trengs en egen satsing på internasjonalisering
og eksport, foreslås det opprettet en egen post hvor de reelle tilskuddsmottakerne
er flyttet over.
Dette medlem viser
til at filminsentivordningen skal bidra til å øke antallet store
internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge, for å fremme
norsk kultur, historie og natur. Ordningen skal også bidra til økt
erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen, stimulere til vekst,
en bærekraftig filmnæring og økt internasjonalt samarbeid.
Dette medlem viser
til at en evaluering av insentivordningen for film, utført av Oslo
Economics i 2021, har undersøkt i hvilken grad ordningen har resultert
i en økning i antall store internasjonale filmer og serier produsert
i Norge, i hvilken grad ordningen bidrar til å styrke norsk filmnæring,
og i hvilken grad ordningen bidrar til økonomisk aktivitet og økonomiske
gevinster for Norge.
Dette medlem viser
til at det i rapporten konkluderes med at insentivordningen har
fungert etter sin hensikt på mange områder. Den har bidratt til
å tiltrekke flere store internasjonale produksjoner til Norge, til
å styrke næringen, og til å øke erfaring og kompetanse i norsk filmbransje.
Ordningen har videre stimulert til økt økonomisk aktivitet, både
i filmbransjen og i regionene hvor produksjonen foregår, og det
virker som om store deler av landet drar nytte av produksjonene.
Videre sies det i rapporten at dersom insentivordningen
for film styrkes ved å utvide rammen og gjøre den mer forutsigbar,
er det grunn til å tro at antallet større internasjonale produksjoner
i Norge vil øke. Hvis det er ønskelig å øke rammen, bør det gjøres
stegvis for å sikre at kapasiteten i bransjen kan tilpasse seg den økte
etterspørselen. Det er derimot ingenting som tyder på at bransjen
ikke vil klare å ruste opp for et økt aktivitetsnivå på sikt. En
stegvis økning i ramme vil også sørge for en bedre kontroll over
ordningen.
Dette medlem viser
videre til at det i en evaluering av filminsentivordningen, utført
av Olsberg SPI i 2023, også anbefales en stegvis budsjettopptrapping over
flere år, med mål om å på sikt fjerne søknadsfristene og gjøre ordningen
regelstyrt. Dette medlem viser til at
Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningene
til filminsentivordningen betraktelig, som et første skritt mot
å gjøre ordningen regelstyrt.
Dette medlem viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett også foreslår å
styrke Norsk publikumsutvikling. Dette er et eksempel på et viktig
tiltak som kan være med å gi kreativ næring et nødvendig løft, gjennom
å øke kunnskapen om publikum i kulturlivet og for å nå ulike publikumsgrupper,
med mål om å øke egeninntjeningen. Norsk publikumsutvikling har
i løpet av de siste årene utviklet NPU Monitor, et nasjonalt analyseverktøy
som vil bidra til å styrke kulturinstitusjoner økonomisk i gjenoppbyggingen
etter pandemien, og i den omstillingen de står foran, som følge
av dyrtid og krisetid.
Likestilling, språk
og tilgjengelighet
Dette medlem mener
at alle mennesker har rett til å velge hvordan de vil leve livet
sitt. Venstre vil ha et samfunn som sikrer at alle mennesker opplever
trygghet, like muligheter og frihet til å bestemme over eget liv og
egen kropp, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering,
alder, etnisitet, religion og kjønnsidentitet. Dette
medlem ønsker å understreke at det målrettede angrepet mot
skeive i Oslo 25. juni 2022 viser at et slikt samfunn ikke er noe
vi kan ta for gitt, men er noe vi må fortsette å kjempe for hver
eneste dag.
Dette medlem viser
til at samfunnet er preget av sterke normer og strukturer som fører
til skjevfordeling av makt og ulike forutsetninger. Dette medlem viser til at det kreves
en kontinuerlig innsats for å hindre diskriminering og seksuell
trakassering. Dette medlem viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningene
til Sekretariatet for diskrimineringsnemnda, med mål om å redusere
saksbehandlingstiden.
Dette medlem viser
til at Venstre og regjeringen Solberg under forrige regjeringsperiode
la fram forslag til ny språklov. Formålet med språkloven er å gi
norsk språk lovfestet status og sterkere vern. Loven definerer også
status for samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk.
Språkloven trådte i kraft 1. januar 2022.
Dette medlem mener
at det uheldig at den delen av kulturbudsjettet som går til nynorsk
har gått ned over tid. For å styrke nynorsk som det minst brukte norske
skriftspråket, er det nødvendig med et nynorskløft. Det er særlig
behov for å styrke kulturtilbudet til barn og unge, gjennom produksjon
av nynorsk litteratur og målrettede tiltak for å gjøre nynorsk mer
synlig og tilgjengelig i områder der nynorskbruken er svekket. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett og foreslår å styrke en rekke nynorske språk- og kulturinstitusjoner.
Dette medlem viser
til at Venstre og regjeringen Solberg sørget for å gi norsk tegnspråk
status som det nasjonale tegnspråket i språkloven. Med dette ønsket regjeringen
Solberg å verne og fremme norsk tegnspråk som kulturbærer og som
del av det språklige mangfoldet.
Dette medlem viser
i den forbindelse til Prop. 108 L (2019–2020), hvor det står at
det er:
«viktig å syte for at teiknspråklege
får møte og bruke språket sitt på så mange arenaer som råd. Særleg
viktig er det å skape teiknspråklege arenaer der det ikkje blir bruka
teiknspråktolk, men der all kommunikasjon skjer på teiknspråk. Dette
vil føre til at norsk teiknspråk verkeleg blir fremja, og bidra
til å inkludere teiknspråklege på deira eigne premissar. Ei utfordring
i denne samanhengen er at teiknspråklege bur spreidd ut over heile
landet. Det må derfor vere et mål at det skal finnast sterke teiknspråkarenaer
i alle regionane i landet.»
Dette medlem ønsker
å understreke at hørselstekniske hjelpemidler alene ikke er nok
for døve og hørselshemmede. Får barn tilgang til tegnspråk, kan
det motvirke negative konsekvenser for både kognitiv utvikling og
utvikling av sosial kompetanse. Dette medlem viser
til at Venstres alternative statsbudsjett har flere tiltak for å
styrke posisjonen til norsk tegnspråk, samt å gjøre kultur mer tilgjengelig
for døve og hørselshemmede.
Dette medlem viser
til at det språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er
en berikelse for landet. Dette medlem mener
at det er viktig å bevare og videreutvikle samisk språk, kultur
og samfunnsliv som en del av Norges felles kulturarv.
Dette medlem viser
til Sannhets- og forsoningskommisjonen, som redegjør for hvordan
fornorskningen har bidratt til at nasjonale minoriteter og urfolk
har fått reduserte muligheter til å utvikle sitt kulturliv og sine
kunst- og kulturuttrykk. Kvenske og samiske kulturuttrykk ble frem
til 1970-tallet usynliggjort i kulturoffentligheten. Deres kultur
ble ikke inkludert i Norges kulturfellesskap, men skrevet ut som
det fremmede, «de andre». Denne prosessen førte til at minoritetenes
kulturuttrykk ble marginalisert og mye av gruppenes egenart ble
svekket og i noen tilfeller tapt.
Dette medlem viser
til at kunst- og kulturuttrykk bidrar til at mennesker får bekreftelse
på det egenerfarte, og skaper rom for transformasjon og bearbeiding
av egne erfaringer, følelser, lengsler og behov, som kan være viktig
i forsoningsprosesser. Dette medlem viser
videre til at fravær av urfolks og nasjonale minoriteters kunst-
og kulturuttrykk har medført at de ikke har hatt samme mulighet
til å få livserfaringer, som sorg, smerte og tapsopplevelser, bekreftet,
språkliggjort og bearbeidet.
Dette medlem viser
til at Sannhets- og forsoningskommisjonens materiale viser at samiske
filmer og serier har en stor betydning for styrking av samisk identitet.
På den ene siden har filmproduksjoner skapt persongalleri med erfaringshorisonter
som mange med samisk bakgrunn kan identifisere seg med. På den andre
siden har de gitt innblikk i den samiske kulturen til andre og økt
kunnskap om samiske forhold hos majoritetsbefolkningen. Samiske
filmskapere har i sine produksjoner har behandlet konflikter mellom
den samiske befolkningen og storsamfunnet, og rettet søkelyset mot
diskriminering og fordommer mot samer.
Dette medlem viser
videre til at den internasjonale tendensen til økt mangfold i filmer
har gjort samiske historier attraktive for filmproduksjoner både
i Norden og internasjonalt. Sammenlignet med antall spillefilmer
og serier som har blitt produsert siden 1970-tallet, har de siste
årene vist en positiv utvikling.
Dette medlem viser
til at Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI) ble etablert i
2007 og er lokalisert i Kautokeino. I 2014 ble instituttet anerkjent
som et internasjonalt samisk filminstitutt. Siden etableringen har
instituttet jobbet målrettet for å støtte samiske filmskapere til
utvikling og produksjon av film og TV-drama. Dette
medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett
foreslår å øke bevilgningene til Internasjonalt samisk filminstitutt
(ISFI).
Dette medlem viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningene
til kunstnerkollektivet Dáiddadállu. Dáiddadállu er et unikt samisk
kunstnerkollektiv som ble etablert i Guovdageaidnu/Kautokeino, Sápmi
i 2014. Kunstnerne på Dáiddadállu innehar spisskompetanse på hvert
sitt felt og representerer til sammen fag som visuell samtidskunst, foto,
film, TV-produksjon, grafisk design, forfatterskap, musikk, koreografi,
interiørdesign, skuespill, joik og musikk. Alle Dáiddadállu-medlemmene
har tilknytning til Guovdageaidnu/Kautokeino, men reiser og jobber
med prosjekter i hele verden.