Meld feil

Merknad

3. Rammeområde 2 Familie- og forbruker

3.1 Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet

3.1.1 Sammendrag

Regjeringen viderefører og styrker arbeidet med å gjøre de statlige barnevernsinstitusjonene bedre i stand til å ivareta barna med de største og mest sammensatte behovene. Omstillingen vil også legge til rette for å øke bruken av ideelle leverandører. Det er viktig for regjeringen at omstillingen sikrer at tilbudet til barna blir ivaretatt, og det vil derfor sammen med oppbygging av tilbud i offentlig og ideell regi fremdeles kunne være behov for andre private aktører i tiden fremover. Siden slutten av 2022 har det vært en økning i etterspørselen etter institusjonsplasser i barnevernet, særlig plasser til barn med store og sammensatte behov. Det foreslås derfor i tillegg økte bevilgninger til å møte kostnadsøkninger og opprettholde tilbudet i det statlige barnevernet.

Det er også behov for betydelig flere plasser i omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, og ressurser til å ivareta de økte omsorgsbehovene disse barna har. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til omsorgssentrene.

Regjeringen foreslår å utvide stønadsperioden for foreldrepenger med 80 pst. inntektsdekning slik at den samlede utbetalingen tilsvarer utbetalingen ved 100 pst. inntektsdekning. En slik utvidelse vil blant annet gi bedre muligheter til å være hjemme med barnet lenger. Videre foreslår regjeringen å utvide fedrenes selvstendige uttaksrett med to uker fra 2. august 2024. Samtidig legges det opp til at ytelsen reduseres til 90 pst. for åtte av ti uker.

Regjeringen foreslår å videreføre kontantstøtten for barn mellom 13 og 19 måneder og avvikle kontantstøtten for barn fra og med 20 måneder til og med 23 måneder. Endringen innebærer at alle familier har krav på enten barnehageplass eller kontantstøtte.

Staten ble 1. januar 2023 eier av verdier som historisk har vært forvaltet av Opplysningsvesenets fond (Ovf). Det legges til grunn at forpliktelsen om å tilbakeføre verdien av statens del av Ovf til kirkebygg gjøres i tråd med en bevaringsstrategi over en periode på 20–30 år, med en opptrapping de første årene til opp mot 500 mill. kroner årlig. I budsjettforslaget for 2024 foreslås det å omdisponere midlene fra gjeldende tilskuddsordning for fredete og verneverdige kirkebygg til etablering og drift av en forvaltningsorganisasjon i Trondheim. Regjeringen vil komme tilbake til ny tilskuddsbevilgning etter at bevaringsstrategien for kulturhistorisk viktige kirkebygg er ferdigstilt.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2 Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 2

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under budsjettkapitler og poster i rammeområde 2 slik dette framgår av Prop. 1 S (2023–2024)

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2023–2024) Gul bok
Utgifter
Barne- og familiedepartementet
800		Barne- og familiedepartementet
	1	Driftsutgifter	167 418 000
	21	Spesielle driftsutgifter	10 882 000
	50	Norges forskningsråd	52 821 000
840		Tiltak mot vold og overgrep
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62	31 774 000
	61	Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning	123 250 000
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1	144 720 000
	73	Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres	39 232 000
841		Samliv og konfliktløsning
	21	Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning	13 516 000
	22	Opplæring, forskning, utvikling mv.	6 698 000
	23	Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning	6 001 000
842		Familievern
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 70	405 764 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	26 809 000
	70	Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1	265 392 000
843		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning	7 900 000
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	913 710 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	23 819 000 000
846		Familie- og oppveksttiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71	54 581 000
	61	Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71	708 299 000
	62	Utvikling i kommunene	58 740 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	201 318 000
	71	Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21 og post 62	77 216 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres	12 015 000
847		EUs ungdomsprogram
	1	Driftsutgifter, kan overføres	16 968 000
848		Barneombudet
	1	Driftsutgifter	24 344 000
853		Barneverns- og helsenemndene
	1	Driftsutgifter	256 524 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	21	Spesielle driftsutgifter	53 045 000
	22	Barnesakkyndig kommisjon	15 855 000
	23	Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttes under post 72	58 029 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	2 164 000
	61	Utvikling i kommunene	71 264 000
	62	Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 23	29 230 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv.	41 712 000
	72	Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23	134 945 000
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 22	4 518 812 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	28 248 000
	22	Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1	3 576 857 000
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	1	Driftsutgifter	468 235 000
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
	1	Driftsutgifter	651 388 000
	21	Spesielle driftsutgifter	21 846 000
860		Forbrukerrådet
	50	Basisbevilgning	92 340 000
	51	Markedsportaler	32 199 000
862		Stiftelsen Miljømerking i Norge
	70	Driftstilskudd	16 580 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50	3 129 000
	50	Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21	8 541 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under post 21	1 840 000
	79	EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres	7 547 000
868		Forbrukertilsynet
	1	Driftsutgifter	134 849 000
880		Den norske kirke
	70	Rammetilskudd til Den norske kirke	2 567 435 000
	71	Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet	120 143 000
881		Tilskudd til trossamfunn m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter	2 301 000
	70	Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning	1 101 231 000
	77	Nasjonaljubileet 2030	9 479 000
	78	Ymse faste tiltak	17 761 000
882		Kirkebygg og gravplasser
	60	Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres	111 497 000
	70	Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser	14 327 000
883		Kirkebevaringsfondet
	1	Driftsutgifter	15 636 000
	70	Driftstilskudd bevaringsstrategi	5 000 000
Folketrygden
2530		Foreldrepenger
	70	Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning	24 250 000 000
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning	715 000 000
	72	Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning	595 000 000
	73	Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning	41 000 000
2531		Bidragsforskott
	70	Forskott til utbetaling	690 000 000
		Sum utgifter rammeområde 2	67 669 357 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3841		Samliv og konfliktløsning
	1	Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag	26 498 000
3842		Familievern
	1	Diverse inntekter	865 000
3847		EUs ungdomsprogram
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen	5 964 000
3855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Diverse inntekter	3 541 000
	2	Barnetrygd	3 959 000
	60	Kommunale egenandeler	2 641 496 000
3856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	452 869 000
	60	Kommunale egenandeler	2 700 000
3858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
	1	Diverse inntekter	568 000
3868		Forbrukertilsynet
	2	Tilskudd	2 745 000
Folketrygden
5706		Bidragsforskott
	70	Refusjon fra bidragspliktige	195 000 000
		Sum inntekter rammeområde 2	3 336 205 000
		Netto rammeområde 2	64 333 152 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 842 post 1	kap. 3842 post 1
kap. 847 post 1	kap. 3847 post 1
kap. 855 post 1	kap. 3855 postene 1, 2 og 60
kap. 856 post 1	kap. 3856 post 1
kap. 858 post 1	kap. 3858 post 1
kap. 868 post 1	kap. 3868 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og gjelder derfor også kap. 1633 post 1, for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i utregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 for 2024 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 6 år med 21 192 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan for 2024 betale ut barnetrygd til barn i alderen 6 år til og med måneden før fylte 18 år med 15 720 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet betaler ut utvidet barnetrygd med 30 192 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 8 352 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2024 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte for barn i alderen 13–23 måneder fra 1. januar 2024 til 31. juli 2024. Fra 1. august til og med 31. desember 2024 kan kontantstøtten utbetales for barn i alderen 13–19 måneder. Satsene fremgår av tabellen under:

Avtalt oppholdstid i barnehage per uke	Kontantstøtte i prosent av full sats	Kontantstøtte per barn per måned
Ikke bruk av barnehageplass	100	7 500
Til og med 8 timer	80	6 000
Fra 9 til og med 16 timer	60	4 500
Fra 17 til og med 24 timer	40	3 000
Fra 25 til og med 32 timer	20	1 500
33 timer eller mer	0	0

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2024 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut 92 648 kroner per barn i engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

3.3 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 2

Komiteen viser til Stortingets vedtak 4. desember 2023, der netto utgiftsramme for rammeområde 2 ble fastsatt til 66 295 152 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2023–2024) Barne- og familiedepartementet.

3.4 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

3.4.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen og regjeringens mål om å utjevne sosiale forskjeller, forebygge barnefattigdom og sikre sosial mobilitet. Arbeidet for å sikre utsatte barn og unge et godt oppvekstmiljø krever særskilt innsats, i ei tid der mange familier sliter økonomisk. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at alle barn og unge får tilgang til gode fritidstilbud, og viser til at regjeringen i budsjettet for 2024 styrker innsatsen for utsatte barn og unge på flere områder, bl.a. gjennom økte tilskuddsordninger. Fordi deltakelse i idrett og frivillighet er viktig for barn og unges oppvekstmiljø, gis det viktige bidrag for å sikre møteplasser og økt deltakelse. Disse medlemmer viser også til at regjeringen igjen styrker grunnlaget for frivilligheten, gjennom å gjøre full momskompensasjon til en hovedsatsing i budsjettet.

Disse medlemmer vil vise at barnevernet gir trygghet og hjelp til barn og familier som trenger det. Hensynet til barnets beste skal alltid legges til grunn. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, og at regjeringen har varslet en kvalitetsreform som bidrar til økt kompetanse og gir de ansatte mer tid og tillit i møte med barna, samt arbeide for å bedre samarbeid på tvers av etater. Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2023 har mottatt rapporten «En barndom for livet» om barn i fattige familier, og at et utvalg har gjennomgått utfordringene i dagens institusjonsbarnevern, «Med barnet hele vegen – Barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit». Disse medlemmer ser fram til at dette arbeidet skal bidra til et bedre og forsterka barnevern. Det vises også til regjeringens viktige arbeid med å legge til rette for å øke bruken av ideelle aktører, og å redusere innkjøp fra private kommersielle i barnevernet.

Disse medlemmer viser til at vold og overgrep er et alvorlig helseproblem som rammer både barn og voksne i alle aldre. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, der det understrekes behov for innsats når det gjelder både æresvold og sosial kontroll, et styrket lovverk knyttet til familievold, og støtte til internasjonale tiltak for å bekjempe kjønnsbasert vold. Regjeringen er godt i gang med arbeidet med en ny opptrappingsplan på dette området.

Disse medlemmer viser til at staten er blitt eier av en rekke eiendeler som historisk har vært forvalta av Opplysningsvesenets fond (OVF), og at dette vil bidra til en betydelig økt innsats for å sikre kulturhistorisk viktige kirkebygg.

3.4.2 Hovedprioriteringer fra Høyre

Økt barnetrygd

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at prisveksten og økt rente er den største utfordringer barnefamilier møter i dag. En familie med fire mill. kroner i boliglån ligger an til å betale over 70 000 kroner mer for lånet sitt neste år, sammenlignet med da regjeringen Støre overtok i 2021. Disse medlemmer viser til undersøkelse «Dyrtid III» som SIFO laget for Barne- og familiedepartementet i 2023. I undersøkelsen svarer 18 pst. av husholdningene at de har økonomiske utfordringer. Av disse er drøyt 153 000 husstander «ille ute». De med minst rammes hardest, fordi deres utgiftsøkninger utgjør en større andel av det de har. Disse medlemmer viser til at barnetrygden er den enkeltstønaden som har størst betydning for å redusere barnefattigdom. Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering, sammen med samarbeidspartiene, for første gang på 20 år økte barnetrygden for alle, og da med 8 200 kroner i året for alle barn opp til seks år. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der Høyre foreslo å øke barnetrygden med 3 000 kroner i året for barn fra 0–18 år, slik at barnefamiliene får bedre økonomi og flere barn får delta og bli en del av et fellesskap etter skoletid. Disse medlemmer viser til at regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i sitt budsjettforslag for neste år sparer inn om lag 1 mrd. kroner på å ikke prisjustere barnetrygden i takt med prisveksten, noe disse medlemmer mener er svært uheldig. Derfor viser disse medlemmer til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der Høyre foreslår å bevilge 901 mill. kroner til en prisjusteringer av barnetrygden i takt med prisveksten i resten av samfunnet. Samtidig foreslår Høyre å bevilge over 1,7 mrd. kroner for å øke barnetrygden for alle barn under 6 år med 1 000 kr mer i måneden fra 1. august.

Barnevern

Disse medlemmer viser til at den norske velferdsmodellen er tuftet på et offentlig-privat samarbeid. Barnevernets viktigste oppgave er å beskytte de mest sårbare barna blant oss og at barnas beste alltid skal komme i første rekke. Riktig hjelp til riktig tid er viktigere enn hvem som tilbyr den. Disse medlemmer viser til at barn og unge er forskjellige og har ulike og sammensatte behov. Disse medlemmer vil derfor ha et mangfold av tilbud som er tilpasset barna, bestående av kommersielle, ideelle og offentlige tilbydere. Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil kvitte seg med private kommersielle tilbydere i barnevernstjenesten. Dette på bakgrunn av regjeringens bestemte mål om å fase ut private kommersielle barneverninstitusjoner, og at regjeringen allerede har fjernet muligheten for private aktører til å formidle og følge opp fosterhjem. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det er foreslått å redusere regjeringens bevilgning til å fase ut private kommersielle aktører fra barnevernet, slik at private kommersielle aktører fortsatt kan tilby gode og trygge tjenester til sårbare barn som trenger det. Disse medlemmer vil utvikle den norske velferdsmodellen videre, ikke avvikle den ved å fase ut private kommersielle aktører.

Disse medlemmer viser til at en hovedprioritering for regjeringen Solberg har vært å sikre at ansatte i barnevernet har den kompetansen de trenger. Regjeringen Solberg bevilget betydelige ressurser til kompetansehevende tiltak, og i perioden 2013–2020 har det vært en økning i antall ansatte på om lag 30 pst. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs barnevernsreform trådte i kraft 1. januar 2022 og innebærer at kommunene har fått økt økonomisk og faglig ansvar for barnevernet. Reformen har til hensikt å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene og den skal bidra til at tjenestetilbudet er tilpasset lokale behov.

Barn og unge

Disse medlemmer vil at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens privatøkonomi. Å delta på fritidsaktiviteter er viktig for tilhørighet, mestring og vennskap, og for å hindre at barn og unge faller utenfor. Ifølge SIFO-rapporten «Dyrtid III - Husholdenes økonomiske trygghet i mars 2023», strammer tre av ti hushold inn på mat og andre livsnødvendigheter som for eksempel klær og fritidsaktiviteter for barn. Flere husholdninger dropper også ferie. Disse medlemmer viser til at regjeringen har stoppet regjeringen Solbergs planlagte nasjonale utrulling av fritidskort som skulle gi alle barn og unge mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, uten at regjeringen har kommet med noen reell erstatning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det blir foreslått å øke bevilgningen til nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge med 15 mill. kroner med mer enn det regjeringen foreslår. For disse medlemmer er det et mål å sikre ordninger slik at alle barn skal kunne delta på minst én regelmessig fritidsaktivitet, for eksempel gjennom lokale fritidskort, fritidskasse eller andre treffsikre ordninger. Disse medlemmer merker seg videre at det ikke finnes tall over hvor mange barn og unge som ikke kan delta i fritidsaktiviteter i dag, noe disse medlemmer mener at er en utfordring for arbeidet med å inkludere flere i fritidsaktiviteter.

Familiepolitikk

Disse medlemmer viser videre til at familien er det viktigste og næreste fellesskapet vi har, både som sosial og økonomisk institusjon. Familiepolitikken skal støtte opp om familielivet og gi familiene mulighet til å organisere egne liv. For disse medlemmer er en god familiepolitikk den politikken som legger grunnlaget for en trygg oppvekst, bedre livskvalitet og dermed økt deltakelse og inkludering i samfunnslivet. Familier og familiekonstellasjoner i Norge er ulike. I tillegg ser hverdagen forskjellig ut for hver enkelt familie. Disse medlemmer mener at det offentlige må tilpasse seg familienes behov, ikke omvendt.

3.4.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det under rammeområde 2 foreslås en netto reduksjon på 274 367 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Når det gjelder de foreslåtte bevilgningene under de ulike postene, viser dette medlem til tabell med oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 2, inntatt under punkt 3.38 i innstillingen.

Familie og forbruker

Dette medlem mener at familien er det viktigste fellesskapet i samfunnet. Familiene skal få større frihet til å velge det rette for seg selv. Det er en verdifull investering å tilbringe tid med sine barn. Dette medlem mener politikerne ikke skal legge føringer på hvordan familiene organiserer sin omsorg for barna. Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger som sikrer barn en trygg og god start på livet. Dette medlem vil sikre at denne gode ordningen bevares, og at den gir rom for fleksibilitet slik at den kan tilpasses hver enkelt families situasjon.

Folk opplever økede levekostnader som følge av høyere mat- og dagligvarepriser, fortsatt europeiske strømpriser og fortsatt smertelig høy boliglånsrente. Denne tredoble kostnadsøkningen er spesielt vanskelig for flere hundre tusen husholdninger som allerede sliter. Dette medlem vil gi familiene en mulighet til å klare seg selv, ved lavere skatter og avgifter samt en sterkere frivillig sektor.

Styrker tilbudet til sårbare barn

Barna er det viktigste vi har. Alle barn har rett til en trygg oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten av livet, og det er skremmende å se omfanget av vold og overgrep mot barn. Dette medlem vil styrke arbeidet for å forhindre misbruk og vold mot barn.

Dette medlem mener at det er viktig å opprettholde et mangfoldig barnevernstilbud av høy kvalitet. Det er avgjørende at det offentlige sikrer oppvekstsvilkår som er best mulig tilpasset det enkelte barn, særlig når hjelp og oppfølging i familien ikke lenger er tilstrekkelig.

Dagens regjering setter ideologi foran barnets beste med sitt uttalte mål om å prioritere offentlige og ideelle tiltak foran bruken av private barnevernsinstitusjoner. Dette medlem vil derfor øke muligheten til å velge private barnevernstjenester, fordi de private bidrar til kvalitet og mangfold. Det gir hvert enkelt barn best mulig tilpasset tiltak.

Dette medlem mener det er viktig at det i barnevernet gjennomføres helsekartlegging av barn og unge som det offentlige overtar ansvaret for.

Dette medlem mener at en annen viktig sak er å fortsette kampen mot diskriminering av barn og unge. Mens regjeringen sier de skal satse mot diskriminering, er de blinde for at mange lever under negativ sosial kontroll. For dette medlem er bekjempelsen av dette den viktigste likestillingskampen i vår tid. Dette medlem ser også svært alvorlig på at diskriminering og hets av jøder er et økende problem. Det dreier seg om å sikre alle – uavhengig av bakgrunn – personlig frihet.

Kutter bevilgningen til kirke og trossamfunn

Dette medlem mener at staten ikke bør prioritere å finansiere driften av Den norske kirke og andre trossamfunn gjennom skatter og avgifter fra folk flest. Det bør være opp til medlemmene selv å velge om de vil gi penger til dette. Derfor foreslår dette medlem å kutte bevilgningene til kirke og trossamfunn, slik at båndene til staten kuttes og trossamfunnenes egenart kan styrkes.

Dette medlem mener imidlertid at det er viktig å ta vare på de mange flotte kirkebyggene vi har rundt om i landet. Det er en viktig del av vår kulturarv, og dette medlem forventer at regjeringen får fortgang i arbeidet med å vedlikeholde kirkebygg.

3.4.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Kamp mot at barn vokser opp i fattigdom

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at altfor mange barn vokser opp i fattige familier. Den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen som høsten 2023 leverte rapporten «En barndom for livet» viser til at 11,3 pst. av barn i Norge bor i en familie med vedvarende lavinntekt, om lag 110 700 barn. Det er for mange.

Det har de siste årene vært en økning i barnetrygden for barn mellom 0 og 6 år, men det er fortsatt et behov for et løft i barnetrygden, ikke minst for familiene med barn i alderen 6–18 år. Ifølge ekspertgruppens rapport er realverdien per 1. juli 2023 svekket for begge grupper, men klart mest for familier med barn i alderen 6–18 år.

I revidert statsbudsjett for 2023 fikk Sosialistisk Venstreparti gjennomslag for å øke barnetrygden med 200 kroner i måneden for barn over 6 år. I budsjettet for 2024 foreslås det en tilsvarende økning, for slik å nærme seg målet om å sikre like satser for alle barn. Det vil ha stor betydning for å redusere antallet barn som vokser opp i fattige familier.

Det første året er viktig for barns oppvekst. Alle som har et nyfødt barn bør være sikret økonomisk. I sitt alternative statsbudsjett foreslår derfor Sosialistisk Venstreparti et minimumsbeløp på 2 G ved fødsel, tilsvarende 237 240 kroner høsten 2023. Dette skal blant annet erstatte engangsstønaden som i dag er på 92 648 kroner, og sikre familier med svak tilknytning til arbeidslivet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, der følgende økning foreslås:

Satsing	Mill. kroner
Øke barnetrygden for barn over 6 år med 200 kroner i måneden	1 912
Innføre minsteytelse for foreldrepenger på 2 G fra 1. juli	232

Et nytt barnevernsløft

Barnevern skal handle om å beskytte barn, ikke om å tjene penger. Derfor ønsker Sosialistisk Venstreparti å avvikle det kommersielle barnevernstilbudet. Barnevernet skal styres av det offentlige med langsiktige samarbeid med ideelle aktører.

Under regjeringen Solberg ble de øremerkede stillingene i det kommunale barnevernet innlemmet i kommunerammen. Det var en uheldig løsning i en tid med for få ansatte, stort behov for kompetanseutvikling, stor gjennomtrekk og påfølgende sykefravær. Barn har behov for stabilitet og trygghet i møte med barnevernet. Barnevernsreformen som ble innført i 2022 overførte mer av ansvaret for både forebygging og hjelpetiltak til kommunene. Kommuner med en presset økonomi vil streve med å prioritere barnevernet blant mange andre oppgaver i kommunen.

Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjettet et barnevernsløft med flere stillinger i det kommunale barnevernet. Sosialistisk Venstreparti vil begynne arbeidet med å fase ut kommersielle aktører fra barnevernet og avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren. Dette innebærer også å sikre ideelle virksomheter langsiktige avtaler med det offentlige. Barnets beste skal alltid være viktigst, og barn må få økt medvirkning.

Det finnes store utfordringer knyttet til tillitsforholdet mellom barnevernet og enkelte minoritetsmiljø. Mangfoldskontakter i politiet har ført til gode resultater når det gjelder å bygge tillit hos minoritetsbefolkningen, og dette medlem mener at mangfoldskontakter også bør brukes i barnevernet.

Norske myndigheter har gjentatte ganger fått kritikk av FNs barnekomité, menneskerettighetskomité og torturkomité for å diskriminere enslige mindreårige asylsøkere og gi dem dårligere omsorg enn det norske barn får. Norges institusjon for menneskerettigheter har slått fast at dette er en usaklig forskjellsbehandling av en gruppe barn i Norge. Det er stor forskjell på det bo- og omsorgstilbudet som enslige mindreårige asylsøkere får, og det andre barn i Norge får. Omsorgstilbudet til andre barn i Norge er regulert i barnevernsloven, og det stilles krav til blant annet bemanning, tilsyn og materiell standard. Det er bredt dokumentert at omsorgstilbudet som gis til enslige mindreårige asylsøkere, ikke er godt nok. I mars 2018 lanserte Fafo rapporten «Et trygt sted å vente». Den viser svakheter i styringsformen ved mottakene og at det er store forskjeller i den omsorgen som gis. Funnene tyder også på at enslige mindreårige asylsøkere ikke får god nok helsehjelp, og at enkelte mottak heller ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg tilstrekkelig mat, eller legge til rette for nok søvn. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2024 å overføre ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere fra utlendingsmyndighetene til barnevernet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, der følgende økning foreslås:

Satsing	Mill. kroner
Styrke kommunale barneverntjenester (over kommuneramma)	170
Barnevernets ansvar for enslige asylsøkere over 15 år fra 1. des.	152
Kommunale brukerråd i barneverntjenesten, med barnerepresentasjon	10
Mangfoldskontakter i barnevernet	10
Styrking av det statlige barnevernets fosterhjemsarbeid	30

Kamp mot vold og overgrep

Det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker lever med vold, overgrep og trusler, og at vold og overgrep særlig rammer kvinner og barn. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2024 et krafttak for krisesentre og støtteapparat for voldsutsatte. Blant forslagene er en økning til Krisesentrene over kommuneramma, tilskudd til Krisesentersekretariatet, og en egen informasjonskampanje om krisesentre og hjelpetilbud. Det foreslås også å øke støtten til incest- og voldtektssentrene. Alle har rett til å leve sitt liv fritt for psykisk og fysisk vold, og forebyggende tiltak er derfor av største betydning.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, der følgende økning foreslås:

Satsing	Mill. kroner
Incest- og voldtektssentrene	15
Økt støtte til voldsforebyggende tiltak	25
Mentorordning for voldsutsatte i regi av NKS	1
Informasjonskampanje krisesentre og hjelpetilbud voldsutsatte	1
Krisesentersekretariatet, driftstilskudd	5

Fritid med mening

Dette medlem viser til at alle barn og ungdommer har rett til en meningsfull fritid, og at samfunnet må legge til rette for at alle kan delta. Å delta i fritidsaktiviteter gir mening, tilhørighet og mestring. Samtidig er det stadig flere idretts- og fritidstilbud som er i ferd med å bli så kostbare at noen blir stående igjen på utsiden. Det er en uheldig utvikling, og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å sette av 100 mill. kroner til tilskuddsordningen Fritidskassen, slik at klubber og kommuner kan få tilskudd til å sikre økt deltagelse og billigere aktiviteter. Forslagene for økt deltagelse i frivilligheten må også sees i sammenheng med forslag som ligger under ramme 3 i denne innstillingen, som å sikre at momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner blir regelstyrt, og at pengene som fordeles fra tippemidlene forbeholdes den brede kulturfrivilligheten. I frivilligheten står barne- og ungdomsorganisasjonene for en viktig demokratisk arena for både påvirkning og opplæring, og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at det skal settes av 10 mill. kroner til å styrke dem.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, der følgende økning foreslås:

Satsing	Mill. kroner
Øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene	10
Satsing for å inkludere barn og unge i idrett- og fritidsaktiviteter	100

3.4.5 Hovedprioriteringer fra Venstre

Kraftig økning og omfordeling av barnetrygden

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det for Venstre som et liberalt parti er viktig å ha et samfunn der vi tar vare på hverandre. Dette medlem viser til at vi lever i en tid hvor stadig flere sliter økonomisk. Selv om de fleste barn i Norge vokser opp med gode levekår, har flere familier blitt hengende etter i inntektsutviklingen. Dette medlem viser til at 11,3 pst. av barn i Norge i dag bor i en familie med vedvarende lavinntekt, og at det utgjør om lag 110 700 barn. Dette er urovekkende tall. En oppvekst i vedvarende lavinntekt kan resultere i lavere deltakelse i barnehage og fritidsaktiviteter, dårligere boforhold, svakere skoleresultater, mindre utdanning og dårligere helse. Dette medlem mener at vi simpelthen ikke kan akseptere at barn blir stående utenfor fellesskapet. Alle skal ha muligheter til å delta på fritidsaktiviteter, dra på ferie eller gå på kino og kafé. Dette medlem viser til at Venstre støtter regjeringens forslag om å senke maksprisen på barnehage til 2 000 kroner, men at Venstre mener at dette ikke i tilstrekkelig grad svarer ut den utfordrende økonomiske situasjonen mange barnefamilier i dag står i.

Dette medlem viser til at en ekspertgruppe om fattige familier tidligere i år leverte sine anbefalinger. Deres to hovedgrep er å øke barnetrygden og skattlegge den og innføre løpende barnehageopptak. Dette finansieres gjennom å avvikle kontantstøtten og fjerne foreldrefradraget. Dette medlem mener at dette er svært fornuftige anbefalinger. Barnetrygden er en ytelse som treffer barnefamilier godt. Dette medlem viser til at Venstre følger opp anbefalingene fra ekspertgruppen i sitt alternative budsjett, gjennom å øke barnetrygden betydelig, skattlegge den og jevne ut satsene til 31 535 kroner per barn. Slik kan man sikre at mennesker med lav eller ingen inntekt sitter igjen med betraktelig mer penger hver måned. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at barnetrygden fordeles på begge foreldre, i tråd med anbefalingene fra ekspertutvalget.

Dette medlem vil understreke viktigheten av at barnefamilier med lav inntekt ikke skal komme dårligere ut ved Venstres foreslåtte omlegging av barnetrygden, herunder grupper med særlige tillegg i dagens modell for barnetrygd. Dette medlem mener også at det må utredes hvorvidt barnetrygden skal inngå i inntektsgrunnlaget for mottakere av andre trygdeytelser før omleggingen iverksettes. Dette medlem viser i denne forbindelse til at mange enslige forsørgere i fjor mottok brev fra Nav med varsel om reduksjon eller bortfall av bidragsforskuddet, som følge av at økte satser for barnetrygd regnes med i den samlede årsinntekten som bestemmer om man har rett til bidragsforskudd, og at barne- og familieministeren uttalte at dette var en utilsiktet konsekvens av økningen. For dette medlem og Venstre er det imperativt at tilsvarende ikke skjer igjen.

Fjerne barrierer for deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter

Dette medlem viser til at Norges idrettsforbund i sitt innspill til statsbudsjettet viser til at selv om 93 pst. av barn og unge i Norge har deltatt i idrett, så deltar barn og unge i familier med lav sosioøkonomisk status mindre enn halvparten så mye i idrett som barn og unge i familier med høy sosioøkonomisk status. I løpet av 2023 har blant annet økte boliglånsrenter og økte matpriser gjort situasjonen vanskeligere for mange familier med dårlig råd. Tilbakemeldingene fra idretten lokalt er at flere opplever at økonomi er en barriere for deltakelse i idrett.

Dette medlem viser videre til at frivilligheten har lagt noen tøffe år bak seg. Pandemien skapte praktiske utfordringer for frivilligheten, og strømkrisen skapte økonomiske. Dette medlem viser til at det i Frivillighetsbarometeret for 2023 fremgår at aktiviteten er i ferd med å ta seg opp igjen etter pandemien. Samtidig viser Frivillighetsbarometeret at mens 70 pst. av barn mellom 6–12 år har begynt på en fritidsaktivitet etter pandemien, har bare 56 pst. av barn mellom 13–18 år gjort det samme. Av oppgitte årsaker til manglende deltakelse, er det særlig to årsaker som går igjen: Økonomi og transport til og fra fritidsaktivitetene.

Dette medlem viser til at Norges idrettsforbund i sitt budsjettinnspill viser til at det må settes av tilstrekkelige midler til at det offentlige på en ubyråkratisk og enkel måte kan dekke kostnader til enkeltbarns deltakelse i fritidsaktiviteter der dette er nødvendig for å realisere Fritidserklæringen. Dette kan gjøres gjennom økning og øremerking av midler til tiltaket «lokal fritidskasse» i nasjonal støtteordning for barn og unge. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett setter av 35 mill. kroner til midler øremerket unges fritidsaktiviteter gjennom «lokal fritidskasse». Dette vil bidra til bredere deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter, blant annet ved å finansiere kontingenter.

Dette medlem viser videre til at mange personer med funksjonsnedsettelser dessverre opplever at de i praksis ikke har samme muligheter som andre til å leve aktive liv. For mange er det å ha tilgang til aktivitetshjelpemidler, transport, tegnspråktolk og ledsagere en forutsetning for å drive med idrett. I rapporten «Idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser» som Oslo Economics skrev på oppdrag for Norges idrettsforbund og olympiske og paraolympiske komité i 2020, fremgår det at over halvparten av de som trenger ledsager, sier at mangelen på dette har begrenset deres idrettsdeltakelse. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett setter av midler til aktivitetsmidler til personer over 26 år.

Grønn forbrukerpolitikk

Dette medlem viser til at forbrukerpolitikken skal styrke stillingen til forbrukerne, sikre dem gode rettigheter og et sterkt vern dersom rettighetene ikke blir oppfylt. Ofte står forbrukere overfor kommersielle aktører med bedre informasjon og kunnskap om produkter, avtalevilkår og markedsforhold. Forbrukerpolitikkens formål er å veie opp for denne ubalansen. Dette medlem vil understreke viktigheten av å føre en aktiv forbrukerpolitikk for å sikre at mennesker ikke utnyttes, og at dette er særlig aktuelt i usikre tider.

Dette medlem viser til at forbrukere spiller en essensiell rolle i det grønne skiftet, i og med at privat forbruk utgjør en stor del av Norges BNP. Flere studier viser at forbrukere ønsker et mer bærekraftig forbruk, men at de mangler god og pålitelig informasjon.

Dette medlem viser til at det grønne skiftet har høy prioritet i EU, og at EU-kommisjonen i mars 2022 la frem forslag til regelverk om forbrukervern i det grønne skiftet. Formålet med forslaget er å styrke forbrukerrettigheter knyttet til informasjon om miljøaspekter knyttet til produkter, og gjennom det legge til rette for at forbrukere kan ta miljøbevisste og opplyste valg. EU-regelverket legger opp til at forbrukere i forbindelse med kjøp av produkter skal få relevant informasjon om muligheter for reparasjon av produktene, og at de skal få produsentgarantier knyttet til levetid. Regler som skal hindre villedende miljøpåstander i markedsføring, såkalt grønnvasking, er et annet viktig element.

Dette medlem viser til at Barne- og familiedepartementet i juni 2022 sendte forslag til direktiv om styrket forbrukervern i det grønne skiftet på høring, med høringsfrist 1. september 2022. Dette medlem merker seg at departementet i regjeringens forslag til statsbudsjett i 2024 skriver at de har formidlet praktiske innspill til EU-kommisjonen, og i 2024 vil følge kommisjonens videre arbeid. Dette medlem forventer at regjeringen tar en proaktiv rolle i å få implementert regelverket.

Dette medlem viser videre til at EU-kommisjonen i mars 2023 la frem forslag til regelverk som ytterligere vil styrke forbrukeres muligheter til å få relevant og pålitelig informasjon om miljøaspekter knyttet til varer og tjenester, ved at det blir stilt strenge krav til underbygging og dokumentasjon av miljøpåstander som blir brukt i markedsføring og til miljømerker. De nye reglene skal sikre at det som blir kommunisert til forbrukerne, er til å stole på. Dette medlem viser til at Barne- og familiedepartementet sendte forslaget på høring i april 2023. Dette medlem merker seg at departementet i 2024 vil følge kommisjonens arbeid, og at det også vil bli vurdert om det er mulig å få til en felles posisjon fra de tre EFTA/EØS-landene. Dette medlem forventer at regjeringen tar en proaktiv rolle i å få implementert også dette regelverket.

Dette medlem viser til at Svanemerket er et viktig verktøy for norske forbrukere og profesjonelle innkjøpere når de skal ta mer miljøvennlige valg, og at miljømerking virker som en katalysator for sirkulær økonomi og innkjøpsmakt i det grønne skiftet. Svanemerket gir standardisert og kvalitetssikret informasjon om varer og tjenester som er blant de minst miljøbelastende på markedet, og gjør det enkelt for forbrukere å gjøre gode miljøvalg. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til Svanemerket.

3.5 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative statsbudsjett med 4,8 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett.

3.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er stort behov for tiltak som kan styrke etteradopsjonsarbeidet. Gjennom Haagkonvensjonen artikkel 9, har Norge forpliktet seg til å legge til rette for etteradopsjonsarbeid, slik at adopterte og deres familier får kvalifisert veiledning, støtte og rådgivning. De siste årene har det blitt utarbeidet flere rapporter som tydelig viser at norske myndigheter ikke oppfyller disse forpliktelsene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at det er satt i gang en rekke tiltak for å styrke etteradopsjonsarbeidet. Flertallet viser til Prop. 1 S (2023–2024), hvor departementet understreker at det i 2023 blant annet har blitt etablert bistand til søk etter biologisk opphav, en kompetansetjeneste i Bufetat region øst som skal gi individuell veiledning til adopterte og deres familier om tjenestetilbudet etter adopsjon, samt kurs for adoptivforeldre. Bufdir har dessuten fått oppdrag om å vurdere å utvikle et prøveprosjekt med samtalestøtte til nasjonalt og internasjonalt adopterte. Flertallet viser til at dette er viktige grep som må følges opp videre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at det offentliges ansvar for adopterte må ses i et livsløpsperspektiv, og ikke stoppe ved godkjenning av adoptivsøkere. Søk etter biologiske foreldre er et krevende arbeid som forutsetter et solid kontaktnett i det aktuelle samarbeidslandet. I tillegg kreves tett oppfølging av den adopterte i denne prosessen. Prosessen med å søke, og utfallet av et søk, forutsetter at den adopterte blir tett veiledet. Det er videre et behov for psykisk veiledning og rådgivning fra fagpersoner for alle adopterte og deres familier. Ikke alle adopterte ønsker å søke etter sine røtter, men kan ha andre utfordringer og behov knyttet til adopsjonen, som i stor grad påvirker livene deres.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette av 2 mill. kroner til et forprosjekt for opprettelse av et etteradopsjonssenter. Det er behov for å samle kompetansen om adopsjon på i et nasjonalt kompetansemiljø. Et kompetansesenter kan være med på å dekke behovet for en bedre oppfølging av adopterte og deres familier.

3.5.3 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.6 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

3.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.6.2 Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.6.3 Post 70 Tilskudd til voldsforbyggende tiltak mv.,kan nyttes under post 21, post 61 og kap. 858 post 1

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til innspill fra ECPAT Norge til komiteens åpne høring. Disse medlemmer ber regjeringen om å oppmuntre til økt samarbeid med privat sektor og sivilsamfunnsaktører, og at det innenfor posten avsettes midler til kompetanseheving og praktiske tiltak for å forebygge seksuell utnytting og misbruk av barn.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser også til arbeidet som gjøres av landets SMISO og Nok-sentre. Disse jobber med en nullvisjon mot seksuelle overgrep og er et særdeles viktig lavterskeltilbud. Flere viktige prosjekter drives av disse lavterskeltilbudene, blant annet Trygg på trening, som Fremskrittspartiet foreslår penger til i sitt alternative statsbudsjett. Det bør vurderes en ny finansieringsmodell for sentrene. En slik modell bør ha som mål at tilbudet er like godt over hele landet, og at alle sentrene er fullt dekket i henhold til det lokale behovet for hjelp.

3.6.4 Post 73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Disse medlemmer viser til at Stine Sofie Senteret er Norges eneste kurs- og mestringssenter for voldsutsatte barn, deres trygge omsorgspersoner og søsken. Stortinget bevilger nærmere 40 mill. kroner årlig til driften av dette tilbudet. Disse medlemmer er bekymret for at mange i målgruppa likevel ikke får informasjon om at tilbudet finnes. Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at tilbudet blir kjent i alle systemer som møter barna og familiene, og medvirke til å utjamne regionale forskjeller i deltakelse. Disse medlemmer er videre kjent med at Stine Sofies Stiftelse vurderer å søke om en utvidelse av senteret, med særlig tanke på målgrupper som i dag faller mellom to stoler.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stine Sofie Stiftelsens «Pårørendeseminaret». Dette er et tilbud stiftelsen har gitt til etterlatte etter drepte barn helt siden 2001. Først basert på innsamlede midler, deretter med støtte fra staten. Den nye tilskuddsordningen som er etablert, utelater organisasjoner som ikke er medlemsbaserte, og stiftelsen har derfor mistet støtten til dette arbeidet. Stiftelsen påpeker i innspill at det er viktig at etterlatte etter drepte barn ivaretas og gis et slikt tilbud om likemannsstøtte. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til stiftelsen med 200 000 kroner for å bidra til å sikre dette viktige tilbudet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har merket seg at Stine Sofies Stiftelses tilbud om opphold ved Stine Sofie Senteret gir et svært verdifullt tilbud til barn og unge som har vært utsatt for vold, overgrep eller har vært vitne til vold i nære relasjoner, og også til deres søsken og omsorgspersoner.

Dette medlem mener at med en utvidelse av senteret, vil Stine Sofies Stiftelse kunne utvikle et mer individuelt og tilrettelagt oppfølgingstilbud til de aller mest sårbare familiene – familier der det er flere utsatte barn og større konsekvenser tilknyttet psykiske, somatiske og sosiale forhold. Mange av familiene har behov for beskyttelsestiltak i form av adressesperre eller besøksforbud, og lever i det daglige med en overhengende trussel fra gjerningspersonen(e). Stiftelsen ønsker i større grad å bidra til at disse familiene kan følges tettere opp, for å forebygge ytterligere skjevutvikling og arbeide målrettet med å forebygge de langvarige konsekvensene av vold og overgrep.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til innspill fra Nok. Norge. Disse medlemmer viser til innspill til den bebudede opptrappingsplan om vold og overgrep mot barn og unge og vold i nære relasjoner. Disse medlemmer viser til at barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep trenger et bedre hjelpetilbud. Det bør aldri være mangel på midler som hindrer at det finnes tilbud til barn og unge som trenger det. Nærhet til slike tilbud kan for mange være avgjørende for om de får brukt tilbudet, og det er samtidig et reelt behov for at alle kommuner har en fast kontakt i spørsmål om vold og overgrep mot barn og unge. I Dokument 3:8 (2021–2022) om myndighetens innsats mot vold i nære relasjoner, påpekte Riksrevisjonen at det er manglende samhandling i kommunene når det gjelder tiltak mot vold og overgrep. Riksrevisjonen anbefalte at det sørges for nye tiltak for å øke kunnskapen om avvergings- og opplysningsplikt hos relevante aktører, og at kommunene stimuleres til bedre koordinering av det kommunale hjelpetilbudet. Stortinget sluttet seg enstemmig til Riksrevisjonens anbefalinger.

Disse medlemmer viser til kurset Trygg på trening med Redd Barna. Det er et kurs som er utviklet i samarbeid med Norges Idrettsforbund (NIF), Nok. Bergen (Kompetansesenter mot seksuelle overgrep) og flere særforbund. Kurset skal gjøre idrettsarenaen til et trygt sted for barn. Kurset gir trenere og frivillige kompetanse om hva vold og seksuelle overgrep er, hvordan man kan forebygge vold og seksuelle overgrep i egen klubb, og hva man skal gjøre om man er bekymret for et barn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at vold og overgrep mot barn er et alvorlig samfunnsproblem som fører til store lidelser for den enkelte. Flertallet viser til at regjeringen vil styrke innsatsen og har varslet en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn, og vold i nære relasjoner, og har i statsbudsjettet for 2024 prioritert en økning på 100 mill. kroner til tiltak. Blant annet 10 mill. kroner til tilskuddordningen for Foreldrestøttende tiltak og 10 mill. kroner til å starte etableringen av en undersøkingskommisjon for saker som gjelder vold, overgrep eller grov omsorgssvikt mot barn og ungdom.

3.7 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

3.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.7.2 Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.7.3 Post 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.8 Kap. 3841 Samliv og konfliktløsning

3.8.1 Post 1 Gebyrinntekter for fastsetting av bidrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.9 Kap. 842 Familievern

3.9.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.9.3 Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.10 Kap. 3842 Familievern

3.10.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.11 Kap. 843 Adopsjonsstøtte

3.11.1 Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.12 Kap. 844 Kontantstøtte

3.12.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) mener at ordningen med betaling for å være hjemme med barn bremser integreringen. For disse medlemmer er det et mål å avvikle kontantstøtten og innføre en ventestøtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 10 mill. kroner ved å avvikle den graderte kontantstøtten.

Disse medlemmer viser videre til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 15,35 mill. kroner for å kompensere for anslått økt uttak av kontantstøtte som følge av en videreføring av makspris i barnehage på 3 000 kroner.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 914 mill. kroner, som en avvikling av kontantstøtten. Dette medlem viser videre til at dette kuttet er med på å finansiere en betydelig økning av barnetrygden under kap. 845 post 70.

3.13 Kap. 845 Barnetrygd

3.13.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke barnetrygden for barn over 6 år med 2 400 kroner i året fra 1. januar 2024. Flertallet foreslår derfor at kap. 845 post 70 økes med 1 912 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Satser for barnetrygd

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan for 2024 betale ut barnetrygd til barn i alderen 6 år til og med måneden før fylte 18 år med 18 120 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet betaler ut utvidet barnetrygd med 30 192 kroner per år.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine alternative statsbudsjetter, der det foreslås å prisjustere barnetrygden for alle barn mellom 0 og 18 år. Ifølge SIFO er 151 000 husholdninger i Norge «ille ute» økonomisk. Denne gruppen har blitt tre ganger så stor som før pandemien. Økt barnetrygd gir barnefamilier bedre økonomi. Å prisjustere barnetrygden er et treffsikkert tiltak mot barnefattigdom. Prisjustering kan iverksettes fra 1. januar 2024. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg sammen med samarbeidspartiene økte barnetrygden for første gang på 20 år.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til Høyre i sitt forrige alternative statsbudsjett foreslo en kraftig økning i barnetrygden med 3 000 kroner for barn 0–18 år, noe regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti var imot.

Disse medlemmer viser igjen til Høyres alternative statsbudsjett. Istedenfor å sette ned barnehageprisene med 1 000 kroner i måneden fra 1. august, foreslår disse medlemmer heller å øke barnetrygden for barn under 6 år med 1 000 kroner. Dermed kommer alle like godt eller bedre ut enn med regjeringens opplegg. Å øke barnetrygden løfter økonomien til langt flere, for eksempel dem som har nyfødte barn og familier som allerede har gratis eller sterkt nedsatt barnehagepris. Samtidig foreslår disse medlemmer i tillegg i sitt alternative statsbudsjett å heve inntektsgrensen for gratis kjernetid til 800 000 kroner i familieinntekt, slik at flere lavinntektsfamilier får betydelig lavere pris. Disse medlemmer faser også inn i sitt alternative statsbudsjett rett til barnehageplass for barn født i desember. Dermed kan flere komme raskere tilbake i jobb og det blir lettere å få hverdagen til å gå rundt.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Venstre mener barnetrygden er en ytelse som treffer barnefamilier godt. Samtidig er det behov for å en solid styrking av barnetrygden for å motvirke fattigdom. Dette medlem viser til at et ekspertutvalg satt ned av regjeringen om barn i fattige familier, leverte sin rapport «En barndom for livet», 17. oktober 2023. Sentralt er forslaget om å øke barnetrygden betydelig, skattlegge den og jevne ut satsene til 31 535 kroner per barn. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor disse anbefalingene foreslås å følges opp. Den foreslåtte omleggingen vil sikre at mennesker med lav eller ingen inntekt sitter igjen med betraktelig mer penger hver måned. I tråd med anbefalingene fra utvalget foreslår dette medlem at barnetrygden fordeles på begge foreldre. Dette medlem viser videre til at det i Venstres alternative statsbudsjett settes av 4 600 mill. kroner til dette.

Dette medlem mener det er viktig at barnefamilier med lav inntekt ikke skal komme dårligere ut den foreslåtte omleggingen av barnetrygden, herunder grupper med særlige tillegg i dagens modell for barnetrygd. Av den grunn mener dette medlem at det må utredes hvorvidt barnetrygden skal inngå i inntektsgrunnlaget for mottakere av andre trygdeytelser før omleggingen iverksettes. Dette medlem viser i denne forbindelse til at mange enslige forsørgere i fjor, 2022, mottok brev fra Nav med varsel om reduksjon eller bortfall av bidragsforskuddet, som følge av at økte satser for barnetrygd regnes med i den samlede årsinntekten som bestemmer om man har rett til bidragsforskudd, og at barne- og familieministeren uttalte at dette var en utilsiktet konsekvens av økningen. For dette medlem er det viktig at tilsvarende ikke skjer igjen.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalingene i rapporten «En barndom for livet» fra ekspertgruppen om barn i fattige familier, ved å øke barnetrygden, skattlegge den og jevne ut satsene til 31 535 kroner per barn.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt barnetrygden skal inngå i inntektsgrunnlaget for mottakere av trygdeytelser.»

3.14 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

3.14.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at barns grunnleggende rett til å bli hørt er en forpliktelse forankret i både Grunnloven og Barnekonvensjonen. Til tross for dette mangler det strukturer som sikrer at denne rettigheten i tilstrekkelig grad føles opp. Disse medlemmer viser til Barneombudets høringsinnspill som peker på at barn ikke har stemmerett, noe som gjør at de også har liten innflytelse på arenaer der beslutninger tas. Dette er en demokratisk utfordring og innebærer et ekstra ansvar for at barn og unge er hørt i beslutningsprosesser. Hva barn og unge mener er dessuten er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget, og en nødvendig forutsetning for å fatte gode og riktige beslutninger.

Komiteens medlem fra Venstre mener det må opprettes et kompetansesenter for barns medvirkning. Dette vil være et strukturelt grep for å sikre at denne grunnleggende rettigheten oppfylles. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 6 mill. kroner til dette formålet.

3.14.2 Post 61 Tilskudd til å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke støtten til tilskudd til å inkludere barn og unge. Flertallet foreslår derfor at kap. 846 post 61 økes med 50 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag. Flertallet viser til at bevilgningen skal prioriteres til ordningen med «Fritidskasser», slik at kommuner kan søke om tilskudd til lokale fritidskasser og med det sørge for at flere barn og unge blir inkludert i idrett og fritidsaktiviteter. Ordningen med Fritidskasser gir mulighet til å sikre, opprette eller videreføre en lokal fritidskasse med aktivitetsmidler. Midlene skal benyttes til å dekke kostnader forbundet med deltakelse i fritidsaktiviteter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil at alle barn skal kunne delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok. Foreldrenes økonomi er for altfor mange et hinder for at barn og unge deltar i en organisert fritidsaktivitet. Tusenvis av barnefamiliene i Norge har latt være å delta i en fritidsaktivitet grunnet for høye kostnader. Disse medlemmer viser til tall fra Ungdata, som viser at rundt halvparten av ungdommene i Norge ikke var aktive i en organisasjon, klubb, lag eller forening i 2022. Trenden startet før pandemien. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg igangsatte et prøveprosjekt og foreslo å starte en nasjonal utrulling av fritidskortet for barn og unge. Denne ordningen gjorde at barn og unge kunne få dekket deltakeravgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter. I statsbudsjettet for 2022 satte regjeringen Solberg av totalt 405 mill. kroner til fritidskortet og disse medlemmer mener at det er beklagelig at regjeringen Støre har skrotet dette uten at ordningen har blitt godt nok kompensert på andre måter. Å delta på fritidsaktiviteter er viktig for tilhørighet, mestring og vennskap, og for å hindre at barn og unge faller utenfor. Disse medlemmer mener deltakelse i fritidsaktiviteter, som skaper nasjonalt og lokalt samhold, er viktigere enn på lenge, grunnet en mer urolig verden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i tillegg til aktivitetsstøtte av ulikt slag, har bidratt med 125 mill. kroner til landets idrettskretser i 2023. Disse midlene skal fullt og helt gå til å inkludere barn og unge fra familier som sliter økonomisk.

Det er også bevilget 10 mill. kroner for å utvikle en handlingsplan med samme formål.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at selv om 93 pst. av barn og unge i Norge har deltatt i idrett, så deltar barn og unge i familier med lav sosioøkonomisk status mindre enn halvparten så mye i idrett som barn og unge i familier med høy sosioøkonomisk status. Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillet fra Norges Idrettsforbund, hvor midler til lokale ordninger for støtte til enkeltbarn trekkes frem som en viktig satsing for å realisere Fritidserklæringen. Her er det sentralt at det settes av tilstrekkelige midler til at det offentlige på en ubyråkratisk og enkel måte kan dekke kostnader til enkeltbarns deltakelse i fritidsaktiviteter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke posten med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 35 mill. kroner til dette formålet. Disse midlene øremerkes tiltaket «lokal fritidskasse» i nasjonal støtteordning for inkludering av barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til det fantastiske arbeidet som organisasjonen Ønsketransporten gjør. Det er en ideell organisasjon som har til hensikt å bidra til økt livsutfoldelse og livsglede for mennesker som opplever livsbegrensning som følge av sykdom og/eller funksjonsnedsettelse. Ønsketransporten drifter etter hospice-filosofien og prinsippene som ligger til grunn i denne. Tilbudet favner både den syke og funksjonshemmede, og pårørende. Tjenesten er kostnadsfri for tjenestemottaker, og er tilgjengelig for mennesker over hele Norge. Ønsketransportens mål er å være en bidragsyter til gode opplevelser som ellers ikke ville latt seg gjøre, samt gjennomføre forsvarlig transport og bistå med kompetent følge ved ulike anledninger, hvor sykdom eller skade ellers ville satt en stopper for deltakelse.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at det må finnes egne midler på posten til den type arbeid som Ønsketransporten utfører.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til innspill fra Blå Kors Norge til komiteens åpne høring. Barnas stasjon er et lavterskeltilbud som samler flere hjelpetiltak på ett sted. Eksempler på hjelpetiltakene er mestringsgrupper for foresatte, ferie- og fritidsaktiviteter for barn og unge, endrings-, støtte- og krisesamtaler til familier og foresatte, samt kompetanseøkning for foresatte gjennom kurs og veiledning. I tillegg tilbys utlån av klær og utstyr til fritidsaktiviteter. Tiltakene er i stor grad brukertilpassede. Disse medlemmer er glade for at det er foreslått å videreføre ordningen med direkte tilskudd.

Disse medlemmer viser til at i 2019 startet Dale Oen Academy, som er et modningsår før videregående skole eller som forberedelse til arbeidslivet. Disse medlemmer er særdeles glade for at dette tilbudet nå finnes flere steder i landet. På Dale Oen Academy får ungdommene oppdage styrkene sine, oppleve mestring, dra på oppdagelsesreiser, opprette samarbeid og oppfinne smarte og fremtidsrettede løsninger – med naturen som ramme. Gjennom Dale Oen Academy gjøres tradisjonelt teoretiske fag om til praktiske fag. I 2020 ble Dale Oen Academy tatt inn i Kronprinsparets Fond av kronprins Haakon, som et prosjekt som bør finnes i hele Norge. Modellen deres tilsier at det er og må være et spleiselag mellom ulike aktører. Skolen har behovsprøvd egenbetaling og har flere private støttespillere, men de har behov for forutsigbarhet – statlig støtte – i tillegg. De driver et viktig, forebyggende arbeid, som gir ungdom nye muligheter og bidrar til mindre frafall i videregående skole. Disse medlemmer mener flere gode prosjekter som løfter frem ungdom og hindrer at man faller utenfor i samfunnet, bør prioriteres også med nasjonale midler.

3.14.3 Post 62 Utvikling i kommunene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.14.4 Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at LNU er en paraplyorganisasjon for 102 landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås en styrkning av barne- og ungdomsorganisasjonene med 2 mill. kroner, slik at enda flere barn og unge får en fritid med mening. Midlene vil bl.a. kunne benyttes til å videreutvikle den elektroniske tjenesten «Lokaler for barne- og ungdomsfrivilligheten».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.14.5 Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid m.m., kan nyttes under post 21 og 62

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.14.6 Post 72 (Ny) Søkbar ordning for foreldrestøttende tiltak

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker å fremheve at forskning viser at de første 1 001 dagene, tiden gjennom svangerskapet til og med barnet fyller 2 år, har avgjørende betydning for barnets helse og livskvalitet. Det gjør at det er viktig å forbedre kvaliteten på tjenester for små barn og deres familier i denne perioden, gjennom å sørge for lavterskel hjelpetilbud og lik tilgjengelighet til tjenestene. Når gravide og foreldre med små barn strever, viser forskning at norsk helsepersonell fortsatt mangler rutiner for å fange opp disse. Disse medlemmer viser til at nylige publiseringer fra Nordisk ministerråd viser at tjenestetilbudet per i dag er begrenset, og at det er flere tiltak som utøves i praksis med manglende, svak eller ingen evidens for at de fungerer.

Disse medlemmer mener at vi trenger å tenke nytt om sammensetningen av hjelpesystemene. Det holder ikke at bare helsetjenester, Nav, barnevern eller familievern ser problemstillingen alene. For å få det overordnede blikket på problemstillingen kreves det tverrsektoriell satsing.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i Representantforslag 18 S (2022–2023) derfor har bedt regjeringen legge fram en stortingsmelding om forebygging av negative konsekvenser som følge av foreldres uhelse de første 1 001 dagene av barns liv – fra svangerskapet til barnet fyller 2 år, for hele familien.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å bevilge 15 mill. kroner til en søkbarordning for foreldrestøttende tiltak. Aktuelle tilskuddsmottakere vil eksempelvis være Landsforeningen 1 001 dager, Home-Start Familiekontakten (HSF) og Nurse-Family Partnership (NFP).

3.14.7 Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.15 Kap. 847 EUs ungdomsprogram

3.15.1 Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.16 Kap. 3847 EUs ungdomsprogram

3.16.1 Post 1 Tilskudd fra Europakommisjonen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.17 Kap. 848 Barneombudet

3.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.18 Kap. 853 Barneverns- og helsenemdene

3.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre er bekymret for at saksbehandlingstiden i barneverns- og helsenemndene øker som konsekvens av reduserte handlingsrom forårsaket av blant annet økte pensjonsutgifter. Samtidig ser vi at antallet saker steg i 2022, og ligger an til å stige i 2023. For dette medlem er det viktig at dette ikke skal gå ut over barn i allerede sårbare situasjoner. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å bevilge 15 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at rapporteringen på saksbehandlingstiden i barneverns- og helsenemdene i 2023 og 2022 ikke direkte kan sammenlignes. Årsaken til dette er blant annet at beregningen av gjennomsnittlig saksbehandlingstid nå også inkluderer tiden som brukes til samtaleprosess, samt at beregningen av saksbehandlingstid er endret fra faktisk start på behandling av saken, til registrering av innkommet sak. Dette medfører at saksbehandlingstiden ser ut til å øke, uten at den nødvendigvis gjør dette i praksis. Flertallet understreker at det er viktig å følge med på saksbehandlingstiden, og at denne skal holdes lav.

3.19 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

3.19.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til innspill fra Norsk Fosterhjemsforening. Barn som flytter inn i kommunale fosterhjem har ofte større helse- og omsorgsbehov enn det fosterhjemmet får forespeilet, da barnevernets kunnskap om barnet kan være mangelfull. Rammetilskuddet treffer ulikt i ulike kommuner. Det er videre opp til politiske prioriteringer i hver enkelt kommune hvordan man bruker rammeoverføring fra staten til barneverntiltak. Det er stort press på kommuneøkonomien og det kan føre til at det på grunn av økonomi blir avslag på stabiliserende tiltak til barn i fosterhjem og unge under ettervern, og ikke ut ifra hensynet til barnets beste og faglige begrunnelser. Dette medlem mener at det bør vurderes om rammetilskuddet skal fullfinansiere de lovpålagte tjenestene.

3.19.2 Post 22 Barnesakkyndig kommisjon

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.19.3 Post 23 Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttes under post 72

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.19.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.19.5 Post 61 Utvikling i kommunene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at departementet skriver at det blir gitt tilskudd til Alarmtelefonen for barn og unge, drevet av Kristiansand kommune, i 2024. Videre at målet for tilskuddet er at Alarmtelefonen for barn og unge skal være en døgnåpen, gratis alarmtelefon for barn og unge som utsettes for ulike former for vold, overgrep eller omsorgssvikt.

Disse medlemmer viser til at dette er første gang Alarmtelefonen ikke er nevnt med et konkret beløp de vil bli tildelt. Dette er første gang så lenge Alarmtelefonen har vært i drift at de ikke får oppgitt hvilket beløpt de blir tildelt. Av flere grunner vil dette vanskeliggjøre Alarmtelefonens planlegging av driften for 2024, og de skriver selv at usikkerheten kan medføre at chat-tjenesten vil bli stengt på deler av dagtiden og på natten. Tjenestetilbudet til de mest sårbare barn og unge blir skadelidende.

Disse medlemmer vil understreke hvor viktig det er at Alarmtelefonen, og andre mottagere og tiltak på denne posten, sikres en rask saksbehandling for å sikre en så tidlig tildeling som overhodet mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at påstanden om at det er første gang at Alarmtelefonen ikke er nevnt med konkret beløp er uriktig. Flertallet viser til at, i henhold til økonomiregelverket, vil beløpet til Alarmtelefonen vurderes ut ifra innsendt søknad som tidligere.

3.19.6 Post 62 Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 23

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.19.7 Post 71 Utvikling- og opplysningsarbeid mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.19.8 Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.20 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

3.20.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til arbeidet som regjeringen gjør med å omstille barnevernet bort fra kommersielle aktører, som regjeringen også prioriterte i 2022 og 2023. Flertallet viser til at dette er i tråd med Stortingets behandling av Prop. 133 L (2020–2021), jf. Innst. 625 L (2020–2021). Arbeidet skal skje gradvis. Det er viktig for regjeringen at omstillingen sikrer at tilbudet til barna til enhver tid blir ivaretatt. Derfor vil det sammen med oppbygging av tilbud i offentlig og ideell regi fortsatt kunne være behov for andre private aktører i tiden fremover. Flertallet ønsker derfor at regjeringen fortsetter det viktige arbeidet med å fase ut det kommersielle barnevernstilbudet og bygge opp kapasiteten i det offentlige tilbudet, og inngå langsiktige avtaler med ideelle aktører.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at barns beste alltid skal komme først. Dette gjelder spesielt i barnevernspolitikk. Disse medlemmer ser med stor uro på den omstillingen i barnevernet regjeringen legger opp til. Politisk ideologi skal ikke ha høyere prioritet enn barns beste. Disse medlemmer er av den overbevisning at det ikke er mulig å fase ut private kommersielle aktører fra barnevernet på den måten regjeringen legger opp til, uten at det går på bekostning av sårbare barn. Disse medlemmer vil videre vise til at statsministeren i spørretimen onsdag den 29. november 2023 sa at det er «tydelig at vi også framover kommer til å ha behov for andre, private aktører». Disse medlemmer vil ta alle gode krefter i bruk for å sikre sårbare barn gode barnevernstilbud: Både private kommersielle, private ideelle og offentlige aktører.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten reduseres med 60 mill. kroner, som tilsvarer den økningen regjeringen har lagt inn for å fase ut kommersielle aktører fra barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at private aktører siden begynnelsen av 90-tallet har gitt institusjonstilbud til barn og unge med de største utfordringene knyttet til helse, rus og kriminalitet. De senere år har de private stått for rundt 70 pst. av institusjonstilbudet til disse barna. Dette er tilbud som nå fases ut, uten at tilstrekkelig kapasitet er etablert i institusjoner med regjeringens foretrukne eierformer.

Disse medlemmer viser også til at regjeringens politikk innebærer en reduksjon i tilgangen på spesialiserte fosterhjem. Det er videre foruroligende når det i budsjettforslaget fremkommer at Bufdir ikke skal inngå avtale med private aktører for å sikre tilgangen til spesialiserte fosterhjem, så lenge det er hjemmel i barnevernsloven for denne muligheten, jf. Stortingets behandling av Prop. 86 L (2021–2022) og Innst. 391 L (2021–2022).

Disse medlemmer viser til at institusjonsbarnevernet og spesialiserte fosterhjem er kommunalt drevet i Oslo kommune, finansiert over kap. 572 post 90. Det statlige barnevernet er finansiert over kap. 855 post 1. I statsbudsjettet ligger det inne en ekstraordinær økning til det statlige barnevernet på kap. 855, men det er ikke fulgt opp tilsvarende for Oslo kommune på kap. 572. Det betyr at over 10 pst. av norske barn, de som bor i Oslo, ikke vil kunne få et tilsvarende løft i tjenestetilbudet. Dette er senest justert i revidert nasjonalbudsjett i 2023, men ikke hensyntatt i regjeringens statsbudsjett for 2024.

Disse medlemmer anerkjenner at Sosialistisk Venstreparti igjen har klart å justere denne skjevheten noe i sitt forlik med regjeringen. Det er imidlertid fortsatt en stor underdekning av barnevernet i Oslo kommune. Disse medlemmer ber derfor regjeringen komme tilbake med en nødvendig justering i revidert nasjonalbudsjett 2024 og hensynta dette i fremtidige budsjettprosesser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, antar at omtalen av «private aktører» her siktes til kommersielle aktører. Flertallet gjør oppmerksom på at private aktører kan være både kommersielle og ideelle. Flertallet viser til at det i budsjettforliket for 2024 er prioritert 20 mill. kroner på kap. 572 post 60 til «Barnevern Oslo». Flertallet gjør samtidig oppmerksom på at det ikke er slik at regjeringen avskjærer Bufetat fra å kjøpe spesialiserte fosterhjem fra kommersielle aktører, men at det legges opp til at bevilgningsøkningen i 2024 skal brukes på flere statlige og ideelle hjem.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til innspill fra Barneombudet og Norsk Fosterhjemsforening til komiteens åpne høring. Regjeringen foreslår bevilget 5 mill. kroner til helsekartlegging i budsjettet for 2024. Bakgrunnen for den lave summen er at etableringen av kartleggingsteam ikke går som forventet. Dette kommer tydelig frem i Bufdirs andre tertialrapport. Her fremgår det bl.a. at:

«Det ligger an til et mindre forbruk på 10 mill. kroner på de øremerkede midlene til tverrfaglig helsekartlegging. Det har vist seg mer krevende enn forutsatt å etablere nye team»

og videre at:

«betydelig færre barn mottatt tverrfaglig helsekartlegging i Bufetat enn planlagt. Hovedårsaken er at spesialisthelsetjenesten ikke skaffer til veie tilstrekkelig helseressurser til kartleggingsteamene grunnet kapasitetsutfordringer i spesialisthelsetjenesten. Dersom det ikke iverksettes tiltak som kan bidra til å løse utfordringene knyttet til ressurser fra helse er det risiko for at den nasjonale utrullingen av tverrfaglig helsekartlegging vil stoppe opp.»

Dette er svært bekymringsfullt.

For å sikre tilstrekkelige helseressurser i teamene mener komiteens medlem fra Fremskrittspartiet at det må lovfestes en plikt i helselovgivningen til å gjennomføre tverrfaglig helsekartlegging. Dette er tidligere anbefalt av Hdir og Bufdir.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det bevilges penger til formålet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om lovfesting av tverrfaglig helsekartlegging i helselovgivningen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.20.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at barne- og ungdomskriminalitet ikke kun rammer offeret, men at det også er ødeleggende for barnet selv. Barn som begår kriminalitet må derfor beskyttes mot seg selv. Samtidig er det behov for å gripe inn hardere overfor barn under 15 år som ikke kan straffes. Disse medlemmer mener der er behov for å etablere et landsdekkende institusjonstilbud for barn som har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd. Formålet med tilbudet er å fjerne barnet fra et skadelig miljø, korrigere destruktiv atferd, og sikre psykisk helsehjelp, skolegang og mulighet til et liv uten kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det er satt av 35 mill. kroner til oppstart av et slikt tilbud i 2024. Når tilbudet er etablert, vil helårseffekten være 200 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.20.3 Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter at regjeringen vil øke antall spesialiserte fosterhjem, blant annet ved kjøp av fosterhjem fra ideelle aktører og ved flere statlige spesialiserte fosterhjem. Dette arbeidet er svært viktig for å ta vare på barna med de største behovene. Flertallet viser til at regjeringen varsler at de tar sikte på å legge fram en stortingsmelding i løpet av 2024 om mer forutsigbare rammer for forsterfamilier og barn som bor i fosterhjem. Flertallet ser fram til dette viktige arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten reduseres med 10 mill. kroner, som tilsvarer den økningen regjeringen har lagt inn for å fase ut kommersielle aktører fra barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til innspill fra NHO Geneo til komiteens åpne høring. Det er tydelig at regjeringen driver en ideologisk kampanje mot private leverandører av barneverntjenester. Regjeringens politikk innebærer også en reduksjon i tilgangen til spesialiserte fosterhjem. Dette er alternativet til institusjon for barna med de største utfordringene. Det er allerede stor mangel på spesialiserte fosterhjem, og regjeringens forslag vil føre til en ytterligere reduksjon i tilbudet.

Dette medlem mener at krisen i barnevernet må løses ved at kapasiteten økes og kvaliteten styrkes. Det er et stort behov for investeringer både i kvalitetsutvikling og etablering av tilstrekkelige kapasitet. Dette medlem mener derfor det er feilslått prioritering når midler som ellers kunne gått til å sikre barnevernet, går til avvikling av gode tilbud i regi av private aktører.

3.21 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

3.21.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.21.2 Post 2 Barnetrygd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.21.3 Post 60 Kommunale egenandeler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.22 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

3.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten, siden det forventes å ankomme færre asylsøkere i 2024. Dette medlem viser også til viktigheten av at kun de som reelt er enslige mindreårige asylsøkere, behandles som det, og at de som viser seg å være eldre, blir behandlet som vanlige voksne asylsøkere.

3.23 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

3.23.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.23.2 Post 60 Kommunale egenandeler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.24 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

3.24.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative statsbudsjett med 6,9 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett.

3.24.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det gjennom det siste året er kommet flere eksempler på praksis knyttet til utenlandsadopsjonsprosesser hvor det stilles spørsmål ved om det har vært tilstrekkelig kontroll fra myndighetenes side. Særlig er det bekymringsfullt at mye av ansvaret legges over på adopsjonsforeninger med begrenset mulig til å ettergå i hvilken grad samarbeidsland oppfyller sine forpliktelser etter eksempelvis Haagkonvensjonen. Disse medlemmer mener norske myndigheter må ta et større ansvar for å sikre at internasjonale adopsjoner foregår i tråd med det enkelte barns rettigheter. Som en del av det ansvaret bør tilsynskapasiteten økes.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette av 4 mill. kroner til dette formålet.

3.25 Kap. 3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i barne-, ungdoms- og familieetaten

3.25.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.26 Kap. 860 Forbrukerrådet

3.26.1 Post 50 Basisbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative statsbudsjett med 2,9 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative budsjett der posten foreslås økt med 1 mill. kroner for å styrke Forbrukerrådets arbeidet med klagebehandling slik at Forbrukerrådet skal kunne ivareta sine forpliktelser som forbrukernes representanter i bransjeklagenemndene på en enda bedre måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.26.2 Post 51 Markedsportaler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.27 Kap. 862 Stiftelsen Miljømerking i Norge

3.27.1 Post 70 Driftstilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Dokument 3:5 (2021–2022) Riksrevisjonens undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser, som viste at det store potensialet for grønn omstilling som ligger i offentlige anskaffelser, ikke blir utnyttet. Den raskeste grønne omstillingen for offentlig sektor er å gå fra ikke-miljømerkede innkjøp til miljømerkede innkjøp. Å bruke offisielle miljømerker i anbud er et enkelt valg. Slike verktøy gjør innkjøperne i stand til å stille ambisiøse klima- og miljøkrav, uten at de behøver å være eksperter selv. På denne måten kan offentlige anskaffelser bli en motor for det grønne skiftet.

Dette medlem mener det også er nødvendig å sikre at regelverket tilpasses et mer sirkulært forbruk. Dette medlem vil derfor oppfordre regjeringen til å gjøre en helhetlig gjennomgang av forbrukerregelverket for å bidra til at forbrukerne lettere kan velge miljøvennlige og bærekraftige alternativer, og til å styrke arbeidet med miljømerking. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 1 mill. kroner til Stiftelsen Miljømerking og Norges arbeid med Svanemerket.

3.28 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

3.28.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.28.2 Post 50 Forskning og undervisning,kan benyttes under post 21

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.28.3 Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.28.4 Post 79 Rammeprogrammet til EU om forbrukerpolitikk

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.29 Kap. 868 Forbrukertilsynet

3.29.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative statsbudsjett med 2,6 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.30 Kap. 3868 Forbrukertilsynet

3.30.1 Post 2 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.31 Kap. 2530 Foreldrepenger

3.31.1 Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at frem til 2022 hadde verken far eller medmor rett på foreldrepermisjon dersom mor ikke har vært yrkesaktiv minst seks av de ti siste månedene før permisjonsstart. I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget penger til at fedre får selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon på 8 uker, noe som etter planen skal utvides til 10 uker fra august 2024. Dette medlem mener det er en svært positiv utvikling, men merker seg likevel det at fortsatt er slik at uttaket av foreldrepenger for far avhenger av mors aktivitet utover de første 10 ukene. Med unntak av de åtte ukene som ble innført i august 2022 og de to ukene det er foreslått å utvide med fra august 2024, er det etter dagens regler aktivitetskrav til mor i hele perioden som fortsatt påvirker fars uttaksrett.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fars uttaksrett av foreldrepenger ikke påvirkes av aktivitetskrav til mor.»

3.31.2 Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.31.3 Post 72 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.31.4 Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.32 Kap. 2531 Bidragsforskudd

3.32.1 Post 70 Forskudd til utbetaling

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.33 Kap. 5706 Bidragsforskudd

3.33.1 Refusjon fra bidragspliktige

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.34 Kap. 880 Den norske kirke

3.34.1 Post 70 Rammetilskudd til Den norske kirke

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at medlemstallet i Den norske kirke er nedadgående. Samtidig er overføringene via statsbudsjettet økt betydelig over år. Dermed øker støtten per medlem hvert eneste år. Andre tros- og livssynssamfunn, som er i vekst, «har rett til tilskudd som om lag svarer til det staten og kommunene bevilger til Den norske kirke målt pr. medlem». Konsekvensen er at jo mer kirkens medlemstall synker, desto mer øker statens samlede utgifter. Dette er ikke bærekraftig på sikt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative statsbudsjett med 174,091 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av ny trossamfunnslov i Stortinget våren 2020, hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag med sitt primære ønske om en alternativ modell for finansiering av trossamfunnene, hvor staten har et mindre ansvar for driften av trossamfunn. Primært bør kirken og trossamfunn finansiere seg selv. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har valgt å synliggjøre partiets primærpolitikk om en alternativ finansieringsmodell gjennom en reduksjon i driftsbevilgningene til Den norske kirke og til andre trossamfunn. Dette medlem viser også til kap. 881 post 70.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 192 mill. kroner, som er et 7,5 pst. kutt i den statlige bevilgningen til Den norske kirke.

3.34.2 Post 71 Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.35 Kap. 881 Tilskudd til trossamfunn m.m.

3.35.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.35.2 Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative statsbudsjett med 92,698 mill. kroner, som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære syn om en alternativ modell for finansiering av trossamfunnene, hvor staten har et mindre ansvar for driften av trossamfunn. Primært bør Den norske kirke og andre trossamfunn finansiere seg selv. Dette medlem foreslår derfor en reduksjon i driftsbevilgningene til Den norske kirke og til andre trossamfunn i sitt alternative statsbudsjett. Dette medlem viser også til kap. 880 post 70.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 38,3 mill. kroner, som er i tråd med likebehandlingsprinsippet for tros- og livssynsorganisasjoner og Den norske kirke, når det på kap. 880 post 70 gjøres et 7,5 pst. kutt i den statlige bevilgningen til Den norske kirke.

3.35.3 Post 77 Nasjonaljubileet 2030

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.35.4 Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.36 Kap. 882 Kirkebygg og gravplasser

3.36.1 Post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.36.2 Post 70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.37 Kap. 883 Kirkebevaringsfondet

3.37.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den prosessen som regjeringen har satt i gang for å opprette det historiske Kirkebevaringsfondet, et arbeid som er varslet i budsjettet for 2024. Flertallet viser til strategien regjeringen skal utarbeide for Kirkebevaringsfondet og at hovedelementene i tilskuddordningen blir lagt fram for Stortinget i sammenheng med revidert nasjonalbudsjett for 2024, og ber regjeringen prioritere arbeidet med strategien for å sikre rask fremdrift i 2024. Flertallet viser til at det er viktig for bevaringsarbeidet at det blir etablert en organisasjon for å administrere arbeidet med bevaring av kulturhistorisk verdifulle kirker. Når organisasjonen er etablert, bør forprosjekt for enkelttiltak settes i gang raskt. Flertallet tilrår derfor at deler av bevilgningene på kap. 883 postene 1 og 70 kan gå til forprosjekter, dersom det ellers ikke forsinker arbeidet med etablering av organisasjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

3.37.2 Post 70 Driftstilskudd bevaringsstrategi

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til arbeidet med et program for å sikre og sette i stand de kulturhistorisk viktige kirkene basert på verdiene staten tar over etter delingen av Opplysningsvesenets fond. Dette medlem oppfordrer til at dette arbeidet gis prioritet.

3.38 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 2

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2	A, Sp og SV	H	FrP	SV	V
Utgifter rammeområde 2 (i tusen kroner)
800		Barne- og familiedepartementet
	1	Driftsutgifter	167 418	167 418(0)	162 618(-4 800)	162 418(-5 000)	167 418(0)	167 418(0)
	21	Spesielle driftsutgifter	10 882	10 882(0)	10 882(0)	10 882(0)	10 882(0)	12 882(+2 000)
840		Tiltak mot vold og overgrep
	21	Spesielle driftsutgifter	31 774	31 774(0)	31 774(0)	31 774(0)	33 774(+2 000)	31 774(0)
	61	Tilskudd til incest- og voldtektssentre	123 250	123 250(0)	123 250(0)	123 250(0)	138 250(+15 000)	123 250(0)
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.	144 720	144 720(0)	144 720(0)	184 720(+40 000)	174 720(+30 000)	144 720(0)
	73	Tilskudd til senter for voldsutsatte barn	39 232	39 232(0)	39 432(+200)	66 232(+27 000)	39 232(0)	39 232(0)
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd	913 710	913 710(0)	919 060(+5 350)	913 710(0)	913 710(0)	0(-913 710)
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd	23 819 000	25 731 000(+1 912 000)	26 665 833(+2 846 833)	23 819 000(0)	25 731 000(+1 912 000)	28 419 000(+4 600 000)
846		Familie- og oppveksttiltak
	21	Spesielle driftsutgifter	54 581	54 581(0)	54 581(0)	54 581(0)	54 581(0)	60 581(+6 000)
	61	Tilskudd til inkludering av barn og unge	708 299	758 299(+50 000)	723 299(+15 000)	721 799(+13 500)	808 299(+100 000)	743 299(+35 000)
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	201 318	201 318(0)	203 318(+2 000)	201 318(0)	211 318(+10 000)	201 318(0)
	72	Søkbar ordning for foreldrestøttende tiltak	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	15 000(+15 000)
853		Barneverns- og helsenemndene
	1	Driftsutgifter	256 524	256 524(0)	256 524(0)	256 524(0)	256 524(0)	271 524(+15 000)
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	61	Utvikling i kommunene	71 264	71 264(0)	71 264(0)	71 264(0)	91 264(+20 000)	71 264(0)
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter	4 518 812	4 518 812(0)	4 458 812(-60 000)	4 558 812(+40 000)	4 548 812(+30 000)	4 518 812(0)
	21	Spesielle driftsutgifter	28 248	28 248(0)	63 248(+35 000)	28 248(0)	28 248(0)	28 248(0)
	22	Kjøp av private barnevernstjenester	3 576 857	3 576 857(0)	3 566 857(-10 000)	3 576 857(0)	3 576 857(0)	3 576 857(0)
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	1	Driftsutgifter	468 235	468 235(0)	468 235(0)	468 235(0)	620 235(+152 000)	468 235(0)
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
	1	Driftsutgifter	651 388	651 388(0)	644 488(-6 900)	631 388(-20 000)	651 388(0)	651 388(0)
	21	Spesielle driftsutgifter	21 846	21 846(0)	21 846(0)	21 846(0)	21 846(0)	25 846(+4 000)
860		Forbrukerrådet
	50	Basisbevilgning	92 340	92 340(0)	90 440(-1 900)	92 340(0)	92 340(0)	92 340(0)
862		Stiftelsen Miljømerking i Norge
	70	Driftstilskudd	16 580	16 580(0)	16 580(0)	13 580(-3 000)	16 580(0)	17 580(+1 000)
868		Forbrukertilsynet
	1	Driftsutgifter	134 849	134 849(0)	132 249(-2 600)	134 849(0)	134 849(0)	134 849(0)
880		Den norske kirke
	70	Rammetilskudd til Den norske kirke	2 567 435	2 567 435(0)	2 393 344(-174 091)	2 310 691(-256 744)	2 567 435(0)	2 375 435(-192 000)
881		Tilskudd til trossamfunn m.m.
	70	Tilskudd til tros- og livssynssamfunn	1 101 231	1 101 231(0)	1 008 533(-92 698)	991 108(-110 123)	1 101 231(0)	1 062 981(-38 250)
2530		Foreldrepenger
	70	Foreldrepenger ved fødsel	24 250 000	24 250 000(0)	24 250 000(0)	24 250 000(0)	24 482 000(+232 000)	24 250 000(0)
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon	715 000	715 000(0)	715 000(0)	715 000(0)	357 000(-358 000)	715 000(0)
		Sum utgifter rammeområde 2	67 669 357	69 631 357(+1 962 000)	70 220 751(+2 551 394)	67 394 990(-274 367)	69 814 357(+2 145 000)	71 203 397(+3 534 040)
Inntekter rammeområde 2(i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 2	3 336 205	3 336 205(0)	3 336 205(0)	3 336 205(0)	3 336 205(0)	3 336 205(0)
		Sum netto rammeområde 2	64 333 152	66 295 152(+1 962 000)	66 884 546(+2 551 394)	64 058 785(-274 367)	66 478 152(+2 145 000)	67 867 192(+3 534 040)
		Avvik fra rammevedtak	-1 962 000	0	589 394	-2 236 367	183 000	1 572 040

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Merknad

3. Rammeområde 2 Familie- og forbruker

3.1 Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet

3.1.1 Sammendrag

3.1.2 Komiteens merknader

3.2 Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 2

3.3 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 2

3.4 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

3.4.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

3.4.2 Hovedprioriteringer fra Høyre

3.4.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

3.4.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

3.4.5 Hovedprioriteringer fra Venstre

3.5 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

3.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

3.5.3 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens merknader

3.6 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

3.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62

Komiteens merknader

3.6.2 Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.6.3 Post 70 Tilskudd til voldsforbyggende tiltak mv.,kan nyttes under post 21, post 61 og kap. 858 post 1

Komiteens merknader

3.6.4 Post 73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres

Komiteens merknader

3.7 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

3.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.7.2 Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens merknader

3.7.3 Post 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.8 Kap. 3841 Samliv og konfliktløsning

3.8.1 Post 1 Gebyrinntekter for fastsetting av bidrag

Komiteens merknader

3.9 Kap. 842 Familievern

3.9.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteens merknader

3.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

3.9.3 Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1

Komiteens merknader

3.10 Kap. 3842 Familievern

3.10.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

3.11 Kap. 843 Adopsjonsstøtte

3.11.1 Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.12 Kap. 844 Kontantstøtte

3.12.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.13 Kap. 845 Barnetrygd

3.13.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.14 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

3.14.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71

Komiteens merknader

3.14.2 Post 61 Tilskudd til å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71

Komiteens merknader

3.14.3 Post 62 Utvikling i kommunene

Komiteens merknader

3.14.4 Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens merknader

3.14.5 Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid m.m., kan nyttes under post 21 og 62

Komiteens merknader

3.14.6 Post 72 (Ny) Søkbar ordning for foreldrestøttende tiltak

Komiteens merknader

3.14.7 Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres

Komiteens merknader

3.15 Kap. 847 EUs ungdomsprogram

3.15.1 Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

3.16 Kap. 3847 EUs ungdomsprogram

3.16.1 Post 1 Tilskudd fra Europakommisjonen

Komiteens merknader