Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

5. Andre saker

5.1 Likestilling og kvinnehelse

Komiteens merknad

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til innspill fra Sex og samfunn. De er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. I sitt innspill peker de på at kvinnehelse bør løftes som et avgjørende innsatsområde. Kvinnehelseutvalgets rapport fikk navnet «Den store forskjellen» og inneholder kunnskap som kan brukes til å gjøre noe med forskjellene. Dette medlem viser til at Sex og samfunn uttaler:

«Å jobbe for kvinnehelse er å jobbe for likestilling. Manglende kunnskap om kvinnehelse fører ikke bare til dårligere helse for den enkelte, men kan ha konsekvenser for muligheten til deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv.»

5.2 Fordeling av Norsk Tippings overskudd

Komiteens merknad

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Lotteri- og stiftelsestilsynet tidligere i år påla Norsk Tipping å redusere markedsføringstrykket og redusere kostnadene til markedsføring med minst 45 mill. kroner. Det har også kommet frem at effekten av TV-sendinger som lottotrekninger gir Norsk Tipping en reklameeffekt som kan tilsvare så mye som 100 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det fremdeles brukes store beløp på reklame, profilering og konsulenter, og mener at det er rom for å kutte ned disse driftsutgiftene med 150 mill. kroner. Dette vil kunne frigjøre midler og skape rom for å gjeninnføre en gaveforsterkningsordning, øke støtten til Redningsselskapet og øke støtten til Ungdom og Fritid og Frifond. Det vil også kunne legge til rette for å øke stipender til toppidrettsutøvere, etablere en søkbar ordning for møteplasser og arrangementer for gaming og e-sport, øke tilskudd til fysisk aktivitet og inkludering i idrettslagene og bidra til å bygge ned økonomiske og kulturelle barrierer, gi flere tilskudd til utstyr for mennesker med nedsatt funksjonsevne og også gi større tilskudd til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og anlegg for egenorganisert aktivitet. Dette vil også kunne bidra til oppfølging av handlingsplanen mot kroppspress og spiseforstyrrelser i idretten. Regjeringen bør kunne påse at en større andel av omsetningen til Norsk Tipping kan gå til formålsmottakerne.

5.3 En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk

Komiteens merknad

Komiteens medlem fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til flere innspill i komiteens budsjetthøring (Blindeforbundet, WWF Verdens Naturfond, SMB Idrett og Frivillighet). Disse medlemmer mener at dagens ordning for lotterier under lotteriloven § 7 ikke fungerer optimalt. Det er behov for justering av omsetningsgrensen for lotteri. Det er behov for å tillate digitalisering av lotteri som i dag er papirbasert (loddsalg, bingo, etc.). Og det er et behov for at frivilligheten for sine lotterier kan søke om å slå sammen tillatelser til å drive lotterier, innenfor dagens rammeverk, slik at lotteriene blir mer bærekraftige og bringer inntekter til organisasjonenes formål.

Disse medlemmer viser til at det er bred enighet om at de overordnede målene for pengespillpolitikken er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill, og sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Disse medlemmer viser til at regjeringen i ny pengespillov og senere forskrifter har gjennomført endringer som vil svekke ikke minst frivillighetens rammebetingelser, og at endringene ikke kan begrunnes med behovet for å forebygge spilleproblemer eller for å føre en ansvarlig og trygg pengespillpolitikk. Disse medlemmer vil vise til at Høyre og Venstre ved behandlingen av Prop. 220 L (2020–2021) Lov om pengespill beskrev hvordan det for innehaverne av tillatelse til å tilby pengespill med omsetning inntil 360 mill. kroner hadde vært vanskelig å etablere lotterier med en bærekraftig økonomi under reguleringen som gjelder for større lotterier. Bare to av innehaverne av tillatelsene var, og er, aktive – Pantelotteriet og Postkodelotteriet. Dette har rammet aktører som UNICEF og WWF. UNICEF Norge har i høringsinnspill til komiteen pekt på at barna som UNICEF Norge skal hjelpe, går glipp av millioner av kroner som kunne ha reddet veldig mange barn og deres familier. UNICEF Norge, WWF og SOS-barnebyer ønsker å kunne samarbeide for å sikre at enda flere kan nyte godt av deres arbeid, men Stortingets flertall og regjeringen setter i praksis en stopper for dette. Regjeringen har i ny forskrift til pengespilloven åpnet for at det kan tildeles inntil tre tillatelser til slike lotterier, og disse medlemmer beklager at regjeringen har gått ned fra fem til tre mulige tillatelser. Disse medlemmer mener at det er enda mer beklagelig at regjeringen ikke vil legge bedre til rette for at organisasjonene kan lykkes med å etablere økonomisk bærekraftige lotterier. Det er bra at det legges til rette for at flere organisasjoner kan samarbeide om lotteriene, men det er da også behov for at det totale beløpet det kan omsettes for, gjenspeiler at det er flere organisasjoner som gjør nettopp det.

Disse medlemmer mener at det også bør gjennomføres en prisindeksjustering av omsetningsgrensen pr. lisens, noe som vil være i tråd med intensjonen bak pengespillforskriften, der departementet i sitt høringsnotat skrev at denne grensen kan oppjusteres på et senere tidspunkt i tråd med prisveksten. Da ordningen ble vedtatt i 2015 utgjorde den totale omsetningsrammen 5 pst. av Norsk Tippings omsetning. Med en fremtidig reduksjon til tre tillatelser vil disse kun utgjøre 2,3 pst., altså mer enn en halvering. En prisjustering kan derfor vanskelig sees som noe som truer enerettsmodellen.

Disse medlemmer vil derfor på nytt fremme forslag om å bedre rammebetingelsene om organisasjonene som kan få tillatelser til å tilby slike større pengespill.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetsrommet, innenfor enerettsmodellens og EØS-rettens rammer, for heving av lotterienes omsetningstak, sammenslåing av tillatelser og fjerning av utløpsdato på lotteritillatelser.»

«Stortinget ber regjeringen prisjustere omsetningsgrensen for store lotterier med omsetning inntil 360 mill. kroner.»

Disse medlemmer vil videre vise til at det fremdeles er behov for en modernisering på lotterifeltet, noe det også ble vist til i Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 14 S (2020–2021), og på nytt fremme forslag for å bidra til dette.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for nødvendige endringer i regelverket for private lotterier for å legge til rette for digitale løsninger for betaling og distribusjon så snart som praktisk mulig, på lik linje med Norsk Tipping.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget nylig har vedtatt lov om pengespill, jf. Prop. 220 L (2020–2021) og Innst. 163 L (2021–2022), og at behovet for begrensninger i spill- og lotterier fremgår av denne.

5.4 Hestesport

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at den nye pengespilloven har forverret situasjonen for hestesporten ytterligere. På bakgrunn av forskrift om fordeling av overskudd har andelen av tilskuddet som tilfaller de som leverer spillproduktet, nemlig trav- og galoppsporten og på grunn av kraftig omsetningssvikt hos Norsk Rikstoto som følge av tapsgrensen og registrering av spill, har overføringene blitt redusert med 70 mill. kroner på få år. Sporten finansierer oppgaver knyttet til dopingkontroll, stallkontroller og forebyggende dopingarbeid. Norge er verdensledende på hestevelferd og anti-dopingarbeid og hestesporten ønsker å videreføre dette arbeidet.

Disse medlemmer mener at hestesporten er en viktig bidragsyter i samfunnet. Hestenæringen, med sine nærmere 16 500 årsverk, fremmer vekst og verdiskaping over hele Norge. Hesten gjør dette både som landbruksaktør, innen sport og fritidsaktivitet for barn, ungdom og voksne og som rekreasjon og terapi. Hesten er et aktivt virkemiddel for opprettholdelse av kulturlandskapet, og som ansvarlig stambokfører sørger hestesporten særlig for ivaretakelse av den særnorske hesterasen kaldblodstraveren – den eneste særnorske hesterasen som ennå ikke er truet per i dag. Hesten har en viktig rolle i det moderne samfunnet og det må tilrettelegges for vekst og verdiskaping både i Distrikts-Norge og i byer. Det er derfor essensielt med gode vilkår for både å opprettholde og utvikle hestesporten.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Norsk Hestesenter er en viktig utdanningsaktør og kompetansesenter for å sikre dyrevelferden innen hestesporten. Det er derfor naturlig at finansieringen av denne overtas av staten, for å sikre fortsatt drift og utvikling i en tid med en nedadgående trend for trav- og galoppsporten.

Dette medlem viser til forslaget fra Innst. 86 S (2020–2021) om at staten overtar finansieringen av Norsk Hestesenter, samt finansieringen knyttet til dopingkontroll, stallkontroller og forebyggende dopingarbeid. Det foreslås også at forskrift om fordeling av overskuddet fra pengespill på hest, under Landbruks- og matdepartementet må endres slik at andelen til de som er premissleverandører for spillet, trav- og galoppsporten, opprettholdes og økes.

Dette medlem merker seg at hestesporten sorterer under flere departement, og flere stortingskomiteer. Siden mye av inntektene kommer fra spill, som sorterer under familie- og kulturkomiteens område, fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte prosessen med å vurdere om staten skal overta finansieringen av Norsk Hestesenter samt oppgaver knyttet til dopingkontroll, stallkontroller og forebyggende dopingarbeid. Regjeringen bes også endre forskriften til fordeling av overskuddet på hestespill, slik at andelen til de som er premissleverandører for spillet, trav- og galoppsporten, opprettholdes og økes.»

5.5 Frivillighetspolitikken

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil til at det i Prop. 1 S (2022–2023) fremkommer at regjeringen ønsker å skape gode rammevilkår for å legge til rette for deltakelse og mangfold i frivillig sektor, og at dette blant annet innebærer forutsigbar finansiering og enkle regelverk og ordninger. Disse medlemmer er glade for at forenklingsarbeidet som ble igangsatt av regjeringen Solberg følges opp, men både sektoren og disse medlemmer etterlyser bedre fremdrift i dette arbeidet. Disse medlemmer viser i den forbindelse til behandlingen av Dokument 8:49 S (2022–2023) om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten hvor et enstemmig storting vedtok en rekke forslag i stortingsmøte 28. mars 2023. Stortinget ba i anmodningsvedtak 558, 559 og 560 regjeringen om å forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret, om å sikre at man i større grad bruker en enhetlig definisjon av frivillige organisasjoner og om å igangsette et arbeid for å harmonisere og forenkle de mange søkbare ordningene samt forbedringer i systemer for søknader og rapportering og søknadsbehandling og svar/utbetalinger. Disse medlemmer vil peke på at dette er forbedringer som er sterkt etterspurt i sektoren og det forventes at regjeringen følger opp disse vedtakene så snart som mulig.

5.6 Gaveforsterkningsordningen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at gaveforsterkningsordningen siden den ble innført i 2014 og frem til den ble avviklet av den rødgrønne regjeringen, var en stor suksess. Disse medlemmer mener at gaveforsterkningsordningen har fungert som en demokratisering av kulturlivet ved at private donerte til kunst og kultur som de fant verdifull i sitt lokalsamfunn. Staten stilte så opp med inntil 25 pst. av det private bidraget. Ordningen utløste private initiativ til finansiering for kulturlivet for betydelige summer hvert eneste år, søkermassen var stor og over 300 institusjoner mottok midler fra ordningen. Tildelingene viste stor bredde, og det var kulturaktører fra samtlige fylker i hele Norge som fikk penger gjennom ordningen. Rundt 2 500 små og store tiltak har mottatt over 2,6 mrd. kroner siden ordningen ble etablert.

Disse medlemmer viser til at gaveforsterkningsordningen har bidratt til at flere av de private fondene og stiftelsene som har vært viktige aktører for kulturlivet i lang tid, ble tilgjengelige for mange flere aktører enn tidligere.

Disse medlemmer viser til at Kultur- og likestillingsdepartementet bekrefter at private donasjoner økte betraktelig da ordningen ble innført. Et estimat viser at donasjoner utgjorde 2,6 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre gaveforsterkningsordningen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er uenig i at det skal være evnen til å tiltrekke seg privat kapital som styrer fellesskapets midler. Flertallet viser til at gaveforsterkningsordningen hadde en veldig skjev geografisk fordeling, som bidro til å skape økt ulikhet i kulturtilbudet i landet. Flertallet viser til at, gjennom avvikling av gaveforsterkningsordningen, har midlene blitt omdisponert innenfor kulturens andel av spillemidlene og brukt til det beste for lokalt og regionalt kulturliv i hele landet. Dette har blant annet bidratt til å kunne prioritere økt satsning på Den Kulturelle Skolesekken, desentralisert ordning for regionale kulturbygg, Kulturrom, fritidsklubbene og tiltak for kulturfrivilligheten.

5.7 Kinoavgiften

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til innspill fra Film & Kino til komiteens åpne høring. Disse medlemmer viser til at kinoavgiften gikk fra opprinnelig å være en frivillig avgift innbetalt av kinoene til Film & Kino, til senere å bli en lovpålagt avgift som den gang ble krevd inn av Film & Kino, inntil staten omgjorde denne til en fiskal avgift. Disse medlemmer mener at kinoavgiften bør vurderes.

Forrige kapittel
Neste kapittel