Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, politiet og påtalemakten, redningstjenesten og utlendingsmyndighetene, og departementet har samordningsansvar for samfunnssikkerhet og trusler mot rikets sikkerhet på sivil side.

Komiteen viser videre til at departementet har et særlig ansvar for å medvirke til et oversiktlig lovverk med god sammenheng og lovstruktur.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning på kap. 400, post 1 Driftsutgifter først og fremst skal dekke utgifter til lønn og godtgjørelse for ansatte i departementet og lønns- og driftsutgifter til råd og utvalg. Bevilgningen skal også dekke driftsutgifter i tillegg til investeringer og utviklingstiltak. Tallet på årsverk som er lønnet under post 1, er ca. 310. Forslaget til bevilgning på denne posten er på 529,8 mill. kroner.

Komiteen viser ellers til omtalen i proposisjonen når det gjelder postene 50, 70 og 71, som blant annet omhandler midler til forskning og tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Post 23 Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at en stor andel av bevilgningene under post 23 både i 2022 og 2023 gikk til tiltak innen kriminalitetsfeltet og digital trygghet. I denne bevilgningen lå det også en årlig tildeling til Center and Information Security (CCIS). Flertallet viser til at regjeringen nå foreslår å flytte 5 mill. kroner til egenfinanseringsordningen for det nasjonale koordineringssenteret. Flertallet viser til at etter Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/887 av 20. mai om opprettelse av det europeiske industri-, teknologi- og forskningskompetanse senter for cybersikkerhet og nettverket av nasjonale koordinasjonssentre skal medlemsland utpeke et nasjonalt koordineringssenter for digital trygghet. Flertallet viser til at senteret blant annet skal bygge opp og samordne den nasjonale delen av det europeiske kompetansefellesskapet innenfor digital trygghet og skal stimulere til forskning, innovasjon og kompetanseutvikling innenfor digital sikkerhet. Flertallet viser til at NSM og Norges forskningsråd er utpekt som nasjonalt koordineringssenter, og NTNU vil også være en del av et slikt samarbeid. Flertallet viser til at den foreslåtte omdisponeringen i proposisjonen vil gi positive økonomiske effekter ved at medfinansieringsordningen vil utløse økonomiske midler fra EU tilsvarende medfinansieringens størrelse. Dette vil komme NTNU og andre miljøer til gode.

Flertallet viser for øvrig til de viktige grepene regjeringen har gjort for å styrke cybersikkerhetsmiljøet på Gjøvik, blant annet ved å etablere Nasjonal sikkerhetsmyndighet der, hvor også NorSIS inngår. Dette i kombinasjon med det solide forskningsmiljøet ved NTNU på cybersikkerhet befester Gjøviks viktige posisjon på området.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ved Center for Cyber and Information Security (CCIS) siden 2014 har mottatt tilskudd med bl.a. målsettingen om å a) bygge opp et robust forskningsmiljø med utvidet forskningskapasitet og spisskompetanse som ivaretar samfunnets kunnskapsbehov for digital sikkerhet og bekjempelse av cyberrelatert kriminalitet på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå, og b) bygge opp økt undervisningskapasitet og spisskompetanse som ivaretar samfunnets kunnskapsbehov for digital sikkerhet og bekjempelse av cyberrelatert kriminalitet på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Justis- og beredskapsdepartementet anfører at NTNU CCIS har lykkes med å ivareta sitt mandat for å styrke samfunnets evne til å forebygge, avdekke, bekjempe og utrede ondsinnede handlinger som skjer ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, i samarbeid med og gjennom sine partnere.

Disse medlemmer viser til at dette har vært et satsingsområde for Oppland og senere Innlandet siden tidlig 2000-tallet. Det var også ett av hovedargumentene for at Gjøvik ble del av NTNU i 2016. Siden 2014 har Justis- og beredskapsdepartementet bevilget finansiering til NTNU CCIS over statsbudsjettet, de siste årene 5 mill. kroner per år. Disse medlemmer noterer at selv om departementet beskriver dette som en suksesshistorie, kutter de støtten. CCIS opplyser at bortfallet gir store konsekvenser for dem, og det vil påvirke viktige satsinger. Disse medlemmer vil be departementet i samarbeid med andre aktører vurdere hvordan finansieringen kan sikres fremover.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 61 Høyesterett

Komiteen viser til at Høyesterett er Norges øverste domstol og har hele landet som sitt virkeområde. Hovedoppgaven til Høyesterett er å arbeide for rettsavklaring og rettsutvikling. Høyesterett behandler anker over avgjørelser tatt av lavere domstoler, både i sivile saker og straffesaker, men tar ikke stilling til skyldspørsmålet i straffesaker.

Komiteen merker seg at forslaget til bevilgning på post 1 dekker faste og variable lønnskostnader og andre driftsutgifter. Bemanningen i Høyesterett utgjorde 20 høyesterettsdommere og 51 andre ansatte per 31. desember 2022. Det blir foreslått en bevilgning på 137, 7 mill. kroner på posten for 2024.

Kap. 410 Domstolene

Komiteen viser til at domstolene er uavhengige av de andre statsmaktene i sin dømmende virksomhet.

Komiteen viser videre til at de alminnelige domstolene har ansvaret for å ivareta rettssikkerheten ved å avsi dommer og treffe avgjørelser i de saker de får til behandling, innen rimelig tid og med høy kvalitet. Dette stiller krav til effektivitet og god saksflyt i domstolene. I tillegg til straffesaker behandler de alminnelige domstolene sivile saker som tvistesaker, gjeldsordningssaker, konkurssaker, skiftesaker, skjønnssaker osv.

Komiteen viser videre til at forslaget til bevilgning på post 1 skal dekke alle ordinære driftsutgifter til tingrettene, lagmannsrettene og jordskifterettene. Bevilgningen skal også dekke utgifter til Finnmarkskommisjonen og Utmarkskommisjonen for Finnmark. Totalt er det foreslått bevilget 3 080,5 mill. kroner til disse formålene på post 1.

Komiteen viser til at post 21 Spesielle driftsutgifter dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret. Dette kan være kostnader som kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, registrering mv. ved offentlig bobehandling og forkynning som er nødvendig etter loven. I noen saker dekkes også utgifter til meddommere, vitner og rettsvitner mv. Komiteen merker seg at posten også i noen tilfeller dekker arbeidsgiveravgift for meddommere og tolker i sivile saker der partene selv dekker kompensasjonen. Komiteen registrerer at det foreslås en bevilgning til å dekke nevnte utgifter på 107,5 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonen for omtale av post 22 Vernesaker/sideutgifter.

Lyd- og bildeopptak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til domstolene, slik at det blir flere dømmende årsverk og en styrking av arbeidet med digitalisering, lyd og bilde med 40 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 410 post 1 økes med 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet mener dette vil sikre forklaringens innhold for ettertiden, dens etterprøvbarhet, og dermed styrke rettsikkerheten.

Domstollokaler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at flere domstoler har lokaler som ikke er formålstjenlige, og at det er behov for oppgradering og rehabilitering av flere domstollokaler. Flertallet viser til at regjeringen har tatt tak i dette, og at det for 2024 er foreslått bevilget til sammen 137,3 mill. kroner til å starte rehabiliteringen av Bergen tinghus, og slik at Hordaland tingrett kan ta i bruk leide lokaler i tilstøtende bygning i gjennomføringsperioden. Flertallet viser til at prosjektet vil gi en moderne, fleksibel, effektiv og sikker rettsbygning samt bidra til mer effektiv saksavvikling og økt trygghet for brukerne og de ansatte i tinghuset. Flertallet vil også framheve betydningen av å ivareta rettsbygningens kulturhistoriske verdi, samtidig som den opprinnelige funksjonen som tinghus videreføres.

Kap. 3410 Domstolene

Komiteen viser til at rettsgebyret er et grunngebyr som danner utgangspunktet for utregning av betaling for tjenester i offentlig virksomhet. Det foreslås å øke rettsgebyret fra 1 243 kroner til 1 277 kroner med virkning fra 1. januar 2024. Det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 263,5 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonen for omtale av postene 2, 3 og 4.

Kap. 411 Domstoladministrasjonen

Komiteen viser til at Domstoladministrasjonen (DA) har det administrative ansvaret for de alminnelige domstolene, jordskifteretten, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark, Tilsynsutvalget for dommere og Innstillingsrådet for dommere.

Komiteenmerker seg at bemanningen utgjorde 171 årsverk per 1. januar 2023. Det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 89,9 mill. kroner.

Kap. 3411 Domstoladministrasjonen

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

Komiteen viser til at forliksrådene er en meglingsinstitusjon for sivile saker. Hovedoppgaven til forliksrådene er å legge til rette for at partene ved megling eller dom får løst saken enkelt, raskt og rimelig. Alle kommuner har forliksråd.

Komiteen registrerer at det foreslås en bevilgning på post 1 på 352,4 mill. kroner.

Komiteen merker seg også at det foreslås en bevilgning på post 21 på 44,5 mill. kroner til spesielle driftsutgifter som godtgjørelse til medlemmer og ulike kompetansehevende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil understreke at forliksrådet er en av grunnsteinene i det norske rettsvesenet. Forliksrådet er tenkt å fungere som en lavterskel tvisteløsningsarena som skal bidra til at ikke alle konflikter må tas til de ordinære domstolene. Disse medlemmer viser til at det var et uttalt mål med tvistemålsreformen at flest mulig tvister kan bli løst utenfor domstolene. Dette formålet har blitt enda viktigere som følge av at sakskostnadene ved ordinær domstolsbehandling har økt med 92 pst. det siste tiåret, ifølge en delrapport fra Domstolkommisjonen. For mange er forliksrådet den eneste reelle tvisteløsningsarenaen de kan benytte seg av, grunnet kostnadene forbundet med å ta en sak til de ordinære domstolene.

Disse medlemmer viser til at økt bruk av konfliktløsningsmekanismer utenfor domstolene bidrar til billigere, raskere og mer effektiv konfliktløsning. Derfor bør mekanismer som forliksrådet styrkes og videreutvikles.

Disse medlemmer mener forliksrådene har en viktig funksjon som et billig og lavterskel tvisteløsningsorgan. Disse medlemmer viser til justiskomiteens innstilling til Dokument 8:6 S (2022–2023).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i Dokument 8:6 S (2022–2023) fremmet forslag om en utredning av forliksrådsordningen, et forslag som fikk støtte fra et bredt flertall på Stortinget. Dette medlem viser til at alle partier, med unntak av regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, stemte for en slik utredning.

Kap. 430 Kriminalomsorgen

Komiteen viser til at kriminalomsorgen skal sørge for at de som blir dømt til straff av domstolene, gjennomfører straffen, og de skal stille varetektsplasser til disposisjon for politiet. En av de viktigste oppgavene til etaten er vellykket tilbakeføring av straffedømte til samfunnet etter gjennomført straff.

Komiteen mener at en riktig kapasitet og en god utnyttelse av kapasiteten sikrer en effektiv kriminalomsorg. Det er et mål at domfelte starter straffegjennomføringen så raskt som mulig etter domsavsigelsen, at siktet som er varetektsfengslet, blir overført fra politiarrest til fengsel innen fastsatt frist, og at soningskøen holdes på et stabilt lavt nivå.

Komiteen viser til at den domfelte, med de begrensninger som følger av straffegjennomføringen, har de samme rettigheter og plikter som den øvrige befolkningen. Kriminalomsorgen skal sørge for at både straffegjennomføring og løslatelse skjer i samvirke med ansvarlige myndigheter samt kommunen som den løslatte skal bosettes i.

Komiteen viser til at det på post 1 foreslås å bevilge 5 516,6 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke ordinære driftsutgifter i kriminalomsorgen som lønn, varer og tjenester i tillegg til fellestjenester og utviklingsprosjekt. Bemanningen i kriminalomsorgen per 1. mars 2023 utgjorde 4 293 fast tilsatte årsverk.

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen av postene 21, 45 og 60.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, uttrykker bekymring for at Høyre åpenbart ennå ikke har lagt fra seg tanken om å sentralisere kriminalomsorgen. Forslaget om å legge ned et nivå i kriminalomsorgen er, slik flertallet ser det, et tydelig sentraliseringsforslag der dagens enheter som utgjør i overkant av 70 fengsler og friomsorgskontor, slås sammen til 12 enheter. Flertallet mener at dette i praksis betyr at man flytter beslutningene lenger vekk fra dem det skal gjelde, noe flertallet ikke tror vil føre til styrking av grunnbemanningen, og som heller ikke bygger tillit og myndige førstelinjer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg i Prop. 143 L (2019–2020) foreslo en omorganisering av kriminalomsorgen. Målet var å oppnå en tydeligere etatsledelse, større likhet i fangesaksbehandlingen, bedre sammenheng i straffesakskjeden og en effektiv ressursutnyttelse der mer av ressursene går til tjenesteproduksjon og mindre til administrasjon. Gitt den stramme budsjettsituasjonen mener disse medlemmer at tiden er inne for å gjennomføre en omorganisering i tråd med regjeringen Solbergs forslag. Forslaget vil frigjøre midler til blant annet å styrke grunnbemanningen i kriminalomsorgen.

Disse medlemmer viser til Innst. 96 S (2022–2023), jf. Dokument 8:257 S (2021–2022), representantforslag om gjennomgang av ordningen med statlig finansiert prøveløslatelse og alternativer til denne. Forslaget, som ble fremmet, er en oppfølging av TV 2s avsløring om såkalte enmannsfengsler – eller ordning med statlig finansiert prøveløslatelse, der disse medlemmer foreslår å gjennomføre en bred evaluering av ordningen med statlig finansiert prøveløslatelse samt utrede alternativer til ordningen med statlig finansiert prøveløslatelse. Disse medlemmer er glad for at en samlet justiskomité stilte seg bak Høyres forslag. Dagens praksis er overmoden for evaluering, og de avdekkede forhold vitner om dårlig ressursbruk og en ordning som gjør de straffedømte i dårlig stand til å møte samfunnet utenfor soning. Disse medlemmer avventer fortsatt regjeringens oppfølging av saken.

Disse medlemmer viser til Meld. St. 34 (2020–2021) Sammen mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet, fremmet av regjeringen Solberg i juni 2021. Meldingen ble dessverre trukket av regjeringen Støre høsten 2021. Disse medlemmer viser til punkt 3.3.5 i meldingen, hvor det blant annet fremgår at regjeringen Solberg ville

«videreutvikle ordningen med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. I tillegg vurderer regjeringen å utvide adgangen til bruk av enkelte strengere virkemidler overfor en mindre gruppe ungdom. Blant annet er det ønskelig at ungdomsstraff skal kunne kombineres med ubetinget fengsel, og det ses på adgangen til å innføre oppholdsforbud og bruk av elektroniske kontrolltiltak for å hindre at ungdom oppholder seg i belastede områder eller på steder som antas å øke faren for at det begås en straffbar handling. Det ses også på muligheten for å innføre oppholdspåbud med elektronisk kontroll som varetektssurrogat.»

Selv om disse medlemmer mener det er beklagelig at regjeringen Støre trakk stortingsmeldingen, er det positivt at Justis- og beredskapsdepartementet bygger videre på arbeidet Høyre i regjering startet. Disse medlemmer viser til sine merknader til behandlingen av Prop. 139 L (2023–2024) som bygger videre på arbeidet regjeringen Solberg startet, da det i 2020 ble sendt forslag på høring om å forbedre reaksjonsformene og vurdere alternative virkemidler for å forebygge at ungdom utøver nye kriminelle handlinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine merknader i innstillingen til Prop. 139 L (2022–2023) og regjeringen Støres forslag om å forbedre de strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at kriminalomsorgen dessverre har blitt nedprioritert i en årrekke. Det har ført til mangel på personell, som igjen har ført til økt bruk av isolasjon, dårligere aktivitetstilbud og økt press på ansatte.

Dette medlem er opptatt av et soningstilbud som gir innsatte gode forutsetninger for å endre livet sitt. Hjemmesoning med fotlenke kan være et godt rehabiliterende alternativ for flere straffedømte. Derfor ønsker dette medlem å øke bruken av fotlenkesoning som alternativ til andre soningsformer.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke bevilgningene til kriminalomsorgen med 50 mill. kroner. Dette medlem viser til begrunnelsen som gis i de generelle merknadene til Venstre.

Dette medlem viser til at det er en pågående psykisk helse-krise i norske fengsler. Mangel på ressurser medfører et dårligere tilbud for de innsatte, med økt bruk av glattcelle og store mangler i forebyggingen av selvdrap. Dersom det psykiske helsetilbudet i fengslene ikke forbedres, risikerer man at enda flere blir sykere av å sone – stikk i strid med rehabiliteringsmålsettingen.

Dette medlem ønsker å understreke at helsetilbudet til psykisk syke innsatte i norske fengsler per i dag ikke er en rettsstat verdig. Personer som sitter i fengsel, har i likhet med resten av befolkningen krav på helsetjenester når de trenger det. Allikevel opplever mange mennesker som soner, å ikke få det helsetilbudet som de har krav på.

Dette medlem viser til at tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) viser at det siden 2018 har vært 87 selvdrapsforsøk og nesten 200 selvskadingsepisoder i Bredtveit kvinnefengsel. Etter et tilsyn i kvinnefengselet i mars 2023 varslet Sivilombudet Justis- og beredskapsdepartementet om «kritiske og livstruende forhold». Sivilombudet pekte i den forbindelse på flere alvorlige funn. Det er et høyt antall innsatte som skader seg selv, og som begår selvdrapsforsøk. Det er omfattende bruk av glattcelle og belteseng. Det er klare mangler i forebygging av selvdrap, og det er manglende kapasitet, kompetanse og ivaretakelse av ansatte.

Dette medlem viser til at Tor Erik Larsen, leder av Kriminalomsorgens Yrkesforbund, 7. april 2023 gikk ut i VG og sa at man kan få situasjoner lik den på Bredtveit flere andre steder dersom de ansatte i førstelinjen ikke sikres de nødvendige rammebetingelsene til å utføre jobben de er satt til å gjøre. Dette medlem viser videre til at Amnesty og Oslo Economics i sin rapport «Sykdom og soningsforhold i norske fengsel» av 18. september 2023 understreker viktigheten av at det bevilges midler som sikrer at psykisk syke innsatte i norske fengsler får ivaretatt sin rett til nødvendig og adekvat helsehjelp.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å bevilge 30 mill. kroner til å styrke det psykiske helsetilbudet i norske fengsler.

Dette medlem viser videre til at Venstre i Dokument 8:226 S (2022–2023) fremmet en rekke forslag som tar sikte på å bedre det psykiske helsetilbudet i norske fengsler. Dette medlem viser til at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i sitt høringsinnspill til representantforslaget skriver følgende:

«LDO har over tid vært særlig opptatt av den alvorlige situasjonen for kvinnelige innsatte med stort helse- og omsorgsbehov. Disse utfordringene har vært varslet om til ansvarlige myndigheter av flere aktører. Justis- og beredskapsdepartementet har nå meldt om enkelte akutte tiltak. Dette er bra og helt nødvendig, men ikke tilstrekkelig.»

Dette medlem viser til at LDO i sitt høringsinnspill gir klart uttrykk for at det bør gjennomføres en helhetlig undersøkelse av situasjonen til de kvinnene som nå er i norske fengsler under uforsvarlige soningsforhold, og som ikke får tilstrekkelig helsehjelp. Undersøkelsen må gjelde alle fengsler der kvinner soner, med sikte på å få på plass tiltak som sikrer et forsvarlig soningstilbud og tilgang til nødvendige helsetjenester. Helt konkret mener LDO det må undersøkes i hvilke fengsler disse kvinnene soner, om helsetilbudet er dekkende, hvordan behovet for helsehjelp kan dekkes, både på kortere og på lengre sikt, og hvordan samhandlingen mellom helsetjenestene og kriminalomsorgen kan forbedres.

Dette medlem merker seg at regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal utrede ivaretakelse av siktede, domfelte og innsatte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming, og at dette utvalget «vil belyse flere av temaene som tas opp i representantforslaget». Utvalget leverer sin utredning høsten 2024, hvis resultat dette medlem med forventning imøteser.

Økt bemanning i fengslene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til bemanning i fengslene for å aktivisere og hindre isolasjon av innsatte, med 35 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 430 post 1 økes med 35 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Bredtveit

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til bemanning ved Bredtveit fengsel med 5 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 430 post 1 økes med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen

Komiteen viser til at post 70 er en tilskuddsordning for frivillig virksomhet på kriminalomsorgens område, dvs. domfelte under straffegjennomføring.

Komiteen mener frivillige aktører gir et viktig bidrag for å sikre at innsatte tilbakeføres til et lovlydig liv i frihet etter endt soning. Deres innsats for å hjelpe tidligere innsatte med å mestre livet og få en meningsfull jobb er til stor nytte ikke bare for den enkelte, men for samfunnet for øvrig.

Komiteen merker seg at for 2024 foreslår departementet at bevilgningen på posten blir fordelt av Kriminalomsorgsdirektoratet etter søknad fra organisasjoner, med unntak av midlene som er øremerket til effektkontrakter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for frivillig virksomhet under virkeområdet til kriminalomsorgen med 7 mill. kroner. Dette betyr økt støtte til organisasjoner som Røde Kors nettverk etter soning, RøverRadion, Way back, Aurora, Musikk i fengsel og frihet og Røverhuset. Flertallet foreslår derfor at kap. 430 post 70 økes med 7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet mener den økte bevilgningen er en viktig anerkjennelse av de frivillige organisasjoner innen kriminalomsorgen. Frivilligheten bidrar i samarbeid med kriminalomsorgen til å løfte kvaliteten på både straffegjennomføringen og arbeidet med tilbakeføring av domfelte til samfunnet. Flertallet understreker viktigheten av forutsigbarhet for frivilligheten for å sikre optimal drift. Flertallet deler derfor Justis- og beredskapsdepartementets mål om at saksbehandlingstiden for å få svar på søknader reduseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at frivillige organisasjoner som aktiviserer de innsatte gjennom kulturelle og sosiale tiltak, behandling og motivasjon til behandling, utvikling av et positivt nettverk etter løslatelse samt tilrettelegging av gode overganger fra institusjon og fengsel til egen bolig, gjør en svært viktig jobb. Disse medlemmer merker seg med skuffelse at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett velger å ikke øke bevilgningene til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen, på tross av at disse organisasjonene bidrar sterkt i tilbakeføringsarbeidet.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg med glede at Sosialistisk Venstreparti i budsjettforliket har fått gjennomslag for å øke bevilgningene med 7 mill. kroner, og håper at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 som minimum vil foreslå å opprettholde denne økte bevilgingen, uten Sosialistisk Venstrepartis drahjelp.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det finnes mange verdige kandidater for mottakelse av tilskudd, men vil allikevel trekke frem enkelte organisasjoner som utfører et svært viktig arbeid i møte med innsatte og deres pårørende under og etter soning.

RøverRadion

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at RøverRadion er et prisvinnende radioprogram som har vært norske innsattes radiokanal siden 2014, med titusenvis av faste lyttere. Disse medlemmer viser til viktigheten av at forskjellige stemmer høres i samfunnsdebatten. RøverRadion gir innsatte en stemme i samfunnsdebatten og gjør at folk på utsiden får et innblikk i en stigmatisert og myteomspunnet del av samfunnet. Etter disse medlemmers syn bidrar RøverRadion med nye perspektiver, til brobygging og til økt forståelse.

Disse medlemmer viser til at Røverhuset i flere år har jobbet for at alle innsatte skal ha tilgang på fengselsradio døgnet rundt, etter modell fra Storbritannia. Disse medlemmer ser i likhet med KDI verdien av en slik kanal, både for innsattes adspredelse og som en informasjonskanal om muligheter og tilbud innsatte har i Norge. Disse medlemmer mener at dette også er en gyllen mulighet til å bruke RøverRadions kredibilitet til å nå ut til innsatte hvis det blir behov for det, noe det var da pandemien kom til Norge våren 2020. Plattformen kan gi en enestående mulighet til å nå ut til en spesifikk målgruppe. Disse medlemmer viser til at innsatte som ikke snakker norsk eller engelsk, er en særlig sårbar gruppe, og at spesialisert informasjon på flere språk er et eksempel på et behov en fengselsradio kan møte.

Disse medlemmer håper at regjeringen vil vurdere å igangsette et forprosjekt med mål om å etablere fengselsradio i alle norske fengsler.

Foreningen For Fangers Pårørende

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at For Fangers Pårørende (FFP) er en landsdekkende organisasjon som gir støtte og rådgivning til pårørende over hele landet på telefon, e-post og chat. FFP har hovedkontor i Oslo og en lokalavdeling i Trondheim.

Disse medlemmer viser til at hvert år opplever mellom 6 000 og 9 000 barn og unge at en forelder er i fengsel. I tillegg er det en del barn og unge som opplever at en i familien må sone hjemme med fotlenke. Varetekt, fengsling og andre straffereaksjoner kan ofte få sosiale, økonomiske og helsemessige konsekvenser for pårørende. Disse medlemmer viser til at det dessverre ofte er barna det rammer hardest.

Disse medlemmer viser til at FFP Ung snakker med mange barn og unge som har et familiemedlem i fengsel.

Disse medlemmer viser til at mange pårørende forteller om at de kan føle seg alene om det å være pårørende. Noen holder lovbrudd, fengsling og annen straffegjennomføring skjult for omgivelsene. Mange pårørende kan synes det er vanskelig å snakke med familie, venner og nettverk om sin situasjon, og kan være bekymret for hvordan omgivelsene vil reagere. Disse medlemmer viser til at flere pårørende opplever det som positivt å treffe andre som er eller har vært i en lignende situasjon. Disse medlemmer viser til at FFP arrangerer treff og aktiviteter, hvor pårørende kan treffe andre som har erfart og forstår de ulike problemstillingene man kan stå i som pårørende. Disse medlemmer mener at slike treff kan bidra til at den enkelte pårørende føler seg mindre alene i sin situasjon.

Musikk i fengsel og frihet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Musikk i fengsel og frihet (Miff) er et landsomfattende kulturtiltak som eies og driftes av Musikkens studieforbund. Miff har etablert musikkrom og driver ett eller flere musikktiltak ved 2/3 av landets soningssteder og på ti arenaer i ettervernet. Musikktilbudet gis både i form av helårlige kurs, i tråd med voksenopplæringslovens bestemmelser, og som tilrettelagte musikktilbud tilpasset soningsstedenes størrelse og sikkerhetsnivå. Innholdet består av instrumentalopplæring, bandsamspill, kor, musikkproduksjon og låtskriving.

Disse medlemmer vil understreke at kulturloven slår fast at alle skal ha tilgang til kultur, og at dette også må gjelde for innsatte i norske fengsler. Disse medlemmer viser til at kulturprosjektet «Det kulturelle brekkjernet» for og med soningsdømte vil gi innsatte som deltar på arrangørkurs i fengselet, konserter og forestillinger å arrangere. Da får de innsatte kulturtilbudet de har krav på etter kulturloven, samtidig som kursdeltakerne får verdifull arbeidstrening. Soningsdømte vil etter dette kunne være attraktive for oppdrag i konsert- og festivalbransjen og i det lokale kulturlivet ved løslatelse.

Sammen for livet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det ofte går flere måneder fra en domfelt er ferdig sonet, til hen er i aktivitet gjennom Nav. Disse månedene er den mest sårbare perioden for de som nettopp har sonet. I denne «glippsonen» er det mange som faller tilbake til ny kriminalitet.

Disse medlemmer viser til at organisasjonen Sammen for livet jobber med å få straffedømte ut i arbeid eller utdanning før det oppstår slike glippsoner. Målgruppen de henvender seg til, er innsatte som i løpet av straffegjennomføringen har signalisert at de ønsker et liv uten kriminalitet og en jobb i det ordinære arbeidslivet når de løslates. Sammen for livet forsøker å være en døråpner, og forklare og ufarliggjøre hull i CV-en for en potensiell arbeidsgiver. Disse medlemmer viser til at et inkluderende arbeidsliv er både viktig, bærekraftig og berikende for samfunnet så vel som for den enkelte straffedømte.

Wayback

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Wayback er en ideell stiftelse som arbeider for innsattes tilbakeføring til samfunnet. Stiftelsen fokuserer på å koordinere forholdene mellom ulike instanser som Nav, utdannelsesinstitusjoner, helsevesenet og rusomsorgen. Dette gjør at overgangen til frihet blir tilrettelagt for den enkelte på hens egne premisser.

Disse medlemmer viser til at Waybacks målsetting er at innsatte som løslates får et bedre grunnlag til å bygge et kriminalitets- og rusfritt liv dersom de er motivert for det. Innsatte som benytter seg av Wayback, vil få utdelt en Wayback-fadder som har i arbeidsoppgave å tilrettelegge veien fra fengsel og inn i samfunnet på best mulig måte, sammen med den løslatte. Den aktive planleggingen starter gjerne fra 4–5 måneder før løslatelse. Fadderne følger de løslatte fra dag til dag og er tilgjengelige både som samtalepartnere og kamerater. De blir gjerne med i møter med offentlige etater og stiller med stor ekspertise innen det meste av problematikken som følger endringsprosessen fra kriminalitet til lovlydighet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner for innsatte og ettervern med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 3430 Kriminalomsorgen

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 431 Kriminalomsorgsdirektoratet

Komiteen viser til Kriminalomsorgsdirektoratet har det øverste faglige og administrative ansvaret for kriminalomsorgen. Direktoratet har også et viktig ansvar for likebehandling og rettssikkerhet gjennom blant annet tilsynsvirksomhet, behandling av enkeltsaker og internkontroll. Bemanningen var på ca. 71 fast tilsatte årsverk per 1. mars 2023.

Komiteen merker at det på post 1 foreslås å bevilge 162 mill. kroner for 2024.

Kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)

Komiteen viser til at det er en forutsetning for å få god kvalitet i straffegjennomføringen å ha fengselsbetjenter med høy og riktig kompetanse. I 2023 ble 155 fengselsbetjenter uteksaminert fra KRUS.

Komiteen viser til at bevilgningen på kap. 432 post 1 skal dekke lønnsutgifter til personale ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), lønn til aspiranter og drifts- og husleieutgifter vedrørende skolebygningen. Komiteen vil vise til at det foreslås en bevilgning på posten på 238,4 mill. kroner for 2024.

Kap. 3432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 433 Konfliktråd

Komiteen viser til at konfliktrådene utgjør en viktig del av rettspleien som tilbyr megling i konflikter som følge av en straffbar handling eller mellom parter i sivile konflikter. Komiteen mener at konfliktrådets arbeid og ansvar for straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er svært viktig. De har et særlig ansvar for unge i konflikt med loven.

Komiteen merker seg også at konfliktrådet skal bidra til å formidle og øke kunnskapen om forebygging av kriminalitet.

Komiteen viser til at sekretariatet for konfliktrådene har ansvar for drift og utvikling av konfliktrådene. Det er foreslått en bevilgning på post 1 på 161 ,4 mill. kroner.

Komiteen viser også til at det er foreslått en bevilgning på 11,2 mill. kroner på post 60 Tilskudd til kommuner. Midlene skal gå til en tilskuddsordning for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 26,6 mill. kroner på kap. 70 Tilskudd, som skal gå til tilskudd til arbeid mot vold i nære relasjoner og til tilskuddsordning for kriminalitetsforebyggende tiltak. Tilskuddsordningen forvaltes av sekretariatet.

Kap. 3433 Konfliktråd

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 440 Politiet

Komiteen viser til at politiet har en svært viktig rolle i samfunnet for å bidra til trygghet og rettssikkerhet. Politiets oppgave er å avdekke, etterforske og forebygge kriminalitet. Det er viktig at politiet utrustes med de nødvendige midler for at samfunnsoppdraget kan utføres på en forsvarlig måte. Politiet må også være tilgjengelig for befolkningen for å skape trygghet.

Komiteen viser til departementets beskrivelse i proposisjonen av kriminalitetsbildet og prioriteringene for 2024. Komiteenmerker seg omtalen av endringene i den politiske situasjonen i Europa som følge av Russlands angrep på Ukraina og konsekvensene det også får for den nasjonale sikkerheten, og de utfordringene politiet i Norge står ovenfor. Komiteen viser til at situasjonen også fremover er svært usikker, krevende og omskiftelig.

Komiteen viser videre til at en stadig større andel av kriminaliteten har et digitalt element. Dette gjelder både at kriminaliteten oftere rammer IKT-systemer, at den blir utført ved hjelp av digitale kanaler, og at straffesaker har digitale bevis. Komiteen mener derfor det er viktig å ha søkelys på at politiet og påtalemyndigheten har kompetanse og kapasitet til å møte denne utviklingen.

Komiteen viser til at post 1 dekker alle ordinære driftsutgifter i politidistriktene, de lokale PST-enhetene og politiets særorgan, unntatt Politihøgskolen, POD og påtalemyndigheten i politiet. Dette inkluderer også våpen, kjøretøy, verneutstyr, uniformer og IKT m.m.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at det bevilges 21 239,5 mill. kroner på denne posten. I tillegg er det en rekke andre poster med ulike tilskudd og utgifter på dette kapitlet. Komiteen viser til proposisjonen for nærmere omtale av postene 22, 23, 25, 45, 46, 48, 70, 71, 73 og 74.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet. Flertallet foreslår derfor at kap. 440 post 1 økes med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet registrerer at Høyre i sitt alternative budsjettforslag om bevilgninger til politiet viderefører en politikk som i praksis innebærer å gi med den ene hånda og samtidig ta med den andre – i tråd med den politikken Solberg-regjeringen førte i de åtte årene den var ansvarlig for å styre justissektoren. Flertallet registrerer at Høyre i sitt alternative budsjettforslag for politiet for 2024 gjentar det samme som for 2023-budsjettet. Da innebar Høyres forslag at politiet ville gått i minus med 378 mill. kroner, der pålagt effektiviseringskutt, såkalt ABE-kutt, alene utgjorde mer enn 200 mill. kroner.

Flertallet vil påpeke at Høyres påståtte satsing, som de selv har regnet ut til 400 mill. kroner til politiet i 2024, i realiteten innebærer langt mindre som en følge av at Høyre gjentar forslaget om et blindt effektivitetskutt på 0,5 pst. Dette ville, dersom det ble vedtatt, rammet hele politietaten.

Flertallet mener det er verdt å merke seg at Høyre i tillegg maskerer sine påståtte satsingsforslag gjennom å omdisponere 146 mill. kr fra andre områder på justisbudsjettet.

Flertallet merker seg for øvrig Høyres påstand om at deres alternative budsjettforslag gir rom for å ansette 400 nyutdannede politifolk, og vil påpeke at dette er dobbelt feil – dels fordi budsjettforslaget ikke gir den budsjettveksten som er påstått, og dernest at forslaget ikke tar høyde for den reelle kostnaden for den påståtte årsverksveksten.

Flertallet vil derfor påpeke at Høyres regneøvelse i realiteten innebærer et stort kutt for politiet. Dette står i kontrast til budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som innebærer en reell styrking. Flertallet viser i den forbindelse til at budsjettforliket innebærer en fortsatt prioritering av det lokale politiet, påtalemyndigheten og PST ved å igangsette nye tiltak tilsvarende 500 mill. kroner, der 198 mill. kroner foreslås bevilget til oppfølging av lokalpolitiplanen og IT, herunder 36 mill. kroner til opprettelse av 10 nye polititjenestesteder og 118 mill. kroner til bemanning og aktivitet i politidistriktene som en del av lokalpolitiplanen. I tillegg kommer 145 mill. kroner til bedre kapasitet og kompetanse i etterforskning og påtalearbeid, bekjempelse av økonomisk kriminalitet og en målrettet innsats mot gjengkriminalitet, 72 mill. kroner til PST som en del av oppfølgingen av 25. juni-utvalgets rapport, herunder økt kapasitet i arbeidet med kontraterror og beskyttelse av myndighetspersoner, 85 mill. kroner til politiet som en del av opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. I tillegg foreslås det å videreføre den økte bevilgningen til politiet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 på 355 mill. kroner for å legge til rette for et høyt bemannings- og aktivitetsnivå.

Selv om regjeringen har prioritert politiet i budsjettforslaget også for 2024, vil flertallet understreke det regjeringen også påpeker; at den økonomiske situasjonen er krevende i alle sektorer – også i politietaten. Flertallet viser til at dyrtid og kostnadsvekst, kombinert med en trusselsituasjon og hendelser, legger ytterligere press på politiets ressurser.

Flertallet registrerer videre Høyres påstand om at regjeringen Solberg fulgte opp samtlige anbefalinger i Gjørv-kommisjonens rapport. Flertallet vil imidlertid påpeke at en hovedkonklusjon fra Gjørv-kommisjonen var å identifisere kultur og ledelse som problemet – ikke strukturen. For øvrig adresserte Gjørv-kommisjonen utfordringer som det må jobbes med kontinuerlig, og som sådan ikke kan kvitteres ut av Høyre, eller som et arbeid som Høyre kan ta æren for alene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at politiet var en av de høyest prioriterte etatene etter åtte år med borgerlig regjering. Etter terrorangrepet 22. juli 2011 har politiet blitt analysert og gått etter i sømmene av fagfolk som har levert sine rapporter. Alle anbefalingene fra Gjørv-kommisjonen er fulgt opp. Det er gjennomført en politireform etter anbefalingene fra Politianalysen, og det er ansatt 3 000 flere i politiet, hvor rundt 2 000 er operative politifolk. Det er bygget et nytt beredskapssenter der politiet skal trene, det er kjøpt nytt teknisk utstyr og nye biler i alle politidistrikt, Beredskapstroppen er utvidet, det ryddes opp i utdaterte IT-systemer i politiet, og nødnettet er gjort landsdekkende. Disse medlemmer viser til at dette bare er noe av det som har skjedd i politietaten de siste årene.

Disse medlemmer mener det er uklart hva slags politi Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker seg. Det har ikke vært annet enn kritikk å spore når det kommer til regjeringen Solbergs politisatsing og gjennomføringen av politireformen som Arbeiderpartiet selv var med på å vedta. Under borgerlig regjering brukte politidistriktene mye ressurser på å kjøpe inn nytt utstyr og nye biler. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg konsekvent styrket politidistriktene hvert eneste år i statsbudsjettene. Disse medlemmer konstaterer at den positive utviklingen har snudd, noe vi ser både i form av lavere bemanning i politidistriktene og mindre innkjøp av utstyr til politiet.

Disse medlemmer mener at regjeringen Solberg hadde en tydelig retning for hva den ønsker med politiet – både når det gjelder den skarpe beredskapen og den mer hverdagslige beredskapen. Disse medlemmer viser til at politiet etter politireformen er bedre rustet til å håndtere ny kriminalitet – særlig på nett når det gjelder overgrep mot barn. Disse medlemmer viser til at det har vært en viktig målsetting med politireformen å styrke fagmiljøene og kompetansen i politiet, slik at de er bedre i stand til å håndtere ny kriminalitet. Disse medlemmer mener politireformen har vært viktig, og står ved reformen og dens innhold.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen i Dokument 3:7 (2021–2022) har vurdert politi- og lensmannsetatens måloppnåelse i perioden 2016–2020 innen responstid, straffesak, økonomi og styring, publikumskontakt og IKT. Riksrevisjonens undersøkelse viser at mye har blitt bedre i politiet de siste årene. Reformen har ført til høyere kompetanse, større enheter og sterkere fagmiljøer. Politiet håndterer de alvorlige oppdragene og etterforsker alvorlig kriminalitet bedre enn før. Styringsdialogen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet har også blitt bedre. Likevel er det fortsatt svakheter knyttet til hvordan politiet håndterer de mest alvorlige sakene og etterforskningen av disse, og hvordan departementet og direktoratet samhandler.

Disse medlemmer mener vi må løse utfordringene i politiet ved å bygge videre på politireformen og satsingene som har blitt gjort de siste åtte årene, ikke ved å rive de ned og reversere endringer som har blitt gjennomført. Derfor vil disse medlemmer på det sterkeste advare mot regjeringens plan om å bruke handlingsrommet innenfor politiets budsjetter til å åpne nye politikontorer. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag om å flytte politiressurser fra byene og ut i distriktene vil svekke fagmiljøene og undergrave effektene av politireformen.

Disse medlemmer viser til at det ifølge Enhetsregisteret er 19 polititjenestesteder uten fast ansatte i Norge. I tillegg har politiet knapt 30 tjenestesteder med 1–2 ansatte. Disse medlemmer mener det er uheldig ressursbruk å betale leie for lokaler som ikke er i bruk. Disse kontorene har liten nytte for vår politiberedskap, og kostnaden ved å opprettholde disse bør vurderes opp mot beredskapsnytten. Disse medlemmer mener midlene som brukes på husleie og strøm, bedre brukes til å styrke politiet i de respektive politidistriktene, herunder eksisterende tjenestesteder med svært få ansatte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre stiller seg undrende til opprettelsen av Politihøyskolen i Alta. Opprettelsen av en satellitt av PHS i Alta med 24 studenter er et tiltak disse medlemmer ikke støtter. Politihøgskolens opptak ble økt fra 400 til 500 studenter fra og med høsten 2022. Med 462 ferdig utdannede politifolk fra de fire siste årskullene uten jobb i politiet per august 2023 fremstår opprettelsen av PHS i Alta som lite faglig forankret. Disse medlemmer viser til vårt alternative budsjett der vi har tatt ut bevilgningen til opprettelse av ny avdeling av PHS i Alta.

Disse medlemmer viser til etableringen av Økokrims bedragerienhet på Gjøvik mot politifaglige råd. Dette medfører en betydelig merkostnad, beregnet til 15 mill. kroner ved oppstart og 1–2 mill. kroner løpende per år. Etableringen innebærer også en forsinkelse på opptil et år. Disse medlemmer mener bedragerienheten bør opprettes i tråd med Økokrims faglige innspill. Dette vil både gi raskere effekt, koste mindre for politiet og medføre at leiekostnadene går tilbake til politietaten. Det vil også bidra til å løfte kriminalitetsbekjempelsen på et viktig område raskt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der vi har tatt ut 15 mill. kroner og heller vil etablere kontoret i tråd med faglige råd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at passgebyrene økes med 34 mill. kroner for å opprette nye passkontor. Det meldes allerede om overkapasitet ved landets passkontor, og opprettelse av flere passkontor, enten det er ved nye eller eksisterende lokasjoner, vil beslaglegge kapasitet fra lokalt politi både når det gjelder planlegging, gjennomføring og opplæring. Disse medlemmer viser til Parat Politiets innspill under budsjetthøringen der de sa at

«forslaget gambler med den høye kvaliteten utstedelse av pass og ID-kort som er nødvendig. Rett id til rett person spiller en rolle for nasjonal sikkerhet. Vi anbefaler at dette vurderes på nytt.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der forslagene om økt passgebyr og flere passkontor er tatt ut.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det både av argumentene over og for å unngå å påføre norske husholdninger unødige økte utgifter i det regjeringen omtaler som en dyrtid, er feil å øke passgebyrene.

Disse medlemmer viser til at utfordringene innen sivil rettspleie tiltar som følge av økning i antall saker både innen gjeldsordning og utlegg. Dette forventes å øke. Disse medlemmer ser positivt på bedre samordning av namsmyndighet i politidistriktene, der dette kan gi en bedre og mer effektiv håndheving av den sivile rettspleien.

Disse medlemmer noterer at flere instanser, inkludert fagforeningene, har pekt på at finansieringen av politiet fra år til år kan virke belastende for politidistriktene og særorganer og til dels begrenser mulighetene til å levere på politiske målsettinger. I dagens budsjettmodell har man begrenset oversikt for fremtidig utvikling av politiet. En annen budsjettmodell ville kunne gi bedre oversikt og planlegging over år. Flere fagforeninger i politiet har levert et fellesinnspill til statsråden som tar til orde for en langtidsplan for politiet. Disse medlemmer støtter tanken om en slik langtidsplan og mener den bør være et styringsdokument på linje med langtidsplanen for Forsvaret.

Disse medlemmer mener det er fornuftig å se nærmere på politiets rolle i et bredt samfunnsmessig perspektiv, herunder arbeidsdelingen mellom politiet og andre offentlige etater og instanser. Disse medlemmer mener det ble gjort store forbedringer i politiet gjennom politireformen, men samfunnet er i endring og kravene til politiet det samme. Fra politisk hold må vi være tydelige på politiets oppdrag, uten å detaljstyre politiet mens de løser det. Disse medlemmer er også opptatt av at midlene til politiet fordeles mest mulig rettferdig mellom politidistriktene. Disse medlemmer anerkjenner at behovene og geografien er forskjellig, men det er opplagt skjevheter i fordelingen av politiets ressurser distriktene imellom. Disse medlemmer mener det ville være fornuftig med en stortingsmelding som tar for seg alt dette i en større sammenheng. En slik melding sammen med en langtidsplan vil bidra til mer forutsigbarhet, mer trygghet og bedre styring av politiet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er opptatt av at barns rettssikkerhet ivaretas, og at hjelpen til barn som utsettes for overgrep, mishandling og vold, eller er vitner til vold, er godt koordinert. Barnehusene, som står sentralt i dette arbeidet, ble styrket betraktelig under regjeringen Solberg – senest ved at regjeringen Solberg i statsbudsjettet for 2022 foreslo å etablere et eget barnehus for samiske barn.

Disse medlemmer viser til at barnehusevalueringen (NOVA, 2021) slår fast at det fremdeles er områder i landet der lang reisevei til barnehus er en stor utfordring. Det gjør tilbudet mindre tilgjengelig og øker risikoen for at det utvikles adhocløsninger som på sikt undergraver barnehusmodellen. I barnehusevalueringen trekkes Nord-Norge fram spesielt. Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen til å vurdere tiltak for å gjøre barnehustilbudet mer tilgjengelig i områder med lang reisevei, enten ved at de ansatte reiser ut for å gjennomføre avhør lokalt, eller ved å opprette underavdelinger der det er grunnlag for det. Disse medlemmer mener det er viktig at departementet og Politidirektoratet i utredningsarbeidet ser på løsninger for å gjøre barnehustilbudet tilgjengelig for så mange som mulig, samtidig som den faglige kvaliteten på tilbudet opprettholdes.

Kampen mot organisert kriminalitet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Sverige er rammet av en alvorlig voldsbølge knyttet til gjengmiljøer. Situasjonen i Sverige er svært urovekkende, og det er viktig at det norske samfunnet tar riktige grep for å forhindre smitte fra det som foregår i Sverige.

Komiteens medlem fra Venstre mener at i møte med situasjoner som oppleves utrygge, må man sørge for at tiltakene som iverksettes, bunner i kunnskap og en helhetlig tankegang. Når frykten griper folk, er trygghet det første man søker, på bekostning av mye annet. Mange finner falsk trygghet i politi med synlige våpen og trussel om strengere straffer, også rettet mot barn og unge. Ingen kan være uenig i at innbyggerne skal føle seg trygge, men spørsmålet er om det faktisk fører til mer trygghet å utelukkende ty til strengere straffer. Venstre mener at dette er feil medisin.

For at ungdom som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, skal få tilstrekkelig hjelp, trengs det forebygging, ikke strengere straffer. Derfor vil dette medlem bygge et tverrfaglig lag rundt hver og en av disse ungdommene, noe Venstre også har foreslått i Dokument 8:13 S (2023–2024). Representanter fra politi, skole, helsevesen og barnevern må jobbe sammen for å styre ungdommen vekk fra en kriminell løpebane. Og de må lytte til ungdommens egne ønsker om hjelpetiltak.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å bevilge 30 mill. kroner til forebygging av ungdomskriminalitet, 10 mill. kroner til forebygging av organisert kriminalitet i politidistriktene og 20 mill. kroner til forebygging av organisert kriminalitet i Kripos. Dette medlem viser til den mer utfyllende begrunnelsen som gis i Venstres generelle merknader.

Dette medlem viser til at profitt er et sentralt motiv for mye kriminalitet. Inndragning er et viktig verktøy mot den grove, profittmotiverte kriminaliteten. Dette medlem viser til en rapport fra Politihøgskolen fra juli 2023, hvor det fremkommer at inndragningstallene er på omtrent samme nivå i dag som de var for 25 år siden. Et av funnene i rapporten var at inndragning i liten grad benyttes i store, profittmotiverte saker, selv om regelverket finnes i dag. Under halvparten av respondentene i undersøkelsen opplever at straffesaker med inndragningspotensial blir fulgt opp. Respondentene forteller også at etterforskning knyttet til pengesporet blir nedprioritert på grunn av liten kapasitet og manglende kunnskap hos både etterforskerne og påtalejuristene. Ifølge undersøkelsen ender det ofte opp med at de kriminelle blir dømt, men at de sitter igjen med mye av utbyttet fordi det ikke har vært omfattet av etterforskningen.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å bevilge 48 mill. kroner til inndragningsteam i hvert politidistrikt, bestående av en jurist, en etterforsker og en revisor. Dette medlem viser til den mer utfyllende begrunnelsen som gis i Venstres generelle merknader.

Opprettelse av psykiatrigrupper i politidistriktene

Komiteens medlem fra Venstre viser til at politiet ser en økning i antall oppdrag som har med psykiatri å gjøre. Fra 2016 til 2020 ser vi en 44 pst. økning i slike oppdrag. Dette medlem vil understreke at det her er tale om krevende saker som krever en helhetlig tilnærming. Godt samarbeid mellom helse og politi i slike saker er avgjørende, men ikke tilstrekkelig. Det er også behov for økt kompetanse og ressurser til slike saker innad i politiet.

Dette medlem viser til at disse sakene angår noen av samfunnets mest sårbare mennesker. De kan utgjøre en trussel mot andre og må få hjelp til å unngå å utsette andre mennesker for fare. Dette medlem mener at forebygging er vel så viktig som straffeforfølgelse i dette øyemed.

Dette medlem viser til at Oslo-politiet har opprettet en egen psykiatrigruppe, som arbeider målrettet med antatt utilregnelige gjengangere med høy frekvens og/eller som har begått alvorlige lovbrudd. Dette medlem viser til at psykiatrigruppen forener forebygging, etterforskning og påtale i samme team, i motsetning til ellers i politiet, hvor de forebyggende enhetene arbeider adskilt fra andre og ikke har samme adgang til å bruke tvangsmidler. I tillegg er det ansatt dedikert personell med spisskompetanse, i kontrast til ellers i politiet, hvor «alle» skal kunne håndtere en psykiatri-sak. I motsetning til i politiet ellers, hvor de ansatte skal løse konkrete saken innenfor et bestemt geografisk område, jobber psykiatrigruppen med personrettet etterforskning. Gruppen skal løse utfordringen denne personen utgjør, ikke en konkret sak.

Dette medlem viser til at psykiatrigruppens resultater synes å indikere at denne arbeidsmetoden har større effekt enn politiets tradisjonelle arbeidsmetoder når det kommer til psykiatriske tilfeller, både med tanke på å ivareta psykisk syke og å trygge andre innbyggere.

Dette medlem viser til at det ikke bare er i hovedstaden det finnes svært psykisk syke mennesker som begår kriminelle handlinger. De siste årene har vi sett flere eksempler på tragiske utfall av manglende forebygging, eksempelvis drapene i Kongsberg. Dette medlem foreslår derfor å opprette psykiatrigrupper i flere politidistrikter etter modell fra Oslo politidistrikt, eksempelvis i Agder, Vest, Trøndelag og Troms politidistrikt. Det vil være første ledd i en opptrappingsplan hvor det langsiktige målet er at alle politidistrikter får psykiatrigrupper. Det vil kunne hindre at liv går tapt, samtidig som vi hjelper noen av de menneskene som har det dårligst, til å få det bedre.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å bevilge 8 mill. kroner til opprettelse av flere psykiatrigrupper i politidistriktene, etter modell fra Oslo politidistrikt.

Økt bruk av omvendt voldsalarm

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at mishandling i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet med store konsekvenser både for den som utsettes direkte for vold, og for den som lever i en tilværelse med vold. Denne volden utgjør et omfattende samfunns- og folkehelseproblem og er en av de største likestillingsutfordringene.

Disse medlemmer viser til at formålet med omvendt voldsalarm er å øke fornærmedes trygghet og trygghetsfølelse og flytte en større del av byrden som følger av vold og krenkelser, over på gjerningspersonen som truer med eller utøver vold.

Disse medlemmer viser til at det i løpet av de siste åtte årene er registrert over 25 000 saker om mishandling i nære relasjoner. I samme tidsrom er ordningen med omvendt voldsalarm kun benyttet om lag 65 ganger. Voldsofre er frustrerte over at ordningen ikke er mer utbredt, en frustrasjon disse medlemmer deler.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i sin handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner 2021–2024, «Frihet fra vold», foreslo flere tiltak for å øke bruken av omvendt voldsalarm. Disse medlemmer viser også til at Stortinget i vedtak 583 fra 30. mai 2022 ba regjeringen fremme forslag om innføring av en ordning med omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud. Disse medlemmer viser videre til at en samlet justiskomité i Innst. 89 L (2023–2024) stiller seg bak lovforslag som har til hensikt å legge til rette for økt bruk av omvendt voldsalarm, med formål om å bedre etterlevelsen av besøksforbud og kontaktforbud.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til økt bruk av omvendt voldsalarm.

Økt innsats mot dyrevelferdskriminalitet

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at dyr har egenverdi og skal behandles med respekt. Kriminalitet mot dyr skal tas på alvor. Å etterforske og straffeforfølge kriminalitet er viktig både for dyrevelferden og fordi det er en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Dette medlem ønsker å uttrykke bekymring over at dyrevelferdskriminalitet ikke er nevnt med et ord i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Dette medlem viser til at det i 2021 ble besluttet å etablere dyrepoliti i alle politidistrikter i Norge. I statsbudsjettet for 2021 ble Politidirektoratet tildelt 12 mill. kroner for å opprette dyrekrimenheter i de seks politidistriktene som ennå ikke hadde etablert slike enheter. Etter dette må dyrepoliti i alle politidistrikter anses som en permanent del av politiet.

Dette medlem viser til at NOAH i sitt høringsinnspill tar til orde for at bevilgningene til dyrepolitiavdelingene må synliggjøres i budsjettet for å sikre at bevilgningene ikke overføres til andre formål, et innspill dette medlem støtter. Etter dette medlems syn bør det presiseres under kap. 440 post 1 at en del av bevilgningene til politiet skal gå til videreføring av innsatsen mot dyrevelferdskriminalitet, og at kapasiteten i enhetene skal være på minst samme nivå som ved oppstarten av enhetene.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke bevilgningene til dyrepoliti i politidistriktene med 2 mill. kroner.

Økt støtte til Seksjon for internasjonale forbrytelser i Kripos

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Kripos har det nasjonale ansvaret for etterforskning av krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, og at Seksjon for internasjonale forbrytelser (SIF) er den eneste i Norge som kan etterforske slike lovbrudd gjort i utlandet av personer som oppholder seg i Norge. Seksjonen innhenter, arbeider med og bruker informasjon om internasjonale lovbrudd. Denne informasjonen kan føre til at gjerningspersoner blir stilt for retten i Norge. Gjerningspersonene kan også bli utlevert til andre land eller til internasjonale domstoler.

Dette medlem viser til at bare fire dager etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022, startet arbeidet med å dokumentere og etterforske Russlands krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Ukraina. Tankesmien Institute for Strategic Studies (IISS) skrev 22. mai 2022 at etterforskningen «kan være den viktigste som ICC har gått i gang med».

Dette medlem viser til at også Norge bidrar i denne rettsprosessen av historiske dimensjoner. 6. april 2022, bare noen dager etter at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) kunngjorde sin etterforskning, kunngjorde regjeringen at Norge skal bistå i arbeidet. Det er SIF som utfører jobben.

Dette medlem viser til at arbeidet SIF er satt til å utføre, er svært omfattende. Det er tale om etterforskning av en pågående konflikt, med et enormt informasjons- og dokumentasjonsomfang både fra vitner, bilder, videoer og andre kilder. Etterforskningsarbeidet vil fortsette så lenge krigen pågår, og vil trolig vare i mange år etter krigens slutt.

Dette medlem viser videre til hovedanklager ved ICC i 2021 åpnet etterforskning av mulige krigsforbrytelser begått i Palestina, inkludert på Gaza, og at justis- og beredskapsministeren i slutten av oktober 2023 varslet at Norge vil se på mulighetene for å stille kapasitet til disposisjon knyttet til en eventuell etterforskning av krigsforbrytelser i Gaza og Israel. Dette medlem viser til at Kripos som et innledende grep har opprettet et eget tipsmottak hvor hjemvendte nordmenn kan melde fra om mulige krigsforbrytelser de har sett eller blitt utsatt for.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke bevilgningene til Seksjon for internasjonale forbrytelser i Kripos med 5 mill. kroner.

Ikke opprette nye polititjenestesteder

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å opprette ti nye tjenestesteder, en desentralisert politiutdanning i Finnmark og nye passkontorer. Etter dette medlems syn er det imperativt at ressursbruken følger kriminalitetsbildet, og at regjeringen er lydhør for politifaglige råd. Dette medlem mener at de ovennevnte eksemplene vitner om det motsatte. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett har foreslått andre tiltak som bedre tjener nærpolitireformens intensjoner om et politi som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet, eksempelvis ved å øke bevilgningene til forebygging av organisert kriminalitet og å opprette psykiatrigrupper i politidistriktene.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å redusere bevilgningene til politiet med 35,5 mill. kroner ved å ikke opprette ti nye tjenestesteder, med 100 mill. kroner ved å legge ned politikontor med få ansatte, med 15 mill. kroner ved å opprette færre nye passkontorer og med 7,5 mill. kroner ved å stanse opprettelsen av politiutdanningen i Finnmark.

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til FRI – Rosa kompetanse justis. Flertallet foreslår derfor at kap. 440 post 70 økes med 1 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Rosa kompetanse justis er et kompetansehevende tiltak rettet mot justissektoren, med mål om mest mulig likeverdige tjenester særlig for LHBTIQ+-befolkningen. Dette medlem viser til at tiltaket har eksistert i over ti år, har et velutviklet og faglig forankret kurstilbud og er den eneste kompetanseleverandøren som bidrar med denne kunnskapshevingen her til lands. Med en fot innenfor justissektoren og en annen i det skeive miljøet kan de videreformidle erfaringer og kunnskap begge veier og bygge nødvendig tillit i den skeive befolkningen til justissektoren.

Dette medlem viser til at Monica Lillebakken, fagleder ved Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet, skriver dette om kontakten med tiltaket:

«Hatkrimgruppa – nasjonalt kompetansemiljø har gjennom årene hatt en tett og god dialog med Rosa kompetanse justis. De har gitt oss verdifull kunnskap og refleksjon om LHBT+temaer, som gjør at vi kan møte publikum på en sensitiv og god måte. Dette gjelder for hele etaten. Når kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet ble tatt inn i hatkrimlovgivningen i 2021 var det nødvendig å kunne sparre med Rosa kompetanse justis om hvordan vi skulle forstå hva som lå i disse begrepene, og videreformidle dette i egen etat.»

Dette medlem viser videre til at Rosa kompetanse justis kurser alt fra politimestre til kommende fengselsbetjenter. De siste årene har de vært fast inne som en del av undervisningen for aspirantene ved Kriminalomsorgens utdanningssenter. De har også kurset ansatte innenfor SLT-modellen. Dette medlem ønsker å understreke at denne kompetansehevingen, særlig på hatkrimfeltet, er av stor betydning for den skeive befolkningen.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å bevilge 2 mill. kroner til Rosa kompetanse justis.

Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 441 Politidirektoratet

Komiteen viser til at POD leder politiet og har ansvar for faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av hele etaten. Riksadvokaten har derimot det faglige overordnede ansvaret for all straffesaksbehandling som øverste leder for påtalemyndigheten. I tillegg til POD består politiet av 21 andre enheter.

Komiteen merker seg at bemanningen i direktoratet per 31. desember 2022 utgjorde 298 årsverk.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at det bevilges 382,7 mill. kroner på post 1 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett. Disse medlemmer ser frem til regjeringens oppfølging av Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ) gjennomgang av Politidirektoratets organisering, oppgaver og myndighet.

Kap. 442 Politihøgskolen

Komiteen viser til at Politihøgskolen (PHS) er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten i Norge og har som hovedoppgave å drive utdanning, forskning og formidling. Den skal være en profesjonsrettet utdanningsinstitusjon på høyt nivå, som utvikler og formidler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som politiet må ha for å bidra til å sikre trygghet, lovlydighet og orden i samfunnet.

Komiteen understreker at et godt utdannet politikorps er en grunnpilar i en rettsstat. Norge har som ett av få land i verden en treårig bachelorutdannelse som sikrer et enhetlig og kompetent politi som rustes til å løse politiets komplekse oppgaver i å forebygge, avdekke og etterforske kriminalitet.

Komiteen viser til at bemanningen ved PHS per 31. desember 2022 utgjorde 373 årsverk. Det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 689,1 mill. kroner.

Kap. 3442 Politihøgskolen

Komiteen viser til at Politihøgskolens (PHS) inntekter kommer fra kursvirksomhet, utleie, kantinesalg og salg av bøker samt mulige inntekter fra oppdragsvirksomhet.

Komiteen viser til proposisjonen og har ellers ingen merknader.

Kap. 443 Påtalemyndigheten i politiet

Komiteen viser til at påtalejuristene leder og er ansvarlige for etterforskningen i politiet. I Norge er det første nivået i påtalemyndigheten integrert i politidistriktene. Bemanningen i påtalemyndigheten var per 31. desember 2022 på 979 årsverk.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning på post 1 er 1 508,5 mill. kroner.

Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Komiteen viser til at det primære ansvaret til PST er å forebygge, avdekke, etterforske, føre for retten og håndtere de mest alvorlige truslene mot tryggheten i riket og mot grunnleggende nasjonale interesser. Sentralt i arbeidet til PST står innsamling av informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger, etterforskning og andre operative tiltak og rådgivning. PST har også det nasjonale ansvaret for å utføre livvakttjeneste på norsk jord for norske og utenlandske myndighetspersoner. PST er både en etterretningstjeneste, en trygghetstjeneste og en polititjeneste.

Komiteen viser til at trusselbildet er krevende, og at PST skal ivareta mange funksjoner for å forebygge og avverge trusler mot rikets sikkerhet. Komiteen forventer at PSTs arbeidsoppgaver trolig vil øke ytterligere i årene som kommer, som følge av den internasjonale sikkerhetssituasjonen.

Komiteen merker seg at bemanningen i PST per 31. desember 2022 utgjorde 714 årsverk. Det blir totalt foreslått en bevilgning på post 1 på 1 473 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonen for omtale av post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Kap. 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Komiteen viser til at det er påtalemyndighetens ansvar å lede etterforskningen, forberede og føre saker for retten. Komiteen viser også til at det er lovfestet i straffeprosessloven at påtalemakten er uavhengig ved behandlingen av enkeltsaker. Den høyere påtalemyndighet er en felles betegnelse for de ti regionale statsadvokatembetene i Norge, Det nasjonale statsadvokatembetet, Økokrim og Riksadvokatembetet.

Komiteen viser til at Den høyere påtalemyndighet under Riksadvokatens ledelse har et særlig ansvar for å stille krav til og sørge for at kvaliteten på straffesaksbehandlingen holder et høyt nivå.

Komiteen viser til at det blir foreslått å bevilge 386,1 mill. kroner på post 1.

Kap. 3445 Den høyere påtalemyndighet

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 446 Den militære påtalemyndighet

Komiteen viser til at Generaladvokaten og krigsadvokatene tilhører påtalemyndigheten og har ansvar for militære straffesaker.

Komiteen merker seg at Generaladvokaten er underlagt Riksadvokaten i påtalemessige spørsmål, men er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Bemanningen per 31. desember 2022 utgjorde 7, 2 årsverk.

Komiteen viser til at det er foreslått bevilget 9,8 mill. kroner på post 1 for 2024.

Kap. 448 Grensekommissæren

Komiteen viser til at bemanningen ved Grensekommissariatet utgjorde 3 årsverk per 31. desember 2022. Komiteen viser til at det foreslås bevilget 6,4 mill. kroner på kap. 448 post 1.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Komiteen viser til at Norge står overfor et komplekst trussel- og risikobilde. Krigen i Ukraina skaper fortsatt en krevende politisk situasjon som også får konsekvenser for Norge.

Komiteen viser videre til at DSB er fag- og tilsynsorgan for sivil samfunnssikkerhet, og direktoratet støtter departementet i samordningsrollen på dette området.

Komiteen viser til at Sivilforsvaret, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnstrygghet og beredskap og Norges brannskole ligger under DSB. Komiteen viser til at DSB i tillegg er nasjonal brann- og el-trygghetsmyndighet og er ansvarlig for nød- og beredskapskommunikasjon. DSB er også ansvarlig for statens eierskap til Nødnett.

Komiteen viser til at det er foreslått bevilget 1 505,3 mill. kroner på post 1. Bevilgningen på posten skal dekke alle ordinære driftsutgifter for DSB med underliggende enheter som Sivilforsvaret, skoler og regionskontor.

Komiteen viser til at utgifter til drift og vedlikehold av Nødnett dekkes på post 22 Spesielle driftsutgifter. Det foreslås bevilget 561,4 mill. kroner på denne posten.

Komiteen viser ellers til omtalen i proposisjonen for postene 21, 23, 45, 60 og 70.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den historiske satsingen på beredskap i Prop. 78 S (2021–2022) og den betydelige økningen i friske midler til beredskapsarbeid i Norge som er bevilget etter forslag fra regjeringen siden dens tiltredelse.

Flertallet viser til at tiltakene i stor grad blir videreført i 2024 i tillegg til en ytterligere styrking av viktige beredskapskapasiteter i samfunnet. Når det gjelder aktiviteten til DSB som sivil samordningsmyndighet, merker flertallet seg at krigen i Ukraina og arbeidet med å samordne norsk bistand gjennom UCPM (EU Civil Protection Mechanism) har lagt beslag på betydelige ressurser i både 2022 og 2023, som i en normalsituasjon hadde blitt brukt til andre formål. Flertallet merker seg videre at den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen også har ført til at DSB har prioritert å bistå ulike virksomheter som er i behov av DSBs kompetanse.

Flertallet vil understreke at når det inntreffer en krise, er det mange i nødetatene og frivilligheten som skal samarbeide, hvilket betinger at de må kunne snakke sammen. Flertallet viser til proposisjonen, der regjeringen foreslår å øke bevilgning til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med 40 mill. kroner til arbeidet til forprosjekt for nytt Nødnett samt 15 mill. kroner til å gjennomføre nødvendige investeringer i dagens Nødnett for å opprettholde tilstrekkelig kvalitet fram til nytt Nødnett er på plass.

Kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 452 Sentral krisehåndtering

Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet er fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser, med mindre noe annet blir bestemt. Krisestøtteenheten (KSE) skal støtte departementet i denne rollen. KSE har ansvar for det sivile situasjonssenteret (som er døgnbemannet) som del av regjeringens ansvar for samfunnstrygghet.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning på kap. 452 post 1 skal dekke lønns- og driftsutgifter ved Krisestøtteenheten (KSE) og enhetens utgifter knyttet til sentral krisehåndtering. Bevilgningen skal også dekke KSEs utgifter som sekretariat for Kriserådet.

Komiteen registrerer at det er foreslått en bevilgning på post 1 på 29,4 mill. kroner.

Kap. 453 Sivil klareringsmyndighet

Komiteen merker seg at samfunnsoppdraget til Sivil klareringsmyndighet (SKM) er å verne nasjonale verdier ved å redusere risikoen for innsidere.

Komiteen viser til at SKM er den sentrale myndighet for sikkerhetsklarering på sivil side. Den primære oppgaven til etaten er å vurdere saker om sikkerhetsklarering. Behovet for sikkerhetsklareringer er økende.

Komiteen merker seg at bevilgningen på post 1 dekker kostnader til drift av den sivile klareringsmyndigheten, medregnet blant annet lønns- og andre personalkostnader i tillegg til kostnader til leie av lokaler i Moss og drift av IKT-løsninger.

Komiteen registrerer at det foreslås en bevilgning på post 1 på 61 mill. kroner.

Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten

Komiteen viser til at bevilgningen på kapitlet skal dekke kostnader til drift av den offentlige redningshelikoptertjenesten og prosjektet for kjøp av nye redningshelikoptre i tillegg til ressurser til oppfølging av prosjektet. Det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 992,2 mill. kroner.

Komiteen viser videre til at regjeringen har inngått en kontrakt for levering av 16 nye redningshelikoptre. Alle de nye redningshelikoptrene skal etter planen være i drift i løpet av 2024. Forslaget til bevilgning på post 45 skal dekke investeringer knyttet til kjøp av nye redningshelikoptre og vedlikehold, og det blir foreslått en bevilgning på 1 512 mill. kroner på denne posten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til bevilgningsforslaget i proposisjonens om å bevilge ca. 1,5 mrd. kroner til det videre arbeidet med anskaffelsen av 16 nye redningshelikoptrene i 2024. Flertallet merker seg at SAR Queen nå er på plass på fire av seks baser: Sola, Ørlandet, Banak og i Bodø, og vil innfases på Florø i 2024.

Flertallet merker seg at det er planlagt for at alle helikoptrene skal være i drift i løpet av neste år. Med større rekkevidde, fart og kapasitet for flere nødstedte samt at helikoptrene flyr bedre i dårligere vær og har bedre søkeutstyr, vil SAR Queen gi økt beredskap for befolkningen i hele landet.

Kap. 3454 Redningshelikoptertjenesten

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 455 Redningstjenesten

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet som redningstjenesten i dag gjør for å sikre god beredskap over hele landet. Justis- og beredskapsdepartementet har koordineringsansvar for redningstjenesten som omfatter land-, sjø- og luftredningstjeneste. De to Hovedredningssentralene (HRS) leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner enten direkte eller ved å gi oppdrag til underliggende lokale redningssentraler. Redningstjenesten er organisert som et samvirke mellom offentlige, frivillige og private aktører.

Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 155 mill. kroner på post 1.

Komiteen viser til at de frivillige organisasjonene er en viktig del av redningstjenesten i Norge. De frivillige er en ressurs som benyttes stadig oftere. Staten legger til rette for innsatsen gjennom årlige økonomiske tilskudd og ved å dekke en del faktiske utgifter som ved søke- eller redningsaksjoner. Det foreslås bevilget 92,5 mill. kroner på post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten.

Komiteen viser til proposisjonen for omtale av postene 21, 45, 72 og 73.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke det betydelige redningsarbeidet som utføres i regi av frivillige organisasjoner, og som med sine omkring 10 000 operative mannskap over hele landet representerer en viktig del av redningstjenesten i Norge. Flertallet viser til at det i budsjettforslaget er foreslått en økning på 15 mill. kroner, slik at de frivillige organisasjonene skal få dekket de økte kostnadene ved bruk av Nødnett som følger av utskifting av Telenors kobbernett. Flertallet viser videre til den foreslåtte økningen i bevilgningen til Hovedredningssentralen (HRS) som sikrer videreføring med helårseffekt av økt grunnbemanning ved HRS på Sola og i Bodø som ble gjennomført i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at tildelingskriteriene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten bør oppdateres, slik at reelle beredskapsorganisasjoner som i dag ikke tilfredsstiller kriteriene, kan bli vurdert for tildeling. Disse medlemmer viser til at Norske Kvinners Sanitetsforenings arbeid med omsorgsberedskap i dag ikke tilfredsstiller tildelingskriteriene, selv om man reelt sett driver med frivillig beredskapsarbeid.

Disse medlemmer viser til at omsorgsberedskap handler om å være beredt til å yte omsorg i forbindelse med ulykker, kriser og katastrofer. Viktige oppgaver er å stille med hus, mat og omsorg i en krisesituasjon og å bistå hjelpemannskap og helsepersonell ved større aksjoner eller hendelser. Norske Kvinners Sanitetsforening er en viktig samvirkepartner i redningsforløpet som stiller med forpleiningsstøtte, personell, materiell og infrastruktur. Disse medlemmer viser videre til at Norske Kvinners Sanitetsforenings omsorgsberedskapsgrupper har bidratt i situasjoner med ekstremvær, brann, leteaksjoner og skred, har 4 000 beredskapsfrivillige som kan bidra landet over, og har forpliktende samarbeidsavtaler med DSB, Helsedirektoratet, Politidirektoratet og nærmere 150 kommuner.

Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteen viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) administrativt er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Forsvarsdepartementet har likevel instruksjonsmyndighet overfor NSM i saker på sitt ansvarsområde.

Komiteen viser videre til at NSM har det sektorovergripende ansvaret for at det forebyggende sikkerhetsarbeidet blir utført i samsvar med sikkerhetsloven.

Komiteen viser til at det er foreslått å bevilge 451 ,2 mill. kroner på post 1. Bevilgningen skal dekke alle ordinære driftsutgifter og investeringer for NSM.

Komiteen viser til proposisjonen for omtale av post 45.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen løftet fram behovet for et forsterket og mer koordinert arbeid med digital sikkerhet som et sentralt punkt i Hurdalsplattformen, herunder økt kapasitet til å kjempe mot cyberkriminalitet, nasjonal datalagringsevne og digital beredskap.

Flertallet viser til at da krigen i Ukraina brøt ut vinteren 2022, var regjeringen raskt ute med å fremme forslag for Stortinget med helt nødvendig styrking av vesentlige sider ved norsk beredskap og den operative evnen for å kunne respondere på den aktuelle situasjonen. Blant annet foreslo regjeringen en rekke tiltak med formål om raskt å kunne øke innsatsen mot digitale angrep, både den sivile beredskapen og den nasjonale responsfunksjonen gjennom Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), for bedre å kunne forebygge, avdekke og koordinere håndteringen av alvorlige digitale angrep, jf. Prop. 78 S (2021–2022). Flertallet vil også påpeke betydningen av at NSMs kapasitet til å yte bistand til virksomheter som har blitt utsatt for cyberangrep, er økt under regjeringens ledelse. Flertallet viser til proposisjonen og merker seg at NSM nå har gjennomført konseptvalgutredningen for å vurdere behovet for og etablering av en nasjonal skytjeneste for statsforvaltningen, og at regjeringen har valgt en løsning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Kripos’ rapport om generativ kunstig intelligens (KI), som konkluderer med at generativ KI lettere tilgjengeliggjør skadevare som bidrar til å øke cybertrusselen mot norske personer og virksomheter. Disse medlemmer mener cybertrusselen allerede var høy, men at den med ny teknologi blir enda større. Disse medlemmer viser til at cyberangrep tidligere har slått ut matprodusenter og hotellvirksomhet, men også lokale håndsverkbedrifter.

Disse medlemmer mener at utfordringene er spesielt alvorlige for små- og mellomstore virksomheter, som verken har ressurser til dedikerte sikkerhetsteam eller kompetanse til å vite hvor man skal starte sikkerhetsarbeidet.

Disse medlemmer ønsker et trygt norsk næringsliv og prioriterer derfor midler i sitt alternative budsjett til Nasjonal sikkerhetsmyndighet, slik at de kan koordinere cyberopplæring til små- og mellomstore virksomheter sammen med eksisterende initiativer, som Digital Norway sitt «Hele Norge øver».

Kap. 3476 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 460 Spesialenheten for politisaker

Komiteen viser til at Spesialenheten for politisaker har som sin oppgave å etterforske, avgjøre påtalespørsmål og føre for retten saker der ansatte i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for å ha gjort noe straffbart i tjenesten. Det blir foreslått en bevilgning på 67,1 mill. kroner på post 1. Spesialenheten hadde 43 årsverk per 31. desember 2022.

Komiteen mener det er av stor betydning for innbyggernes tillit til politiet at Spesialenheten for politisaker er godt rustet til å etterforske saker hvor tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for straffbare hendelser begått i tjenesten. Saksbehandlingstiden er også viktig for tilliten til Spesialenheten, og sakene må derfor behandles effektivt og innenfor rimelige frister.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til proposisjonen og forslaget om å øke bevilgningen med 2 mill. kroner for å øke kapasiteten i enheten.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Komiteen merker seg at bevilgningen på dette kapitlet post 1 hovedsakelig dekker utgifter til juridisk bistand i straffesaker til personer som har rett til advokatbistand i medhold av straffeprosessloven kapittel 9 og 9a. Dette er personer som har status som siktet eller tiltalt, fornærmet, fornærmedes pårørende eller etterlatte.

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 1 366,6 mill. kroner på post 1. De totale utgiftene på posten vil avhenge av mengde og omfang av straffesaker.

Rettshjelpssatsen (den offentlige salærsatsen)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at offentlig oppnevnte forsvarere, bistandsadvokater, advokater som yter rettshjelp etter rettshjelploven, sakkyndige og tolker, godtgjøres med rettshjelpssatsen som fastsettes av Justis- og beredskapsdepartementet. Flertallet viser til opprettelsen av det uavhengige Salærrådet og at rådet årlig skal komme med anbefaling om nivået på rettshjelpssatsen, blant annet på bakgrunn av forventet pris- og lønnsutvikling, relevante økonomiske utviklingstrekk, slik som prisutviklingen for juridiske tjenester, og de budsjettmessige konsekvensene. Flertallet viser til at rettshjelpssatsen ble vedtatt økt i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2023 fra 1 140 kroner til 1 180 gjeldende fra 1. juli 2023, og at den i proposisjonen er foreslått justert opp til 1 215 kroner for 2024. Flertallet viser til at konsultasjonsordningen gjennom Salærrådet skal ivareta behovet for en bærekraftig utvikling av rettshjelpssatsen framover.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke rettshjelpssatsen med 50 kroner, tilsvarende en økt bevilgning på 8,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem viser til begrunnelsen som gis i Venstres generelle merknader.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Komiteen mener at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker er et viktig supplement for å styrke rettssikkerheten i Norge og gi domfelte adgang til å prøve sin sak på nytt i retten i de tilfeller det er grunnlag for dette.

Komiteen merker seg at kommisjonen har hatt flere krevende saker til behandling i de senere år. Det har også kommet inn flere saker totalt enn tidligere. Saksbehandlingstiden har som følge av dette økt.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke godtgjørelser til kommisjonens medlemmer, lønn til sekretariatets medarbeidere samt andre driftsutgifter knyttet til arbeidet disse utøver. Sekretariatet hadde 12,5 årsverk i 2022.

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 24,1 mill. kroner på post 1 for 2024.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Komiteen viser til at fri rettshjelp er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Rettshjelploven med forskrifter gir regler om offentlig stønad til rettshjelp. Etter loven kan stønaden bli gitt i form av fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr. For noen sakstyper har søkeren krav på rettshjelp uten hensyn til inntekt eller formue. Dette gjelder for eksempel saker etter barnevernsloven. Det offentlige dekker alle kostnadene i disse sakene. For andre typer utvalgte saker er det bare søkere med inntekt og formue opp til et visst nivå som kan få støtte til rettshjelp.

Komiteen viser til at inntektsgrensene for behovsprøvd rettshjelp ble oppjustert både i 2022 og 2023. Grensene for formue ble også oppjustert i 2023.

Komiteen viser til at det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 839,3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til at innføringen av en ny økonomisk modell for behovsprøvd rettshjelp, jf. Prop. 124 L (2022–2023), er første deloppfølging av Rettshjelpsutvalgets NOU, og at regjeringen varsler at flere deloppfølginger kommer. Dette medlem mener at det er store oppgaver som gjenstår for å sikre norske innbyggere den rettshjelpen de har behov for og krav på. Dette medlem ønsker i den forbindelse å understreke at det særlig er behov for å se på om flere sakstyper bør gi adgang til rettshjelp uten behovsprøving, og at det er et presserende behov for å få på plass en ny rettshjelpsordning for innsatte. Dette medlem merker seg med glede at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti i budsjettforliket melder at regjeringen vil opprette en advokatordning for innsatte i norske fengsler innen 1. januar 2025 og komme tilbake til hvordan en slik ordning kan innrettes i løpet av 2024.

Dette medlem merker seg at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti i budsjettforliket melder at regjeringen innen 1. juli 2024 skal fremme et forslag om innføring av fritt rettsråd for flyktninger med barn i Norge, som er foreslått utvist på grunn av brudd på straffeloven, et forslag dette medlem støtter. Dette medlem mener flere sakstyper bør gi adgang til rettshjelp uten behovsprøving, og da særlig komplekse saker med store konsekvenser for den enkelte. Dette medlem mener at det også bør vurderes å åpne opp for skjønnsmessige vurderinger av om en person kan omfattes av ordningen uavhengig av sakstype, dersom saken er av stor betydning for søkeren. Det vil gjøre lovverket mindre firkantet enn i dag og åpne opp for at ordningen i større grad enn i dag treffer dem som reelt sett har behov for det.

Dette medlem viser til at Norge har blitt kritisert av FN for at lovens saklige virkeområde er for snevert. Rettshjelpsutvalgets forslag om en skjønnsbestemmelse som utvider virkeområdet til å også omfatte saker hvor «særlige grunner gjør det rimelig» å gi rettshjelp, er også mer i tråd med EMDs praksis på feltet. Etter dette medlems syn bør det også vurderes om man skal gjøre skjønnsbestemmelsen til en «skal»-bestemmelse i stedet for en «kan»-bestemmelse, slik Rettshjelpsutvalget foreslår i NOU 2020:5.

Dette medlem mener også at ordningen i større grad enn den gjør i dag, bør bidra til at flere saker løses på et tidlig stadium. Slik loven er i dag, legger den i for liten grad opp til dette. Selv om dagens ordning også gir mottakeren krav på rettshjelp på rådgivningsstadiet, opplever mange at omfanget av rettshjelpen på dette stadiet ikke er tilstrekkelig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at regjeringen i Prop. 124 L (2022–2023) signaliserer at rapporten om en mulig førstelinjetjeneste vil bli vurdert i forbindelse med den videre oppfølgingen av Rettshjelpsutvalgets forslag, og imøteser dette. Disse medlemmer viser til at en førstelinjetjeneste har vært foreslått opprettet i flere sammenhenger, og at en ordning med førstelinjerettshjelp ble prøvd ut i 40 norske kommuner i 2010–2012. I sluttrapporten til Oxford Research ble det konkludert med at ordningen både var kostnadseffektiv og konfliktdempende, og at den «åpenbart dekker et nokså omfattende behov for rettshjelp som ellers ikke hadde blitt dekket». En tidlig løsning av rettslige konflikter vil med andre ord gi både den enkelte og samfunnet som helhet store gevinster.

Disse medlemmer vil understreke at for at en slik ordning skal fungere etter intensjonen, og like godt som i forsøksprosjektet, er det avgjørende at hjelpen gis av advokater. Det krever både riktig utdanning og arbeidserfaring å klare på kort tid å vurdere om man står overfor en sak som er holdbar i retten eller ikke. Personer som benytter seg av en førstelinjetjeneste, skal kunne stole på at den man møter i tjenesten, har kompetanse til å vurdere om man bør ta saken til retten.

Disse medlemmer er enige med Rettshjelpsutvalget i at privatpraktiserende advokater utgjør ryggraden i den norske rettshjelpsordningen, og at det bør forbli slik også i fremtiden. Personer som mottar fri rettshjelp, har krav på juridisk bistand av samme kvalitet som den som tilbys personer som har råd til å betale for den.

Disse medlemmer vil understreke at i tillegg til dette vil det fortsatt være behov for rettshjelpstiltak, som Jussbuss eller JURK. De utgjør et viktig supplement til den rettshjelpen som advokater yter etter rettshjelploven. Rettshjelpstiltakene når ut til mange som kan ha et stort behov for rettshjelp, men som av forskjellige årsaker ikke ønsker å oppsøke en advokat.

Post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

Komiteen viser til at det på post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak blir foreslått bevilget 67,3 mill. kroner. Hele posten blir fordelt av Statens sivilrettsforvaltning etter søknad fra organisasjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak med 2 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 470 post 72 økes med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker å understreke at de spesielle rettshjelpstiltakene gjør en uvurderlig innsats ved å sørge for at flere får sikret sine juridiske rettigheter i et stadig mer rettsliggjort samfunn. Rettshjelpstiltakene når ut til mange som kan ha et stort behov for rettshjelp, men som av ulike årsaker ikke ønsker eller makter å oppsøke juridisk hjelp fra annet hold.

Disse medlemmer vil spesielt fremheve verdien av de spesielle rettshjelpstiltakenes oppsøkende rettshjelparbeid. Oppsøkende rettshjelp dekker behovet for rettshjelp hos mange mennesker i sårbare livssituasjoner, hvis behov for rettshjelp ellers ville vært udekket. Mennesker i sårbare livssituasjoner har ofte sammensatte problemer, for eksempel med rus, alvorlige psykiske og fysiske helseplager, trang økonomi og dårlige boforhold. Flere er utsatt for overgrep, utstøtelse, mobbing eller andre forhold som svekker livskvaliteten deres. Ved oppsøkende rettshjelp blir klientene møtt på sine egne premisser, og tjenestene som tilbys, tilpasses klientenes særskilte behov.

Disse medlemmer viser til at Gatejuristen gir gratis rettshjelp til personer som har eller har hatt rusutfordringer, og bidrar til at de får sine rettigheter oppfylt. Gatejuristen ble opprettet som følge av at mange i rusmiljøet verken visste hvilke rettigheter de hadde, eller fikk oppfylt sine rettigheter. Disse medlemmer mener at det er spesielt verdifullt at Gatejuristen driver oppsøkende saksmottak; på gata, ved lavterskeltilbud, på behandlingsinstitusjoner og andre steder der mennesker som har eller har hatt rusutfordringer, samles. På denne måten når Gatejuristen frem til mennesker som ikke nødvendigvis aktivt ville søkt rettshjelp selv.

Disse medlemmer vil spesielt berømme de studentdrevne rettshjelpstiltakene for innsatsen de nedlegger. Jussbuss, JURK (Juridisk rådgivning for kvinner), Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge er alle studentdrevne rettshjelpstiltak som tilbyr gratis rettshjelp. Alle tiltakene har en sosial profil, med fokus på å tilby hjelp der behovet er størst. Tiltakene drives på stramme budsjetter og med et betydelig innslag av frivillig, ulønnet arbeid.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at de studentdrevne rettshjelpstiltakene de siste årene har måttet tåle kutt i sine budsjetter, etter at søknadsprosessen for tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak gikk fra å være lukket til å bli en åpen søknadsprosess. Det har ført til flere søkere og mindre penger til hvert enkelt tiltak. Dette medlem mener at den totale tilskuddspotten må økes for å kompensere for dette.

Dette medlem stiller seg uforstående til hvorfor regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett først skriver at måloppnåelsen til tilskuddsmottakerne over år er gjennomgående god, for deretter, uten begrunnelse, å kutte tilskuddet med 2 mill. kroner. Dette medlem etterspør en klar begrunnelse for hvorfor tilskuddspotten blir redusert.

Dette medlem viser i den forbindelse til at Jussformidlingen i Bergen i sitt budsjettinnspill skriver at kuttet vil kunne få konsekvenser for deres klientgruppe, fordi Jussformidlingen står i fare for å måtte redusere antall saksbehandlere. Høringsinstansen viser til at det er uheldig at de får behandlet færre saker, i en tid hvor prisnivået i samfunnet har økt og flere opplever store økonomiske vanskeligheter. Jussformidlingen skriver videre:

«Økonomiske nedgangstider rammer vår klientgruppe hardt. De får større vanskeligheter med sin private økonomi, og da er det særlig viktig at de har mulighet til å få gratis rettshjelp for å ivareta sine rettigheter. I 2022 behandlet Jussformidlingen om lag 5 000 saker, via veiledning over telefon og skriftlig behandling og partsrepresentasjon. I samme år var 80% av sakene vi tok inn, personer som tok kontakt med Jussformidlingen for første gang. Det betyr at den hjelpen vi tilbyr favner om en stor andel nye mennesker hvert år, og at behovet for gratis rettshjelp er vedvarende høyt. Selv om rettshjelpsloven nå endres med hensyn på økonomisk behovsprøving, er det prematurt å kutte i tilskuddene til rettshjelpstiltakene før vi ser effekten av lovendringen.

For at Jussformidlingen og andre rettshjelptiltak skal fortsette å være en aktør som bidrar til økt rettssikkerhet for utsatte grupper, er vi avhengig av å ansette nok kvalifiserte saksbehandlere og dekke nødvendige driftsutgifter for å sikre god rettshjelp. Det er nødvendig med en økning i støtten for 2024. Bevillingene og tilskuddene fra de frivillige rettshjelptiltakenes hjemkommuner varierer sterkt. Statens Sivilrettsforvaltning er rettshjelptiltakenes tryggeste og viktigste finansieringskilde. Det er derfor viktig at staten tar ansvaret for å sikre de svakeste i samfunnet et forsvarlig rettshjelpstilbud i en vanskelig tid, hvor vi fortsatt har en rettshjelpslov som ikke dekker dagens rettshjelpsbehov.»

Dette medlem viser videre til høringsinnspill fra Jussbuss, hvor de skriver følgende:

«Med dagens begrensede rettshjelpsordning er Norge avhengig av at spesielle rettshjelptiltak eksisterer, og fyller det udekkede rettshjelpsbehovet i samfunnet. Uten rettshjelptiltakene er det mange som er avskåret fra å kunne hevde rettighetene sine, fordi de faller utenfor ordningen for fri rettshjelp fra det offentlige og heller ikke har råd til å betale for advokat selv. I dyrtiden vi er i nå øker andelen som ikke kan prioritere å bruke penger på rettshjelp. 17 % av norske husstander er ifølge SIFOs siste rapport om dyrtiden i en sårbar økonomisk situasjon. Behovet for rettshjelp øker samtidig som følge av dyrtid, da prisutviklingen medfører flere juridiske problemer. Flere får for eksempel gjeldsproblemer eller behov for sosial hjelp.

Om regjeringens forslag om kutt i rettshjelptiltakene blir vedtatt vil det bety at Jussbuss kan risikere å måtte redusere antall stillinger eller holde stengt deler av året. Vi har allerede satt lønnen så lavt vi kan, og arbeidet er i stor grad basert på frivillighet. Om vi må kutte antall stillinger, vil det føre til harde prioriteringer og at vi får hjulpet færre. Allerede er pågangen og sakstrykket veldig høyt. Siden prioriteringene vil påvirke hvor mange vi kan hjelpe, vil flere ende opp uten et eneste sted å henvende seg for juridisk hjelp.»

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke tilskuddet til spesielle rettshjelpstiltak med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Advokatsalær

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke rettshjelpssatsen med 50 kroner, tilsvarende en økt bevilgning på 24,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem viser til begrunnelsen som gis i Venstres generelle merknader.

Kap. 3470 Fri rettshjelp

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

Komiteen viser til at utgiftene på post 71 dekker statens utbetalinger etter de alminnelige erstatningsregler og erstatning i anledning av straffeforfølgning og at bevilgningen på posten er regelstyrt og basert på overslag. Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på posten på 131,6 mill. kroner for 2024.

Komiteen viser videre til at bevilgningen på kap. 471 post 72 belastes ved dekning av erstatning i anledning straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31 og ved dekning av motpartens sakskostnader i anledning straffeprosessloven § 438. Bevilgningen på posten er regelstyrt, og bevilgningsforslaget er et overslag. Det foreslås en bevilgning på posten på 73,7 mill. kroner for 2024.

Komiteen viser til at post 73 dekker utbetalinger av rettferdsvederlag, som er Stortingets egen ordning for enkeltpersoner som har kommet særlig uheldig ut i møte med det offentlige. Det foreslås en bevilgning på posten på 32,1 mill. kroner for 2024.

Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning

Komiteen viser til at Statens sivilrettsforvaltning (SRF) forvalter statlige ordninger på tvers av sivil- og strafferetten. SRF fatter vedtak på flere sivilrettslige felt, blant annet erstatning etter straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31, klagesaker etter lov om fri rettshjelp, klager over Statsforvalternes vedtak i tomtefestesaker og oppgaven med fastsettelse av testament. SRF etatsstyrer statsforvalterne på områdene vergemål og rettshjelp og har i tillegg som oppgave å etatsstyre Kontoret for voldsoffererstatning (KFV).

Komiteen viser til at det blir foreslått en bevilgning på 144,3 mill. kroner på post 1. Forslaget til økning av posten skyldes bl.a. at deler av bevilgningen til vergemålsordningen er overført til denne posten, jf. kap. 469 post 1.

Post 70 Erstatning til voldsofre

Komiteen viser til at det er foreslått bevilget 459,2 mill. kroner på denne posten. Bevilgningen på posten er regelstyrt, og bevilgningsforslaget er et overslag.

Kap. 3473 Statens sivilrettsforvaltning

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 475 Bobehandling

Komiteen viser til at bevilgningen på kapitlet skal dekke statens ansvar for utgifter til konkursbehandling i tilfeller der boet eller den som ber om konkurs, ikke dekker utgiftene. Dette er regelstyrte utgifter etter konkursloven § 73. Det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 130,5 mill. kroner.

Vedtak nr. 35–49 (2021–2022)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at anmodningsvedtaket henviser til at regjeringen skal legge frem forslag til ny lov om støtte til rettshjelp. Før sommeren la regjeringen frem Prop. 124 L (2022–2023). Arbeidet med trinn to, å fremme nødvendige endringer i rettshjelploven, er igangsatt i Justis- og beredskapsdepartementet. Flertallet mener anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres før det er lagt frem et helhetlig forslag til ny lov om støtte til rettshjelp.

Vedtak nr. 831 (2021–2022)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at oppfølginga av vedtaket er forseinka. Fleirtalet viser til at eit lovforslag om å gi kommunar der det ligg utlendingsinternat, ansvar for helse- og omsorgstenester til internerte har vore på høyring. Regjeringa vil leggje fram eit lovforslag for Stortinget, og det er planlagt at lovforslaget trer i kraft 1. juli 2024. Fleirtalet meiner at oppmodingsvedtaket ikkje kan utkvitterast før lovforslaget er vedtatt i Stortinget, og helsetenesta på Trandum er overført til det offentlege.

Oversikt over oppmodingsvedtak, ordna etter sesjon og nummer