Søk

Innhold

8. Statens pensjonsfond utland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2023–2024) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster som gjelder Statens pensjonsfond utland (tall i kr)

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2023–2024) med Tillegg 1 og 2

Utgifter

Statens pensjonsfond utland

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet

832 165 500 000

Sum utgifter rammeområde 23

832 165 500 000

Inntekter

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet

336 484 232 000

Sum inntekter

336 484 232 000

Netto

495 681 268 000

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 832,2 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet (tall i hele kroner)

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2023–2024)

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

328 300 000 000

+

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

483 800 000 000

+

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

7 800 000 000

+

5509

Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

100 000

+

5685

Aksjer i Equinor ASA

38 265 400 000

-

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

26 000 000 000

=

2800

Statens pensjonsfond utland

832 165 500 000

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å innføre en produksjonsavgift på olje og gass for å finansiere et omstillingsfond og et fond for Statens Direkte Grønne Engasjement etter modell fra oljenæringen. Det foreslås også å doble CO2-avgiften på sokkelen, innføre en avgift på produsert vann og redusere investeringene på sokkelen.

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2023–2024)

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet fra statsbudsjettets utgiftsside på kap. 2800 til Statens pensjonsfond utland. Sammen med avkastningen på Statens pensjonsfonds kapital utgjør denne overføringen fondets samlede inntekter.

Deler av fondets inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet, og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed avsatt midler i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Grunnkapitalen i Statens pensjonsfond Norge stammer i hovedsak fra overskudd på trygderegnskapene etter innføringen av folketrygden i 1967 og frem til slutten av 1970-tallet. Avkastningen av midlene i Statens pensjonsfond Norge overføres ikke til statskassen, men legges løpende til denne delen av fondet.

Anslagene på overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland vil bli endret i løpet av budsjettåret, basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet for 2024 vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2024. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed endelig ut fra regnskapsførte netto petroleumsinntekter som fremkommer først etter terminavslutning. Det innebærer at det normalt vil være avvik mellom den budsjetterte overføringen i nysalderingen og regnskapet. I tillegg overføres eventuelle netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomhetene i sin helhet til fondet. Det er ikke budsjettert med slike netto finanstransaksjoner i statsbudsjettet for 2024.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond anslås til 15 637 mrd. kroner ved utgangen av 2023, mens anslaget for verdien ved utgangen av 2024 er 16 937 mrd. kroner. Utlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til 15 300 mrd. kroner ved utgangen av 2023 og 16 581 mrd. kroner ved utgangen av 2024.

Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget under kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet for 2024 til 336,5 mrd. kroner. Komiteen slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for sitt forslag til overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Disse medlemmer viser videre til omtalen referert i dette kapittelet av innstillingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN). Som det fremgår overføres avkastningen av SPN ikke til statskassen, men legges løpende til denne delen av fondet. Disse medlemmer viser til de utfordringer forvaltningen av SPN har med eierbegrensningen for enkeltaksjer, som også begrenser bruk av kjøpsmuligheter som vurderes økonomisk fordelaktige.

Disse medlemmer viser videre til at SPN pr. 3. kvartal 2023 forvaltet en kapital på om lag 340 mrd. kroner og hadde en samlet avkastning for året på 7,02 pst. Gitt eierbegrensningsutfordringene og en forvaltning fra statens side hvor beskjedne 700 000 kroner i 2023 og forventet 1,7 mill. kroner i 2024 mottas som utbytte, fremstår det for disse medlemmer på høy tid med en revurdering av både investeringsstrategier og utbyttepolitikken.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å holde oljepengebruken innenlands på samme nivå som i regjeringas forslag, men der oljepengebruken utenlands økes med 2,8 mrd. kroner for å oppfylle 1 pst.-målet for norsk bistand.

8.3 Oversikt over partienes forslag til bevilgninger under kap. 2800/5800

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2

A, Sp og SV

H

FrP

SV

R

V

MDG

KrF

Utgifter (i tusen kroner)

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet

832 165 500

832 165 500 (0)

832 165 500 (0)

832 165 500 (0)

847 815 500 (+15 650 000)

834 115 500 (+1 950 000)

832 165 500 (0)

847 346 500 (+15 181 000)

832 165 500 (0)

Sum utgifter

832 165 500

832 165 500 (0)

832 165 500 (0)

832 165 500 (0)

847 815 500 (+15 650 000)

834 115 500 (+1 950 000)

832 165 500 (0)

847 346 500 (+15 181 000)

832 165 500 (0)

Inntekter (i tusen kroner)

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet

336 484 232

336 484 232 (0)

326 474 489 (-10 009 743)

338 847 579 (+2 363 347)

336 333 988 (-150 244)

339 271 032 (+2 786 800)

334 073 958 (-2 410 274)

2 290 012 650 (+1 953 528 418)

336 484 232 (0)

Sum inntekter

336 484 232

336 484 232 (0)

326 474 489 (-10 009 743)

338 847 579 (+2 363 347)

336 333 988 (-150 244)

339 271 032 (+2 786 800)

334 073 958 (-2 410 274)

2 290 012 650 (+1 953 528 418)

336 484 232 (0)

Sum netto

495 681 268

495 681 268 (0)

505 691 011 (+10 009 743)

493 317 921 (-2 363 347)

511 481 512 (+15 800 244)

494 844 468 (-836 800)

498 091 542 (+2 410 274)

-1 442 666 150 (-1 938 347 418)

495 681 268 (0)