Høy sysselsetting og lav ledighet, samtidig som inflasjonen
gradvis går ned
Norsk økonomi har passert konjunkturtoppen.
Hovedscenarioet for den videre utviklingen er en «myk landing» der
inflasjonen kommer ned, samtidig som sysselsettingen holder seg
høy og arbeidsledigheten lav. Hovedmålet med regjeringens politikk
siden regjeringsskiftet har vært å gjøre det som kan gjøres for
å unngå en hard landing med sterk økning i arbeidsledigheten. At det
nå fremstår som sannsynlig med en myk landing, er et synspunkt som
deles av andre sentrale institusjoner som gir prognoser for utviklingen
i norsk økonomi. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til økonomiske
fremskrivinger, men usikkerheten anses som mindre nå enn for ett
år siden.
Også internasjonalt er arbeidsledigheten ventet
å holde seg nær historisk lave nivåer, selv om det anslås en viss
økning. Neste år ventes det lavere inflasjon blant våre handelspartnere,
og høyere reallønn kan da bidra til å trekke den økonomiske veksten
opp igjen. Veksten i år er blitt dempet av høyere styringsrenter.
Et markert fall i gassprisene har trukket inflasjonen ned. Kjerneinflasjonen,
hvor det er sett bort fra utviklingen i matvarepriser i tillegg
til energipriser, har avtatt mindre. I flere land bidrar høyere
lønnsvekst til å holde prisveksten oppe. Høy lønnsvekst øker risikoen
for at prisveksten holder seg høy lenger enn tidligere antatt, og
inflasjonen ventes å ligge betydelig over inflasjonsmålene også neste
år. Inflasjonen hos våre handelspartnere neste år ventes å komme
ned til 3,4 pst., etter en vekst på hele 8,6 pst. i fjor. BNP-veksten
hos våre handelspartnere anslås til 0,9 pst. i år og 1,5 pst. neste
år.
I norsk økonomi har den høye aktiviteten fortsatt inn
i 2023, men med betydelige næringsvise forskjeller, og utsiktene
varierer. I Norges Banks regionale nettverk melder oljeleverandørene
og tjenesteytende næringer om tiltakende vekst og gode vekstutsikter
fremover, mens bygge- og anleggsnæringen og varehandelsbedriftene
venter videre fall i aktiviteten. BNP i fastlandsøkonomien ventes
å vokse med 0,6 pst. i år og 0,8 pst. neste år.
Det er fortsatt høyt press i arbeidsmarkedet.
Den registrerte arbeidsledigheten er på historisk lave nivåer, selv
om den har økt noe siden årsskiftet. Sysselsettingen har i første
halvår i år økt mer enn ventet i revidert nasjonalbudsjett, og beholdningen
av ledige stillinger er svært høy. Etterspørselen etter arbeidskraft
har likevel dempet seg noe, i takt med lavere vekst i økonomien.
Vi venter at antall sysselsatte vil fortsette å øke noe både i år
og neste år, samtidig som ledigheten går litt opp fra dagens svært
lave nivå.
Inflasjonen er høy og bredt basert. Lavere råvarepriser,
høyere styringsrente og avdempet vekst i norsk økonomi vil trolig
trekke inflasjonen ned fremover, men svak kronekurs og høyere lønnsvekst
vil gjøre at det tar tid før den kommer ned til inflasjonsmålet
på 2 pst. Gjennom det siste året har kronen svekket seg betydelig.
Hovedårsaken er trolig at andre land har satt opp renten mer og
raskere enn Norges Bank. Hittil i år er kronen 8 pst. svakere enn
i samme periode i fjor og også svakere enn i årene før pandemien.
Konsumprisveksten anslås til 6,0 pst. i år og 3,8 pst. neste år.
Den underliggende inflasjonen, målt ved KPI justert for avgiftsendringer
og uten energivarer (KPI-JAE), anslås til 6,4 pst. i år og 4,1 pst.
neste år.
For å dempe prisstigningen har Norges Bank økt styringsrenten
en rekke ganger, senest i september til 4,25 pst. Det videre forløpet
for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Norges Bank
har varslet at styringsrenten trolig vil bli satt opp en gang til,
mest sannsynlig i desember. Samtidig understreker sentralbanken
at det er usikkerhet om den økonomiske utviklingen og hvor innstrammende
renten nå virker. Dersom presset i økonomien vedvarer eller kronen
blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg høy lenger, og
styringsrenten kan bli hevet mer enn sentralbanken nå ser for seg.
Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen
faller raskere, kan renten derimot bli lavere enn banken nå ser
for seg. Når Norges Bank ikke har satt renten mer og raskere opp, men
har valgt å bruke noe tid på å bringe inflasjonen ned, er det fordi
banken i tråd med mandatet også skal bidra til at flest mulig er
i jobb.
Lønnsveksten har tatt seg markert opp i 2022
og 2023, men konsumprisveksten har vært enda høyere, slik at reallønningene
har falt. Høye råvarepriser og svekket kronekurs har bidratt til
god lønnsomhet i deler av næringslivet, og lønnstakernes andel av
verdiskapingen i næringslivet har gått ned. Det gir isolert sett
grunnlag for at lønnsveksten kan holde seg høy også fremover. Et
fortsatt stramt arbeidsmarked trekker i samme retning. En styrke
ved frontfagsmodellen er imidlertid at partene har tradisjon for
å se gjennom kortsiktige valutakurssvingninger, og at endringer
i lønnsomhet bare gradvis slår ut i lønnsveksten, slik at lønnsveksten
ikke blir for høy. I denne meldingen legges det til grunn at årslønnen
øker med 5,5 pst. i år og med 4,9 pst. i 2024. Den norske lønnsdannelsen
demper risikoen for lønns-pris-spiraler, siden lønnsveksten tilpasses
hva konkurranseutsatt sektor kan leve med, og bidrar til at vi over tid
kan holde arbeidsledigheten lavere enn andre land.
Både hjemme og ute har renteøkningene så langt hatt
mindre innstrammende virkning på økonomien enn først ventet. Det
er betydelig usikkerhet om hvordan husholdningene fremover vil tilpasse
seg de store renteøkningene, og i hvor stor grad de vil trekke på
oppsparte midler for å opprettholde konsum og boligetterspørsel.
Hvordan kronekursen utvikler seg fremover, er også en usikkerhetsfaktor
som vil ha stor innvirkning på hvor raskt inflasjonen vil komme
ned, og dermed på Norges Banks rentesetting.
Samlet sett vurderes risikoen for et brått økonomisk tilbakeslag
det neste året som betydelig mindre nå enn i fjor på samme tid.
Det er først og fremst fordi energiprisene har kommet ned mot mer
normale nivåer og internasjonale finansmarkeder har tålt renteøkningene
bedre enn fryktet, til tross for bankuroen i USA i vår.
Skulle den økonomiske utviklingen gjennom 2024 bli
vesentlig annerledes enn lagt til grunn i denne meldingen, vil regjeringen
komme tilbake med justeringer av budsjettopplegget. Revidert nasjonalbudsjett
i mai er i så fall en stasjon for dette, og det kan også gjøres
justeringer på andre tidspunkt dersom endringene i den økonomiske
situasjonen blir store.
De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i
kapittel 2, mens pengepolitikken omtales i avsnitt 3.2 og det inntektspolitiske
samarbeidet i avsnitt 3.4.