Presidentskapets merknader
Presidentskapet viser
til Dokument 8:223 S (2022–2023), hvor det foreslås innføring av
et lobbyregister for Stortinget. Forslagsstillerne ber presidentskapet
utrede mulige modeller for en registreringsordning for dem som oppsøker
Stortinget og Stortingets representanter, på vegne av seg selv eller
andre, for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling. Det
bes videre om en tilsvarende utredning knyttet til en registreringsordning
for lobbyvirksomhet rettet mot den politiske ledelse i departementene
og på Statsministerens kontor.
Presidentskapet bemerker
at lignende forslag om innføring av lobbyregister for Stortinget
(og regjeringen) er fremmet flere ganger tidligere uten at disse
har blitt vedtatt, senest i Dokument 8:165 S (2021–2022), jf. Innst.
336 S (2021–2022) og Stortingets vedtak 2. juni 2022.
Presidentskapet er
enig med forslagsstillerne i at åpenhet og mulighet for innsyn er
et viktig premiss for et liberalt demokrati og for ytringsfrihet,
og at det er helt grunnleggende for tilliten til det norske politiske system.
Forutsigbare og gjennomsiktige beslutningsprosesser er et viktig
sikkerhetsnett mot maktmisbruk og korrupsjon. Presidentskapet deler
videre forslagsstillernes syn på at møter mellom politikere og personer
som ønsker å påvirke politiske beslutninger, såkalte «lobbyister»,
er helt legitimt. Slik kontakt har åpenbare positive sider, og møter
mellom lobbyister og de folkevalgte kan være en viktig demokratisk
kilde til supplerende informasjon ut over det som opplyses i saksdokumenter.
Et godt samspill mellom beslutningstakerne og dem beslutningene
angår, er viktig i et levende demokrati.
Presidentskapet legger
derfor stor vekt på at Stortinget skal være et åpent parlament hvor
alle kan følge saksbehandlingen og få god og oppdatert informasjon
om arbeidet i Stortinget på en lett tilgjengelig måte. Stortinget
skal kommunisere godt ut mot samfunnet og være lydhør for innspill
og argumentasjon. Samtidig ser presidentskapet det
som positivt at det er økt oppmerksomhet om lobbyvirksomhet og potensielle
interessekonflikter. Dette kan bidra til å bevisstgjøre representantene
på de ulike etiske dilemmaer som kontakten med ulike interessegrupper
kan medføre.
Presidentskapet viser
her blant annet til at «Etisk veileder for stortingsrepresentantene»
har et eget punkt om informasjon og åpenhet og i tillegg omtaler korrupsjon.
Det presiseres i veilederen at det er opp til representantenes eget
skjønn å avgjøre hvem de skal møte, og hvem de vil motta informasjon
fra, og at det i møte med lobbyister av ulik karakter er viktig
å sørge for å være informert om hvilke interesser de representerer. Det
er den enkelte representants ansvar å utøve kontakten på en slik
måte at den ikke kan gi grunnlag for tvil om hvorvidt det standpunkt
representanten tar i den enkelte sak, kan være utilbørlig påvirket.
Presidentskapet merker
seg videre at forslagsstillerne er positive til de nylig vedtatte
endringene i adgangsreglementet, der det fastslås at tidligere stortingsrepresentanter
må undertegne en erklæring for å få utstedt adgangskort til Stortinget.
Det vil her framgå at adgangskortet ikke skal benyttes til politisk
påvirkningsarbeid. Dersom formålet med besøket er politisk påvirkningsarbeid,
skal den tidligere stortingsrepresentanten registrere seg i Stortingets
besøkssystem i resepsjonen. Som omtalt i presidentskapets innstilling,
Innst. 257 S (2022–2023), forutsettes det at tidligere representanter
ikke vil misbruke den tilliten de får ved å få utstedt et slikt
personlig adgangskort til Stortinget. Dersom adgangskortet benyttes
i strid med den avgitte erklæringen, vil dette kunne medføre at
adgangskortet inndras.
Presidentskapets
flertall, alle unntatt femte visepresident Ingrid Fiskaa,
er ikke enig med forslagsstillerne i at en naturlig konsekvens av
endringene i adgangsreglementet er at det opprettes et lobbyregister. Flertallet vil også fremheve at det skjer
omfattende påvirkningsvirksomhet overfor stortingsrepresentantene
gjennom høringer i forbindelse med komiteenes saksbehandling. Høringene
er åpne, og det er fullt innsyn i hvilke organisasjoner og bedrifter
som deltar. Mange av disse har også gitt innspill og synspunkter
under den forutgående høringsprosessen i forbindelse med regjeringens
utarbeidelse av lovforslag, stortingsmeldinger osv. Flertallet mener det samlet sett er betydelig
åpenhet omkring det påvirkningsarbeidet som skjer i tilknytning
til både regjeringens og Stortingets arbeid.
Flertallet ser likevel
at omfattende lobbyvirksomhet kan gi økonomisk sterke og velorganiserte
særinteresser større påvirkningskraft enn andre viktige interesser
som ikke besitter slike ressurser, noe som kan være uheldig ut fra
et demokratisk synspunkt. Men nettopp av den grunn er det etter flertallets oppfatning svært viktig med
en lav terskel for kontakt mellom stortingsrepresentanter og ikke-profesjonelle
aktører. Det må ikke bli slik at bare de som har registrert seg
i et lobbyregister, skal ha adgang til representantene. Det er et demokratisk
og åpent samfunn ikke tjent med.
Flertallet vil i
den forbindelse også peke på at offentliggjøring av dem som oppsøker
stortingsrepresentantene i påvirkningsøyemed, ikke nødvendigvis
vil føre til mer transparens eller åpenhet i forholdet mellom representantene
og andre samfunnsaktører. Blant annet vil registreringsplikten lett
kunne omgås ved at møtevirksomhet flyttes ut av Stortinget og inn
på andre arenaer. Flertallet vil videre
vise til at et lobbyregister som foreslått heller ikke vil fange
opp rådgivning gitt av PR-byråer til de personer og organisasjoner
som oppsøker stortingsrepresentanter. Registeret vil i så måte gi inntrykk
av å gi en oversikt som ikke fullt ut gjenspeiler realitetene.
Flertallet legger
til grunn at den enkelte representant selv er i stand til å vurdere
den informasjon som mottas, på et selvstendig grunnlag. Flertallet mener også det er viktig at
representantene har mulighet til å motta konfidensiell informasjon,
og at den som gir slik informasjon, kan være anonym. Et lobbyregister
som foreslått vil, etter flertallets oppfatning,
kunne komplisere dette.
Flertallet har derfor,
som tidligere, etter en helhetlig vurdering kommet til at det ikke
vil anbefale Stortinget å vedta det foreliggende representantforslaget.
Flertallet bemerker
endelig at regjeringen selv bør vurdere om en registreringsordning
er hensiktsmessig for deres del.
Femte visepresident
Ingrid Fiskaa mener at åpenhet rundt lobbyvirksomhet bidrar
til et samfunn der vanlige borgere har bedre innsikt i maktforholdene og
hvem som påvirker politiske avgjørelser. Det er et argument for
at man alltid bør streve etter åpenhet, så langt det er praktisk
mulig. Dette medlem er enig i at det
å påvirke politikk gjennom lobbyvirksomhet er legitimt, og det bidrar
ofte til bedre avgjørelser. Men det å ønske mest mulig åpenhet rundt
slik påvirkning er også legitimt og vil faktisk, slik dette medlem ser det, også bidra til
bedre avgjørelser. Ressursene til å drive påvirkningsarbeid er dessuten
skeivt fordelt, og utstrakt lobbyisme gir derfor mer makt til økonomisk
sterke og velorganiserte aktører på bekostning av andre.
Dette medlem mener
derfor det ville ha styrket det norske demokratiet om man fikk økt
innsyn i lobbyvirksomheten overfor Stortinget. Mer innsyn vil dessuten
kunne øke tilliten til alle som har sitt daglige virke i Stortinget.
En undersøkelse gjort av Norstat for Vårt Land viste at tilliten
til Stortinget sank med ti prosent høsten 2022. Dette er en utfordring
vi må ta på høyeste alvor.
Dette medlem viser
videre til at Europarådets GRECO (The Group of States against Corruption)
i sin evalueringsrapport om Norge av oktober 2020 anbefaler at det
etableres en oversikt over folkevalgtes kontakter med ulike aktører.
Dette medlem merker
seg at det allerede finnes et besøksregister for alle som besøker
Stortinget, og mener det neppe vil utgjøre et stort hinder for å
besøke Stortinget om det blir en åpenhet rundt dette besøksregisteret
når det gjelder lobbyvirksomheten. Dette medlem mener
det er liten grunn til å tro at møtevirksomhet i særlig grad vil
flyttes ut av Stortinget av den grunn. At et lobbyregister ikke
vil fange opp all kontakt mellom stortingsrepresentanter og aktører
som vil påvirke politikkutformingen, er etter dette
medlems oppfatning ikke et tungtveiende argument mot mer åpenhet.
Dette medlem merker
seg at man har funnet ulike måter å regulere lobbyvirksomhet på
i ulike land. Det er ulike politiske kulturer. Det er ikke gitt
at Norge skal lage en kopi av det man finner i for eksempel USA,
Canada eller EU. Dette medlem ser derimot
positivt på muligheten til å kunne utforme et lobbyregister som passer
til vår politiske kultur og til kulturen på Stortinget.
Dette medlem støtter
representantforslaget og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber Stortingets presidentskap
om å utrede mulige modeller for en registreringsordning for dem
som oppsøker Stortinget og Stortingets representanter, på vegne
av seg selv eller andre, for å påvirke Stortinget i saker som er
til behandling. Modellene må ivareta personvernet til de besøkende
og sørge for at privatpersoner kan unntas fra registrering.
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
mulige modeller for en registreringsordning for dem som oppsøker
den politiske ledelsen i departementene eller på Statsministerens
kontor, på vegne av seg selv eller andre, for å påvirke regjeringen
i saker som er til behandling. Modellene må ivareta personvernet
til de besøkende og sørge for at privatpersoner kan unntas fra registrering.»