Presidentskapet registrerer en tilbakevendende debatt om moderasjon i forbindelse med den årlige justeringen av stortingsgodtgjørelsen. I lys av dette mener presidentskapet det vil det være nyttig at et moderasjonsalternativ synliggjøres og er en del av vurderingen fra godtgjøringsutvalget. Presidentskapet viser til at et kronetillegg i tråd med økningen i gjennomsnittslønnen i landet har vært løftet som et slikt alternativ.

Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke, tredje visepresident Morten Wold og fjerde visepresident Kari Henriksen, viser til at Stortingets godtgjøringsutvalg har avgitt sin innstilling på bakgrunn av de ordinære lønnsoppgjørene, i tråd med presidentskapets anmodning og i samsvar med det mandatet Stortinget har gitt. I samsvar med presidentskapets retningslinjer har godtgjøringsutvalget redegjort for den generelle lønnsutviklingen i samfunnet og vurdert særskilte samfunnsmessige forhold. På bakgrunn av dette har godtgjøringsutvalget begrunnet og lagt frem sitt forslag til regulering av godtgjørelse for stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens medlemmer.

Flertallet viser videre til representantforslaget i Dokument 8:179 S (2022–2023). Stortinget har nylig behandlet og tatt stilling til hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for regulering av godtgjørelsen, jf. Innst. 371 S (2020–2021) og Dokument 20 (2020–2021). Ytterligere generelle føringer for reguleringen ble gitt av Stortinget ved behandlingen av Innst. 123 S (2021–2022). På bakgrunn av dette, sammenholdt med presidentskapets merknader til godtgjøringsutvalgets innstilling ovenfor, støtter flertallet ikke forslagene i representantforslaget.

For presidentskapets stortingspresident Masud Gharahkhani og fjerde visepresident Kari Henriksen har det vært viktig å fryse godtgjørelsene i to år, gitt at forskjellene i lønnsutvikling bare har økt. Disse medlemmer ser at det mandatet som er gitt godgjøringsutvalget, i for liten grad tar hensyn til den moderasjonen man ønsker å oppnå. Disse medlemmer mener det er behov for å finne en ordning som ivaretar lønnsmoderasjon og bidrar til å minske forskjellene. Disse medlemmer mener en alternativ regulering med gjennomsnittlig kronebeløp vil bidra til det.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa viser til at godtgjeringa til stortingsrepresentantane har hatt stor vekst, og at representantane rykker frå vanlege folk i lønn. Med årets forslag frå godtgjeringsutvalet vil representantane si godtgjering passera 1,1 mill. kroner i året. For å bremsa den kraftige veksten i godtgjeringa, fremmer denne medlemen fleire forslag som innfører eit heilt nytt system for godtgjeringar. Føremålet er klare reglar, lågare godtgjeringar og meir rettferdige «lønnsoppgjer».

Denne medlemen viser til at moderasjonssystemet Sosialistisk Venstreparti føreslår, har fleire element som saman skal sikra eit meir fornuftig system for godtgjeringar. Denne medlemen føreslår at stortingsgodtgjeringa vert sett ned slik at stortingsrepresentantane ikkje lenger er mellom landets ti prosent høgast lønna.

Første steg i eit slikt nytt system er å lovfesta ei maksimal godtgjering, med ei grense mot å ta steget opp mellom landets ti prosent høgast lønna, og å fjerna konstruksjonen med Stortingets godgjeringsutval.

For å få til ei slik endring fremmer denne medlemen desse forslaga:

«Stortingets godtgjeringsutval vert avvikla, slik at årleg justering av stortingsrepresentantane, regjeringsmedlemmene og statsministeren sine godtgjeringar vert gjort av presidentskapet direkte.»

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om å endra stortingsgodtgjeringslova slik at det vert sett ei absolutt grense for godtgjeringa for stortingsrepresentantane til under 91-prosentpersentilen.»

Denne medlemen viser vidare til at når godtgjeringa aukar i prosent, så fører det til at dei folkevalde rykker frå resten av innbyggarane i lønnsvekst. For å hindra dette vert det føreslått ei grense for kor stort kronetillegg stortingsgodtgjeringa kan aukast med:

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om at det vert sett ei grense som sikrar at den maksimale årlege auken i godtgjeringa til stortingsrepresentantane er eit kronetillegg som svarer til det ein arbeidstakar med gjennomsnittslønn fekk året før.»

Det er akseptabelt at statsrådar og statsministeren har noko høgare godtgjering enn stortingsrepresentantane, men det må settast klare grenser også for dette. Derfor vil denne medlemen regelfesta forholdet mellom stortingsgodtgjeringa og desse godtgjeringane gjennom dette forslaget:

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om at regjeringsmedlemmer og statsminister får eit tak på godtgjeringa på høvesvis 1,4 og 1,75 gonger stortingsgodtgjeringa.»

Med utgangspunkt i forslaget om å senka stortingsgodtgjeringa til under lønnsnivået til landets ti prosent høgast lønna, og eit nytt system for lønn til statsrådar og statsminister, fremmer denne medlemen dette forslaget til årets godtgjeringsoppgjer:

«Stortinget samtykker i at desse godtgjeringane vert fastsette med verknad frå 1. mai 2023:

• Stortingsrepresentantar kr 937 320 per år

• Regjeringsmedlemmer kr 1 312 248 per år

• Statsminister kr 1 640 310 per år»

Denne medlemen er samtidig open for at det kan vera andre måtar å sikra at stortingsrepresentantar, regjeringsmedlemmer og statsminister ikkje rykker ifrå vanlege folk i lønn, men at forskjellane heller vert reduserte. For å invitera til ein slik diskusjon, fremmer denne medlemen subsidiært dette forslaget:

«Stortinget ber presidentskapet utarbeida forslag til retningslinjer som sikrar at det blir mindre forskjellar mellom det generelle lønnsnivået i Noreg og godtgjeringane for stortingsrepresentantar, regjeringsmedlemmer og statsminister.»