Om bakgrunnen for undersøkelsen

Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelser kommer på bakgrunn av en konkret forespørsel fra Stortinget. Komiteen viser til Innst. 101 S (2021–2022), Innstilling fra Stortingets presidentskap om å be Riksrevisjonen om å gjennomføre særlige undersøkelser av Stortingets økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene. Av innstillingen fremgår følgende:

«Av hensyn til tilliten til Stortinget, og i lys av at det er avdekket enkeltsaker der det kan ha skjedd brudd på gjeldende lover eller retningslinjer, mener presidentskapet at det (…) er nødvendig med en bred tilbakeskuende gjennomgåelse av saker knyttet til Stortingets økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene.

Presidentskapet har vurdert alternative måter å organisere en slik gjennomgåelse på. Etter en samlet vurdering har presidentskapet kommet til at undersøkelsene bør gjennomføres av Riksrevisjonen»

Komiteen viser videre til at Stortinget derfor 6. januar 2022 i vedtak 334, jf. Innst. 101 S (2021–2022), ba Riksrevisjonen om å undersøke saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger når det gjelder:

• om nåværende eller tidligere stortingsrepresentanter har søkt om eller fått tildelt ytelser i strid med stortingsgodtgjørelsesloven eller andre regler eller retningslinjer fastsatt av Stortinget eller Stortingets presidentskap, eller i strid med inngåtte avtaler.

• Stortingets og Stortingets administrasjons håndtering av saker om tildeling av ytelser og forvaltningen av de økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene mer generelt.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonens undersøkelse blant annet har tatt utgangspunkt i følgende vedtak og forutsetninger fra Stortinget:

• lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter (stortingsgodtgjørelsesloven) av 2011 og 2016

• forskrift om godtgjørelse for stortingsrepresentanter (stortingsgodtgjørelsesforskriften) av 8. desember 2011, opphevet 1. januar 2017

• Innst. 51 L (2016–2017) Innstilling fra Stortingets presidentskap om ny stortingsgodtgjørelseslov

• retningslinjer for tildeling av Stortingets pendlerboliger av 2006, endret 2009, 2013, 2017 og 2021

• retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter av 1. juni 2017, revidert 8. desember 2022

Komiteen viser til at Riksrevisjonen uttaler at målet med revisjonen har vært å undersøke om nåværende eller tidligere stortingsrepresentanter har brukt Stortingets økonomiske ordninger i tråd med lov, annet regelverk og inngåtte avtaler, og hvordan Stortinget og Stortingets administrasjon har forvaltet de økonomiske ordningene for stortingsrepresentantene. Komiteen viser videre til at undersøkelsen omfatter følgende ordninger og perioder:

• pendlerboliger (stortingsperiodene 2009–2013, 2013–2017 og 2017–2021)

• fratredelsesytelse og etterlønn (perioden 2012–2021)

• dekning av representantenes utgifter til reiser (perioden 2018–2022)

Om Riksrevisjonens konklusjoner

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

• Alle representantene som har disponert pendlerbolig, har oppfylt vilkårene for tildeling.

• En tredel av representantene som har mottatt fratredelsesytelse eller etterlønn, har fått utbetalt for høy ytelse.

• Regelverket for fratredelsesytelse og etterlønn er uklart, og praktiseringen av regelverket har variert.

• Stortingets administrasjon har gitt til dels mangelfull, misvisende og feil informasjon og veiledning til representantene om fratredelsesytelse og etterlønn.

• Kontrollen som skal sikre at ordningene blir praktisert i tråd med regelverket, er ikke god nok til å forebygge og avdekke feil.

• Stortingets presidentskap har ikke sikret en forsvarlig styring og oppfølging av administrative saker på Stortinget.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner. Komiteen finner det også underlig at den årlige revisjonen av Stortinget ikke har avdekket deler av funnene, og vil påpeke at det kan være grunnlag for å stille spørsmål ved om Riksrevisjonen, som Stortingets revisor, burde avdekket og påpekt deler av manglene på et tidligere stadium.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Riksrevisjonen kun har undersøkt om pendlerboligene som ble tildelt i perioden 2009–2021, var i samsvar med Stortingets regelverk, og overlater skattemessige forhold rundt pendlerboligene til skattemyndighetene og strafferettslige forhold til rettsvesenet.

Riksrevisjonen tolker ordlyden i regelverket presidentskapet vedtok i 2006, slik at de kun krevde at representanten enten var faktisk bosatt eller folkeregistrert mer enn 40 km kjørelengde fra Stortinget:

«Ordlyden i de endelige vedtatte retningslinjene taler dermed for at kun ett av vilkårene trenger å være oppfylt (alternative vilkår).»

Riksrevisjonen påpeker at i henhold til folkeregisterloven § 5-4 kunne en representant som disponerte en bolig på hjemstedet, fortsette å være folkeregistrert der og dermed oppfylle kravet for pendlerbolig, selv om de hadde sitt faktiske bosted nærmere enn 40 km fra Stortinget. Riksrevisjonen fant at 23 undersøkte representanter disponerte pendlerbolig til tross for at de eide bolig innenfor 40 km fra Stortinget, og at samtlige hadde folkeregistrert adresse utenfor grensen.

Dette medlem viser til at Riksrevisjonens konklusjon om at alle representantene som har disponert pendlerbolig, har oppfylt vilkårene for tildeling, hviler på at regelverket fram til endringen i 2021 var for vagt formulert. Dette medlem tar Riksrevisjonens konklusjon til etterretning som en dom over utformingen av regelverket heller enn som en garanti for at ordningen fungerte etter intensjonen.

Dette medlem viser til at Rødt fremmet forslag om å tette smutthullet om folkeregistrering i behandlingen av Innst. 394 L (2018–2019) i 2019:

«Stortinget ber presidentskapet endre regelverket for Stortingets pendlerboliger slik at representanter ikke skal ha tjenestebolig til disposisjon uten dokumentert særskilt behov, dersom man fra før av eier eller disponerer annen bolig mindre enn 40 km kjørelengde fra Stortinget.»

Om Riksrevisjonens kritikk

Komiteen viser til at Riksrevisjonen fremmer følgende kritikk:

«Riksrevisjonens samlede inntrykk er at

• Stortingets presidentskap ikke har hatt tilstrekkelig kontroll på at ordningene har blitt forvaltet på en tilfredsstillende måte

• Stortingets administrasjon har forvaltet regelverk, informasjon og kontroll på en svært mangelfull måte

• flere av stortingsrepresentantene har ikke vært oppmerksomme på hvilket selvstendig ansvar som ligger i å benytte seg av de økonomiske ordningene.

Konsekvensen av dette er at det har skjedd betydelige feil i forvaltningen av ordningene. Riksrevisjonen konstaterer at dette har ført til det Stortingets presidentskap beskriver som en tillitskrise for Stortinget som institusjon.

Riksrevisjonen mener dette er sterkt kritikkverdig.

Riksrevisjonen har også kritikk på disse enkeltdelene:

Det sterkt kritikkverdig at

• flere av landets folkevalgte ikke har overholdt opplysningsplikten og derfor har mottatt for mye fratredelsesytelse og/eller etterlønn

• Stortingets presidentskap og Stortingets administrasjon ikke har sikret større klarhet i regelverket for fratredelsesytelse og etterlønn over tid

• Stortingets administrasjon ikke har fulgt opp om de som har mottatt fratredelsesytelse og etterlønn, har hatt annen inntekt i ytelsesperioden, og om ytelsen har blitt korrekt avkortet

• Stortingets presidentskap i kraft av sitt overordnede ansvar for administrative saker ikke har sikret en bedre forvaltning av de undersøkte økonomiske ordningene

Det er kritikkverdig at

• Stortingets administrasjon ikke gjennom riktig informasjon og veiledning har sikret at representantene har forstått regelverket for på en korrekt måte

• relevant dokumentasjon ikke er oppbevart for å ivareta rettighetene til representantene og sikre at etterkontroll kan gjennomføres på en betryggende måte

Det er ikke tilfredsstillende at

• Stortingets administrasjons kontroll av reiseregninger har vært mangelfull»

Komiteen viser til at Riksrevisjonen retter kritikk mot flere adressater og med forskjellige kritikknivåer. Komiteen mener at de kritikkverdige forholdene som er avdekket, tilsier at det har vært en systemsvikt i forvaltningen og oppfølgingen av deler av stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at «Sterkt kritikkverdig» er Riksrevisjonen sterkeste kritikk, og at Riksrevisjonen omtaler at de bruker dette kritikknivået når

«vi finner alvorlige svakheter, feil og mangler. Ofte vil disse kunne få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.»

Dette medlem viser videre at Riksrevisjonen retter sin sterkeste kritikk både mot flere av stortingsrepresentantene for ikke å ha

«overholdt opplysningsplikten og derfor har mottatt for mye fratredelsesytelse og/eller etterlønn»,

Stortingets presidentskap og Stortingets administrasjon for at de

«ikke har sikret større klarhet i regelverket for fratredelsesytelse og etterlønn over tid»,

Stortingets administrasjon for at de

«ikke har fulgt opp om de som har mottatt fratredelsesytelse og etterlønn, har hatt annen inntekt i ytelsesperioden, og om ytelsen har blitt korrekt avkortet»

og Stortingets presidentskap for at de

«i kraft av sitt overordnede ansvar for administrative saker ikke har sikret en bedre forvaltning av de undersøkte økonomiske ordningene».

Dette medlem vil understreke at dette er en systemsvikt på alle nivåer, og finner det sterkt kritikkverdig og beklagelig at mangler i regelverk, informasjon og kontroll har ført til en tillitskrise for Stortinget som institusjon.

Dette medlem understreker at det er helt avgjørende at både Stortinget i fellesskap, Stortingets presidentskap og Stortingets administrative ledelse tar til seg Riksrevisjonens kritikk, tar lærdom av kritikken og gjennomfører nødvendige systemendringer.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget viser til Riksrevisjonens funn og finner det kritikkverdig at Stortinget har hatt omfattende mangler i regelverk for, informasjon om og kontroll av Stortingets økonomiske ordninger til representanter.»

Om Riksrevisjonens anbefalinger

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens anbefalinger:

«Riksrevisjonen anbefaler at Stortingets presidentskapet i kraft av sitt overordnede ansvar for administrative saker sikrer

• klarhet i regelverk om Stortingets økonomiske ordninger til representantene

• at representantene får riktig og hensiktsmessig informasjon og veiledning om hvordan regelverket skal forstås

• at Stortingets administrasjon følger opp og kontrollerer bruken av pendlerboligordningen

• at Stortingets administrasjon følger opp de som mottar fratredelsesytelse og etterlønn, og sikrer at ytelsene blir korrekt avkortet

• at relevant dokumentasjon blir oppbevart for å ivareta rettighetene til representantene, og sikre at etterkontroll kan gjennomføres på en betryggende måte»

Kollegiets medlem Lønnum anbefaler i tillegg:

• «at Stortinget gjør en fornyet vurdering av om det er hensiktsmessig at Stortinget har egne former for ytelser knyttet til kortvarig eller lengre bortfall av arbeidsinntekt enn dem som ellers følger av folketrygdloven

• at dersom Stortinget opprettholder egne ordninger for Stortingsrepresentanter som fratrer / ikke blir gjenvalgt, anbefales det at en under utforming av reglene innhenter grundig kvalitetskontroll for å sørge for at det er konsistens og presisjon i regelverket i seg selv, og at avvik fra øvrig lovgivning og praksis gjøres tydelig.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger. Komiteen vil understreke viktigheten av at funnene som er avdekket, følges opp på en tillitvekkende måte, og forutsetter at Stortingets presidentskap raskt følger opp dette. Komiteen viser videre til at oppfølgning av rapporten bør ses i sammenheng med Dokument 18 (2022–2023) Rapport fra Utvalget for ekstern gjennomgang av økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter (Representantordningsutvalget). Komiteen vil påpeke at det er avgjørende at Stortinget har klare regler for de ordninger som gjelder for stortingsrepresentantene, for at de skal kunne utføre det verv de er valgt til. Det er også avgjørende for tilliten til ordningene at det er gode rutiner rundt oppfølgingen av ordningene, og at det er etablert hensiktsmessige kontrollrutiner som kan fange opp eventuelle misforståelser eller feil.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til kollegiets medlem Arve Lønnums anbefaling om at Stortinget må gjøre en fornyet vurdering av om det er hensiktsmessig at Stortinget har egne former for ytelser knyttet til kortvarig eller lengre bortfall av arbeidsinntekt enn dem som ellers følger av folketrygdloven. Dette medlem slutter seg til denne anbefalingen. Dette medlem viser i denne forbindelse til SVs høringsbrev til presidentskapets behandling av representantordningsutvalget, hvor SV støtter mindretallet i utvalget som foreslår at etterlønnsordningen fjernes.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Stortinget i flere omganger har gjennomført tiltak med sikte på nødvendig regelverk, informasjon og kontroll, men at dette ikke har hindret Riksrevisjonen i å avdekke en rekke svakheter i utformingen, forvaltningen og bruken av ordningene.

Riksrevisjonens rapport omtaler hvordan flere kontrolltiltak ennå ikke er fullt ut iverksatt. Dette gjelder blant annet innhenting av opplysninger fra tredjepart i forbindelse med oppfølging av mottakere fra fratredelsesytelse og etterlønn og utvidet kontroll av reiseregninger.

Dette medlem viser til Stortingets presidentskaps svar til Riksrevisjonen:

«Presidentskapet ser med alvor på de funn som er avdekket og omtalt i rapporten, og tar Riksrevisjonens kritikk av forvaltningen av stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger til etterretning.

Presidentskapet vil sørge for at de funnene og kritikken i rapporten som retter seg mot Stortinget, blir fulgt opp. Vi nevner i den forbindelse at det allerede er gjennomført og iverksatt en rekke tiltak som vil ivareta anbefalingene i rapporten.»

Dette medlem viser videre til at Riksrevisjonens rapport er et resultat av et oppdrag fra Stortinget, og at Stortinget har behov for utfyllende informasjon om hvordan Riksrevisjonens anbefalinger er ivaretatt, og resultatene av gjennomførte og iverksatte tiltak.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Presidentskapet pålegges å rapportere til Stortinget om status for iverksatte tiltak for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger om Stortingets økonomiske ordninger til representantene.»

Dette medlem viser til Riksrevisjonens funn om at Stortingets administrasjon ikke har arkivert all korrespondanse med mottakerne av fratredelsesytelse og etterlønn, og Riksrevisjonens vurdering om at det er kritikkverdig at relevant dokumentasjon ikke er oppbevart for å sikre at etterkontroll kan gjennomføres på en betryggende måte. Dette medlem vil framheve at korrekt arkivering og dokumentasjon er avgjørende for at Stortinget skal kunne ettergå de vedtak som fattes på Stortingets vegne.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber presidentskapet sikre at all relevant informasjon i administrative saker arkiveres på en måte som muliggjør innsyn i og kontroll av administrasjonens vedtak.»

Dette medlem viser til Riksrevisjonens funn om at 61 undersøkte representanter ikke har informert om alle relevante inntekter eller andre forhold av betydning for fratredelsesytelse og/eller etterlønn, samt at 51 representanter mottok for høy ytelse. Dette medlem viser videre til at Riksrevisjonens samlede inntrykk av at

«flere av stortingsrepresentantene ikke har vært oppmerksomme på hvilket selvstendig ansvar som ligger i å benytte seg av de økonomiske ordningene».

Dette medlem viser videre til representantordningsutvalgets gjennomgang av økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter, hvor utvalgets medlem Karin Andersen mener det, i likhet med praksis i Nav, bør være en advarsel om at feilopplysninger på de dokumenter der stortingsrepresentantene skal dokumentere og bekrefte at vilkår for ytelser eller ordninger er oppfylt, kan medføre reaksjoner og eventuelt straffansvar.

Dette medlem viser til at Riksrevisjonens funn ikke forelå da representantordningsutvalgets arbeid ble overlevert til Stortingets presidentskap 31. januar 2023, og at Riksrevisjonens undersøkelse av Stortingets økonomiske ordninger til representanter underbygger behovet for et slikt kontrolltiltak for informasjon.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber om at det i dokumenter der stortingsrepresentantene skal dokumentere og bekrefte at vilkår for ytelser eller ordninger er oppfylt, skal være en advarsel om at feilopplysninger kan medføre reaksjoner og eventuelt straffansvar.»

Dette medlem viser til anbefalingen fra kollegiets medlem Lønnum om at Stortinget gjør en fornyet vurdering av om det er hensiktsmessig at Stortinget har andre former for ytelser knyttet til kortvarig eller lengre bortfall av arbeidsinntekt enn dem som ellers følger av folketrygdloven.

Dette medlem mener summen av Riksrevisjonens funn viser at Stortinget ikke har kapasitet til å forvalte en egen ordning for langvarig bortfall av arbeidsinntekt, ei heller et tilfredsstillende kontrollapparat, og at å bygge opp en slik kapasitet parallelt med velferdsstatens ordinære ordninger vil være lite hensiktsmessig.

Dette medlem vil påpeke at Stortingets etterlønnsordning ikke erstatter noen rettighet som ligger i folketrygden eller Statens lånekasse, men kommer i tillegg til rettighetene som representantene allerede har på linje med andre borgere. I og med at Stortingets etterlønn i skrivende stund er maksimalt 702 499 kroner fordelt over 12 måneder, får en avgått representant rett på en ytelse som er 130 499 kroner høyere enn medianlønnen i Norge og 285 129 kroner mer enn den øvre grensen for hva andre innbyggere kan få i dagpenger, før de selv eventuelt må søke dagpenger. Dette medlem ser på dette som en grunnleggende urettferdighet i strid med prinsippet om universelle rettigheter som velferdsstaten er bygget på.

Dette medlem ønsker ikke at folkevalgte skal rykke fra folket som har valgt dem, men mener at representantenes behov for omstilling og etterutdanning må ivaretas gjennom fellesskapsløsningene som representantene har vedtatt på vegne av andre innbyggere. Å fjerne etterlønnsordningen ville dessuten minket den framtidige risikoen for misbruk og lettet byrden på Stortingets administrasjon.

Dette medlem ønsker derfor at Stortingets etterlønnsordning avskaffes, i tråd med mindretallets anbefaling i representantordningsutvalget og høringssvar fra AAP-aksjonen, Stiftelsen Rettferd og Nav-opprydningen, organisasjoner som arbeider for vanlige folk i møte med velferdsstatens ordinære kontrollregime. Dette medlem viser særlig til følgende fra AAP-aksjonens høringssvar:

«Det er uforståelig at Stortingspolitikere skal få etterlønn i utgangspunktet. (…) Det å måtte gå over på dagpenger fra NAV som en vanlig arbeidssøker vil også være et sterkt insentiv for å få arbeidsføre mennesker ut i arbeid. (…) Vi stiller også spørsmål ved at komiteen anser det som viktig at stortingspolitikerne skal kunne gjennomføre relevant kompetanseheving, for alle andre borgere i dette land har vi Statens Lånekasse som skal utjevne forskjeller og gjøre utdanning mulig for alle, uavhengig av inntekt.»

Dette medlem viser til at bakgrunnen for at Stortinget 6. januar 2022 ba Riksrevisjonen iverksette sin undersøkelse, var et stort antall avsløringer i pressen av misbruk og feil forvaltning av representantenes ordninger, noe som avfødte det presidentskapet har beskrevet som en tillitskrise for Stortingets som institusjon.

Dette medlem mener økt offentlighet rundt representantordningene, i den grad den ikke går ut over sikkerhet eller nødvendig personvern, vil fungere preventivt både på misbruk fra representantenes side og på feil fra administrasjonens. Dette medlem viser til representantordningsutvalgets rapport, som konstaterer følgende:

«Offentlig innsyn i representantenes reiseregninger bidrar også med en viss kontroll»

På denne bakgrunn vil dette medlem fremme følgende forslag:

«Stortinget ber presidentskapet påse at informasjon om hvilke representanter som har fått tildelt en pendlerbolig, gjøres offentlig til enhver tid.»

«Stortinget ber presidentskapet om at informasjon om den totale mengden av reiser på et overordnet nivå skal publiseres på Stortingets nettsider.»

«Stortinget ber presidentskapet opprette en samleside på stortinget.no med utadrettet informasjon om representantenes ordninger, herunder regelverk og bruk.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag fremmet av Rødt i innstillingen. Dette medlem er enig i vesentlige deler av merknadene og flere forslag. Dette medlem viser imidlertid til at presidentskapet kommer med en egen innstilling om endringer i representantordningene, hvor dette medlem legger til grunn at både Representantordningsutvalgets forslag og Riksrevisjonens kritikk vil bli tillagt avgjørende vekt. Sosialistisk Venstreparti vil fremme forslag i forbindelse med dette, og avstår derfor fra å gå inn i forslag i innstillingen som omhandler Riksrevisjonens rapport.