1.1 Innledning
Fiskerinæringen og skipsfarten er viktige for
både verdiskaping og sysselsetting i Norge. Norge har flest skipsanløp
i verden og er blant verdens største nasjoner innen skipsfart. Over
80 pst. av den samlede godsmengden i utenrikshandelen blir fraktet
på sjø, og sjøfartens andel av innenriks transportarbeid er 42 pst.
I 2022 eksporterte Norge sjømat til en verdi av 151,4 mrd. kroner. Det
jobber om lag 30 000 personer i sjøfarts- og fiskerinæringen i Norge.
Et godt arbeidsmiljø og sikre arbeidsforhold
om bord skal bidra til å unngå ulykker og andre hendelser i sjøfarts-
og fiskerinæringen. Norge har sluttet seg til sentrale, internasjonale
normer og konvensjoner som har betydning for sjøfolks arbeids- og
levevilkår. Disse er tatt inn i norsk regelverk, hovedsakelig gjennom
sjøloven, skipssikkerhetsloven og skipsarbeiderloven. Stortinget
har i behandlingen av lover, Nasjonal transportplan i flere perioder
samt andre stortingsmeldinger vært opptatt av et høyt sikkerhetsnivå
på sjøen.
Ansvaret for god sikkerhetsstyring og tilstrekkelig bemanning
med riktig kompetanse ligger hos rederiet og skipsføreren. Myndighetene
har ansvar for å sikre at næringsaktørene følger internasjonale
og nasjonale krav til sjøsikkerhet og arbeids- og levevilkår, og
for å utvikle et regelverk som støtter dette.
Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede
ansvaret for sikkerheten for skip og mannskap til sjøs. Sjøfartsdirektoratet
som underliggende forvaltningsorgan utfører kontroll og sertifisering
av norskregistrerte skip og mannskap samt havnestatskontroll av fremmede
skip som anløper norske havner.
Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er å være
en attraktiv sjøfartsadministrasjon som stiller høye krav til sikkerhet
for liv, helse og miljø. Direktoratets hovedoppgaver er blant annet
å overvåke risikobildet, registrere og følge opp ulykker til sjøs,
føre tilsyn med og fremme arbeids- og levevilkår på fartøy og drive
holdningsskapende og forebyggende arbeid innen sjøsikkerhet. Sjøfartsdirektoratets
uttalte visjon er å være «den foretrukne maritime administrasjonen».
Det betyr at direktoratet skal tilby konkurransedyktige tjenester
slik at næringen velger å registrere sine fartøy i norske skipsregistre.
Det var en nedgang i antallet registrerte ulykker med
næringsfartøy (fiskefartøy, lasteskip og passasjerskip) i perioden
2001–2015. Fra 2016 og fram til 2021 økte antallet ulykker. I 2021
var det 970 ulykker og nestenulykker på næringsfartøy, og 6 personer
omkom. Foreløpige tall for 2022 ligger på omtrent samme nivå. Sammenlignet
med landbaserte næringer har sjøfart vesentlig høyere frekvens av
dødsfall. Det anslås også at det er underrapportering på hendelser
til myndighetene. Flere av ulykkene og nestenulykkene de siste ti
årene kunne under litt andre omstendigheter ha fått alvorligere
utfall.
Europeisk statistikk viser at opp mot 90 pst.
av undersøkte ulykker har menneskelig adferd som medvirkende faktor.
Menneskelige faktorer påvirker ofte ulykkene i kombinasjon med andre
årsaker, som teknisk svikt eller vanskelige ytre forhold som vær
og strøm. Menneskelige faktorer er blant annet knyttet til bemanning
som er utilstrekkelig til arbeidsoppgavene, utilstrekkelig hvile
og et dårlig fysisk og psykososialt arbeidsmiljø om bord. Slike
forhold kan føre til utmattelse, såkalt fatigue,
«som kan svekke oppmerksomheten og evnen til å føre et skip, eller
til å utføre sikkerhetsrelaterte oppgaver på en trygg og sikker
måte», ifølge retningslinjer fra FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO).
Fatigue er ansett som en viktig sikkerhetsutfordring. Utfordringer
med arbeidspress, bemanning og hviletid kan over tid føre til fatigue.
Disse utfordringene framkommer blant annet av forskning og av Sjøfartsdirektoratets
spørreundersøkelser til sjøfolk om maritim sikkerhet, som ble gjennomført
i 2016, 2019 og 2021.
Koronapandemien har forsterket fatigue-utfordringene
i den globale maritime sektoren. FNs internasjonale arbeidsorganisasjon
(ILO) viser til omfattende utfordringer med å ivareta sjøfolks arbeids-
og levevilkår under pandemien. Norske medier rapporterte i 2021 om
utfordringer med håndtering av smitteutbrudd, sikkerhetskultur,
mannskapsbytter og tilsyn i fiskeri- og sjøfartsnæringen under pandemien.
Undersøkelsen har blant annet tatt utgangspunkt
i følgende vedtak og forutsetninger fra Stortinget:
-
lov om sjøfarten
(sjøloven), med forskrift om melde- og rapporteringsplikt ved sjøulykker
og andre hendelser til sjøs.
-
lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven),
med
-
forskrift om sikkerhetsstyringssystem
for norske skip og flyttbare innretninger,
-
forskrift om sikkerhetsstyring for mindre
lasteskip, passasjerskip og fiskefartøy,
-
forskrift om bemanning av norske skip (bemanningsforskriften),
og
-
forskrift om tilsyn og sertifikat for norske
skip og flyttbare innretninger.
-
lov om stillingsvern mv. for arbeidstakere
på skip (skipsarbeiderloven).
-
Innst. S. nr. 222 (2002–2003). Innstilling
fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om statlige tilsyn.
-
Innst. S. nr. 321 (2008–2009). Innstilling
fra kommunal- og forvaltningskomiteen om ei forvaltning for demokrati
og fellesskap.
-
Innst. 72 S (2016–2017). Innstilling frå
transport- og kommunikasjonskomiteen om På rett kurs – Forebyggende
sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning.
-
Innst. 203 S (2019–2020). Innstilling fra
næringskomiteen om Samhandling for betre sjøtryggleik.
-
Innst. 338 S (2020–2021). Innstilling fra
næringskomiteen om Grønnere og smartere – morgendagens maritime
næring.
-
Innst. 653 S (2020–2021). Innstilling fra
transport- og kommunikasjonskomiteen om Nasjonal transportplan 2022–2033.
Målet med undersøkelsen har vært
å vurdere Sjøfartsdirektoratets arbeid med å føre tilsyn med og
fremme gode arbeids- og levevilkår for å forebygge ulykker i sjøfarts-
og fiskerinæringen.
Statens havarikommisjon har ansvar for undersøkelse
av sjøulykker, og Kystverket har ansvar for å legge til rette for
sikker sjøtransport og god framkommelighet i norske farvann. Disse
to myndighetene har ikke vært en del av undersøkelsen.
Undersøkelsen omfatter i hovedsak perioden 2015–2021,
men Riksrevisjonen har gått lenger tilbake i noe av framstillingen
av statistikk over ulykker og årsaker.
Undersøkelsen omfatter arbeids- og levevilkår
for sjøfolk på fiskefartøy, lasteskip og passasjerfartøy. Disse fartøygruppene
omtaler vi samlet som næringsfartøy. For ulykker er det også tatt
med data for utenlandske fartøy i norske farvann. Riksrevisjonen
har ikke inkludert militære fartøy, fritidsfartøy eller flyttbare
innretninger i undersøkelsen.
Rapporten ble forelagt Nærings- og fiskeridepartementet
ved brev 22. desember 2022. Departementet har i brev 25. januar
2023 gitt kommentarer til rapporten. Kommentarene er i hovedsak
innarbeidet i rapporten og i Riksrevisjonens dokument.
Rapporten, riksrevisorkollegiets
oversendelsesbrev til departementet 18. februar 2023 og statsrådens
svar 9. mars 2023 følger som vedlegg til Riksrevisjonens dokument.