2.4 Inntektssystemet for fylkeskommuner
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil vise til at dagens
inntektssystem for fylkeskommunene ikke er delingsnøytralt. Flertallet merker seg at en oppdatering
av inntektssystemet derfor er nødvendig for å sikre at det er tilpasset
den nye fylkesinndelingen. Flertallet vil
videre vise til at kostnadsnøkkelen i inntektssystemet også bør
oppdateres jevnlig for å fange opp endringer i befolkningssammensetning,
reiseavstander og andre strukturelle forhold.
Flertallet merker
seg at det i kommuneproposisjonen understrekes at selv om delingsprosessen
er en utløsende faktor for gjennomgangen av inntektssystemet, har
de fleste endringer som gjennomføres, ingenting med delingene som
sådan å gjøre. Flertallet merker seg
at det i forbindelse med gjennomgangen foretas en rekke endringer
for å sikre større samsvar mellom faktiske kostnader i ulike fylkeskommuner
og kostnadsnøkkelen.
Komiteen vil
vise til at gjennomgangen av inntektssystemet bygger på utredningen
fra ekspertutvalget som har vurdert inntektssystemet for fylkeskommunene. Komiteen vil vise til at utvalget ble
nedsatt av Kommunal- og distriktsdepartementet i mars 2022 og leverte
sin utredning i desember 2022. Komiteen viser til
Prop. 112 S (2022–2023), hvor regjeringen har vurdert utvalgets
anbefalinger, blant annet på bakgrunn av innspill i den offentlige
høringen, og merker seg at det foreslås noen endringer sammenlignet
med utvalgets forslag. Komiteen merker
seg at hovedtrekkene i dagens inntektssystem er videreført i regjeringens
forslag.
Komiteen er opptatt
av at det gjøres jevnlige justeringer av blant annet sektorandeler
og utgiftsbehov, og legger til grunn at regjeringen vurderer dette
årlig.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil fremheve at det overordnede
målet med inntektssystemet er å utjevne fylkeskommunenes økonomiske forutsetninger,
slik at alle settes i stand til å gi et likeverdig tjenestetilbud. Flertallet merker seg at dette målet
ligger fast. Inntektssystemet vil fortsatt bestå av både en utgiftsutjevning
som skal kompensere fylkeskommunene for ufrivillige variasjoner
i kostnadene ved å tilby fylkeskommunale tjenester, og en inntektsutjevning av
skatteinntektene.
Flertallet vil vise
til at det i Prop. 112 S (2022–2023) foreslås en ny kostnadsnøkkel
i inntektssystemet som bygger på utvalgets oppdaterte analyser. Flertallet registrerer at det foreslås
tre justeringer sammenlignet med forslaget til flertallet i utvalget.
Flertallet vil vise
til at regjeringen foreslår å støtte mindretallet i utvalget som
mener at kapitalkostnader fortsatt bør holdes utenom utgiftsutjevningen.
Flertallet viser
videre til at det foreslås at kollektivnøkkelen tar utgangspunkt
i den alternative modellen som er presentert i utvalgets rapport. Flertallet merker seg videre at regjeringen
viser til at denne nøkkelen i større grad samsvarer med fylkeskommunenes faktiske
utgifter til kollektivtransport enn både dagens nøkler og forslaget
fra utvalget.
Flertallet viser
videre til at det foreslås en mindre justering i beregningen av
kriteriet normerte ferjekostnader i kostnadsnøkkelen, basert på
nye analyser utført av departementet.
Flertallet registrerer
at regjeringen støtter utvalget i at en større del av rammetilskuddet
bør fordeles etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet. Flertallet merker seg at det derfor i
Prop. 112 S (2022–2023) foreslås at noen av sakene som i dag er
gitt en særskilt fordeling innenfor innbyggertilskuddet (såkalte
tabell C-saker), blir omfordelt etter de ordinære kriteriene fra 2024.
Videre vil flertallet vise
til at det i Prop. 112 S (2022–2023) blir foreslått at en eventuell
omfordeling av enkelte av tabell C-sakene som utvalget foreslår
skal fordeles etter ordinære kriterier, bør ses i sammenheng med
andre pågående prosesser. Flertallet merker
seg at det foreslås at midlene som er gitt med en særskilt fordeling
til fylkesvei og nullutslippsferjer, blir foreslått videreført i
tabell C også i 2024. Flertallet merker
seg at en eventuell omfordeling av midlene vurderes i forbindelse
med neste nasjonale transportplan, som etter planen skal legges
fram i 2024, og arbeidet med nullutslippskrav for alle ferjesamband.
Flertallet merker
seg videre at det foreslås i Prop. 112 S (2022–2023) at satsene
for Nord-Norge-tilskuddet gis med en lik sats per innbygger for
alle de tre nordligste fylkeskommunene fra og med 2024. Videre merker flertallet seg at det i Prop. 112 S (2022–2023)
foreslås at basisrammen innenfor skjønnstilskuddet avvikles, og at
midlene overføres til innbyggertilskuddet.
Flertallet vil vise
til at fylkeskommunenes frie inntekter blir brukt til å finansiere
viktige velferdstjenester som ikke bør variere for mye fra år til
år. Flertallet merker seg at det i Prop.
112 S (2022–2023) foreslås en ny kompensasjonsordning for å ivareta
de fylkeskommunene som får en reduksjon på mer enn 100 kroner per
innbygger som følge av de samlede systemendringene, og en overgangsordning
som faser fordelingsvirkningene gradvis inn over en periode på fire
år. Flertallet merker seg at fordelingsvirkninger
av større systemendringer i inntektssystemet vanligvis fases gradvis
inn gjennom en overgangsordning. Regjeringen peker på behovet for
å innføre ordninger som skjermer fylkeskommunene mot en for brå
nedgang i inntektene når det nye inntektssystemet trer i kraft i
2024. Flertallet merker seg at det derfor
foreslås både en ny kompensasjonsordning for å ivareta de fylkeskommunene som
får størst reduksjon i rammetilskudd som følge av de samlede endringene,
og en overgangsordning som faser fordelingsvirkningene gradvis inn
over fire år.
Flertallet merker
seg at 300 mill. kroner av veksten i frie inntekter i 2024 begrunnes
i Prop. 112 S (2022–2023) med omlegging av inntektssystemet for
fylkeskommunene. Flertallet merker seg
at når det tas hensyn til denne veksten, vil ingen fylkeskommuner
få en nedgang i de frie inntektene, ifølge de foreløpige anslagene
på fordelingsvirkningene i 2024.
Flertallet merker
seg at KS under komiteens høring av Prop. 112 S (2022–2023) nøyde
seg med å vise til fordelingseffektene for fylkene som følge av
både ekspertutvalgets og regjeringens forslag til endringer i fylkeskommunenes
inntektssystem, og viste til at det var ulike syn blant fylkene
på endringene som foreslås. Videre merker flertallet seg
at KS uttrykte viktigheten av å foreta en ny gjennomgang etter noen
år når man basert på regnskapstall kan vurdere effektene.
Flertallet viser
ellers til omtale av forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene
i proposisjonen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
Hurdalsplattformen, som slår fast at regjeringen vil gjennomføre
en helhetlig gjennomgang av kommunenes og fylkenes inntektssystem.
Flertallet viser
til Innst. 345 S (2009–2010), hvor komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, skrev:
«Flertallet mener derfor det er klokt
at departementet legger opp til regelmessig revisjon av kostnadsnøklene.»
Flertallet viser
videre til omtale i Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen
2017:
«Det er lagt opp til at kostnadsnøklene
i utgiftsutjevningen skal oppdateres om lag hvert fjerde år. Kostnadsnøklene
i inntektssystemet bør oppdateres jevnlig for å fange opp endringer
i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold.»
Flertallet slutter
seg til at kostnadsnøklene bør oppdateres jevnlig for å fange opp
viktige endringer.
Flertallet viser
til at inntektssystemet ble innført i 1986; siden da har det skjedd
flere endringer. Kun to ganger har dette vært basert på forslag
fra offentlige utvalg – Rattsø-utvalget (1996/1997) og Borge-utvalget (2005).
Det er altså 18 år siden forrige gang et utvalg har gått gjennom
fylkenes inntektssystem. Imidlertid ble det i tillegg gjennomført
en helhetlig revisjon av inntektssystemet for fylkeskommunene i
forbindelse med regionreformen i 2020 for å tilpasse systemet til
reformen og sammenslåingene. Flertallet viser
videre til at regjeringen Solberg satte ned et offentlig utvalg
i 2020 som skulle gå gjennom inntektssystemet til kommunene, men
ikke til fylkeskommunene.
Flertallet mener
det nye inntektssystemet er mer treffsikkert og bedre tilpasset
den nye fylkesinndelingen som gjelder fra neste år. Samtidig sikrer
det fylkeskommunene forutsigbare og stabile inntekter, så de fortsatt
kan tilby innbyggerne gode tjenester og være en aktiv samfunnsutvikler.
Det er viktig å gå gjennom inntektssystemet med jevne mellomrom
for å fange opp endringer i befolkningssammensetning, infrastruktur og
fylkeskommunenes utgifter.
Flertallet vil også
understreke nødvendigheten av å endre inntektssystemet når det skjer
endringer i fylkesstrukturen.
Flertallet viser
til at regjeringens forslag bygger på utredningen til et ekspertutvalg
som har gått gjennom hele inntektssystemet og gjort nye analyser.
På noen viktige punkter har regjeringen gjort endringer sammenlignet
med utvalget, blant annet basert på innspill i høringen. Flertallet mener det nye inntektssystemet
er mer treffsikkert, har mer objektive kriterier og sikrer fylkeskommunene
stabilitet og forutsigbarhet. Det er viktig at inntektssystemet
i størst mulig grad er basert på objektive kriterier. Utvalget pekte
for eksempel på at grunnlagsdataene i dagens båtkriterium ikke er
basert på offisiell statistikk. Ny kostnadsnøkkel gjør at kriteriene
for kollektivtransport, inkludert utgiftsbehovet til båter, nå er
objektive og treffsikre.
Flertallet viser
til at regjeringen foreslår en annen modell for en felles kollektivnøkkel
enn utvalgets forslag. Utvalget viste to modeller. Flertallet mener regjeringens
modell ivaretar kystfylkene på en god måte selv om det ikke er egne
kriterier for båter i kostnadsnøkkelen. Flertallet vil
understreke at den nye felles kostnadsnøkkelen for buss, bane og
båt gir et bedre samsvar med fylkeskommunenes faktiske utgifter enn
dagens kostnadsnøkler.
Flertallet viser
også til at regjeringen samtidig legger opp til å styrke de frie
inntektene med 300 mill. kroner for å lette overgangen til nytt
system. Flertallet viser videre til
at den nye kompensasjonsordningen gir en varig skjerming for fylkeskommunene
som får størst nedgang i inntektene. I tillegg vil overgangsordningen
gi alle fylkeskommuner tid til å tilpasse seg det nye systemet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at fylkeskommunenes ressurser må brukes på
det viktigste først: en god skole, kollektivtrafikk, trygge veier
og inkludering i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til
at denne regjeringen istedenfor prioriterer å bruke hundrevis av
millioner kroner på oppsplitting av fylkeskommuner og å lage mer
byråkrati. Disse medlemmer viser til
at Høyre stemte imot disse kostbare oppdelingene. Samfunnets ressurser
bør brukes på utvikling og bedre tjenester, ikke på å ta Norge bakover.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er
knyttet stor usikkerhet til hvordan det nye forslaget reelt vil
slå ut, både fordi selve systemet er nytt, og fordi de nye fylkeskommunene
heller ikke er på plass. Dette understrekes også av KS i forbindelse
med komiteens høring.
Disse medlemmer merker
seg at regjeringen foreslår flere endringer i kostnadsnøkkelen,
og at oppdateringene er gjort på oppdaterte grunnlagstall. Disse medlemmer merker seg videre at
regjeringen støtter flere av forslagene som ekspertutvalget for
inntektssystemet for fylkeskommunene la fram. Disse medlemmer er
likevel bekymret for at det er usikkerhet rundt hvordan noen av
de foreslåtte endringene reelt vil påvirke den enkelte fylkeskommune
og tjenestene som innbyggerne skal tilbys. Disse
medlemmer viser til at utgiftsutjevningen skal kompensere
fylkeskommunene for ufrivillige variasjoner i kostnadene ved å tilby
fylkeskommunale tjenester. Disse medlemmer viser
til delkostnadsnøkkelen for fylkesveiferger og støtter både regjeringen
og TØI i at fergekriteriet på sikt bør beregnes med utgangspunkt
i kostnadene for å drifte nullutslippsferger. Disse
medlemmer viser til at det har skjedd to vesentlige endringer
i fergesektoren de siste årene: Bruk av lav- og nullutslippsteknologi
er blitt mer og mer vanlig i nye fergeanbud, og en rekke fergesamband
har allerede tatt i bruk lav- og nullutslippsferger. Disse medlemmer mener likevel at en endring
av beregningen der nullutslippsferger legges til grunn, bør innføres
først når den største delen av fergedriften er med nullutspillsferger,
og at en endring nå ikke ville ta innover seg de faktiske kostnadene
fylkene har til fergedrift i dag. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen planlegger et høringsnotat med forslag
til forskriftskrav om nullutslipp for nye ferger og hurtigbåter
som er planlagt sendt på høring sommeren 2023.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til delkostnadsnøkkelen for fylkesvei og merker
seg at folkerike fylker som har prioritert å ta igjen vedlikeholdsetterslepet,
kommer dårligere ut enn fylkeskommuner som har nedprioritert å ta
igjen vedlikeholdsetterslep og har færre innbyggere. Disse medlemmer viser videre til delkostnadsnøkkelen
for kollektivtrafikk, der fylker som har få innbyggere som bor spredt,
kommer bedre ut enn pressområder med mange innbyggere.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
at kriteriet vedlikeholdsbehov fylkesvei, som får høyere vekt i
regjeringens og ekspertutvalgets forslag, ikke tar hensyn til den
faktiske tilstanden på veinettet. For å gjøre beregningen av kriteriet
mest mulig objektiv og uavhengig av hvordan fylkeskommunene har
prioritert veivedlikehold, er kriteriet beregnet som om ingen av fylkesveiene
har et vedlikeholdsetterslep. Det er derfor ikke grunnlag for å
hevde at den økte vektleggingen av dette kriteriet, i tråd med ekspertutvalgets
anbefalinger, i seg selv fører til at fylkeskommuner som har prioritert veivedlikehold
høyt, kommer dårligere ut.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det er viktig å følge tett med på hvordan
det nye inntektssystemet slår ut i praksis, for eksempel når det
gjelder kollektivtrafikk i pressområder og mulighetene fylker har
til å prioritere en god videregående skole.
Disse medlemmer viser
til at det er knyttet stor usikkerhet til hvordan det nye forslaget
reelt vil slå ut, både fordi selve systemet er nytt, og fordi de
syv nye fylkeskommunene heller ikke er på plass. Dette ble også understreket
av KS i forbindelse med komiteens høring.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med en evaluering av inntektssystemet for fylkeskommuner
i forbindelse med fremleggelsen av kommuneproposisjonen våren 2027.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til KS sitt innspill
i den muntlige høringen, hvor man påpekte vanskelighetene med å
finne et inntektssystem som ivaretar alle hensyn, og spesielt i
en tid med strukturendringer, og at det synes som hensiktsmessig
å evaluere ordningen når data fra første driftsår med «nye» fylkeskommuner
foreligger.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere
fylkeskommunenes inntektssystem innen tre år etter at ny fylkesstruktur
har trådt i kraft.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt mener samfunn som har andre kommunikasjonsformer
enn ferge, for eksempel hurtigbåt, bør inn i ordningen med gratis
ferge.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
i statsbudsjettet for 2024 fremme forslag om å innlemme hurtigbåter
til øysamfunn uten fastlandsforbindelse i ordningen med gratis ferge.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at fergeavløsningsordningen
har blitt forbedret flere ganger. Disse medlemmer viser
til at en av forbedringene var at det var bestemt at prosjekt som
søkte, skulle få beholde nivået på fergenøkkelen i inntektssystemet
før 2017. Det gjelder blant annet Masfjordsambandet. Disse medlemmer registrerer at regjeringen
nå har tolket dette som at slike samband ikke skal få ta del i andre
forbedringer i ordningen etter 2017.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i fergeavløsningsordningen
sørge for at de sambandene som får bruke 2017-nøkkelen som utgangspunkt,
også skal få ta del i de andre forbedringene av ordningen fra 2017
til i dag.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at fergeavløsningsordningen har blitt
forbedret flere ganger, blant annet ved å sikre en ordning med rentekompensasjon. Disse medlemmer viser til at det blant
annet ble etablert et nytt tilskudd som sikret at fylkeskommuner
kan få kompensert inntil 50 pst. av årlige rentekostnader de første
fem årene etter at veiprosjektet er ferdigstilt, for fergeavløsningsprosjekter
som ferdigstilles mellom 2022 og 2027. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen nå har innført en ny fortolkning
av ordningen som gjør at prosjekter som er planlagt før 2017, ikke
får ta del i denne rentekompensasjonsordningen, til tross for at
de ferdigstilles mellom 2022 og 2027. Disse
medlemmer mener denne fortolkningen ikke følger opp Stortingets
vedtak.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at fergeavløsningsprosjekter som ferdigstilles mellom 2022 og 2027,
får ta del i rentekompensasjonsordningen i tråd med vedtak nr. 1251
(2020–2021), jf. Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022
og Innst. 660 S (2020–2021).»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er bra at regjeringen
i sitt forslag viderefører ferjenøkkelen, og at en framtidig ferjenøkkel bør
beregnes med utgangspunkt i merkostnader ved å innføre og drifte
nullutslippsferjer. Ferjene er en del av veien, og bussene kommer
i tillegg, ikke til erstatning.
Dette medlem viser
til høringssvaret fra Skolenes landsforbund, som påpeker at inntektssystemet
reduserer delkostnadsnøkkelen for «høykostnadsutdanningsprogrammer»,
som de yrkesfaglige programmene. Skolenes landsforbund sskriver:
«Med de reduksjonene som foreslås som
ny delkostnadsnøkkel fra 0,1769 til 0,1572 for blant annet yrkesfagene,
så er vi bekymret for at dette fører til at flere yrkesfagtilbud
legges ned – færre blir fagarbeidere, og flere elever velger et
studiespesialiserende løp.»
Dette medlem deler
Skolenes landsforbunds bekymring for at dette kan føre til at fylkeskommuner vil
ende opp med å nedprioritere slike utdanninger i stramme budsjetter.
Videre er dette medlem bekymret
for at det nye inntektssystemet ikke tar hensyn til sosioøkonomiske forskjeller
i kostnadsnøkkelen for videregående opplæring. I tillegg etterlyses
det en kostnadsfordeling til fylkene som kompenserer for sosial
ulikhet og levekårsutfordringer. Sterke fellesskap reduserer forskjeller
og bidrar til bedre samfunn og levekår for den enkelte. Dette medlem ønsker å utvide og forsterke
ordningene med områdeløft på steder med mye fattigdom og levekårsutfordringer.
Altfor mange barn lever i vedvarende lavinntekt, og frafallet i
videregående opplæring er altfor høyt. Norge trenger en inkluderende
skole, et inkluderende helsetilbud og et inkluderende kulturliv
som kan bidra til utjevning.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge
nøye med på inntektssystemets innvirkning på fylkeskommunenes videregående
opplæringstilbud og betydningen systemet har for sosioøkonomiske
forskjeller.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
vil vise til at det må gjøres noen endringer i inntektssystemet
fra 2024, siden deler av dagens system ikke er «delingsnøytralt». Flertallet mener at det for fylkeskommunene
vil være en stor fordel om de fleste endringene trer i kraft samtidig,
slik at de kan legge langsiktige planer ut fra forutsigbare rammer. Flertallet vil derfor advare mot at det
ikke gjøres noen endringer nå, og viser samtidig til at regjeringen varsler
en helhetlig gjennomgang neste vår. Flertallet vil
understreke at en utsettelse vil forlenge perioden med uforutsigbarhet
for fylkeskommunene.
Flertallet vil minne
om at inntektssystemet er et fordelingssystem som fordeler innenfor
en gitt ramme, slik at endringer nødvendigvis vil føre til at noen
får mer, mens andre får mindre. Flertallet vil
videre vise til at hvis et bestemt område eller en tjeneste skal
prioriteres høyere, må dette skje gjennom egne satsinger og høyere
rammer, ikke ved å justere på fordelingen gjennom inntektssystemet.
Flertallet vil presisere
at kriteriene i kostnadsnøkkelen og vektingen av dem skal være basert
på faglige analyser, og at det ikke skal velges kriterier eller vekter
ut fra et politisk ønske om å styrke enkelte fylker eller tjenester. Flertallet vil vise til at dersom det
er et politisk ønske om å styrke særskilte områder, må dette skje
gjennom andre virkemidler, ikke gjennom nøklene i inntektssystemet. Flertallet mener at forslag om å utrede
en insentivordning for CO2-kutt er et eksempel på noe
som bør være en egen ordning og ikke en del av inntektssystemet.
Flertallet vil vise
til at endringer i inntektssystemet alltid vil føre til fordelingsvirkninger.
Men de samlede fordelingsvirkningene av de foreslåtte endringene
er forholdsvis moderate, både sammenlignet med tidligere endringer
og sammenlignet med fylkeskommunenes samlede inntekter. Flertallet viser videre til at kompensasjons-
og overgangsordningen, sammen med den foreslåtte veksten i de frie
inntektene, skal sikre at ingen fylkeskommuner får en vesentlig
nedgang i inntektene i 2024. Flertallet mener
det derfor ikke er grunn til å tro at endringene vil føre til at
noen fylkeskommuner ikke kan dekke de faktiske kostnadene ved å opprettholde
tjenestilbudet til innbyggerne.
Flertallet vil videre
vise til at målet med kostnadsnøkkelen er å fange opp variasjoner
i fylkeskommunenes samlede utgiftsbehov på tvers av ulike tjenester,
ikke å tildele tilskudd per passasjer eller transportform. Kollektivnøkkelen
skal fange opp behovet for kollektivtrafikk for alle fylkeskommuner:
i sentrale strøk er det mange passasjerer, mens kostnader per passasjer
er lavere, og i distriktene er kostnader per passasjer høyere og
passasjerene færre. Flertallet vil vise
til at kollektivnøkkelen som regjeringen har foreslått, gir et bedre samsvar
mellom fylkeskommunenes faktiske utgifter til kollektivtransport
enn både dagens kostnadsnøkkel (med egne kriterier for båter) og
den alternative kostnadsnøkkelen der trengselsfaktoren inngår. Den
nye kollektivnøkkelen er også mer objektiv, dvs. at fylkeskommunene
i mindre grad kan påvirke sine inntekter gjennom hvordan de innretter
tjenesten.
Flertallet vil vise
til at økte energikostnader og annen prisvekst har gitt økte kostnader
til drift av båtruter, men ifølge Kollektivtransportforeningen har
prisveksten den siste tiden gitt økte kostnader til all kollektivtransport,
ikke bare båter. Flertalletmener at
prisveksten derfor ikke er en grunn til å la være å innføre en felles
kollektivnøkkel for buss, bane og båt. Flertallet vil
vise til at det ut fra de foreløpige regnskapstallene i KOSTRA har
vært en nominell økning i netto driftsutgifter til buss og bane
fra 2019 til 2022 på 28 pst. For båt og ferje var det en nominell
økning på 26 pst.
Flertallet vil vise
til at den foreslåtte kollektivnøkkelen inneholder kriterier som
kan fange opp kostnadsulemper i storbyområder, selv om kriteriet
trengselsfaktor ikke er med i kostnadsnøkkelen. Kriteriet «sysselsatte
etter bo- og arbeidssted» i den foreslåtte nøkkelen fanger blant
annet opp utgiftsbehovet til kollektivtransport i storbyområder. Flertallet vil vise til at distriktene
ivaretas med kriteriet for reiseavstand, hvor reiseavstand til sjøs
gir mer uttelling.
Flertallet vil vise
til at endringer i kriteriene for båt og ferje i kostnadsnøkkelen
vil gi en annen fordeling mellom båt- og ferjefylkene, men vil ikke
gi mer til båt- og ferjesektoren samlet sett. Flertallet vil
understreke at merkostnader til nullutslippsferjer og -hurtigbåter derfor
først og fremst er et spørsmål om nivået på de samlede overføringene,
ikke hvordan midlene fordeles gjennom inntektssystemet.
Flertallet vil videre
vise til at i regjeringens forslag er den særskilte fordelingen
av kompensasjon til nullutslippsferjer videreført i 2024, og det
er varslet at kompensasjonen skal ses i sammenheng med innføring av
krav om nullutslipp for alle ferjesamband og hurtigbåter.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er kjent
med at det her går et eget løp i regjeringen, som nå har sendt på høring
et forslag om krav om nullutslipp for ferjer og hurtigbåter i nye
anbud. Dette flertallet viser videre
til at når dette er på plass, må det vurderes hvordan dette skal
håndteres i inntektssystemet, og hvilke budsjettkonsekvenser dette
får. Dette flertallet mener størrelsen
på og fordelingen av kompensasjonen må vurderes når kravene trer
i kraft. Dette flertallet vil vise til
at fordelingen ikke trenger å være knyttet til kostnadsnøkkelen.
I en overgangsfase kan det tenkes at en annen fordeling er mer hensiktsmessig
f.eks. gjennom tabell C. Dette flertallet mener
derfor at merkostnader til nullutslippsferjer og -båter ikke er
en grunn til å la være å gjøre endringer i kostnadsnøkkelen nå.
Dette flertallet vil
vise til at ekspertutvalget har vurdert om det bør være egne kriterier
i inntektssystemet for å fange opp merkostnader knyttet til sosioøkonomiske
forhold innen tannhelse og videregående opplæring. Dette
flertallet vil vise til at analysene ikke gir grunnlag for
å ta med slike kriterier i kostnadsnøkkelen. Det er altså ikke slik
at fylker med store levekårsproblemer har høyere utgifter til tannhelse
og videregående opplæring enn andre fylker. Dette
flertallet vil vise til at det betyr at hvis det tas med kriterier knyttet
til levekår i kostnadsnøkkelen, vil det mest sannsynlig bli et dårligere
samsvar mellom kostnadsnøkkelen og fylkeskommunenes faktiske utgifter til
disse sektorene.
Dette flertallet vil
videre vise til at når det gjelder videregående opplæring, bør det
også presiseres at nedvektingen av kriteriet for høykostnads utdanningsprogrammer
skyldes oppdaterte beregninger ut fra fylkeskommunenes faktiske
ressursbruk, hvor blant annet andelen elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer har
gått noe ned de siste årene. Dette flertallet vil videre
vise til at andelen lærlinger imidlertid har gått noe opp, noe som
gjenspeiles i at søkere til læreplass får økt vekt. Vektene i kostnadsnøkkelen
skal fange opp forskjeller i kostnader mellom fylkeskommunene, ikke hvor
mye fylkeskommunene skal bruke på yrkesfag. Vektene bør fastsettes
ut fra analyser og ikke ut fra et ønske om å prioritere enkelte
tjenester eller oppgaver. Dette flertallet vil
påpeke at hvis det er et ønske om at f.eks. yrkesfag skal prioriteres
høyere eller tilføres mer ressurser, bør dette skje på andre måter
enn gjennom kostnadsnøkkelen.