Klima og miljø
Komiteen viser til
at norsk landbruk er avhengig av et stabilt klima og en natur i
balanse. Komiteen mener at landbruket
skal være en del av løsninger knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer
i overgangen fra fossile til fornybare ressurser. Samtidig gir landbruket
viktige arbeidsplasser over hele landet og trygg mat til norske
forbrukere.
Komiteen ser det
som viktig at norsk jordbruksproduksjon tilpasses et mer uforutsigbart
klima, noe som er viktig for å kunne sikre matproduksjon og øke kvaliteten
og produksjonen av korn, grovfôr, grønnsaker, frukt og bær som kan
produseres på norske arealer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at et
bærekraftig jordbruk er ett av de fire hovedmålene i norsk jordbrukspolitikk,
hvor ivaretakelse av miljøhensyn i arealbruk og ressursutnyttelse
er forutsetningen for produksjon av norske jordbruksprodukter. Parallelt
stiller grønn konkurransekraft krav til både økt lønnsomhet og redusert miljøpåvirkning.
En stor utfordring fremover er å legge til rette for at norsk matproduksjon
kan øke samtidig som utslipp reduseres i tråd med norske mål og
internasjonale forpliktelser på klimaområdet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at her mangler regjeringen
både fokus og tiltak. Dagens politikk fører også til økt miljøbelastning
og øker de totale klimagassutslippene. Selv om produktivitetsveksten
i Norge har vært høyere enn OECD-gjennomsnittet, er den oppnådd
via arbeidssparende teknologier som øker produksjonsintensiteten og
bidrar til miljøbelastning.
Disse medlemmer er
glade for at Norge har ambisiøse miljømål, som inkluderer en reduksjon
i klimagassutslipp i henhold til Parisavtalen og strenge miljøregler.
Det er dog uheldig at disse ambisjonene ikke gjenspeiles i landbrukspolitikken,
som for eksempel ikke pålegger karbonskatt for utslipp fra jord
og buskap, eller utsetter landbruket for annen klimapolitikk, til
tross for at disse er opphavet til en stor andel av de nasjonale
utslippene.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
innføring av en CO2-avgift for norsk landbruk.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Stortinget
flere ganger har presisert at biologiske prosesser ikke skal pålegges
avgift, og legger det til grunn for det videre arbeidet med klimaavtalen
som ble inngått mellom staten og landbruket under regjeringen Solberg.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at årets jordbruksavtale
vris i en mer klima- og miljøvennlig retning, at klima og miljø
prioriteres høyt, og at de målrettede ordningene økes.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, understreker at et bærekraftig og fremtidsrettet
jordbruk med matproduksjon basert på lokale ressurser over hele
landet er viktig for å løse utfordringer knyttet til klima og miljø. Det
gir også flere arbeidsplasser over hele landet.
Dette flertallet viser
til at klimaendringene med mer ekstremvær gjør matproduksjonen mer
utfordrende og sårbar. Tørkesommeren i store deler av landet i 2018
viste hvor viktig det er med landbruk over hele landet med en variert
og mangfoldig bruksstruktur.
Komiteen mener
det også er viktig å sikre en bærekraftig forvaltning av jordsmonnet,
og godt drenert jord er viktig for å kunne øke matproduksjon, og
for å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. God
drenering gjør jordbruket også bedre rustet i perioder med ekstremvær. Komiteen merker seg at partene er enig
om å øke tilskudd til drenering av jordbruksjord.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at drenering
er viktig både for å redusere klimagassutslipp fra arealene og for å
tilpasse jordbruket til et endret klima.
Komiteen viser
til at godt drenert jord gir bedre så- og høsteforhold, økt plantevekst,
økt næringsopptak, redusert avrenning, bedre jordhelse og redusert
risiko for jordpakking. Tilfredsstillende drenering er en forutsetning
for å få gode avlinger og for å øke norsk planteproduksjon. God
drenering kan redusere faren for erosjon som følge av overflateavrenning
og bidra til bedre vannkvalitet. Redusert erosjon bidrar til å bevare jord
som en ressurs for framtidig matproduksjon. Drenering er et tiltak
der man i dag ikke har metoder for å måle reduksjon i utslipp, og
som ikke kan bokføres i det offisielle utslippsregnskapet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at i jordbruksoppgjøret for 2019 ble bevilgningen
til drenering økt fra 58 til 68 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at satsene for
drenering av jord er så lave at det for mange bønder ikke lønner
seg å investere i å heve kvaliteten på eksisterende jordbruksarealer.
I tillegg til at rammen for tilskuddsordningen for drenering av
jord må økes betraktelig, må også satsene økes slik at tilskuddet
har utløsende effekt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til følgende flertallsmerknad i Innst. 462 S
(2021–2022) om jordbruksoppgjøret for 2022:
«Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre
og Miljøpartiet Dei Grøne, meiner det er eit stort potensial for
å auke norsk sjølvforsyning gjennom vriding av produksjonen i landbruket
over mot meir grønt og korn, og å stimulere til auka bruk av beite-
og utmarksressursar og andre verkemiddel for å kutte i bruk av soya
og andre utanlandske forråvarer med høge klimaavtrykk. Fleirtalet
forventar at ei slik kursendring blir tydeleg signalisert, slik
at norsk landbruk allereie no kan starte nødvendig omlegging.»
Komiteen viser videre
til Prop. 121 S (2022–2023), og følgende avsnitt:
«Norge har høy selvforsyning av husdyrprodukter og
relativt lave selvforsyningsgrader for energirike plantevekster
til mat. Med dagens konsum utgjør sistnevnte om lag 2/3 av energiinntaket.
Ut over det jordbruksavtalen kan bidra med, viser flere utredninger
at vesentlig økning i selvforsyningsgraden avhenger av endringer
i kostholdet i retning plantevekster til mat som kan produseres
i Norge.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til intensjonsavtalen
mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og
økt opptak av karbon for perioden 2021–2030, ofte omtalt som jordbrukets
klimaavtale. Statens ansvar i denne intensjonsavtalen er blant annet
å arbeide for å
«endre matforbruket i den norske befolkningen
slik at matforbruket i størst mulig grad blir i tråd med de norske
kostholdsrådene.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Rødt, merker seg at oppfølging av klimaavtalen mellom staten
og jordbruket er prioritert, i tillegg til tiltaksplan for Oslofjorden,
med økning i midler til vannmiljøtiltak. Flertallet merker
seg videre at ordningene bidrar til å redusere utslippene per produserte
enhet og dermed klima- og miljøbelastningen fra jordbruket, i tråd
med klimaavtalen mellom staten og jordbruket.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til statsrådens
brev 2. juni 2023 med svar på spørsmål fra næringskomiteen v/Venstre
om klimaeffekten av ulike poster i landbruksoppgjøret. Statsrådens
svar viser at det bare i svært liten grad er reell klimaeffekt av
de postene som er framstilt som «tidenes største klima- og miljøsatsing»,
og at departementet hverken har oversikt over klimaeffekter av ulike
ordninger eller oversikter som skiller mellom klimautslipp fra animalsk
produksjon (inkludert grovfôr til dyrefôr) og planteproduksjon til
menneskeføde. Disse medlemmer mener
derfor det ikke er grunnlag for å si at klima «prioriteres høyt»
i årets landbruksoppgjør, og mener det er nødvendig med en helt
ny mat- og landbrukspolitikk der folkehelse, klima, natur og landbruks-
og matpolitikk blir sett sterkere i sammenheng.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringa starte
arbeid med en ny stortingsmelding om framtidas landbruks- og matsystem,
etter modell av EUs mat- og landbruksstrategi ‘Farm to Fork’.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at klimaavtalen mellom
staten og landbruket skal legges til grunn for arbeidet med å redusere
klimagassutslipp fra jordbruket, og bl.a. øke karbonopptak i jorda,
redusere avrenning og sikre miljøvennlig og fremtidsrettet drift.
Økt selvforsyning og landbruk over hele landet ligger til grunn for
avtalen.
Disse medlemmer merker
seg at miljø- og klimasatsingen i årets jordbruksavtale skal bidra
til å opprettholde kulturlandskapet og til å redusere miljøbelastningen
fra jordbruket, herunder utslipp til luft og vann. Disse
medlemmer merker seg videre at avtalepartene er enige om en
styrking av ordninger som vil bidra til en betydelig økt miljø-
og klimainnsats i norsk jordbruk – både i form av målrettede tiltak
og forbedring av kunnskapsgrunnlaget, herunder vesentlige økninger
på ordningene Regionalt miljøprogram, SMIL-ordningen og Verdiskapingsprogrammet
for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket. Flere av
miljøordningene bidrar også til bedre agronomi, noe som er av stor betydning
for å sikre et bærekraftig jordbruk.
Disse medlemmer merker
seg at det knyttes forventninger til utredningen om hvordan husdyrtilskuddet
kan utvikles til å bidra til å redusere klimabelastningen fra husdyrproduksjonen. Disse medlemmer merker seg videre at
partene bl.a. er enig om å se på hvorvidt bruken av metanhemmere
i fôr skal knyttes til husdyrtilskuddet. Disse
medlemmer er kjent med at det er innenfor produksjon av storfe
og småfe at klimagassutslippene utgjør den største andelen av utslipp fra
jordbruket, og mener derfor det er positivt at man ser nærmere på
hvorvidt husdyrtilskuddet til storfe og småfe skal endres fra å
være et rent husdyrtilskudd, til å også være et middel for å redusere
klimagassutslippene innenfor disse produksjonene. Disse
medlemmer merker seg og ser det som viktig at det i denne
sammenheng samtidig blir vurdert hvilke konsekvenser en eventuell
endring vil få for å nå våre landbrukspolitiske målsettinger knyttet
til struktur, distrikt, selvforsyning og økt matproduksjon.
Disse medlemmer ser
det som viktig at staten spiller på lag med landbruket og sørger
for at målene i avtalen nås uten at dette svekker norsk matproduksjon og
bondens inntekt. Disse medlemmer viser
til etableringen av Bionova, med målrettede virkemidler som skal
bidra til å nå målene som er satt i klimaavtalen mellom staten og
jordbruket. Bionova forvaltes av Innovasjon Norge og tar fra oppstart
opp i seg de to Innovasjon Norge-programmene Bioøkonomiordningen
og Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling
i landbruket. Disse medlemmer ser det
som positivt at avtalepartene er enige om å styrke bevilgningen
til verdiskapingsprogrammet, både gjennom en ekstrabevilgning på
70 mill. kroner i 2023 og ved å øke bevilgningen for 2024 med 60
mill. kroner til 222 mill. kroner.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vil også understreke at
klimaendringene påvirker matproduksjonen på ulike måter fra sted
til sted. Ifølge FNs klimapanel forventes den globale matproduksjonen
å bli redusert med rundt 1 pst. hvert tiår fra 2030-tallet på grunn
av menneskeskapte klimaendringer. Til sammenligning trengs det rundt
14 pst. økning i matproduksjon per tiår for å holde tritt med økende
etterspørsel. Mellom 22 og 37 pst. av de globale klimagassutslippene
kommer fra matsystemet. Husdyr og risproduksjon pekes på som de
største kildene til klimagassutslipp fra det globale jordbruket.
Rundt 25–30 pst. av all mat produsert til mennesker på globalt nivå
blir ikke spist. I snitt spiser vi en tredel mer kalorier hver enn
i 1961. Det påvirker også selvforsyningsgraden.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at det
er betydelig potensial for ytterligere utslippskutt i landbrukssektoren.
Endret sammensetning av matforbruket, økt karbonlagring i jord og
å redusere utslippene innenfor samme produksjonsvolum er noen av
grepene som kan tas. Her kan nevnes tiltak som stans i nydyrking
av myr, økt bruk av fangvekster og karbonbinding i biokull, som
alle reduserer utslipp ved at karbon bundet gjennom fotosyntesen
i større grad lagres i jorda, og at en mindre andel frigjøres i
form av CO2. Når det gjelder grep innenfor produksjonen,
kan nevnes husdyrgjødsel til biogass, gjødseltiltak, bedring av
fôr, dyrehelse, fruktbarhet og avl, drenering og økt beiteandel.
Alle disse tiltakene gir reduserte utslipp per produsert enhet gjennom
forbedring av produksjonen eller bedre ressursutnyttelse.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener det må vurderes å benytte målrettet støtte
som ikke er knyttet til produksjon, for å gi inntektsstøtte og utfyllende
insentiver for å opprettholde jord i landbruket og forbedre miljøresultatene.
Samtidig bør netto klimagassutslipp fra landbruket reduseres ved å
vurdere å restrukturere støtten og behandle sektoren på samme måte
som andre sektorer i økonomien, for eksempel gjennom å innføre en
CO2-avgift for utslipp.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener alle står fritt
til å selv velge hva de vil spise, men vil understreke at det er
mulig å spise middag uten å spise kjøtt, og at overgang fra rødt
kjøtt til plantebasert kost og fisk, samt redusert matsvinn, er
tiltak med betydelige reduksjonspotensial. En landbrukspolitikk
som i så stor grad som i dag subsidierer kjøttproduksjon, og kun
bruker 16 pst. av jordbruksoppgjøret på plante- og kornproduksjonen,
bidrar til at det blir vanskeligere for Norge å nå klimamålene.
Grunnlaget for all matproduksjon starter med planteproduksjon.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at for å øke selvforsyningsgraden
må all dyrket jord tas i bruk, ny jord må dyrkes, og bruken av utmarksbeite
må økes. Det bør også vurderes å legge bedre til rette for geit.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener
at dagens soner for arealtilskudd i for liten grad fanger opp forskjeller
i de faktiske dyrkingsforholdene, og mener det bør vurderes et bedre
verktøy for å nå målet om økt selvforsyning.
Disse medlemmer er
bekymret for at regjeringen ikke tar inn over seg at markedet endres,
og derfor sitter fast i en umoderne og lite oppdatert tilnærming
til forbrukernes vaner. I Norge spiser innbyggerne i dag mer frukt
og grønt enn tidligere, og bruken av sukker og rødt kjøtt går ned
per person. Etterspørselen synker etter produkter Norge selv produserer,
som melk og poteter, men øker på varer som må importeres, som ris, mais,
soya, mango og avokado. Dette er norske, så vel som internasjonale
trender. Agrikultur og bevissthet knyttet til maten vi spiser, samt
økt forståelse av ernæring og mangel på ressurser internasjonalt,
medfører store skift i både norsk og internasjonalt landbruk.
Disse medlemmer er
videre bekymret for at avrenning i form av næringssalter og partikulært
materiale fra blant annet jordbruksområder, og da særlig nitrater,
knyttes opp mot uønskede algeoppblomstringer og eutrofiering i kystnære
områder og bidrar blant annet til situasjonen vi nå ser i Oslofjorden.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har videre merket
seg at rapporten «Klimatiltak i Norge mot 2030» (Miljødirektoratet,
2023), som utreder 85 nødvendige klimatiltak for å oppnå et norsk
utslippskutt på 50–55 pst. innen 2030, slår fast at en kostholdsomlegging
i tråd med kostholdsrådene vil bidra til et utslippskutt på 1,2 mill.
tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Blant de 85 utredede
tiltakene i rapporten er det kun to som har større klimaeffekt enn
kostholdstiltaket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at både
selvforsyningshensyn og klimahensyn taler for å øke produksjonen
og forbruket av norskprodusert korn, frukt og grønt. En slik omlegging
vil bidra til økt selvforsyning, bedre folkehelse og lavere klimagassutslipp.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse
med jordbruksoppgjøret for 2024, foreslå å gjennomføre nødvendige
grep for å øke norsk produksjon av korn, frukt og grønt betydelig.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge
opp sine forpliktelser i henhold til jordbrukets klimaavtale om
å bidra til å endre matforbruket i den norske befolkningen slik at
matforbruket i størst mulig grad blir i tråd med de norske kostholdsrådene.»