Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til proposisjonen, hvor det foreslås at den nåværende månedsbaserte strømstønadsberegningen endres til timebasert stønadsberegning. Endringen er foreslått å gjelde fra september 2023. Stønadsgraden foreslås økt til 90 pst. for alle måneder, fra og med juni 2023. Det foreslås også at ordningen forlenges, slik at den gjelder for strømforbruk ut 2024, og at loven oppheves 1. juli 2025.

Komiteen viser til at formålet med endringene er å gjøre det mulig for kundene å vite hvor mye stønad de faktisk får i hver enkelt time, ved at de får stønad basert på prisen i de timene de faktisk bruker strøm. Endringene vil også gi større forutsigbarhet for husholdningene.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter regjeringens mål om å forbedre strømstøtteordningen, men mener regjeringen må evaluere den nye reviderte strømstøtteordningen underveis, og eventuelt justere ordningen dersom gevinsten for samfunnet og forbrukeren ikke står i samsvar med de kostnadene endringene medfører.

Disse medlemmer viser til at høringsinnspillene ikke dokumenterer at de foreslåtte endringene gir «kraftfulle» forbedringer for husholdningene, slik regjeringen har hevdet. Disse medlemmer viser til at en vektet ordning vil kreve store ressurser i systemutvikling hos nettselskapene for å kunne håndtere utregninger basert på timepris fremfor månedssnitt, og at denne ressursbruken vil bli belastet husholdningskundene.

Disse medlemmer viser til brev mottatt fra Huseiernes Landsforbund, der det fremkommer at endringene regjeringen foreslår, ville gitt en årlig økning på 2 pst. i strømstøtten i 2022 for en gjennomsnittlig husholdning i det sørlige prisområdet. NVEs oversikt viser også at det kun er i november 2022 endringene ville gitt merkbar forbedring. Nettselskapet Elvia sier til NRK at:

«En snittkunde vil kunne få 50 til 60 kroner ekstra i støtte i måneden i vintermånedene. På sommeren blir det lavere, da blir det 10 til 30 kroner i måneden».

Disse medlemmer mener endringene som er foreslått, trolig vil ha marginal betydning for forbrukerne. Mange husholdninger har etablert gode vaner og flyttet forbruket til tider av døgnet med lavere strømpris og god kapasitet i nettet. Dette er en ønsket tilpasning sett fra samfunnets side. Ulempen er at disse husholdningene vil få mindre strømstøtte ved vektet ordning. Strømregningen vil naturlig nok bli mer komplisert å kontrollere for forbruker, og kostnadene for å endre nettselskapenes systemer vil være uforholdsmessig store for kundene, sammenlignet med den gevinsten forbrukerne vil oppnå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener strømstøtteordningen ikke skal omfatte husholdninger som kjøper rimelig konsesjonskraft fra kommunen. For husholdninger som har anledning til å kjøpe konsesjonskraft til langt under markedspris, vil strømstøtteordningen i praksis gi et økonomisk incentiv til å bruke mest mulig strøm. Dette er svært uheldig. Flertallet viser til at det er nettselskapene som administrerer strømstøtteordningene, og at nettselskapene ikke kjenner til hvem husholdningene kjøper strømmen fra. Flertallet mener likevel at regjeringen bør vurdere om det er praktisk mulig å gjøre en avgrensning av ordningen som sikrer at husholdninger som kjøper konsesjonskraft, ikke mottar strømstøtte.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan strømstøtteordningen kan avgrenses slik at husholdninger som kjøper rimelig konsesjonskraft fra kommunen, ikke mottar støtte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke at staten har store ekstrainntekter på grunn av de ekstraordinært høye strømprisene. De høye strømprisene innebærer i praksis en enorm verdioverføring fra innbyggerne og næringslivet til stat og kommune. Regjeringens forslag er en forbedring i forhold til tidligere ordninger, men disse medlemmer mener at regjeringens kompensasjonsordning for strøm fortsatt er utilstrekkelig. Husholdningene er ikke i nærheten av å få kompensasjon for de høye prisene, og bedriftene faller helt utenfor ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at strømstøtteordningen bør omfatte alle, og at stønadsgraden skal økes til 100 pst. over 50 øre per kWt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en stønadsgrad på 100 pst. for strøm over 0,50 kroner pr. kWt. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger, fritidseiendom, frivilligheten og næringsliv fra 1. juni 2023. Strømstøtten varer fram til strømprisene er normalisert igjen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«I lov om endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (timesbasert stønadsberegning mv.) gjøres følgende endringer:

§ 5 tredje ledd bokstav e skal lyde:

• e. juni 2023 til og med august 2023: 1,0 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi).

Ny § 5a første til fjerde ledd skal lyde:

Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne og offentliggjøre stønadssatser.

Nettselskapene skal beregne stønadssatser fortløpende og automatisk. Stønadssatsene beregnes time for time basert på følgende formel: 1,0 x (elspotpris i prisområdet hvor kunden er tilknyttet – terskelverdi). Beregningen skal inkludere merverdiavgift.

Nettselskapet skal i forbindelse med fakturering beregne stønad for hver enkelt nettkunde med rett til stønad på grunnlag av stønadssats og timesforbruk.

Stønad gis bare for timer elspotprisen overstiger 50 øre per kWt eksklusive merverdiavgift i prisområdet hvor kunden er tilknyttet (terskelverdi).»

Komiteens medlem fra Rødt viser til behandlingen av Prop. 11 L (2022–2023), jf. Innst. 105 L (2022–2023) i desember 2022, hvor Rødt og Sosialistisk Venstreparti foreslo følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede en mer treffsikker beregning av strømstøtten, som speiler både strømpris og forbruksmønster.»

Dette medlem mener regjeringens foreslåtte endring er en forbedring, og i tråd med dette forslaget fra Stortingets forrige behandling av strømstøtteloven.

Videre viser dette medlem til Innst. 25 S (2022–2023) og komiteens felles merknader om bakgrunnen for strømpriskrisen fra høsten 2021.

Dette medlem viser til at regjeringen i proposisjonen skriver at magasinfyllingen i Norge er bare noe under normalt nivå, men at det fortsatt er utsikter til høye strømpriser. Dette har store konsekvenser for husholdningene, bedrifter og organisasjoner.

Dette medlem er enig i at regjeringens strømstøtte demper konsekvensene for husholdningene, men stabiliserer strømprisene på over 70 øre. Dette er fortsatt et høyt nivå, og over dobbel pris fra snittet de ti årene før strømpriskrisen.

Dette medlem mener at dagens strømstøtte i realiteten er en slags subsidie av norske kraftselskapers produksjon for husholdningene, ettersom produksjonskostnaden i Norge ikke har økt vesentlig og vi har et betydelig kraftoverskudd. Olje- og energidepartementet skrev i en pressemelding 22. desember 2022 at

«Konsesjonskraftprisen for 2023 er fastsett til 11,77 øre per kilowattime (kWh).»

og

«Konsesjonskraftprisen skal vere sjølvkost og blir utrekna på bakgrunn av sjølvkost i eit representativt utval av kraftverk.»

Dette medlem viser videre til at det i det vesentlige er verdien på magasinert vannkraft som setter prisen på strøm for norske husholdninger, og at verdien på dette nå baseres på verdien ved krafteksport til land som har en vesentlig del av elforsyningen sin fra kraft produsert på dyr, forurensende fossil energi; Storbritannia og land på kontinentet. Selv om Norge har et betydelig kraftoverskudd på rimelig, fornybar energi, betaler husholdningene i Sør-Norge dyrt for kraften.

Dette medlem viser til regjeringens opprinnelige proposisjon om en midlertidig lov om strømstøtte, hvor det tydelig fremgår at dette er en midlertidig ordning. Regjeringen har flere ganger fremhevet dette, blant annet i en pressemelding om fastprisavtaler fra 6. april 2022, hvor olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier:

«– Det vi gjør nå er viktig for folks forutsigbarhet. Støtteordningene bør være midlertidige og heller erstattes med en reell mulighet til å sikre seg økonomisk forutsigbarhet gjennom fastprisavtaler.»

Dette medlem mener at regjeringen reelt sett ikke ga husholdningene mulighet for å tegne fastprisavtaler under det nye systemet med kontraktsunntak, ved å kun legge opp til fast forbruk blant annet. Dette medlem anser dette politiske valget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet som å droppe fastprisavtaler som en ordning som kan skape forutsigbarhet for husholdningene.

Dette medlem er klar på at det fortsatt trengs strukturelle grep for å få ned strømprisene for husholdninger, bedrifter og organisasjoner i Norge, og er uenig i regjeringens ønske om å bare eksportere enda mer kraft for å få ned prisene. Dette virker både urealistisk å få til i et monn som demper prisene som nå betales for norsk vannkraft, og som naturskadelig i et land som faktisk har bygd ut veldig mye natur for fornybar energi allerede, relativt til andre land.

Dette medlem viser til gjentatte forslag fra Rødt om en regulert makspris på strømmen kraftselskapene omsetter i Norge, på et nivå nærmere det normale for Norge, som er i tråd med analyser om forventet norsk strømpris tidligere, og som gjenspeiler produksjonskostnad. Det vises til merknader og forslag i blant annet Innst. 210 S (2022–2023), Innst. 122 S (2021–2022), Innst. 102 L (2021–2022) og Innst. 18 L (2022–2023). Dette medlem understreker at en slik makspris kan gjøre at man avskaffer dagens støtte- og subsidieordninger for elektrisitet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en regulert makspris på strøm omsatt i Norge. Maksprisen bør gjenspeile produksjonskostnad og konsesjonspris, samt historisk prisnivå i Norge, på rundt 35 øre per kWt.»

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som forhindrer overforbruk og sløsing med strøm, som et toprissystem gjennom avgiftene for husholdningene og strengere energikrav til bedrifter.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at staten har fått inn et enormt overskudd på grunnrenteskatten på strømproduksjonen og på overskuddet til Statkraft som følge av ekstraordinære strømpriser. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2023 anslått ekstrainntektene fra høye strømpriser til 54 mrd. kroner i 2022 og 16 mrd. i 2023 (Meld. St. 2 (2022–2023).

Dette medlem vil påpeke at alt tyder på at situasjonen med høye strømpriser vil vedvare, og at det derfor er viktig at vi rigger oss for å gi folk mest mulig forutsigbarhet og frihet fra å bekymre seg for høye strømpriser.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønne sitt Representantforslag 281 S (2021–2022), der Miljøpartiet De Grønne fremmet et forslag til strømstøtte som vil gi en del av statens overskudd tilbake til forbrukerne ved at alle innbyggere i områder med høy strømpris, uavhengig av inntekt og strømforbruk, får like mye utbetalt. Denne ordningen, i motsetning til makspris og regjeringens ordning, ville ha gitt større insentiv til å spare strøm og vært mer sosialt innrettet. En slik løsning ville også stått seg over tid og hjulpet oss å omstille oss til en mer sosial og klimavennlig hverdag.

Dette medlem viser til at flere og flere eksperter og organisasjoner, blant annet Anders Skonhoft, Energi Norge, Erling Moxnes og Kristin Linnerud, tar til orde for Miljøpartiet De Grønnes modell med flat utbetaling av strømstøtte.

Dette medlem viser til Prop. 116 L (2022–2023), der strømstøtten for husholdninger foreslås endret, men fortsatt er helt uten sosial profil. Støtten bidrar verken til å hjelpe dem som trenger det mest, eller til å få folk til å spare energi. Dette medlem mener dette er en tapt mulighet til å bidra til å løse energikrisen, hjelpe folk med å spare energi og få lavere strømregning, og innrette ordningen til en mer sosial profil.

Komiteens medlem fra Venstre bemerker at det ikke er noen bedring i den sosiale profilen på strømstøtten. Dette medlem påpeker at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fraråder omlegging av ordningen til timebasert beregning, blant annet begrunnet i svekkede insentiver til strømsparing, hensynet til forsyningssikkerhet, kostnader og ressursbruk hos nettselskapene og svekkede kontrollmuligheter for RME.

Dette medlem merker seg videre at flere høringsinstanser, herunder NVE, Distriksenergi, Samfunnsbedriftene Energi, Linja AS, Vevig AS, Elmera Group ASA, Statistisk sentralbyrå (SSB) og NBBL, påpeker at timebasert strømstøtte ikke gir insentiver for å redusere forbruk i de dyre timene. Det uttales at en timebasert løsning er svært uheldig for både kraftbalanse og nettbelastning. Dette medlem viser til SSB, som mener at forslaget om timebasert beregning vil gi en betydelig svekking av insentivene til å vri forbruket vekk fra timer med høye priser relativt til dagens ordning, og gjøre at om lag en tredjedel av innenlandsk strømforbruk ikke lenger får de nødvendige prissignalene. Dette medlem mener dette er svært uheldig, både fordi vi trenger en bedre utnyttelse av nettet, og fordi det svekker insentivene til å implementere energisparingstiltak i husholdningene. Dette medlem vil på denne bakgrunn stemme imot regjeringens forslag.