Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til representantforslaget om å sørge for et kriminalomsorgsløft. Forslagsstillerne peker på at kriminalomsorgen har vært underfinansiert over lang tid og at dette har medført at situasjonen har blitt uholdbar både for de ansatte og de innsatte.

Komiteen viser til at forslagsstillerne fremmer flere forslag som de mener kan bedre situasjonen på både kort og lang sikt. Blant annet ønsker forslagsstillerne at det utarbeides en opptrappingsplan for å bedre bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen. I tillegg ønsker de at det igangsettes et arbeid med en stortingsmelding som kan danne grunnlaget for den videre utviklingen og styrkingen av kriminalomsorgen slik at de voksende utfordringene blir tatt tak i.

Komiteen viser til at kriminalomsorgen etter forslagsstillernes mening skal være et sted som er trygt for både innsatte og ansatte slik at det viktige samfunnsoppdraget kriminalomsorgen har, nemlig rehabiliteringen av innsatte som skal gjøre dem i stand til å returnere til et liv uten kriminalitet når de har gjennomført sin soning, kan gjennomføres. For at dette skal kunne skje må den verdifulle kompetansen som de ansatte i kriminalomsorgen besitter, ivaretas og benyttes gjennom å bedre så vel arbeidsforhold som lønn. Forslagsstillerne mener det må utarbeides en konkret handlingsplan for å forebygge vold mot ansatte og innføres en reell yrkesskadeerstatningsordning for ansatte i kriminalomsorgen, tilsvarende den som har blitt innført for ansatte i politiet.

Komiteen registrerer også at forslagsstillerne viser til Riksrevisjonens undersøkelse av helse-, opplærings- og velferdstjenester til innsatte i fengsel som kom med en nedslående kritikk av den kartleggingen og oppfølgingen kriminalomsorgen har ansvar for. Rapporten viste også at innsatte i fengslene ikke har samme tilgang på nødvendige helsetjenester som den øvrige befolkningen. Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn det bør utarbeides en opptrappingsplan for helsetjenestene i norske fengsler.

Komiteen viser til forslagsstillernes ønske om å igangsette et forskningsprosjekt som skal kartlegge forekomsten av PTSD og andre psykiske belastninger hos fengselsbetjenter og politibetjenter i Norge, tilsvarende den danske rapporten «Psykiske belastningsreaktioner hos polititjenestemænd og fængselsbetjente» fra 2020.

Komiteen viser også til statsrådens uttalelse til representantforslaget i brev av 26. april 2023. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at den økonomiske situasjonen til kriminalomsorgen har vært krevende over flere år. Denne regjeringen har prioritert kriminalomsorgen fra starten av, og har styrket kriminalomsorgens budsjett med totalt 145 mill. kroner i 2022 og 2023. Disse medlemmer viser til at formålet med styrkingen er økt bemanning, bedre innhold i soningen og redusert omfang av isolasjon.

Disse medlemmer understreker at i tillegg til styrkingen av budsjettet, har regjeringen tatt i bruk flere virkemidler for å gi et løft til kriminalomsorgen. Regjeringen ønsker å redusere isolasjon i norske fengsler og har nylig sendt ut et lovforslag på høring om endringer i straffegjennomføringsloven og helselovgivningen som kan bidra til å redusere utfordringene med isolasjon i norske fengsler.

Disse medlemmer viser til forslaget om å lovfeste at kriminalomsorgen skal legge til rette for fellesskap mellom innsatte, arbeide for å forebygge isolasjon, og så langt mulig avhjelpe negative virkninger av isolasjon. Det foreslås også at alle innsatte daglig skal sikres tilgang til meningsfylt kontakt med andre personer.

Disse medlemmer viser til høringsnotatet som følger opp Sivilombudets særskilte melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler fra 2019.

Disse medlemmer viser til at regjeringen også har fremmet forslag til ny og forbedret tilsynsordning med kriminalomsorgen. Et viktig forslag er å opprette et uavhengig, landsomfattende tilsynsråd, med medlemmer fra alle fylker og en ledelse på tre personer. Disse medlemmer viser videre til at målet er å skape et sterkere tilsynsråd med gode rammer for å føre grundig kontroll med forhold for frihetsberøvede og andre som gjennomfører straff.

Disse medlemmer understreker at det i 2022 har vært en kraftig økning i kvinnelige innsatte med psykiske lidelser og selvskadingsproblematikk, og en økning i selvmordsforsøk og selvskading blant kvinnelige innsatte. Disse medlemmer viser videre til at Kriminalomsorgsdirektoratet over tid har jobbet med tiltak for å bedre situasjonen for kvinnelige innsatte.

Disse medlemmer viser til at Kriminalomsorgsdirektoratet nå gjennomfører akutte tiltak for å bedre forholdene og vurderer samtidig større endringer på lengre sikt. Disse medlemmer viser videre til at Telemark fengsel, Skien avdeling nå gjøres om til kvinnefengsel for å bedre soningsforholdene for kvinner generelt, og bidra til å avvikle samsoning med menn. I tillegg blir bemanningen ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt styrket gjennom omrokkering av personell fra andre fengsler, og belegget i fengslet blir samtidig redusert.

Disse medlemmer viser til at mange innsatte og domfelte har sammensatte utfordringer og er psykisk syke. Vi trenger å vite mer om hvordan disse blir fulgt opp. Disse medlemmer viser til at regjeringen nylig har besluttet å sette ned et offentlig utvalg som skal utrede hvordan innsattes helse, særlig med vekt på alvorlig psykisk sykdom eller utviklingshemming, best kan ivaretas under straffegjennomføring og ved tilbakeføring til samfunnet. Dette er et viktig tiltak for å komme frem til de beste løsningene for de med noen av de mest alvorlige helsemessige utfordringene.

Disse medlemmer viser til at Justis- og beredskapsdepartementet har tatt initiativ til et forskningsprosjekt om levekår, rus og psykisk helse blant domfelte, som vil gi viktig kunnskap. Disse medlemmer viser til at justisministeren samarbeider tett med helse- og omsorgsministeren, blant annet gjennom oppfølgingen av Riksrevisjonens undersøkelse av helse-, opplærings- og velferdstjenester til innsatte.

Disse medlemmer viser til at kriminalomsorgen håndterer personer dømt for vold, trusler og annen alvorlig kriminalitet på daglig basis. Disse medlemmer ser alvorlig på at det forekommer volds- og trusselsituasjoner mot ansatte i fengsel. Disse medlemmer viser videre til at kriminalomsorgen følger situasjonen nøye og jobber kontinuerlig i henhold til egen handlingsplan for å redusere antall hendelser.

Disse medlemmer understreker at det er et behov for å få bedre kunnskap om belastningen dette utgjør for de ansatte. Disse medlemmer er derfor glade for at KDI er i gang med et kartleggingsprosjekt for å få mer kunnskap om psykisk helse hos ansatte og tidligere ansatte.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede om identiteten til ansatte i politiet og kriminalomsorgen i større grad skal kunne skjermes. Disse medlemmer viser videre til at utvalget er i gang med arbeidet og skal levere sin utredning innen utløpet av januar 2024.

Disse medlemmer viser til at ansatte i kriminalomsorgen har erfaringer med at skader som er oppstått under trening, ikke anerkjennes som yrkesskade. Disse medlemmer er enige i at det er behov for å finne løsninger og viser til at dette er noe departementet arbeider med nå.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at statsråden i svarbrevet opplyser at regjeringen arbeider med en del av tiltakene som etterspørres. Disse medlemmer mener det er på sin plass med en stortingsmelding om kriminalomsorgen, og viser til Høyres og Venstres merknader og forslag i Innst. 318 S (2022–2023).

Disse medlemmer er positive til en erstatningsordning for ansatte i kriminalomsorgen, etter mønster fra arbeidet med ordningen for ansatte i politiet. Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2021 vedtok en endring i politiloven om å sikre ansatte i politiet rett til full erstatning for skader som skjer under pålagt operativ trening, og som ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven. I Meld. St. 39 (2020–2021) Kriminalomsorgsmeldingen, som regjeringen Støre har trukket, fremgår det at:

«Justis- og beredskapsdepartementet har […] til hensikt å sette ned en arbeidsgruppe etter mønster fra arbeidet med ordningen for ansatte i politiet for å se på lignende regelendringer rettet mot ansatte i kriminalomsorgen».

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har etterlyst lovendringen, jf. Dokument nr. 15:1765 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre forventer at regjeringen får fortgang i arbeidet og at de kommer tilbake til Stortinget med en sak så snart forslaget er utredet og det er klart hvilke regelverksendringer som er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at representantforslagets første punkt er et spørsmål om budsjettprioriteringer, og derfor naturlig hører hjemme i forbindelse med vedtagelsen av statsbudsjettet. Disse medlemmer vil følgelig ikke støtte dette forslaget.

Disse medlemmer merker seg at forslagspunktene fire, fem og seks retter seg mot soningsforholdene til innsatte i norske fengsler. Forslagene går ut på en stortingsmelding, et forskningsprosjekt og en opptrapping av helsetjenesten i norske fengsler. Disse medlemmer mener dette er en feil prioritering i den krevende situasjonen hele justissektoren nå opplever, og vil derfor ikke støtte disse forslagene.

Disse medlemmer mener at de to forslagene som går ut på yrkesskadeerstatningsordning og en konkret handlingsplan for å forebygge vold mot de ansatte i kriminalomsorgen er gode forslag, som på hver sin måte kan bidra til å forbedre situasjonen for de ansatte i kriminalomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre understreker at det er et behov for en kraftig styrking av kriminalomsorgen i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at under regjeringen Solberg sørget ABE-reformen gjennom flere år for kutt i budsjettene som gikk på bekostning av innholdet i soningen. Dette medlem viser til at dagens regjering med støtte fra Sosialistisk Venstreparti har styrket budsjettene for kriminalomsorgen. Dette markerer et skifte og er en start på å bygge opp igjen kriminalomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil understreke at selv om den økonomiske situasjonen til kriminalomsorgen er noe bedret, er den fremdeles for dårlig til å sikre et tilbud i tråd med disse medlemmers visjoner for kriminalomsorgen. På denne bakgrunn mener Sosialistisk Venstreparti at det er behov for en opptrappingsplan for å bedre bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen. En slik opptrappingsplan må utarbeides i tett samarbeid med de ansattes organisasjoner, relevante fagmiljøer og aktuelle frivillige organisasjoner knyttet til kriminalomsorgen.

Disse medlemmer mener det er behov for at ansatte i kriminalomsorgen er omfattet av et lignende regelverk som ansatte i politiet. Ansatte i politiet er sikret rett til full erstatning for skader som skjer under pålagt operativ trening, og som ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven. Disse medlemmer viser til at statsråden på gjentatte spørsmål fra Stortinget har svart at det pågår et arbeid i departementet på dette. Disse medlemmer mener det er behov for å få fortgang i arbeidet.

Disse medlemmer viser til at Stortinget behandlet et representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti om en stortingsmelding om kvinners soningsforhold, jf. Dokument 8:152 S (2022–2023) og Innst. 318 S (2022–2023). Under behandlingen ble det vedtatt at

«Stortinget ber regjeringen, som en del av en helhetlig stortingsmelding om kriminalomsorgen, utrede de samlede behovene og vurdere nødvendige tiltak for å sikre likeverdige soningsforhold for kvinnelige og mannlige innsatte.»

Disse medlemmer viser til forslagsstillerne som skriver

«I perioden november 2019 til august 2020 ble prosjektet ‘Kortlægning af PTSD blandt polititjenestemænd og fængselsbetjente samt erfaringsopsamling på den eksisterende indsats’ igangsatt i Danmark på bestilling fra det danske Justitsministeriet. Forskningsprosjektet og kartleggingen resulterte i to rapporter. Resultatet viser at mange ansatte i politiet og Kriminalforsorgen i Danmark i løpet av karrieren blir eksponert for voldsomme hendelser relatert til sitt arbeid som kan være traumatiserende. Blant resultatene kan man lese at 34 prosent av ansatte i Kriminalforsorgen har opplevd at deres eget liv har vært i fare på jobb. Kartleggingen har også undersøkt forekomsten av psykiske belastningsreaksjoner som PTSD (posttraumatisk stresslidelse), angst og depresjon. Blant fengselsbetjenter har over 27 prosent symptomer på enten PTSD, angst, depresjon eller stress. Til sammenligning er forekomsten av PTSD hos befolkningen i europeiske land målt til omkring 2-3 prosent. Det er grunn til å tro at liknende resultater også gjelder her til lands, men en slik kartlegging har så langt ikke blitt gjennomført i Norge. Forslagsstillerne mener at en liknende undersøkelse og kartlegging må gjennomføres, slik at det er mulig å følge opp ansatte i kriminalomsorgen og politiet på en egnet måte.»

Disse medlemmer deler dette synspunktet.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en reell yrkesskadeerstatningsordning for ansatte i kriminalomsorgen, tilsvarende den som har blitt innført for ansatte i politiet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en konkret handlingsplan for forebygging av vold mot ansatte i kriminalomsorgen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen rimelig tid.»

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter intensjonen i forslaget, men mener det er naturlig at dette tas inn som en del av en helhetlig stortingsmelding om kriminalomsorgen. Det vises til Stortingets behandling av Innst. 318 S (2022–2023) og vedtak 653.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan i løpet av den inneværende stortingsperioden for å bedre bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen. Opptrappingsplanen skal utarbeides i tett samarbeid med de ansattes organisasjoner, relevante fagmiljøer og aktuelle frivillige organisasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette et forskningsprosjekt som skal kartlegge forekomsten av PTSD og andre psykiske belastninger hos fengselsbetjenter og politibetjenter i Norge, tilsvarende den danske rapporten ‘Psykiske belastningsreaktioner hos polititjenestemænd og fængselsbetjente’ fra 2020.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for en opptrapping av helsetjenesten i norske fengsler som styrker både somatiske tjenester, rusmestring og psykisk helsevern, særlig for langtidsdømte.»