2.2 Videreutvikling av Valhallfeltet og utbygging av Fenris-funnet
Komiteen viser til
at Valhallfeltet ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, om lag
290 km sørvest for Stavanger. Feltet har produsert siden 1982. Funnet
Fenris ligger om lag 50 km nord for Valhall. Forventede investeringer
til utbygging av Valhall og Fenris beløper seg til om lag 50 mrd.
kroner. Forventet samlet nåverdi i utbyggingsplanene er beregnet
til 21,2 mrd. kroner før skatt. Den samordnede utbyggingen består
av en ny integrert prosessplattform som vil være broforbundet til eksisterende
innretninger på Valhall feltsenter. Den nye utbyggingen, samt modifikasjonsarbeid
på eksisterende innretning, sikrer langsiktig produksjon fra Valhall.
Fenris vil bygges ut med en ubemannet brønnhodeplattform som knyttes
tilbake til den nye plattformen på Valhall gjennom en 50 km lang
rørledning. Plattformen vil styres fra Valhall. Anslåtte utvinnbare
olje- og gassressurser er i utbyggingsplanen beregnet til om lag 367
millioner fat oljeekvivalenter. På både Valhall og Fenris er det
identifisert flere potensielle framtidige tilleggsbrønner som kan
bruke ledige brønnslisser fra utbyggingen. Dette vil med videre
modning kunne gi økt utvinning på om lag 130 millioner fat oljeekvivalenter. Den
samordnede utbyggingen av ny feltinnretning på Valhall og Fenris
vil dermed kunne realisere betydelige nye ressurser og sikre langsiktig
verdiskaping fra Valhall-området. Aker BP ASA og Pandion Energy
AS er rettighetshavere i Valhallfeltet, og Aker BP og PGNiG Upstream
Norway AS er rettighetshavere i Fenris-funnet.
Komiteen viser til
at program for konsekvensutredninger for Valhall PWP- og Fenris-prosjektene
ble sendt på offentlig høring 29. juni 2022 med frist for uttalelser
21. september 2022. Åtte instanser kom med høringsuttalelser. Av
disse påpekte Miljødirektoratet mangler eller anga behov for tilleggsdokumentasjon. Komiteen registrerer at forholdene som
ble påpekt, er fulgt opp av operatøren i dialog med relevante myndigheter.
Komiteen viser til
at Petroleumstilsynet anbefaler at søknadene godkjennes. Tilsynet
påpeker enkelte forhold og forutsetter at endelige løsninger er
i samsvar med HMS-regelverket, da manglende oppfyllelse kan få betydning
for behandling av kommende søknad om samtykke til å ta i bruk en
innretning samt søknad om å bruke en flyttbar oppjekkbar innretning
til å bore og komplettere produksjonsbrønner. Komiteen viser
videre til at Oljedirektoratet anbefaler å godkjenne endret plan
for utbygging og drift av Valhall og plan for utbygging og drift
av Fenris, med enkelte vilkår for å legge til rette for god ressursforvaltning.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at i klimasøksmålet i 2020 endte Høyesterett
med å slå fast at forbrenningsutslipp må konsekvensutredes på PUD-stadiet,
og at staten har en rett og en plikt til å la være å godkjenne søknader
i nye olje- og gassfelt dersom utvinningen er i strid med Grunnloven
§ 112 om miljø. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
anbefalte i etterkant av klimadommen at staten ber om utredning
av forbrenningsutslipp ved hvert enkelt prosjekt opp mot det gjenværende
karbonbudsjettet for 1,5-gradersmålet, og at dette må sendes på
høring før en beslutning tas.
Disse medlemmer viser
til at veiledningen til plan for utbygging og drift (PUD-veilederen)
høsten 2022 ble oppdatert med en presisering om at rettighetshaverne
i sin usikkerhetsanalyse knyttet til utbyggingsplaner også skal
inkludere en kvalitativ stresstesting mot finansiell klimarisiko
ved at utbyggingens balansepris sammenlignes med ulike scenarioer
for olje- og gassprisbaner som er forenlige med målene i Parisavtalen,
herunder 1,5-gradersmålet.
Disse medlemmer understreker
at høyesterettsdommen i klimasøksmålet derimot krever at staten
utreder de globale klimakonsekvensene når den behandler søknader
om PUD. Dette kravet ble ikke inkludert i den oppdaterte PUD-veilederen.
I stedet ga Olje- og energidepartementet selskapet Rystad Energy
i oppdrag å utrede dette på generelt grunnlag, ikke feltspesifikt.
Rapporten «Netto klimagassutslipp fra økt olje- og gassproduksjon
på norsk sokkel» konkluderer med at mer norsk olje og gass er bra
for den globale klimaeffekten. Høringsfristen var på kun 2 uker,
mot normalt 12 uker for konsekvensutredningene for øvrig. Miljøorganisasjonene
WWF, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Greenpeace ba om utvidet
høringsfrist, men dette ble ikke imøtekommet.
Disse medlemmer mener
det er kritikkverdig og lite tillitvekkende at konsekvensutredningen
av den globale klimaeffekten av ny norsk olje og gass ikke fulgte
den ordinære konsekvensutredningsprosessen.
Disse medlemmer påpeker
at det ikke er offentliggjort en kvalitativ stresstesting mot finansiell
klimarisiko i Prop. 97 S (2022–2023), og mener dette er kritikkverdig.
Disse medlemmer påpeker
at Olje- og energidepartementet har en utredningsplikt der departementet
er pålagt å innhente informasjon slik at avgjørelser kan treffes
på best mulig grunnlag. Det finnes mange faglig tunge og uavhengige
kilder til informasjon som viser at økt olje- og gassproduksjon
vil bidra til økte klimagassutslipp, og at det ikke er rom for mer
ny olje og gass dersom Norge og verden skal nå vedtatte klimamål og
-forpliktelser. Slike kilder er blant annet FNs klimapanels sjette
hovedrapport (2021–2023) IEAs rapport «Net Zero by 2050» (2021),
SSB-artikkelen «Climate policies in a fossil fuel producing country»
(2013), og senest nå Vista Analyses rapport «Norsk olje, globale
utslipp» (2023).
Disse medlemmer viser
til Prop. 97 S (2022–2023), der departementet likevel understreker
at de kun har lagt til grunn Rystad Energy sin rapport for beregninger
av effekten på globale klimagassutslipp.
Disse medlemmer viser
til at når Vista Analyses beregninger legges til grunn, beregnes
samlede, økte globale utslipp fra utvinning av feltene omtalt i
Prop. 97 S (2022–2023) til minst 57 millioner tonn CO2-ekvivalenter
(CO2-e). Dette står i sterk kontrast til beregningene
gjort av Rystad Energy, som anslår at utvinning av de samme feltene
vil redusere globale klimagassutslipp med minst 56,11 millioner
tonn CO2-e. Disse medlemmer mener
at det i beste fall viser at det er knyttet stor usikkerhet til
beregningene til Rystad Energy.
Disse medlemmer viser
til at Olje- og energidepartementet ikke oppgir de netto globale
utslippene fra enkeltfelt omhandlet i Prop. 97 S (2022–2023), kun
netto utslipp fra alle felt som er dekket av oljeskattepakken samlet.
Disse medlemmer understreker
at regjeringen med dette ikke har fulgt plikten til å utrede feltspesifikk klimaeffekt,
som skal gi staten kunnskap for å kunne etterfølge Høyesteretts
påpekning om en rett og en plikt til å avvise en PUD av klimahensyn.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Prop. 97 S (2022–2023)
viser til at utbygger legger til grunn en oljepris på 80 dollar
fatet på kort sikt og 75 dollar per fat på lengre sikt, og at balanseprisen
for Yggdrasil vil være 48 dollar per fat.
Disse medlemmer mener
dette er høye oljeprisanslag og balanseprisanslag. Til sammenligning
forventer Rystad Energy i sitt basis-prisscenario at oljeprisen
vil falle ned mot 35 dollar fatet i 2030 grunnet redusert etterspørsel
og høyt tilbud. Equinor krever at alle deres nye utbygginger skal
ha en balansepris på 35 dollar fatet eller lavere. Utbyggingen er
med andre ord ikke lønnsom i et 1,5-gradersscenario. Oljeskattepakken
gjør at selskapene likevel kan påstå en positiv nåverdi, mens staten
vil ha store kostnader.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
videre til at hovedscenarioet som Rystad Energy legger til grunn
for sine beregninger, er et 1,7-gradersmål og dermed et scenario
som bryter med Norges internasjonale klimaforpliktelser. Videre
legger Rystad Energy til grunn året 2030 for å beregne klimaeffekten
av mer olje og gass.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til Prop. 97 S (2022–2023), som påpeker at planlagt
produksjonsstart for Yggdrasil er i 2027, med en forventet produksjonstid
på 24 år, altså fram til 2051. Disse medlemmer viser
videre til at 70 pst. av PUD-ene som er til behandling per mai 2023, har
en produksjonstopp etter 2030, og mener derfor det er unøyaktig
å legge til grunn kun året 2030 for beregning av utslipp.
Disse medlemmer viser
til at Europa er i en enorm omstilling, og at EU-landene har lovfestet
klimanøytralitet innen 2050. Som en del av virkemidlene for å nå
målene i «Fit for 55» har EU-landene og Europaparlamentet nå blitt
enige om å øke andelen fornybar energi til minst 42,5 pst. i 2030
med sikte på 45 pst., opp fra dagens 32 pst. i fornybardirektivet.
Disse medlemmer vil
minne om at EU-kommisjonen nylig har gått inn for å stanse finansieringen
av nye olje- og gassrørledninger i framtiden og sette en sluttdato
for langsiktige kontrakter for fossil gass ut over 2049, som vil
innebære at etterspørselen etter norsk gass vil falle dramatisk
allerede i midten av 2040-årene.
Disse medlemmer vil
understreke at Europa er Norges viktigste handelspartner, og at
investeringer i olje- og gassfelt som har en forventet levetid ut
over midten av 2040, dermed har stor risiko for å bli ulønnsomme og
føre til at selskapene vil sitte igjen med «stranded assets».
Disse medlemmer går
derfor mot utbygging og drift av Yggdrasil-området, utbygging og
drift av Hugin, utbygging og drift av Munin, utbygging og drift
av Fulla, anlegg og drift av Yggdrasil oljerørledning, tillatelse
til anlegg og drift av Yggdrasil gassrørledning og tillatelse til
anlegg og drift av Yggdrasil kraft-fra-land-anlegg samt utbygging
og drift av Valhallfeltet og plan for utbygging og drift av Fenris.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
avvise søknadene om plan for utvikling og drift av Yggdrasil-området
og Fenris samt videreutvikling av Valhall.»
«Stortinget ber regjeringen om å
oppdatere veiledningen til plan for utbygging og drift (PUD-veilederen) der
det presiseres at det skal utredes forbrenningsutslipp ved hvert
enkelt prosjekt opp mot det gjenværende karbonbudsjettet for 1,5-gradersmålet,
i tråd med høyesterettsdommen i 2020 og Norges institusjon for menneskerettigheters
anbefalinger.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at konsekvensutredninger gjøres av uavhengige aktører, og at
utredningene har som premiss at Norge skal følge sine forpliktelser
under Parisavtalen.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
om å stressteste den samfunnsøkonomiske klimarisikoen for alle felt
som omfattes av oljeskattepakken med utgangspunkt i olje- og gasspriser
som vil følge av at verden klarer 1,5-gradersmålet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge fram alle planer for utvikling og drift (PUD) samt alle planer
for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av
petroleum (PAD) som er et resultat av oljeskattepakken, til behandling
i Stortinget uavhengig av størrelse.»