Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Lubna Boby Jaffery og Bente Irene Aaland, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Sara Hamre Sekkingstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til melding for året 2022 fra Sivilombudet. Ombudet har til oppgave å sikre at offentlige myndigheter (kommuner, fylkeskommuner og staten) ikke gjør urett mot den enkelte borger. Ombudets rolle er således av meget høy viktighet, både for den enkelte som sikres mot urett, og også for styringssystemets legitimitet og effektivitet.

Komiteen merker seg at ombudet har mange forskjellige oppgaver, og at dette krever tung forvaltningsmessig kompetanse og innsikt. Årsmeldingen og de rapporter, uttalelser og øvrige meldinger som ombudet publiserer, viser en imponerende bredde i hvordan ombudet løser sitt oppdrag.

Komiteen viser til at ombudet får et stabilt høyt antall klager. I løpet av 2022 kom det inn rundt fire tusen klager på forvaltningen, og ombudet avsluttet om lag det samme antallet. Innbyggerne klager mest på:

  • Saksbehandlingstid og manglende svar

  • Trygd, sosialhjelp og barnebidrag

  • Plan og bygg

  • Utlendingssaker

  • Helse- og omsorgssaker

Komiteen merker seg at flere saker løste seg underveis etter at ombudet henvendte seg til forvaltningen. Samtidig har forvaltningen fått kritikk i en rekke saker. Komiteen viser til at Stortinget i 2022 ba om å bli holdt orientert om saker der ombudets anbefalinger ikke følges. Årsrapporten inneholder en slik oversikt. Komiteen synes oversikten er verdifull, og ber om at det også i fremtidige årsrapporter inkluderes en utvidet oversikt. Forvaltningen må forventes å følge opp ombudets kritikk på en tilfredsstillende måte.

Komiteen merker seg at ombudet mottar svært få klager fra barn, men mange klager som omhandler barn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig at ombudet legger til rette for at barn kan klage, og at adgangen til dette gjøres kjent og tilgjengelig for barn. Flertallet mener det er positivt at dette sammenfaller med Sivilombudets egne målsettinger, og tar til etterretning de dilemmaene som Sivilombudet viser til i sin årsmelding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener at det er grunn til å spørre seg om årsaken til at det er så få klager fra barn. En grunn kan være at ombudet er lite kjent blant yngre, eller at barn og unge i hovedsak henvender seg til andre klageinstanser. Disse medlemmer vil tro at ombudet her med fordel kan samarbeide med for eksempel Barneombudet for å undersøke årsakene. Det kan også være grunn til å vurdere om barn bør ytes selvstendig hjelp og assistanse til å fremme og forfølge klager.

Komiteen viser til at ombudet ofte er «siste mulighet» for borgere som har opplevet urett fra forvaltningen. Ofte er ombudet også instans etter en rettsprosess som ikke har ført frem for klageren. Ombudet engasjerer seg som regel ikke i saker som er under behandling (i forvaltningen eller i rettsvesenet), og vil i tilfeller der det kommer klage om sak under behandling, avvise denne. Komiteen mener at det sammen med slike avvisninger er viktig at klageren kan motta veiledning. Slik veiledning er spesielt viktig i saker som gjelder klager fra barn, eller fra andre som er ressurssvake.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at Sivilombudet tar opp saker av eget tiltak, særlig med hensikt om å avdekke større systemfeil. Ombudet skriver at disse undersøkelsene brukes for å se fremover og å forebygge at det begås samme type feil i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre merker seg videre at ombudet bruker sin initiativrett. Dette er viktig, da det ikke nødvendigvis er slik at alle som rammes av urett fra offentlig forvaltning, er i stand til eller har ressurser til å klage. Ombudets initiativ er nødvendigvis selektiv, og kan med fordel videreutvikles. Disse medlemmer mener at også her kan ombudet samarbeide med andre, slik som for eksempel andre ombud, Statsforvalteren etc., men selvsagt på en måte som ikke medfører rolleblanding eller rolleuklarhet.

Komiteen viser til at det i årsmeldingen redegjøres for egne undersøkelser om beltelegging i psykisk helsevern, utestenging fra NAV-kontor, behandlingstider og prioritering av barn i familieinnvandringssaker og besøksrapporter til en rekke helseforetak. Disse rapportene munner ut i en rekke anbefalinger. Komiteen kan ikke vurdere anbefalingene, da disse går inn i fagkomiteers kompetanseområde, men slutter seg til at forvaltningen må følge opp anbefalingene på tilstrekkelig måte.

Komiteen er opptatt av at utgangspunktet er at enhver berettiget klage skal behandles av ombudet og at forvaltingen skal følge opp anbefalingen. Samtidig er det en kjensgjerning at ombudet av ressurshensyn må prioritere noen saker over andre. Komiteen mener ombudet synes å gjøre gode vurderinger og avveininger i prioriteringen, og ber ombudet spesielt om å gjøre komiteen oppmerksom på eventuelle vanskeligheter som oppstår som følge av ressurs- eller kompetansemangel. Dette temaet bør følges opp i dialogen om budsjett.

Komiteen merker seg at det ofte er slik at forvaltningen uttaler at de skal følge opp ombudets anbefalinger og at ombudet så avslutter saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, ber om at ombudet ser på hvordan for eksempel Riksrevisjonen i noen tilfeller, og etter noen år, igjen ser på slike avsluttede saker. Hensikten er å påse at forvaltningen faktisk følger opp anbefalingene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre registrerer med bekymring at Sivilombudet ser seg nødt til å liste opp en rekke saker hvor relevant myndighet ikke retter seg etter kritikk fra ombudet. Disse medlemmer merker seg at dette også gjelder departementer.

Disse medlemmer er bekymret over manglende oppfølging av ombudets kritikk mot forholdene ved Politiets utlendingsinternat på Trandum. Kritikken gjelder blant annet praksis for innlåsing, fratakelse av kommunikasjonsmidler og oppfølging av psykisk helse. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen nå vil ta kritikken til følge, og sørge for endring.

Disse medlemmer merker seg videre at ombudet vil følge med på den videre utviklingen i saksbehandlingstidene i familieinnvandringssaker. I årsmeldingen understrekes alvoret i svært lang saksbehandlingstid i saker hvor barn er involvert. Det kan innebære brudd på både Grunnloven og barnekonvensjonen. Disse medlemmer deler Sivilombudets bekymring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler også ombudets innvendinger mot Utenriksdepartementets håndtering av innsynsspørsmål i forbindelse med saken om Bergen Engines.

Forrige kapittel
Neste kapittel