Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland, Cecilie
Myrseth og Even A. Røed, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe
og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie
Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård
Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra
Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad,
og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslaget i Dokument
8:157 S (2022–2023) om endring av brukerromsloven.
Komiteen viser til
at statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget i brev til
komiteen av 28. mars 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen inviterte
til skriftlig høring i saken og mottok ett innspill, fra Den norske
legeforening.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser til at brukerrom
skal bidra til mer verdighet og forebygge skader ved narkotikabruk ved
at de tilbyr trygge omgivelser for inntak av godkjente narkotiske
stoffer, sterilt brukerutstyr og veiledning som bidrar til mindre
skadelige bruksmåter. Flertallet er
opptatt av at det gis et verdig tilbud som bidrar til skadereduksjon
for rusmiddelbrukere.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Pasientfokus, vil understreke at brukerrom er en kommunal
tjeneste, og at det i dag er Oslo og Bergen som har etablert slike
tilbud. Dette flertallet er kjent med
at dette tilbudet brukes, og at det er stor pågang. Dette flertallet viser videre til at det
i dag er det flere som benytter seg av inhalering, som er en mindre
skadelig inntakspraksis, men at denne endringen ikke skal medføre
at brukeren mister tilgang til brukerromsordningen. Dette flertallet vil fremheve at målgruppen
for tiltaket i det alt vesentlige er den samme som tidligere selv
om ordningen har blitt utvidet og utviklet, det vil si individer
med en langvarig heroinavhengighet og en helseskadelig injeksjonspraksis.
Dette flertallet viser
til at det i dag er to brukerrom i Norge, og at også andre kommuner
enn Oslo og Bergen vil kunne ha nytte av et slikt tilbud. Brukerromsordningen
er en kommunal tjeneste, og dette flertallet vil
framheve god dialog og kompetansedeling mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunene for å sikre tilbudets faglige kvalitet. Dette flertallet viser til at det i dag
er krav i regelverket som kan være en barriere for etablering av
flere brukerrom. Det er behov for å vurdere endringer i brukerromsloven
og tilhørende forskrift, også med bakgrunn i de erfaringer som er kommet
til etter Stortingets behandling av Prop. 13 L (2018–2019), jf.
Innst. 94 L (2018–2019).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Pasientfokus viser til
statsrådens svarbrev og merker seg at dette vil bli gjort i forbindelse
med den varslede forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.
Samtidig vil disse medlemmer påpeke
at kommunen skal yte nødvendig og forsvarlig helsehjelp til alle,
uavhengig av tilbud om brukerrom.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser
til at det var en historisk viktig endring for skadereduksjonsarbeidet
i Norge da sprøyterommene i Oslo og Bergen i 2019 ble til brukerrom
og åpnet for bruk av andre stoffer enn heroin og for flere inntaksmåter
enn injisering.
Disse medlemmer vil
vise til brukerromsloven § 1 Formål:
«Brukerromsordningen skal bidra til økt
verdighet for mennesker med langvarig narkotikaavhengighet ved å
tilby hygieniske rammer for injisering av narkotika og motivere
for mer skånsomme inntaksmåter. Videre skal brukerromsordningen
bidra til økt helsemessig trygghet, blant annet forebygge infeksjoner
og smitte og gi raskere hjelp ved overdoser, gjennom tilstedeværelse
og tilsyn av helsepersonell. Formålet er også å bidra til økt mulighet
for kontakt og samtaler mellom den enkelte bruker og hjelpeapparatet
med sikte på tverrfaglig oppfølging og behandling.»
Disse medlemmer vil
vise til at endringen var et ledd i å styrke innsatsen mot overdosedødsfall,
og at brukerrom gjør det lettere å drive helsehjelp overfor brukere
av illegale rusmidler.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at
det i tilknytning til brukerrommet også skal være et injiseringsrom,
fremmøterom og samtalerom. Det skal også være tilgang til behandlingsrom
og et eget rom for inhalering.
Disse medlemmer er
enige med forslagsstillerne i at det er problematisk at mennesker
med langvarig rusavhengighet kan avvises fra brukerrommet fordi
de ikke har eller har hatt en skadelig injeksjonspraksis. For å
kunne benytte brukerrom er det et krav om langvarig rusavhengighet,
samt at man er registrert som bruker. Disse
medlemmer viser til at et av målene med å endre fra sprøyterom
til brukerrom nettopp er å motivere til mer skånsomme inntaksmåter
enn ved injeksjon.
Disse medlemmer fremmer
på bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å endre brukerromsloven samt endre tilhørende forskrift slik
at mennesker med en langvarig rusavhengighet ikke kan avvises fra
brukerrom selv om de ikke har eller har hatt en skadelig injeksjonspraksis.»
Disse medlemmer viser
til at også Legeforeningen støtter en slik endring i loven og tilhørende
forskrift.
Disse medlemmer støtter
forslagsstillernes intensjon om å gjøre det enklere å etablere brukerrom. Det
er ingen tvil om at også flere kommuner enn Oslo og Bergen har innbyggere
som kunne hatt nytte av et slikt tilbud. Disse
medlemmer er likevel usikre på hvilke av dagens krav det eventuelt
bør gjøres unntak fra, nettopp fordi funksjonene som er tilknyttet
brukerrommet, er viktige for å sørge for god hjelp og støtte til
brukerne av brukerrommene.