Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth og Even A. Røed, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslaget i Dokument 8:157 S (2022–2023) om endring av brukerromsloven.

Komiteen viser til at statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 28. mars 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen inviterte til skriftlig høring i saken og mottok ett innspill, fra Den norske legeforening.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser til at brukerrom skal bidra til mer verdighet og forebygge skader ved narkotikabruk ved at de tilbyr trygge omgivelser for inntak av godkjente narkotiske stoffer, sterilt brukerutstyr og veiledning som bidrar til mindre skadelige bruksmåter. Flertallet er opptatt av at det gis et verdig tilbud som bidrar til skadereduksjon for rusmiddelbrukere.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Pasientfokus, vil understreke at brukerrom er en kommunal tjeneste, og at det i dag er Oslo og Bergen som har etablert slike tilbud. Dette flertallet er kjent med at dette tilbudet brukes, og at det er stor pågang. Dette flertallet viser videre til at det i dag er det flere som benytter seg av inhalering, som er en mindre skadelig inntakspraksis, men at denne endringen ikke skal medføre at brukeren mister tilgang til brukerromsordningen. Dette flertallet vil fremheve at målgruppen for tiltaket i det alt vesentlige er den samme som tidligere selv om ordningen har blitt utvidet og utviklet, det vil si individer med en langvarig heroinavhengighet og en helseskadelig injeksjonspraksis.

Dette flertallet viser til at det i dag er to brukerrom i Norge, og at også andre kommuner enn Oslo og Bergen vil kunne ha nytte av et slikt tilbud. Brukerromsordningen er en kommunal tjeneste, og dette flertallet vil framheve god dialog og kompetansedeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene for å sikre tilbudets faglige kvalitet. Dette flertallet viser til at det i dag er krav i regelverket som kan være en barriere for etablering av flere brukerrom. Det er behov for å vurdere endringer i brukerromsloven og tilhørende forskrift, også med bakgrunn i de erfaringer som er kommet til etter Stortingets behandling av Prop. 13 L (2018–2019), jf. Innst. 94 L (2018–2019).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Pasientfokus viser til statsrådens svarbrev og merker seg at dette vil bli gjort i forbindelse med den varslede forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet. Samtidig vil disse medlemmer påpeke at kommunen skal yte nødvendig og forsvarlig helsehjelp til alle, uavhengig av tilbud om brukerrom.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det var en historisk viktig endring for skadereduksjonsarbeidet i Norge da sprøyterommene i Oslo og Bergen i 2019 ble til brukerrom og åpnet for bruk av andre stoffer enn heroin og for flere inntaksmåter enn injisering.

Disse medlemmer vil vise til brukerromsloven § 1 Formål:

«Brukerromsordningen skal bidra til økt verdighet for mennesker med langvarig narkotikaavhengighet ved å tilby hygieniske rammer for injisering av narkotika og motivere for mer skånsomme inntaksmåter. Videre skal brukerromsordningen bidra til økt helsemessig trygghet, blant annet forebygge infeksjoner og smitte og gi raskere hjelp ved overdoser, gjennom tilstedeværelse og tilsyn av helsepersonell. Formålet er også å bidra til økt mulighet for kontakt og samtaler mellom den enkelte bruker og hjelpeapparatet med sikte på tverrfaglig oppfølging og behandling.»

Disse medlemmer vil vise til at endringen var et ledd i å styrke innsatsen mot overdosedødsfall, og at brukerrom gjør det lettere å drive helsehjelp overfor brukere av illegale rusmidler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det i tilknytning til brukerrommet også skal være et injiseringsrom, fremmøterom og samtalerom. Det skal også være tilgang til behandlingsrom og et eget rom for inhalering.

Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at det er problematisk at mennesker med langvarig rusavhengighet kan avvises fra brukerrommet fordi de ikke har eller har hatt en skadelig injeksjonspraksis. For å kunne benytte brukerrom er det et krav om langvarig rusavhengighet, samt at man er registrert som bruker. Disse medlemmer viser til at et av målene med å endre fra sprøyterom til brukerrom nettopp er å motivere til mer skånsomme inntaksmåter enn ved injeksjon.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre brukerromsloven samt endre tilhørende forskrift slik at mennesker med en langvarig rusavhengighet ikke kan avvises fra brukerrom selv om de ikke har eller har hatt en skadelig injeksjonspraksis.»

Disse medlemmer viser til at også Legeforeningen støtter en slik endring i loven og tilhørende forskrift.

Disse medlemmer støtter forslagsstillernes intensjon om å gjøre det enklere å etablere brukerrom. Det er ingen tvil om at også flere kommuner enn Oslo og Bergen har innbyggere som kunne hatt nytte av et slikt tilbud. Disse medlemmer er likevel usikre på hvilke av dagens krav det eventuelt bør gjøres unntak fra, nettopp fordi funksjonene som er tilknyttet brukerrommet, er viktige for å sørge for god hjelp og støtte til brukerne av brukerrommene.