Merknader frå komiteen
Komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland,
Cecilie Myrseth og Even A. Røed, frå Høgre, Sandra Bruflot, Erlend
Svardal Bøe og leiaren Tone Wilhelmsen Trøen, frå Senterpartiet,
Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, frå Framstegspartiet,
Bård Hoksrud og Morten Wold, frå Sosialistisk Venstreparti, Marian
Hussein, frå Raudt, Seher Aydar, frå Kristeleg Folkeparti, Olaug
Vervik Bollestad, og frå Pasientfokus, Irene Ojala, syner
til forslaget i Representantforslag 156 S (2022–2023) om å tillate
forsøk med lokale rusreformer.
Komiteen syner til
statsråden si uttale til representantforslaget av 29. mars 2023,
som er vedlagd denne innstillinga.
Komiteen syner til
at Oslo bystyre har sendt søknad til Justis- og beredskapsdepartementet
om forsøk med ei lokal rusreform, og at denne ikkje vert handsama da
det ikkje er opning for å gjere unntak for det i lova. Komiteen viser til at Prop. 92 L (2020–2021)
om oppheving av straffeansvar for personar som bruker eller innehar
mindre mengder narkotika til eige bruk, ikkje fekk fleirtal ved
handsaming i Stortinget.
Medlemene i
komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet syner til at
det ikkje har vore fleirtal for avkriminalisering av ulovlege rusmiddel
og narkotika, verken i førre stortingsperiode eller til nå i denne,
jf. Innst. 612 L (2020–2021) og Innst. 207 L (2021–2022). Desse medlemene meiner bruk og innehaving
av narkotika skal vere straffbart, men at det er eit behov for betre
førebygging og behandling. Også bruk og innehaving av mindre mengder
narkotika skal vere straffbart, men rusavhengige skal bli møtt med
hjelp og oppfølging framfor straffereaksjonar.
Desse medlemene syner
til at regjeringa har varsla ei heilskapleg førebyggings- og behandlingsreform
på rusfeltet, og til statsråd Emilie Mehl si uttale til representantforslaget
om at målet er å gje betre kvalitet i behandling og oppfølging av
menneske med rusproblem. Desse medlemene meiner
lovendringar bør kome som eit ledd i behandlinga av denne reforma,
som er venta forankra i ei stortingsmelding.
Desse medlemene meiner
det må vere eit bredt arbeid på tvers av ulike sektorar i førebyggingsarbeidet, og
synest det er bra at regjeringa vil etablere eit slikt arbeid med
Helsedirektoratet, Politidirektoratet, sekretariatet for konfliktråda,
Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet
og Utdanningsdirektoratet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at
flere kommuner har vedtatt at de ønsker forsøk med lokale rusreformer.
Oslo bystyre vedtok at de ønsket et slikt forsøk tverrpolitisk og
med stort flertall, kun mot stemmene til Kristelig Folkeparti og
en enkeltrepresentant fra Fremskrittspartiet. Justis- og beredskapsministeren har
avvist at departementet kan gi unntak fra relevant lovverk slik
Oslo bystyre ønsker.
Disse medlemmer vil
vise til at brukerromsloven med tilhørende forskrifter gir slike
unntak fra annet lovverk.
Disse medlemmer viser
til at det i Prop. 92 L (2020–2021) og Dokument 8:46 L (2021–2022)
ble foreslått å gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets
reaksjon på bruk og besittelse av mindre mengder rusmidler til egen
bruk skulle overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at bakgrunnen
for disse forslagene blant annet var oppnevnelsen av Rusreformutvalget
og utvalgets innstilling (NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til
hjelp).
Disse medlemmer vil
understreke at det fremdeles er behov for en rusreform som opphever
straffansvaret for mindre mengder illegale rusmidler til eget bruk. Disse medlemmer mener straffeforfølgning av
bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk har bidratt
til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting og kan ha
stått i veien for å møte den enkelte bruker med hensiktsmessige
og tilpassede tilbud og oppfølging. Straff for bruk av illegale
rusmidler har også en tendens til å ramme sosialt skjevt og med
det opprettholde og forsterke utenforskap for marginaliserte grupper.
Disse medlemmer viser
til at det i debatten om rusreform har blitt ytret bekymringer om
hvilke konsekvenser avkriminalisering kan få. Forsøk med lokal rusreform
kan bidra til å innhente kunnskap, erfaringer og konsekvenser av
å avkriminalisere bruk og besittelse av mindre mengder illegale
rusmidler til eget bruk. Ettersom disse medlemmer både
støtter innholdet som var foreslått i rusreformen da den ble fremmet
av regjeringen Solberg, og ønsker økt kommunalt selvstyre, fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest
komme til Stortinget med en sak som gir kommuner som ønsker det, en
mulighet til å gjennomføre forsøk med lokale rusreformer.»
Disse medlemmer vil
understreke at det ikke er noen motsetning mellom å jobbe med forebygging
og behandling av rusavhengige og å oppheve straffansvar for bruk
og besittelse av mindre mengder illegale rusmidler til eget bruk. Disse medlemmer vil påpeke at en avkriminalisering,
også når den er begrenset til et bestemt geografisk område, kan
gjøre at brukere av illegale rusmidler ber om hjelp tidligere enn
de ellers ville gjort, fordi terskelen for å få hjelp blir lavere.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget tidligere har
stemt ned Prop. 92 L (2020–2021) om oppheving av straffansvar for
personer som bruker eller innehar mindre mengder narkotika til eget
bruk. Det er Stortinget som er lovgiver, og justis- og beredskapsministeren
har vært tydelig på at det ikke er rom for å gi unntak fra lovverket
nasjonalt for å avkriminalisere mindre mengder narkotika innenfor
et begrenset geografisk område. Disse medlemmer mener
Stortinget har sagt sitt i denne saken, og at det ikke skal gis
lokale unntak fra nasjonalt lovverk.
Disse medlemmer mener
den forrige regjeringens forslag til rusreformen ikke var en hjelpereform, men
en avkriminaliseringsreform. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i forrige stortingsperiode foreslo en
rusreform som ville ført til styrket behandlingstilbud til rusavhengige,
bedre oppfølging av rusavhengige etter behandlings- og fengselsopphold
og at unge som blir tatt for bruk eller besittelse av narkotika,
skal få en forpliktende kommunal oppfølging uavhengig av hvor i
landet de bor.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener
bruk og besittelse av narkotika skal være forbudt. Disse
medlemmer ønsker heller ikke å åpne opp for forsøk med lokale
rusreformer. Det er etter disse medlemmers mening
viktig å styrke det forebyggende arbeidet, og at rusavhengige sikres
hjelp og oppfølging. Disse medlemmer ser
frem til regjeringens forslag til en forebyggings- og behandlingsreform, og
vil bidra til en rusreform som gir rusavhengige god oppfølging i
helsevesenet. Disse medlemmer mener
samtidig at en reform av ruspolitikken ikke må være til hinder for
arbeid som kan forebygge og avdekke bruk av narkotika.